Lars Myraune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lars Myraune
Lars Myraune
Foto: Kjetil Ree
Født 5. august 1944 (68 år)
Frosta, Norge
Yrke Offiser, gårdbruker
Parti Høyre
Stortingsrepresentant
1. oktober 2009–
Valgkrets Nord-Trøndelag
Nord-Trøndelag Høyres leder
17. februar 2008–5. februar 2012
Forgjenger Joar Grøtting
Etterfølger Elin Agdestein
Frostas ordfører
14. oktober 2003–6. oktober 2009
Forgjenger Boje Reitan
Etterfølger Frode Revhaug
Signatur
Lars Myraune sin signatur

Lars Myraune (født 5. august 1944 på Frosta) er en norsk politiker (H). Han har vært innvalgt på Stortinget fra Nord-Trøndelag siden 2009. Han var ordfører i Frosta kommune 2003–2009 og leder i Nord-Trøndelag Høyre 2008–2012. Myraune er Høyres talsmann for IKT og luftfart.[1] Myraune har bakgrunn fra gårdsdrift og Luftforsvaret, og avsluttet sin militære karrière med generalmajors grad i 2002.

Bakgrunn og yrkeskarrière [rediger]

Myraune ble født på Frosta i 1944 som sønn av gårdbruker Gustav Myraunet (1917–1984) og husmor Julianne Sandvik (1913–1998). I motsetning til foreldrene og hjemgården fikk gutten navnet Myraune, fordi han ble døpt av en fremmed prest som fant den opprinnelige skrivemåten i kirkeboken.[2]

Han fullførte grunnskolen i 1958, gikk framhaldsskole 1958–1960 samt ungdomsskole 1961–1962. Han tok senere examen artium som privatist i 1969. Myraune hadde tenkt å gå veien som journalist, men gikk heller inn i Luftforsvaret.[3] I mellomtiden gikk han nemlig befalsskole i Luftforsvaret i Stavern 1965–1966. Myraune ble uteksaminert fra Luftkrigsskolen i Trondheim i 1971, og har fullførte studier som systemanalytiker fra NATO i Tyskland fra 1976. Samme år studerte han også bedriftsøkonomi ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI). Han fullførte senere Forsvarets stabsskole II i 1984 og Forsvarets høgskoles totalforsvarskurs i 1994.[4]

Myraune var sambandsbefal ved Bardufoss flystasjon 1966–1967, instruktør og lærer ved sambandssskolen i Luftforsvaret 1967–1969, radarkontrollør på Gråkallen 1971–1975 og i Kautokeino 1977–1979 samt systemanalytiker på Mågerø 1979–1982. Han var tilbake i Trøndelag i 1980-årene, da han var lærer og programsjef ved Luftkrigsskolen 1983–1987 og nestkommanderende ved Luftkontrollinspektoratet 1987–1990. Han tok dessuten over farsgården Myraunet i 1982. Videre var han Commander Mission Support Wing i Tyskland 1990–1994, luftkontrollinspektør i Kongsvinger 1994–1999, assisterende stabssjef ved AirNorth Ramstein GE 1999–2002 og prosjektoffiser ved Forsvarets overkommando høsten 2002. Han ble utnevnt til generalmajor i Luftforsvaret av kongen i statsråd den 13. desember 2002, og beordret til tjeneste som kommandør ved Combined Air Operations Centre (CAOC) 3 på Løding.[4]

Ordfører [rediger]

Myraune startet sitt politiske engasjement som 17-åring i Ungdommens kommunestyre på Frosta. Han var senere medlem av Frosta kommunestyre 1983–1985 og varaordfører 1985–1989. Han kom senere tilbake til Frosta, og ble valgt inn i kommunestyret i 2003. Myraune vant da til slutt kampen om ordførervervet mot Anna Ceselie Brustad fra Senterpartiet.

