Skolevalg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Fra en skoledebatt i Oslo i 2005

Skolevalg er i flere land en betegnelse på en form for prøvevalg som blir avholdt ved skoler i forbindelse med andre valg, som lokalvalg, parlamentsvalg eller folkeavstemninger.

Det er blitt avholdt skolevalg i Norge i forkant av hvert lokal- og storingsvalg fra 1989. Det ble også avholdt skolevalg i forbindelse med folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994.

Skolevalg i Norge[rediger | rediger kilde]

Skolevalgene i Norge spiller en sentral rolle i det valgforberedende arbeidet til skolene, og de er en viktig del av valgkampen til de partipolitiske ungdomsorganisasjonenes. Formålet er likevel først og fremst å være et pedagogisk virkemiddel i arbeidet med å øke den politiske kompetansen og interessen blant de unge. Gjennom skolevalg får elevene praktisk erfaring med livet i et valglokale, og de blir direkte eksponert for politisk argumentasjon. Tanken er at kompetanse og interesse er avgjørende for å få flere førstegangsvelgere til å bruke sin demokratiske rett til å stemme.

I Norge bli skolevalg arrangert og koordinert på nasjonalt nivå. Alle videregående skoler kan delta og rapportere inn sine resultat. Blant alle land i verden, er det bare Norge som har en slik nasjonal ramme rundt skolevalgene. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD) har spilt en sentral rolle i gjennomføringen av alle skolevalgene i Norge, og NSD har fått i oppdrag å arrangere skolevalg frem til og med valget i 2021. Dette langsiktige perspektivet er også et særnorsk fenomen, og det viser tydelig at myndighetene legger vekt på demokratiopplæring.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

På 1980-talet ble det gjennomført prøvevalg på mange videregående skoler i Norge, men det eksisterte ikke noe felles opplegg for rapportering og presentasjon av resultatene. I forkant av stortingsvalget i 1989, tok Geir Helljesen i NRK initiativet til å samordne prøvevalgene på nasjonalt nivå for første gang. Ved å bruke resultattjenesten som datafirmaet IBM gjennom flere tiår hadde bygget opp rundt stortings- og kommunevalgene, kunne valgresultatene ved skolene bli rapportert og behandlet på en enkel måte. Skolevalget fulgte ellers samme opplegg som det ordnære valget, med presentasjon av resultatene på tekst-TV, i aviser og i Valgrevyen på NRK. I tillegg ble skolevalgresultatene satt inn i en større pedagogisk ramme. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD) gjennomførte en valgundersøkelse blant elevene, og de distribuerte data og undervisningsmateriell til skolene, slik at det skulle bli lettere å bruka data både fra valget og valgundersøkelsen i undervisningen. Prosjektet ble støttet av Kunnskapsdepartementet, som gjennom Rådet for videregående opplæring og Datasekretariatet, gav viktige tilskudd til gjennomføringen.

Gjennomføring og deltakelse[rediger | rediger kilde]

Skolevalgene i Norge omfatter tre underprosjekt. De tre datainnsamlingene gir et rikt datamateriale som skolene kan benytte i undervisningen:

  1. Prøvevalget
    Når det er stortingsvalg, skal elevene velge blant de listene som stiller ved stortingsvalget i det fylket skolen ligger i. I år med lokalvalg, skal elevene velge mellom de listene som stiller ved fylkestingsvalget i det fylket skolen ligg i. (Ved kommunevalg er det mange lokale lister som gjør det mer komplisert både å arrangere valget, men også å formidla resultatene på tvers av skoler og fylker.) Alle elevene ved skolen har stemmerett.

