Erna Solbergs regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erna Solbergs regjering tiltrådte 16. oktober 2013
Coat of arms of Norway.svg
Norges politiske system



Erna Solbergs regjering, også kalt Høyre-Frp-regjeringen eller den «blåblå» regjeringen,[1] er Norges regjering og tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12. Den er ledet av statsminister Erna Solberg og er en mindretallsregjering med statsråder fra Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp), med parlamentarisk støtte fra Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF).[2]

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[3][4]

Regjeringen består av 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet. 17 statsråder tilhører Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke er medlem av noe trossamfunn.[5] Den er således den mest kompakt folkekirkelige regjering siden 1960-tallet.[5]

Finansminister Siv Jensen la frem regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[6] Den 15. november 2013 ble et modifisert budsjett, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[7][8]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013

Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved Stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Sammen med Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.

Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden Stortingsvalget 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en framgang på 18 mandater.

Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på Stortinget. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater. De fire partiene dannet likevel en felles regjeringsplattform.

De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid den 16. september.[9] Den 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,[10][11] som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.[10] Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel i Buskerud.[12] Erna Solberg og Siv Jensen presenterte en regjeringsplattform samme sted den 7. oktober 2013.[13][14]

Samarbeidsavtale og regjeringsplattform[rediger | rediger kilde]

Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,[11] og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendommen skal inn igjen i grunnskolefaget religion, livssyn og etikk (RLE), som skifter navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.[11] Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens Frp fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.[11] Videre fikk Frp gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i Nasjonal transportplan og fjerning av arveavgiften.[11]

Handlingsregelen beholdes, fedrekvoten settes til 10 uker, og det skal gjennomføres en kommunereform, hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[11] Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner styrkes, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner skal reduseres.[11] Engangsstønaden skal økes og det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.[11] Minstefradraget på lønnsinntekt heves. Privat eierskap og sparing styrkes gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap.[11] Det gjennomføres et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet skal økes og kampen mot svart arbeid forsterkes.[11] Behandlingstilbudet skal styrkes for rusavhengige og i psykiatrien.[11]

Regjeringsplattformen til Høyre og Frp bygger på et liberalistisk og konservativt verdigrunnlag med vekt på «frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten», på «rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv» og på behovet for å «skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ».[14] Videre at «alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»[14] Deretter utredes satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.[14]

Statsbudsjettet 2014[rediger | rediger kilde]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[15] Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.[15] Deriblant ble formueskatten foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens arveavgiften ble foreslått fjernet.[15] Den 15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[16][17] Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.[17] Staten skal ikke bruke mer penger – men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer er økt kontantstøtte, økt elektrisitetsavgift som gir dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.[17] Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.[18]

Kommunereform[rediger | rediger kilde]

I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen at arbeidet med en kommunereform vil starte i 2014.[19] Den 22. november 2013 startet sonderinger med opposisjonspartiene, ettersom regjeringen ønsket et bredt politisk samarbeid om reformen.[20] Den 4. januar 2014 nedsatte kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner et utvalg for kommunereformen.[21] Utvalget møttes første gang 14. januar 2014 og ledes av professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Øvrige medlemmer er professor ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen; professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av TBU, Lars Erik Borge; forsker Bent Aslak Brantzæg, Telemarksforsking; direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Halvor Holmli; rådmann i Finnøy kommune, Helene Ohm og rådmann i Lenvik kommune, Margrethe Hagerupsen.[22]

Utvalgets leder Signy Vabo presenterte første delrapport den 31. mars 2014.[21][22][23][24][25][26] Rapporten foreslo at norske kommuner bør ha minimum 15 000 – 20 000 innbyggere,[24][25][26] og at antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100.[24][25][26] En tidsplan for gjennomføringen vil komme i mai 2014.[27] En sluttrapport skal leveres den 1. desember 2014.[22][26]

Forenkling av offentlig forvaltning[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.[28][29] Den 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.[30] Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014.