I 2007 ble han gjenvalgt etter at Høyre gjorde et valgskred og ble største parti med 37,8 prosent av stemmene, en økning på 19,1 prosentpoeng fra 2003, som gav partiet ni representanter.[5][6] Medregnet slengere hadde Myraune fått halvparten av stemmene.[7] På forhånd hadde Myraune viet hytte- og fritidsboligeiere mye oppmerksomhet, og kommenterte at «det er viktig å ha en god dialog også med disse, for på sikt kan de kanskje bli heltidsfrostinger,» og bidro at det stadig ble lagt inn nye hytte- og boligfelt i kommunens arealdelplan.[5] Høyre var også spådd å gjøre et meget godt valg i kommunen, ifølge Trønder-Avisa som et resultat av at Myraune var en «tydelig og profilert ordfører» som også «samlet tillit på tvers av partigrensene».[8] Dessuten mente Myraune at det var viktig med direkte kontakt med innbyggerne, som han, etter eget utsagn, brukte mye tid på.[7] På forhånd utelukket man derfor ikke at Høyre kunne få rent flertall i kommunestyret med 11 av 21 representanter.[8] Etter valget tok Myraune til orde for en idrettspark for å gjøre kommunen mer attraktiv som bosted.[9]

Han gikk av som ordfører da han ble stortingsrepresentant, og ble etterfulgt av Høyres daværende gruppeleder, Frode Revhaug.[10]

Stortingsrepresentant [rediger]

I Nord-Trøndelag Høyre var Myraune 2. nestleder 2004–2006, 1. nestleder 2006–2008 og leder 2008–2012. Han ble nominert til partiets 1. kandidat til Stortinget ved stortingsvalget 2009.[11] På valgdagen den 14. september ble han valgt inn på Stortinget på utjevningsmandat. Han ble dermed Høyres første representant fra Nord-Trøndelag siden 1993, og bidro til at Høyre fikk representanter fra alle fylker for første gang siden 1985. Myraune er medlem i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, hvor han innen Høyres fraksjon har det overordnede ansvaret for IKT- og luftfartspolitiske spørsmål. Han er også medlem av Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske union, styremedlem i Den norske atlanterhavskomité og nestleder i Høyres forsvars- og sikkerhetspolitiske utvalg.

Myraune regnes som en del av «bunads-Høyre» sammen med andre stortingsrepresentanter som Bent Høie, Trond Helleland, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Harberg, Bjørn Lødemel og Frank Bakke-Jensen.[12][13][14] Myraune anser det å styrke lokaldemokratiet, færre sentrale avgjørelser og flere levende bygdesamfunn som sine viktigste kampsaker.[15][16][17] Han er også en uttalt motstander av sentralisering og av tilbaketrekking av norske styrker fra Afghanistan.[13] Myraune er kritisk til Stoltenberg-regjeringens rovdyrpolitikk, især dens håndtering av rovdyrforliket av 2004,[18][19] og mener at det burde ha vært lokal forvaltningsrett i spørsmålet.[15][20]

På Stortinget har Myraune blant annet fremmet forslag knyttet til kraftforsyningen i Midt-Norge,[21][22] små og mellomstore bedrifters vilkår,[23] informasjonssikkerhet,[24] bruksrettigheter i statsallmenninger[25] samt omfang av inngrepsfrie naturområder.[26] Han har også vært med på å foreslå en ny befalsordning i Forsvaret,[27] økt kommunalt selvstyre i spørsmålet om motorferdsel i utmark,[28] fjerning av særreguleringer på landbrukseiendom,[29] og at det skal brukes skjønn ved feil utfylling av skjema der det ikke foreligger personlig vinning.[30]

I mai 2012 varslet han at han ikke ville søke gjenvalg til Stortinget av familiære hensyn.[2]

Utmerkelser [rediger]

I 1995 ble han tildelt den kuwaitiske Frigjøringsmedaljen for sin deltagelse i Gulfkrigen 1990–1991.[31] Samme år fikk han audiens hos kong Harald V.[32] I 2001 ble Myraune utnevnt til ridder av Storhertug Gediminas av Litauens orden.

Referanser [rediger]

