Erna Solbergs regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coat of arms of Norway.svg
Norges politiske system



Erna Solbergs regjering, også kalt Høyre-Frp-regjeringen og den «blåblå» regjeringen,[1] er Norges regjering og tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12. Den er ledet av statsminister Erna Solberg og er en mindretallsregjering med statsråder fra Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp), med parlamentarisk støtte fra Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF).[2]

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[3][4]

Regjeringen består av 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.

Regjeringens sammensetning[rediger | rediger kilde]

Statsråder[rediger | rediger kilde]

I statsråd 16. oktober 2013 klokka 10 ble statsrådene i Solbergs regjering utnevnt.[5] Fordeling av ansvarsområder ble gjort i statsråd samme dag klokka 12.[6] I tabellen nedenfor er statsrådene ført opp med departementsnavn slik disse ble etter endringene 1. januar 2014.

Navn Parti Rang[7] Fra
Statsminister Erna Solberg, Wesenberg, 2011 (1).jpg Erna Solberg
(1961–)
H 1 16. oktober 2013
Utenriksminister Børge Brende at the World Economic Forum on Africa 2008.jpg Børge Brende
(1965–)
H 6 16. oktober 2013
Statsråd i Navn Parti Rang Fra
Arbeids- og sosialdepartementet Robert Eriksson cropped.png Robert Eriksson
(1974–)
Frp 13 16. oktober 2013
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Solveig Horne.JPG Solveig Horne
(1969–)
Frp 11 16. oktober 2013
Finansdepartementet SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg Siv Jensen
(1969–)
Frp 2 16. oktober 2013
Forsvarsdepartementet Ine Marie Eriksen Søreide 20090830-2.JPG Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 16 16. oktober 2013
Helse- og omsorgsdepartementet Bent Hoie 2009.jpg Bent Høie
(1971–)
H 12 16. oktober 2013
Justis- og beredskapsdepartementet Anders Anundsen 2D 3 2D 3 2E jpg DF0000301281 (crop).jpg Anders Anundsen
(1975–)
Frp 14 16. oktober 2013
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg Jan Tore Sanner
(1965–)
H 3 16. oktober 2013
Kulturdepartementet Kulturminister Thorhild Widvey.jpg Thorhild Widvey
(1956–)
H 7 16. oktober 2013
Kunnskapsdepartementet Torbjorn01.jpg Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)
H 18 16. oktober 2013
Landbruks- og matdepartementet Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 17 16. oktober 2013
Klima- og miljødepartementet Tine Sundtoft.jpg Tine Sundtoft
(1967–)
H 9 16. oktober 2013
Nærings- og fiskeridepartementet
(næringsminister)
31.08.2013, Monica Mæland.jpg Monica Mæland
(1968–)
H 10 16. oktober 2013
Nærings- og fiskeridepartementet
(fiskeriministrer)
Elisabeth Aspaker 2009.jpg Elisabeth Aspaker
(1962–)
H 8 16. oktober 2013
Olje- og energidepartementet Tord Lien cropped.png Tord Lien
(1975–)
Frp 15 16. oktober 2013
Samferdselsdepartementet Ketil solvik olsen.jpg Ketil Solvik-Olsen
(1972–)
Frp 5 16. oktober 2013
Statsministerens kontor Unkperson.jpg Vidar Helgesen
(1968–)
H 4 16. oktober 2013

Endringer i departementsstrukturen[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2014 ble det gjort en rekke endringer i departementsstrukturen. Det er ikke uvanlig med slike endringer ved et regjeringsskifte, men det normale er at omorganiseringene skjer først ved påfølgende årsskifte, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Imidlertid kan en regjering beslutte at statsrådenes politiske ansvar allerede fra starten skal følge den planlagte nyordningen, noe som også skjedde ved dette skiftet. [8]

Fra regjeringsskiftet og ut 2013 var derfor det politiske ansvaret omfordelt på denne måten:

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ingen egen statsråd. Fagfeltene var fordelt slik:
  • Kommunal- og regionalministeren bestyrte Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling, Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten.
  • Bredbåndpolitikken ble ivaretatt av samferdselsministeren.
  • Kirkesakene ble styrt av kulturministeren.
  • Nærings- og handelsdepartementet fikk ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling.
  • Kommunal- og regionalministeren fikk også ansvaret for Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
  • Fiskeri- og kystministeren hadde bare ansvaret for Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i «sitt» departement. Kyst- og miljøavdelingen ble ivaretatt av samferdselsministeren, mens Avdeling for forskning, styring og administrasjon ble styrt av nærings- og handelsministeren.
  • Selskapslovgivningen ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
  • Vidar Helgesen, med posisjon som statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, fikk også ansvaret for tilsvarende arbeidsoppgaver i Utenriksdepartementet.
  • Miljøvernministeren mistet altså ansvaret for departementets planavdeling, men overtok ansvaret for klima- og skogsatsingen i Utenriksdepartementet (og Norad). Hun skulle også forvalte statens kjøp av klimakvoter (tidligere i Finansdepartementet).