Differensiert arbeidsgiveravgift[rediger | rediger kilde]

Den 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.[31][32] Forslaget forutsetter at EFTAs overvåkningsorgan godkjenner en utvidelse av ordningen frem til år 2020.

Reservasjonsretten mot abort og «sexkjøploven»[rediger | rediger kilde]

Under regjeringsforhandlingene fikk Krf gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.[33] Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under Stoltenberg II den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.[34] Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.[35]

Motstanden mot reservasjonsretten viste seg å være stor i befolkningen og førte til rekordhøy oppslutning under kvinnedagen i 2014.[36]

Den såkalte «sexkjøploven», eller Straffeloven § 202 a, ble tilføyd 12. desember 2008 og trådte i kraft 1. januar 2009 under Jens Stoltenbergs andre regjering. Høyre, Frp og Venstre lovet å oppheve bestemmelsen før Stortingsvalget 2013, dersom de fikk flertall på Stortinget.[37][38] Krf er tilhenger av å beholde bestemmelsen, og var en av pådriverne for dens etablering.[39] I desember 2013 presset Venstre på for å få den fjernet.[40] I regjeringserklæringen står det at bestemmelsen skal evalueres, og at det skal legges frem en stortingsmelding. Solberg-regjeringen har gitt Vista Analyse AS oppdraget med å evaluere loven. Arbeidet har frist til midten av juni 2014.

Datalagringsdirektivet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Datalagringsdirektivet

Det såkalte datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt av Europaparlamentet den 15. september 2005,[41] og av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet den 15. mars 2006.[42] Det trådte i kraft 3. mai 2006. Direktivet oppstod i sammenheng med kampen mot terrorisme, og la opp til omfattende datalagring av borgernes trafikkdata for ulike typer telefoni, e-post og Internett-tilgang.

Direktivet var omstridt. Debatten dreide seg om hvorvidt det var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern og ytringsfrihet, og da spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige.[43] I Norge var Det norske Arbeiderparti tilhenger av direktivet, mens SV og Senterpartiet tok dissens. Også Venstre, Krf og Fremskrittspartiet var mot, og dermed trengte Arbeiderpartiet støtte fra Høyre for å få det vedtatt i Stortinget. DLD ble vedtatt av Stortinget den 4. april 2011 under Jens Stoltenbergs andre regjering[44][45] med 89 mot 80 stemmer.[45][46] 5 representanter fra Høyre stemte mot.[45]

Den 8. april 2014 erklærte EU-domstolen i Luxembourg direktivet ugyldig, fordi det strider mot EUs charter om grunnleggende rettigheter.[47][48][49] Den 11. april 2014 kunngjorde statsminister Erna Solberg at regjeringen hadde stanset gjennomføringen av direktivet.[50][51][52]

Statsråder[rediger | rediger kilde]

I statsråd 16. oktober klokka 10 ble statsrådene i Solbergs regjering utnevnt.[53] Fordeling av ansvarsområder ble gjort i statsråd samme dag klokka 12.[54]

