Terje Søviknes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Terje Søviknes
Søviknes på sentralbanksjefens årstale i februar 2017
Foto: Tore Sætre
Født28. feb. 1969[1][2]Rediger på Wikidata (55 år)
Os (Hordaland)
BeskjeftigelsePolitiker, ingeniør Rediger på Wikidata
Utdannet vedHøgskolen i Bergen
Norges handelshøyskole
PartiFremskrittspartiet[1]
NasjonalitetNorge
Norges olje- og energiminister
20. desember 2016–31. august 2018
RegjeringSolberg
ForgjengerTord Lien
EtterfølgerKjell-Børge Freiberg
Os' ordfører
oktober 1999–desember 2016
ForgjengerGeirmund Dyrdal
EtterfølgerMarie Lunde Bruarøy
Fremskrittspartiets 2. nestformann/2. nestleder
mai 1999–januar 2001
ForgjengerVidar Kleppe
EtterfølgerJohn Alvheim
mai 2019–
ForgjengerKetil Solvik-Olsen
Bjørnafjordens ordfører
19. oktober 2023–
ForgjengerTrine Lindborg
Terje Søviknes på Commons

Terje Søviknes (født 1969) er en norsk politiker (FrP). Han er fra 5. mai 2019 partiets 2. nestleder. Fra 18. desember 2019 til 24. januar 2020 var han statsråd for eldre- og folkehelse i Helse- og omsorgsdepartementet i Erna Solbergs regjering.[3] Han var Olje- og energiminister fra 2016 til 2018.

Søviknes var ordfører i Os kommune fra 1999 til 2016 og fra 2018 til 2019.[4] Han er også medlem av fylkestinget siden 1995 og partiets gruppeleder i fylkestinget og medlem av fylkesutvalget. Han er per 2023 medlem hovedstyret i KS.[5]

Familie og yrkesliv[rediger | rediger kilde]

Terje Søviknes er sønn av metallarbeider og fisker Eirik Søviknes og butikkmedarbeider Gunn Drange. Han er oppvokst på Søvikneset i bygden Lysefjorden i Os.[6] Han har studiekompetanse fra Os gymnas fra 1988, og er utdannet akvaingeniør fra Bergen ingeniørhøgskole fra 1992. Han studerte også til siviløkonom ved NHH 1992–1995, men mangler hovedoppgaven.[7]

Etter deltidsstillinger hos Byggmester Nydal 1985–1988 og Drange Båtverksted 1988–1995 var han selvstendig næringsdrivende som fisker 1994–1999.[7] Søviknes var blant de første sjarkfiskerne som begynte å levere leppefisk til oppdrettsnæringen.[6] Han har vært politiker på fulltid siden han ble valgt til ordfører høsten 1999.

Han giftet seg i 1998. Ekteparet ble separert i 2011.[8]

Politisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Søviknes meldte seg inn i Fremskrittspartiet som gymnasiast i midten av 1980-årene.[6] Han har vært medlem av Os kommunestyre siden 1992, medlem av formannskapet fra 1995 og ordfører fra 1999 og var gruppeleder i kommunestyret 1992–1999. Han har også vært medlem av Hordaland fylkesting fra 1995 og medlem av fylkesutvalget fra 2007. Os kommune har vært omtalt som Fremskrittspartiets «utstillingsvindu», og Søviknes' popularitet og politikk gav ham tilnavnet «Trollmannen fra Os» i mange aviser. Os ble også den kommunen i Norge der partiet hadde størst tilslutning.

I løpet av Søviknes' første periode fikk Os kommune full barnehagedekning og full sykehjemsdekning. Det ble også startet organiserte charterturer for pensjonister. I løpet av sitt første år som ordfører ble 50 årsverk i kommuneadministrasjonen fjernet. Underskuddet i kommuneøkonomien ble etterhvert vendt til overskudd. Kommunens inntekter på 300 millioner kroner i perioden 1999–2002 ble brukt til å nedbetale kommunal gjeld på 75 millioner. I perioden 2002–2007 tjente kommunen 145 millioner kroner.[9] Senere prioriteringer av Søviknes inkluderer sentrumsutvikling, bedre rusomsorg, utbygging av skoler og bygging av et badeland i Os kommune. Søviknes har også hatt flere kontroversielle politiske utspill, blant annet forslag om å offentliggjøre navn på kriminelle. Han sørget også for et såkalt «flyktningeregnskap» for Os, for å synliggjøre kostnadene som kommunene har med mottak, bosetting og integrering av flyktninger.

Han var organisatorisk nestformann i Hordaland Fremskrittsparti 1994–1997. I perioden 1997–2001 var han 1. vararepresentant til Stortinget fra Hordaland, og møtte i til sammen 78 dager på Stortinget.[7] I 1995 ble Søviknes innvalgt i Fremskrittspartiets sentralstyre, og ble 2. nestformann og leder av programkomiteen i mai 1999. Samme år ble han leder av partiets kommunalpolitiske utvalg.[10][11] På denne tiden var Søviknes en profilert rikspolitiker, ofte omtalt som daværende partiformann Carl I. Hagens etterfølger.[12]

I april 2022 informerte Søviknes om at han hadde fått honorar av havbruksselskapet Eide fjordbruk for å drive påvirkningsarbeid om konsesjonsordning for anlegg for oppdrett av fisk. Søviknes deltok som politiker i diskusjonen om grunnrenteskatt for oppdrettsanlegg. Han endret avtalen med Eide da dette ble offentlig kjent.[13][14]

Søviknes-saken og årene etter[rediger | rediger kilde]