Fra 1. januar 2014 ble de foreløpige endringene permanente, og det ble gjort følgende forandringer i departementsstrukturen:[9]

I regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen kultur- og kirkeminister. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det kunne tolkes som prioritering av trossamfunn.[10]

Elisabeth Aspaker er Norges representant i Nordisk ministerråd, med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.

Statssekretærer[rediger | rediger kilde]

Tabellen nedenfor er en oversikt over statssekretærer for Erna Solbergs regjering. Statssekretærer utnevnes av Kongen i statsråd.[11]

Navn Parti Departement Fra Til Merknad
Brodtkorb, JulieJulie Brodtkorb
(1974–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
ÅyLars Øy
(1973–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
ØnesSigbjørn Aanes
(1981–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
FærberFredrik Färber
(1979–)
Unkperson.jpg F Statsministerens kontor 16.10.2013 17.10.2014[12]
Gulati, HimanshuHimanshu Gulati
(1988–)
Himanshu Gulati 2012 (crop).jpg F Statsministerens kontor 17.10.2014[12]
Bokhari, LailaLaila Bokhari
(1974–)
Laila3.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
VamråkTore Vamraak
(1980–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
Røsland, Marit BergerMarit Berger Røsland
(1978–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 17.10.2014[12]
Pedersen, Jon GunnarJon Gunnar Pedersen
(1962–)
Unkperson.jpg H Finansdepartementet 16.10.2013
Bjørnestad, PaalPaal Bjørnestad
(1968–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013
Berget, OleOle Berget
(1982–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013 17.10.2014[12]
FærberFredrik Färber
(1979–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 17.10.2014[12]
Næsje, JørgenJørgen Næsje
(1972–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013
Dale, Jon GeorgJon Georg Dale
(1984–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 17.10.2014[12]
Chaffey, PaulPaul Chaffey
(1965–)
Paul Chaffey.JPG H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Jensen, JardarJardar Jensen
(1957–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Amundsen, Per-WillyPer-Willy Amundsen
(1971–)
PWAmundsen5789 2E jpg DF0000062834.jpg F Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Bals, AndersAnders Bals
(1973–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Jensen, Kristin HolmKristin Holm Jensen
(1974–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25.10.2013[13]
ØrsetJohn-Ragnar Aarset
(1973–)
Unkperson.jpg H Samferdselsdepartementet 16.10.2013
Hoksrud, BårdBård Hoksrud
(1973–)
Bard Hoksrud.jpg F Samferdselsdepartementet 16.10.2013
Dale, Jon GeorgJon Georg Dale
(1984–)
Unkperson.jpg F Samferdselsdepartementet 16.10.2013 17.10.2014[12]
Karlsen, Tom CatoTom Cato Karlsen
(1974–)
Unkperson.jpg F Samferdselsdepartementet 17.10.2014[12]
Pedersen, Bård GladBård Glad Pedersen
(1976–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013
Brattskar, HansHans Brattskar
(1956–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013
Davidsen, Pål ArnePål Arne Davidsen
(1979–)
Unkperson.jpg F Utenriksdepartementet 16.10.2013 22.11.2013[14]
Høglund, MortenMorten Høglund
(1965–)
Iranian presidential election 2009 protests, Oslo - 2009-06-22 at 15-20-13.jpg F Utenriksdepartementet 22.11.2013[14]
Stub, Ingvild NæssIngvild Næss Stub
(1978–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013 For statsråden for EU- og EØS-saker
ØmåsKnut Olav Åmås
(1968–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 16.10.2013 06.06.2014[15]
Borgundvaag , Bjørgulv VinjeBjørgulv Vinje Borgundvaag
(1975–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 06.06.2014[15]
Ringdal, Amund DrønenAmund Drønen Ringdal
(1979–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 For fiskeriministeren
Lunde, Lars AndreasLars Andreas Lunde
(1963–)
Unkperson.jpg H Klima- og miljødepartementet 16.10.2013
Solberg, Eirik LaeEirik Lae Solberg
(1974–)
Eirik Lae Solberg.JPG H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 04.04.2014[16]
Hiim, Lars JacobLars Jacob Hiim
(1971–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 04.04.2014[16] For næringsministeren
Ayhan, DilekDilek Ayhan
(1979–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013
ØnesMaria Hoff Aanes
(1977–)
Unkperson.jpg F Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 16.10.2013 17.10.2014[12]
Terning, Kai-MortenKai-Morten Terning
(1977–)
Unkperson.jpg F Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 17.10.2014[12]
Erlandsen, Anne GretheAnne Grethe Erlandsen
(1956–)
Unkperson.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Heiberg, Astrid NøklebyeAstrid Nøklebye Heiberg
(1936–)
Astrid Nøklebye Heiberg - 2013-08-10 at 12-49-15.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Brein-Karlsen, CecilieCecilie Brein-Karlsen
(1982–)
Unkperson.jpg F Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Normann, LisbethLisbeth Normann
(1960–)
Unkperson.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Hauge, Kristian DahlbergKristian Dahlberg Hauge
(1977–)
Unkperson.jpg F Arbeids- og sosialdepartementet 16.10.2013
ØmlandTorkil Åmland
(1966–)
Unkperson.jpg F Arbeids- og sosialdepartementet 16.10.2013
Sættem, ThorThor Sættem
(1970–)
Unkperson.jpg H Arbeids- og sosialdepartementet 25.10.2013[13]
Brein-Karlsen, VidarVidar Brein-Karlsen
(1981–)
Unkperson.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 16.10.2013
Gulati, HimanshuHimanshu Gulati
(1988–)
Himanshu Gulati 2012 (crop).jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 16.10.2013 17.10.2014[12]
Kallmyr, JøranJøran Kallmyr
(1978–)
J Kallmyr.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 17.10.2014[12]
RåsjordeHans J. Røsjorde
(1941–)
Unkperson.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 25.10.2013[13]
Fostervold, KåreKåre Fostervold
(1969–)
Unkperson.jpg F Olje- og energidepartementet 16.10.2013
Øystein Bø
(1959–)
Unkperson.jpg H Forsvarsdepartementet 16.10.2013
Blåfjelldal, HanneHanne Blåfjelldal
(1981–)
Hanne Bl C3A5 fjelldal 2D 4 2E jpg DF0000301386.jpg F Landbruks- og matdepartementet 16.10.2013
Haugstad, BjørnBjørn Haugstad
(1969–)
Unkperson.jpg H Kunnskapsdepartementet 16.10.2013
Jordahl, BirgitteBirgitte Jordahl
(1965–)
Unkperson.jpg H Kunnskapsdepartementet 25.10.2013[13]