  1. ^ Lars Myraune. Høyre. Besøkt 28. september 2012.
  2. ^ a b Rossing, Sivert (26. mai 2012). Lars blir hjemme når landet males blått. Trønder-Avisa. Besøkt 28. september 2012.
  3. ^ Lars Myraune (Høyre). Namdalsavisa (1. september 2009). Besøkt 28. september 2012.
  4. ^ a b Myraune blir Nato-sjef på Reitan. Forsvarsnett (13. desember 2002). Besøkt 28. september 2012.
  5. ^ a b Bilstad, Camilla (3. juni 2007). Valg 2007 – Frosta. NRK Trøndelag. Besøkt 28. september 2012.
  6. ^ Valgets store vinner. Trønder-Avisa (10. september 2007). Besøkt 28. september 2012.
  7. ^ a b Ernas gullgutt. Adresseavisen (12. september 2007). Besøkt 28. september 2012.
  8. ^ a b Hansen, Bjørn Sigurd; Nordmeland, Anders (11. september 2007). Kraftig Høyre-vind. Trønder-Avisa. Besøkt 28. september 2012.
  9. ^ Brox, Karl H. (10. januar 2008). Navn: Lars Myraune. Adresseavisen. Besøkt 28. september 2012.
  10. ^ Hopmo, Janne (8. oktober 2009). Siste møtet til Lars. Frostingen. Besøkt 28. september 2012.
  11. ^ Seiler opp som ny Høyre-topp. Trønder-Avisa (6. mars 2008). Besøkt 28. september 2012.
  12. ^ Hoel, Per Anders (7. mai 2010). Bunads-Høyre – fortsatt bak Erna. Vårt Land. Besøkt 28. september 2012.
  13. ^ a b Engesvik, Gøril (19. september 2009). Potetbonden. Trønder-Avisa. Besøkt 28. september 2012.
  14. ^ Leirset, Espen; Nesgård, Johan Arnt (16. september 2009). Generalen er klar for nytt oppdrag. Trønder-Avisa. Besøkt 28. september 2012.
  15. ^ a b Agerlie, Kristin (14. juli 2009). Kjempar for bygde-Noreg. NRK Trøndelag. Besøkt 28. september 2012.
  16. ^ Lars Myraune – Stortingskandiat for H i Nord-Trøndelag. TV 2 (2009). Besøkt 28. september 2012.
  17. ^ Rossing, Sivert (8. mai 2010). Rett Høyre mot staten. Trønder-Avisa. Besøkt 28. september 2012.
  18. ^ Interpellasjon nr. 72 (2009-2010). Stortinget (2. mars 2010). Besøkt 28. september 2012.
  19. ^ Dokument 8:93 S (2009–2010). Stortinget (17. mars 2010). Besøkt 28. september 2012.
  20. ^ Rovdyr kan bli kampsak. NRK Trøndelag (28. juli 2009). Besøkt 28. september 2012.
  21. ^ Dokument 8:71 S (2009–2010). Stortinget (18. februar 2010). Besøkt 28. september 2012.
  22. ^ Dokument 8:32 S (2010–2011). Stortinget (12. november 2010). Besøkt 28. september 2012.
  23. ^ Dokument 8:110 S (2011–2012). Stortinget (3. mai 2012). Besøkt 28. september 2012.
  24. ^ Dokument 8:147 S (2011–2012). Stortinget (15. juni 2012). Besøkt 28. september 2012.
  25. ^ Dokument 8:13 S (2010–2011). Stortinget (20. oktober 2010). Besøkt 28. september 2012.
  26. ^ Dokument 8:37 S (2009–2010). Stortinget (11. desember 2009). Besøkt 28. september 2012.
  27. ^ Dokument 8:162 S (2009–2010). Stortinget (16. juni 2010). Besøkt 28. september 2012.
  28. ^ Dokument 8:68 S (2010–2011). Stortinget (17. januar 2011). Besøkt 28. september 2012.
  29. ^ Dokument 8:24 S (2010–2011). Stortinget (22. oktober 2010). Besøkt 28. september 2012.
  30. ^ Dokument 8:70 S (2011–2012). Stortinget (7. mars 2012). Besøkt 28. september 2012.
  31. ^ Medaljer for Gulf-krigere. Aftenposten (27. juni 1995). Besøkt 28. september 2012.
  32. ^ Fra kongehuset. Aftenposten (22. september 1995). Besøkt 28. september 2012.

Eksterne lenker [rediger]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Lars Myraune – bilder, video eller lyd
V • D • R
Nord-Trøndelag Høyres ledere

Andreas Kongelbæk (1930–34) · Lorentz Stavrum (1934–39) · Finn Christiansen (1939–45) · Gunnar Gregusson (1945–49) · Leif Lykke (1949–51) · Odd Wist (1951–52) · Haagen G. Einang (1952–54) · Carl O. Collett (1954–57) · Asbjørn Olsen (1957–59) · Sigurd Sparr (1959–60) · Arne Pedersen (1960–62) · Helge Leiv Svarva (1962–66) · Odd Myrstad (1966–70) · Torstein Tenmann (1970–76) · Oluf Moe (1976–81) · Ola Guldseth (1981–85) · Snorre Gundersen (1985–2000) · Åshild Vang (2000–04) · Joar Grøtting (2004–08) · Lars Myraune (2008–12) · Elin Agdestein (2012–)
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lars_Myraune&oldid=11875892»