Navn Parti Fra
Statsminister Erna Solberg, Wesenberg, 2011 (1).jpg Erna Solberg
(1961–)
H 16. oktober 2013
Utenriksminister Børge Brende at the World Economic Forum on Africa 2008.jpg Børge Brende
(1965–)
H 16. oktober 2013
Statsråd i Navn Parti Fra
Arbeids- og sosialdepartementet Robert Eriksson cropped.png Robert Eriksson
(1974–)
Frp 16. oktober 2013
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Solveig Horne.JPG Solveig Horne
(1969–)
Frp 16. oktober 2013
Finansdepartementet SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg Siv Jensen
(1969–)
Frp 16. oktober 2013
Forsvarsdepartementet Ine Marie Eriksen Søreide 20090830-2.JPG Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 16. oktober 2013
Helse- og omsorgsdepartementet Bent Hoie 2009.jpg Bent Høie
(1971–)
H 16. oktober 2013
Justis- og beredskapsdepartementet Anders Anundsen 2D 3 2D 3 2E jpg DF0000301281 (crop).jpg Anders Anundsen
(1975–)
Frp 16. oktober 2013
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg Jan Tore Sanner
(1965–)
H 16. oktober 2013
Kulturdepartementet Unkperson.jpg Thorhild Widvey
(1956–)
H 16. oktober 2013
Kunnskapsdepartementet Torbjorn01.jpg Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)
H 16. oktober 2013
Landbruks- og matdepartementet Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 16. oktober 2013
Klima- og miljødepartementet Unkperson.jpg Tine Sundtoft
(1967–)
H 16. oktober 2013
Nærings- og fiskeridepartementet
(Næringsminister)
31.08.2013, Monica Mæland.jpg Monica Mæland
(1968–)
H 16. oktober 2013
Nærings- og fiskeridepartementet
(Fiskeriministrer)
Elisabeth Aspaker 2009.jpg Elisabeth Aspaker
(1962–)
H 16. oktober 2013
Olje- og energidepartementet Tord Lien cropped.png Tord Lien
(1975–)
Frp 16. oktober 2013
Samferdselsdepartementet Ketil solvik olsen.jpg Ketil Solvik-Olsen
(1972–)
Frp 16. oktober 2013
Statsministerens kontor Unkperson.jpg Vidar Helgesen
(1968–)
H 16. oktober 2013


Som følge av endringerne i departementsstrukturen som trådte i kraft 1.1. 2014[55], ble Fornyings-, administrasjons, og kirkedepartementet lagt ned. Og hoveddelen av porteføljen lagt til Kommunal, og moderniseringsdepartementet, resterende avdelinger ble fordelt mellom Kultur og Arbeidsdepartementene.

Fiskeri- og kystdepartementet ble lagt ned som selvstendig departement, og porteføljen lagt under Næringsdepartementet, med Aspaker som egen statsråd for fiskerinæringer. Avdelingene for havner og infrastruktur for sjøtransport ble flyttet til Samferdselsdepartementet. Beredskap mot akutt forurensing ble lagt til Klima- og Miljødepartementet.

I Regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen Kultur- og Kirkeminister. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det ville gi utrykk for en skjevfordeling i prioritet mellom trossamfunn[56].

Elisabeth Aspaker er Norges representant i Nordisk ministerråd, med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.

Statssekretærer[rediger | rediger kilde]

Følgende ble utnevnt til statssekretærer 16. oktober 2013[57], 25. oktober 2013[58] og 22. november 2013[59]:

Politiske rådgivere[rediger | rediger kilde]

Følgende ble ansatt som politiske rådgivere 16. oktober 2013[60], 31. oktober 2013[61] og 11. november 2013[62]:

Endringer i departementsstrukturen[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2014 tar regjeringen sikte på endringer i departementsstrukturen, avhengig av nødvendige budsjettvedtak i Stortinget.[63]

Foreløpige endringer ved regjeringsskiftet[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig praksis at eventuelle endringer i departementsstrukturen skjer ved årsskifter, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Den nye regjeringen har imidlertid varslet en del endringer ved at enkelte arbeidsoppgaver allerede ved regjeringsskiftet får ny ansvarlig minister.

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet får ingen statsråd, men ansvarsområdene fordeles slik:
  • Kommunal- og regionalministeren bestyrer Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling, Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten.
  • Bredbåndpolitikken skal ivaretas av samferdselsministeren.
  • Kirkesakene skal styres av kulturministeren.
  • Nærings- og handelsdepartementet får ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling.
  • Kommunal- og regionalministeren får også ansvaret for Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
  • Fiskeri- og kystministeren skal heretter bare ha ansvaret for Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i «sitt» departement. Kyst- og miljøavdelingen skal ivaretas av samferdselsministeren, mens Avdeling for forskning, styring og administrasjon skal bestyres av nærings- og handelsministeren.
  • Selskapslovgivningen blir overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
  • Vidar Helgesen, som skal være statsråd ved Statsministerens kontor og ha ansvaret for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, får også ansvaret tilhørende arbeidsoppgaver i Utenriksdepartementet.
  • Miljøvernministeren mister altså ansvaret for departementets planavdeling, men overtar ansvaret for klima- og skogsatsingen i Utenriksdepartementet (og Norad). Hun skal også forvalte statens kjøp av klimakvoter (tidligere i Finansdepartementet).