    Skolene kan også delta i sametingsskolevalg, som blir avviklet de årene det er stortingsvalg. Bare elever som ”oppfatter seg selv som same”, og som lar seg føre opp i et spesielt samemanntall ved skolen, har stemmerett ved sametingsskolevalg. Elevene skal velge blant de listene som stiller ved sametingsvalget i den valgkretsen skolen ligg i.
  2. Valgundersøkelse blant elever
    Skolene kan også delta i en valgundersøkelse. Undersøkelsen inneholder cirka 50 spørsmål. Blant annet finnes det spørsmål om hvilke holdninger elevene har til aktuelle samfunnsspørsmål, og om hvor politisk interesserte og aktive elevene er. Data frå valgundersøkelsen kan kaste lys over langt flere problemstillinger enn det valgdata kan gjøre alene. For eksempel kan en finne ut hvordan ungdom stiller seg til miljøvern, eller en kan undersøke sammenhenger mellom variabler, for eksempel om elever som støtter forskjellige parti, har det same synet på miljøvern.
  3. Valgundersøkelse blant et representativt utvalg av det norske folk
    Samtidig med skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse i et representativt utvalg av det norske folk. Denne undersøkelsen inneholder noen av de samme spørsmålene som finnes i valgundersøkelsen gjennomført blant elever. Dette åpner for at en kan finne forskjeller og likheter mellom elevgruppen og hele folket.

Alle videregående skoler i Norge blir invitert til å bli med på prosjektet. Skolene velger selv om de vil delta, og om de skal delta i prøvevalget eller i valgundersøkelsen (eller begge).

Deltakelsen har vært høy heilt siden oppstarten i 1989. De fleste skoler på videregående nivå, velger å være med på prøvevalget. Færre skoler deltar i valgundersøkelsen, men det er likevel snakk om svært store datamengder. Få skoler deltar i sametingsskolevalg.

Deltakelse i skolevalgene
År Antall skoler Antall elever avkrysset i manntallene
1989 404
1991 411
1993 411
1994 447
1995 424 120964
1997 424 117072
1999 402 108847
2001 370 101907
2003 402 113706
2005 382 126012
2007 389 124041
2009 416 137564
2011 405 136936
2013 419 151548
Deltakelse i sametingsskolevalgene
År Antall skoler Antall elever avkrysset i manntallene
2005 17 257
2009 32 247
2013 35 259
Deltakelse i skolevalgundersøkelsen
År Antall skoler Antall svar
1989 107 41032
1991 164 63433
1993 213 76062
1994 178 58331
1995 185 62521
1997 187 57876
1999 191 56250
2001 181 48052
2003 167 41842
2005 168 41438
2007 137 26429
2009 161 35872
2011 155 30758
2013 177 35087

Valgform og rapporteringsmåte[rediger | rediger kilde]

Skolevalgene ble i perioden 1989 – 2001 gjennomført på tradisjonelt vis med stemmesedler, urne og manuell telling ved hver skole. Skolen ringte til valgsentralen og leste opp resultatet. Ved valget i 2001, ble i tillegg en ny rapporteringsmåte innført: Skolene kunne logge seg inn på en resultatrapporteringsside på Internett og registrere resultatet der. 300 skoler rapporterte resultatet via nettsiden, mens 70 skoler valgte å ringe inn resultatet slik som før. Valget i 2001 var også det første valget der e-post var en av de viktigste kommunikasjonskanalene mellom arrangøren og skolene.

Tradisjonelt valg med papirstemmesedler og urne, har også etter valget i 2001 vært hovedformen. Skolene har talt opp resultatet manuelt, og registrert resultatene i et skjema på nettsidene til skolevalget. Men i tillegg har en prøvd ut forskjellige opplegg for elektronisk valg.

Ved skolevalget i 2003, prøvde en ved 38 skoler ut et opplegg for stemmegivning over Internett i kontrollerte omgivelser. Skolene måtte installere to program; ett som skulle generere passord, og ett som skulle sende stemmene. Elevene skulle gå til et bestemt valglokale ved skolen. Ved manntallskontrollen, ble det generert et passord som eleven skulle ta med seg til valgterminalen (en datamaskin koblet til Internett). Eleven benyttet passordet til å stemme. Stemmene ble automatisk sendt til resultatdatabasen ved NSD, men de ble også lagret lokalt. Ved valgets avslutning, ble alle de lokale loggfilene sendt til NSD, og en måtte registrere valgstatistikken i et skjema på Internett. Denne løsningen ble lettere modifisert og brukt ved skolevalgene i 2005 og 2007.