Politiske rådgivere[rediger | rediger kilde]

Politiske rådgivere ansettes av Statsministerens kontor.[17]

Navn Parti Departement Fra Til Merknad
Tveten, Rolf ErikRolf Erik Tveten
(1987–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
Tvedt, Petter KvingePetter Kvinge Tvedt
(1985–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013
Sjøberg, RikkeRikke Sjøberg
(1985–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
StølesenBenedicte Staalesen
(1983–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet
Statsministerens kontor
12.11.2013[18] For statsråden for EU- og EØS-saker
JohannessonReynir Jóhannesson
(1985–)
Unkperson.jpg F Samferdselsdepartementet 16.10.2013
Skjøtskift, IngridIngrid Skjøtskift
(1964–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013
Munthe, CatharinaCatharina Munthe
(1977–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 16.10.2013 07.10.2014[19]
Aastad, KjerstiKjersti Aastad
(1980–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 07.10.2014
BrøthenVictoria Braathen
(1983–)
Victoria Braathen (H) (7162866635).jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 18.08.2014[20] For fiskeriministeren
Olsen, Kathrine PernilleKathrine Pernille Olsen
(1981–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 18.08.2014 For fiskeriministeren
Holte, Jens FrølichJens Frølich Holte
(1985–)
Unkperson.jpg H Klima- og miljødepartementet 16.10.2013
Storebø, MortenMorten Storebø
(1983–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 For næringsministeren
RåsteRonny Røste
(1966–)
Unkperson.jpg F Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 16.10.2013
Gierløff, FredrikFredrik Gierløff
(1984–)
Unkperson.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Holmøy, UlrikkeUlrikke Holmøy
(1987–)
Unkperson.jpg F Arbeids- og sosialdepartementet 11.11.2013[21]
Kolve, André RajanAndré Rajan Kolve
(1978–)
Unkperson.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 16.10.2013
Holmen, Elnar RemiElnar Remi Holmen
(1985–)
Unkperson.jpg F Olje- og energidepartementet 04.11.2013[21]
Halvorsen, AudunAudun Halvorsen Unkperson.jpg H Forsvarsdepartementet 16.10.2013
Thue, MagnusMagnus Thue
(1980–)
Unkperson.jpg H Kunnskapsdepartementet 16.10.2013
Hanssen, Lars JoakimLars Joakim Hanssen
(1975–)
Unkperson.jpg F Landbruks- og matdepartementet 30.10.2013[22]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013

Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved Stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Sammen med Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.