Endringer per 1. januar 2014[rediger | rediger kilde]

Fra årsskiftet blir de foreløpige endringene permanente, og det gjøres følgende forandringer i departementsstrukturen:[64]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frank Ertesvåg, Sigrid Helene Svendsen, Synnøve Åsebø, Ingeborg Huse Amundsen, Nilas Johnsen og Lars Joakim Skarvøy (7. oktober 2013). Vil ikke hete Solberg-regjeringen. VG Nett. Besøkt 15. november 2013.
  2. ^ Lars Glomnes, Marie Melgård og Karen Tjernshaugen (30. september 2013): Høyre og Frp går i forhandlinger Aftenposten.
  3. ^ NTB: «Erna fikk regjeringsoppdraget», Aftenbladet, 14. oktober 2014.
  4. ^ NTB (10. september 2013): Stoltenberg blir parlamentarisk leder. Stavanger Aftenblad.
  5. ^ a b Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, Vårt Land, 30. oktober 2013
  6. ^ Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013
  7. ^ NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013
  8. ^ Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet, NRK, 15. november 2013
  9. ^ NTB: Sonderingene om ny regjering er i gang, Sunnmørsposten, 16. september 2013
  10. ^ a b Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger, Dagbladet, 30. september 2013
  11. ^ a b c d e f g h i j k Martin Aasen Wright: Her er avtalen mellom de borgerlige partiene, Aftenposten, 30. september 2013
  12. ^ Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene, Dagbladet, 1. oktober 2013
  13. ^ Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen, Aftenposten, 7. oktober 2013
  14. ^ a b c d Politisk plattform for Høyre og Frp
  15. ^ a b c Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013
  16. ^ NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013
  17. ^ a b c Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet, NRK, 15. november 2013
  18. ^ Statsbudsjettet 2014: Vedtatte endringer på skatte- og avgiftsområdet, NARF, 13. desember 2013
  19. ^ Prop. 1 S Tillegg 1. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014, sidene 11, 28, 63, 70
  20. ^ Roar Østgårdsgjelten: Regjeringen søker bred støtte for kommunereform, Aftenposten, 22. november 2013
  21. ^ a b Ole Petter Pedersen: Sanner: Kommunereformen klar i mai, Kommunal rapport, 4. januar 2014
  22. ^ a b c Kommunal- og Moderniseringsdpartementet: Ekspertutvalget er i gang med arbeidet med kommunereformen, regjeringen.no, 14. januar 2014
  23. ^ Kommunal- og Moderniseringsdepartementet: Pressemelding, 26.03.2014. Priv. til red. Rapport - kommunereform, 26. mars 2014
  24. ^ a b c Bent Tandstad: - Kommunar bør ha minst 15.000-20.000 innbyggjarar,NRK, 31. mars 2014
  25. ^ a b c Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014
  26. ^ a b c d Kommunal og moderniseringsdepartementet:Kriterier for god kommunestruktur. Delrapport fra ekspertutvalg, mars 2014, Rapport 31.03.2014, regjeringen.no
  27. ^ ANB-NTB:I mai legger han fram tidsplanen for kommunereformen. Kommunalministeren ber kommunepolitikerne tenke på barnebarna når kommuner foreslås slått sammen., Avisa Nordland, 25. februar 2014
  28. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 P-6/2013, 18. desember 2013
  29. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Skal lete etter og fjerne tidstyver i hele staten, 23. desember 2013
  30. ^ Pressemelding: Varsler enklere plan- og byggeregler, 17. januar 2014, regjeringen.no
  31. ^ Finansdepartementet:Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift, Pressemelding 13. mars 2014, Nr.: 08/2014