(I forbindelse med skolevalget i 2007, initierte Kommunal- og regionaldepartementet et prøveprosjekt med stemmegivning over Internett i ukontrollerte omgivelser. Buskerud fylkeskommune samarbeidet med Utdanningsdirektoratet om å gjennomføre forsøket ved de videregående skolene i Buskerud. Datafirmaet Conexus AS hadde det valgtekniske ansvaret. Prøveprosjektet ble gjennomført parallelt med det ordinære skolevalget. Stemmetallene fra Buskerud er senere blitt lagt til i den sentrale resultatdatabasen som finnes på www.samfunnsveven.no Elevene fikk utdelt et valgkort med påloggingsinformasjon. Elevene kunne stemme der og når det passet best (hjemme?). Dersom de angret seg (eller hadde blitt utsatt for press), kunne de få hjelp av skolen til å gjøre om på den registrerte stemmen.) Ved prøveprosjektet med internettstemmegivning i 2007, deltok omtrent 21 % av elevene i valget.)

I 2009 ble opplegget for elektronisk valg ved det ordinære skolevalget forenklet. En utviklet en internettapplikasjon som var enklere for skolene å administrere og bruke, men det var samtidig mer sårbart for tekniske feil, slik som brudd på internettlinjen. Fremdeles måtte elevene gå til et bestemt valglokale (valg i kontrollerte omgivelser), der de skulle krysses av i manntallet og få et passord som skulle benyttes til å stemma via en nettside. Passordene måtte skolen lasta ned frå nettsiden til skolevalget. Etter at siste elev hadde stemt, måtte skolen logge seg inn på nettsiden til skolevalget og registrere valgstatistikken. Dette opplegget ble også benyttet ved valgene i 2011 og 2013.

Største parti ved skolevalg[rediger | rediger kilde]

Involverte aktører[rediger | rediger kilde]

Oppdragsgiver/finansieringskilde
Fra og med valget i 1989 til og med valget i 2003, ble prosjektet finansiert av Kunnskapsdepartementet (Departementet har hatt forskjellige navn i perioden.). Fra og med valget i 2005, har Utdanningsdirektoratet hatt det øverste ansvaret for prosjektet.

Norsk samfunnsvitenskaplig datatjeneste AS (NSD)
For alle skolevalgene har NSD

  • Gjennomført en valgundersøkelse blant elevene.
  • Gjennomført en valgundersøkelse blant et representativt utvalg av det norske folk med noen av de samme spørsmålene en finner i elevundersøkelsen.
  • Tilrettelagt alle data for undervisningsformål.
  • Utviklet læremateriell med utgangspunkt i data frå skolevalgene.

Fra og med valget i 1995, har NSD stått ansvarlig for gjennomføringen av hele skolevalget.

De videregående skolene
Skolene organiserer prosjektet lokalt. De melder seg på, de organiserer valgkampen på skolen, de organiserer datainnsamlingene i tråd med veiledningene, og de rapporterer resultat.

Ungdomspartiene
Skolevalgene er en viktig arena for de partipolitiske ungdomsorganisasjonene. Ungdomsorganisasjonene samarbeider med skoleeier og skolene om å gjennomføre valgdebatt og/eller valgtorg ved skolene. (På grunn av angrepet mot sommerleiren til AUF på Utøya sommeren 2011, vart valgdebattene avlyst og erstattet med valgtorg ved skolevalget dette året.) Valgkampen på skolene er et viktig verktøy i arbeidet med å gjøre politikk til noe konkret og interessant for elevene.

Fylkeskommunene (skoleeier)
Skoleeier er aktiv i organiseringen av valgdebattene eller valgtorgene ved skolene. Fylkeskommunene spiller også en viktig rolle i forhold til det å informere skolene om prosjektet, og med å informere arrangør om for eksempel lister som stiller til valg.

IBM
IBM organiserte innsamlingen av valgresultatene for de fire første skolevalgene (1989, 91, 93 og 94). Deltakerskolene ringte til en valgsentral ved Oppegård videregående skole og rapporterte valgresultatene. Elever bemannet telefonsentralen og registrerte resultatene ved hjelp av systemet til IBM.

NRK
NRK-journalisten Geir Helljesen var en av initiativtakerne i arbeidet med å få realisert tanken om nasjonalt koordinerte skolevalg ved de videregående skolene i Norge. Skolevalget hadde eigen resultattjeneste på NRK tekst-TV i perioden 1989 – 1999. I tillegg ble prosjektet godt dekket i valgsendingene på NRK.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.