Søviknes trakk seg fra alle rikspolitiske verv i januar 2001 etter at det ble kjent at han hadde hatt seksuell omgang med en beruset 16-årig jente på en fest i Langesund etter et landsmøte i Fremskrittspartiets Ungdom. Den 16 år gamle jenta hevdet senere samme år i en Brennpunkt-dokumentar at Søviknes var klar over hennes unge alder men allikevel skjenket henne alkohol før det påståtte overgrepet.[15] Søviknes trakk seg også som 1. kandidat til Stortinget foran det kommende stortingsvalget. Siv Jensen og partiledelsen vedgikk senere at de hadde hørt om hendelsen da Søviknes ble nominert til Stortinget i 2001. John Alvheim skrev i sin selvbiografi at partiledelsen visste om saken før Søviknes ble valgt, men valgte å ikke gjøre noe med det.[16]

Søviknes holdt seg borte fra rikspolitikken frem til høsten 2002, da han var hovedinnleder på partiets landskonferanse. Fra 2003 har han vært tilstede på landsmøtene. Siv Jensen uttrykte i 2006 overfor pressen at hun ønsker Søviknes tilbake i rikspolitikken.[17] I 2005 ble Søviknes valgt til formann i partiets kommunalpolitiske utvalg til tross for sedelighetssaken.[18] I 2010 var han innstilt av valgkomiteen som medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre,[19] men tapte mot Bård Hoksrud i en kampavstemning på partiets landsmøte.[20] Dette skjedde fordi Fremskrittspartiet i Os i 2004 hadde akseptert bompengefinansiering som sitt subsidiære standpunkt i en veiutbyggingssak.[20] I 2014 ble Søviknes valgt inn i sentralstyret.[21]

I forbindelse med #MeToo-debatten stod kvinnen i Søviknes-saken frem med sin historie i Aftenposten i 2018. Her hevdet hun at overgrepet hun hadde blitt utsatt for hadde påført henne store psykiske lidelser og hun uttrykte lite forståelse for at han hadde blitt utnevnt til statsråd.[22]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b www.stortinget.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Terje_Søviknes[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ kontor, Statsministerens (18. desember 2019). «Offisielt fra statsråd 18. desember 2019». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 18. desember 2019. 
  4. ^ Søviknes er ferdig som ordfører - NRK/Hordaland 15. september 2019
  5. ^ Siem, Bård (11. desember 2023). «Søviknes nektar betale tilbake statsminister-lønn. No krev professor nasjonale reglar». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 14. desember 2023. «Som ordførar i Bjørnafjorden har Frp-politikaren ei lønn på 1,1 millionar kroner. I tillegg får han 847.000 for å vere Frp sin gruppeleiar i fylkestinget, kombinert med å sitje i fylkesutvalet. Som hovudstyremedlem i Kommunesektoren sin interesseorganisasjon (KS) får han 214.000 kroner. Som nestleiar i Frp tener han 150.000 kroner i året.»  linjeskift-tegn i |sitat= på plass 82 (hjelp)
  6. ^ a b c «Ordførar Terje Søviknes». Os kommune. Arkivert fra originalen 6. juli 2015. Besøkt 1. desember 2012. 
  7. ^ a b c «Søviknes, Terje (1969–)». Stortinget. Besøkt 1. desember 2012. 
  8. ^ «Frp-Søviknes skilles fra kona». www.vg.no (norsk). Besøkt 17. april 2019. 
  9. ^ Ighoubah, Farid (22. november 2007). «Søviknes tjener fett på aksjer». Nettavisen.no. Arkivert fra originalen 22. desember 2013. Besøkt 1. desember 2012. 
  10. ^ Pedersen, Kari; Ellingsen, Morten (2. februar 2006). «Stortinget neste for Søviknes». Bergens Tidende. Besøkt 1. desember 2012. 
  11. ^ Ellingsen, Per (21. februar 2001). «To års helvete i Frp». Dagbladet. Besøkt 19. desember 2016. 
  12. ^ Skard, Kristian (17. september 2000). «- Min epoke går mot slutten». Dagbladet. Besøkt 1. desember 2012. 
  13. ^ «Frps nestleder får betalt av laksenæringen for å påvirke Stortinget». www.aftenposten.no. Besøkt 8. oktober 2022. 
  14. ^ Skårdalsmo, Kristian (29. april 2022). «Søviknes endrer lobbyavtale etter refs for dobbeltrolle». NRK. Besøkt 8. oktober 2022. 
  15. ^ «–Søviknes visste jeg var 16år». www.ba.no. 13. mars 2001. Besøkt 18. desember 2016. 
  16. ^ «Alvheim: Alle løy i Søviknes-saken». VG. Besøkt 18. desember 2016. 
  17. ^ Ueland, Margunn (9. oktober 2006). «Søviknes vurderer comeback». Stavanger Aftenblad. Arkivert fra originalen 29. august 2012. Besøkt 1. desember 2012. 
  18. ^ Thomassen, Carsten (17. desember 2005). «Søviknes ut av «fryseboksen»». Dagbladet: 10. 
  19. ^ «Trolig comeback for Søviknes». Stavanger Aftenblad. NTB: 5. 30. mars 2010. 
  20. ^ a b Valestrand, Terje (26. april 2010). «Både stolt og skuffet». Bergens Tidende: 9. 
  21. ^ Kumano-Ensby, Anne Linn (4. mai 2014). «Søviknes tilbake i Frp-ledelsen». NRK. Besøkt 4. juli 2015. 
  22. ^ Jenta fra Søviknes-saken har vært taus i 17 år. Nå forteller hun om livet etter FpU-landsmøtet, Aftenposten

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Terje_Søviknes&oldid=24125441»