  32. ^ NTB: Regjeringen vil gi flere nedsatt arbeidsgiveravgift, VG, 13. mars 2014
  33. ^ Leder: Troverdighet står på spill, Dagen, 3. februar 2014
  34. ^ Avsnitt 20.3 Reservasjonsrett i arbeidsforhold, i NOU 2013:1, Stålsett-utvalget, Det livssynsåpne samfunn
  35. ^ Silje Rognsvåg: SVs reservasjonsforslag nedstemt, Dagen, 27. februar 2014
  36. ^ ABC Nyheter - Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter (8.3.2014)
  37. ^ Høyre, Frp og Venstre vil fjerne sexkjøploven - mener den er umulig å håndheve, TV2, 16. mars 2013
  38. ^ Karen Tjernshaugen: Sikker på at Stortinget fjerner sexkjøploven, Aftenposten, 7. januar 2014
  39. ^ NTB: KrF vil slåss for å beholde forbud mot sexkjøp, Aftenposten, 3. januar 2014
  40. ^ Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes: Venstre presser på for å gjøre sexkjøp lovlig igjen, Aftenposten, 9. desember 2013
  41. ^ Privacy International: European Parliament approves communications data retention, 15. desember 2005
  42. ^ Summary of final legislative act 15/Mar/2006, Europaparlamentet.
  43. ^ IKT-meldingen, St.meld.nr. 17 (2006-2007) kap 8, Personvern etter 9/11, Civita
  44. ^ Hvor er saken nå? Stortinget Prop. 49 L (2010-2011)
  45. ^ a b c Eva-Therese Grøttum: Norge innfører datalagringsdirektivet, VG, 4. april 2011
  46. ^ NTB: Stortinget vedtok datalagring, NRK, 4. april 2011
  47. ^ Grundrechte: EuGH kippt EU-Richtlinie zur Vorratsdatenspeicherung (spiegel.de)
  48. ^ Den Europæiske Unions Domstol, PRESSEMEDDELELSE NR. 54/14
  49. ^ EU-domstolen: Datalagringsdirektivet er ulovlig.Aftenposten 8. april 2014.
  50. ^ Arild Færaas: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hei_-statsminister---her-far-du-noen-alternativer-til-datalagringsdirektivet-7531944.html#.U0haoLmKCh0 Hei, statsminister - her får du noen alternativer til Datalagringsdirektivet, Aftenposten, 11. april 2014
  51. ^ NTB: Legger datalagringsdirektivet på is, Dagens Næringsliv, 11. april 2014
  52. ^ Varg Aamo: Datalagringsdirektivet skrotes i Norge. Det bekrefter samferdselsministeren, hardware.no, 11. april 2014
  53. ^ Pressemelding fra statsministerens kontor: Erna Solbergs regjering utnevnt, pressemelding Nr. 120/2013, 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  54. ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00, pressemeling 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  55. ^ http://www.regjeringen.no/nb/dep.html?id=933
  56. ^ http://www.vl.no/samfunn/historisk-farvel-til-kirkeminister/
  57. ^ Statsministerens kontor: Nye statssekretærar, pressemelding, Nr. 122/2013, 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  58. ^ Statsministerens kontor: Nye statssekretærar, pressemelding, Nr. 128/2013, 25. oktober 2013, besøkt 16. november 2013
  59. ^ Statsministerens kontor:Endring blant statssekretærene, pressemelding, Nr. 147/2013, 22. november 2013, besøkt 29. november 2013
  60. ^ Pressemelding fra statsministerens kontor: Nye politiske rådgivere pressemelding, Nr. 132/2013, 16. oktober 2013; besøkt 16. november 2013.
  61. ^ Pressemelding fra statsministerens kontor: Nye politiske rådgivere, pressemelding, Nr. 132/2013, 31. oktober 2013; besøkt 17. november 2013
  62. ^ Pressemelding fra SMK
  63. ^ Ansvarsfordelingen i Erna Solbergs regjering
  64. ^ «Endringer i departementsstrukturen», pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt 17. oktober 2013.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]