Erna Solberg under valgkampen i Bergen den 31. august 2013.

Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden Stortingsvalget 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en framgang på 18 mandater.

Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på Stortinget. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater. De fire partiene dannet likevel en felles regjeringsplattform.

De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid den 16. september.[23] Den 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,[24][25] som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.[24] Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel i Buskerud.[26] Erna Solberg og Siv Jensen presenterte en regjeringsplattform samme sted den 7. oktober 2013.[27][28]

Samarbeidsavtale[rediger | rediger kilde]

Regjeringen stanset utredningen av oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen frem til 2017. Bildet er fra Vestfjorden i Lofoten.

Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,[25] og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendommen skal inn igjen i grunnskolefaget religion, livssyn og etikk (RLE), som skifter navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.[25] Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens Frp fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.[25] Videre fikk Frp gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i Nasjonal transportplan og fjerning av arveavgiften.[25]

Handlingsregelen beholdes, fedrekvoten settes til 10 uker, og det skal gjennomføres en kommunereform, hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[25] Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner styrkes, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner skal reduseres.[25] Engangsstønaden skal økes og det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.[25] Minstefradraget på lønnsinntekt heves. Privat eierskap og sparing styrkes gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap.[25] Det gjennomføres et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet skal økes og kampen mot svart arbeid forsterkes.[25] Behandlingstilbudet skal styrkes for rusavhengige og i psykiatrien.[25]

Regjeringsplattform[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering går av.

Regjeringsplattformen til Høyre og Frp bygger på et liberalistisk og konservativt verdigrunnlag med vekt på «frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten», på «rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv» og på behovet for å «skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ».[28] Videre at «alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»[28] Deretter utredes satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.[28]

Erna Solberg ble Norges andre kvinnelige statsminister, og den første fra Bergen siden 1935

Tiltredelsen[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[3][4] Erna Solbergs regjering tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.[29]

Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland (Ap) som innehadde embedet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra Bergen, siden Johan L. Mowinckels (V) avgang i 1935.[29]

Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.[29]

17 statsråder tilhører Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke er medlem av noe trossamfunn.[30] Den er således den mest kompakt folkekirkelige regjering siden 1960-tallet.[30]

Statsbudsjettet 2014[rediger | rediger kilde]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[31] Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.[31] Deriblant ble formuesskatten foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens arveavgiften ble foreslått fjernet.[31]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014 den 8. november 2013.

Den 15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[32][33] Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.[33] Staten skulle ikke bruke mer penger – men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer var økt kontantstøtte, økt elektrisitetsavgift som ga dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.[33] Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.[34]

Revidert nasjonalbudsjett 2014[rediger | rediger kilde]

Den 14. mai 2014 la finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.[35] Budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.[35] For 2014 og 2015 regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent,[35] sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat,[35] mens det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot et anslag på 2,9 prosent høsten 2013.[35]

Fra 1. juli 2014 foreslås det innført fleksibel tax-free, fjerning av båtmotoravgiften, redusert sats for treforedlingsindustrien og en overgangsregel for friinntektssatsen i petroleumsbeskatningen.[35]

Tørke og branner[rediger | rediger kilde]

Fra den verneverdige bebyggelsen i Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane.

I begynnelsen av 2014 var været i Norge preget av varme og tørke. Kombinert med sterke vinder, åpnet dette opp større sannsynlighet for lyng- og skogbranner.

Den 18. januar 2014 brøt det ut brannLærdalsøyri i Lærdal i Sogn og Fjordane.[36] 42 bygninger ble totalskadet, noe som er flere enn i noen annen bybrann i Norge i fredstid siden 1923. Den 19. januar fikk stedet besøk av statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen.[37] Regjeringen bevilget 5 millioner kroner til Lærdal etter brannen.[38]

Den 27. januar 2014 brøt det ut en lyngbrann i Flatanger i Nord-Trøndelag. Brannen ødela eller skadet 66 bygninger[39] – flere enn noen annen brann i Norge siden 1945. Den 25. april 2014 bevilget Kommunal- og moderniseringsdepartementet 9,17 millioner kroner i ekstraordinære skjønnsmidler til den brannherjede kommunen.[40]

Etter Lærdalsbrannen foreslo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) å slå sammen dagens 19 nødalarmsregioner og 110-sentraler til 12, for å gjøre håndteringen av slike situasjoner bedre.[41]

Kommunereform[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunereformen i Norge

Kommunal- og moderniseringminister Jan Tore Sanner fikk ansvaret for kommunereformen

I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen at arbeidet med en kommunereform vil starte i 2014.[42] Den 22. november 2013 startet sonderinger med opposisjonspartiene, ettersom regjeringen ønsket et bredt politisk samarbeid om reformen.[43] Den 4. januar 2014 nedsatte kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner et utvalg for kommunereformen.[44] Utvalget møttes første gang 14. januar 2014 og ledes av professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Øvrige medlemmer er professor ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen; professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av TBU, Lars-Erik Borge; forsker Bent Aslak Brantzæg, Telemarksforsking; direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Halvor Holmli; rådmann i Finnøy kommune i Rogaland, Helene Ohm og rådmann i Lenvik kommune i Troms, Margrethe Hagerupsen.[45]

Utvalgets leder Signy Vabo presenterte første delrapport den 31. mars 2014.[44][45][46][47][48][49] Rapporten foreslo at norske kommuner bør ha minimum 15 000 – 20 000 innbyggere,[47][48][49] og at antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100.[47][48][49] Den 14. mai 2014 la kommunalministeren frem Kommuneproposisjonen 2015 i Stortinget, med en tidsplan for gjennomføringen.[50][51][52][53] En pressemelding ble lagt frem av departementet 3. juli 2014.[54] Landets kommuner ble gitt en frist frem til sommeren 2016 med å avklare sammenslåinger, med virkning fra 1. januar 2018.[51] En rapport fra 25. juni 2014 meldte at 110 av landets kommuner var i gang med utredninger,[55] og den 21. august var 199 kommuner igang.[56]

En sluttrapport fra utvalget skal leveres den 1. desember 2014.[45][49]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Færre bomselskaper[rediger | rediger kilde]

Den 14. mai 2014 varslet regjeringen at den ville redusere antall bompengeselskaper fra mellom 50 og 60 til mellom 2 og 3, og sørge for en mer effektiv innkreving.[57] Bompengeselskapene hadde opparbeidet seg en gjeld på om lag 35 milliarder kroner, og mye av bompengeinntektene gikk til å dekke rente- og administrasjonsutgifter. Regjeringen foreslo å redusere lånekostnadene for selskapene, og kompensere renteutgiftene over statsbudsjettet.[57]

Fjerning av veibommer[rediger | rediger kilde]

Fra E6 gjennom Dunderlandsdalen like nord for Storforshei og sør for Saltfjellet i Rana kommune. Utbedring av veien starter juni 2015

Nye E6 Møllnes-Kvenvik-Hjemmeluft, vest for Alta i Finnmark, ble åpnet for trafikk 20. desember 2013.[58] Etter planen skulle veien finansieres med bompenger frem til år 2028,[59] men bommen ble vedtatt fjernet 17. desember 2013 før den var tatt i bruk.[60] Samme dag vedtok Stortinget nedleggelse av fire andre bommer: På E39 Astad-Knutset i Møre og Romsdal (opprinnelig ment avsluttet i 2023); på Rv55 Fatlatunnelen i Sogn og Fjordane (tidligere ment avsluttet i 2025); langs Rv4 Reinsvoll-Hunndalen i Oppland (tidligere ment avsluttet i 2014) og langs Rv9 Setesdalen i Aust-Agder, hvor bompengefinansieringen tidligere var ment å vare til 2018.[60]

Fra 2015 blir det forenklet transfer ved Oslo Lufthavn. Bilde fra innsjekkingshallen.

Den 6. juni 2014 varslet regjeringen lavere bompengetakster for 12 andre vedtatte veiprosjekter:[61] E18 Melleby – Momarken i Østfold, E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og Hedmark, E16 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark, E16 Fønhus – Bagn i Oppland, Rv7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud, E18 Gulli – Langåker i Vestfold, E134 Stordalstunnelen i Hordaland, Askøypakka i Hordaland, E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal, Fv714 Stokkhaugen – Sunde trinn 1 i Sør-Trøndelag, Fv78 Toventunnelen med tilførselsveger på Helgeland i Nordland og E6 Hålogalandsbrua, inkludert E10 Treldal – Leirvik i Ofoten i Nordland.[61]

Veiprosjekter[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs andre regjering la 4. oktober 2013 frem et forslag om finansiering av forbedring av E6Helgeland i Nordland.[62] Erna Solbergs regjering trakk tilbake proposisjonen 12. desember 2013, for å gjennomgå prosjektet på nytt.[63] Den 6. mai 2014 la Transport og kommunikasjonskomiteen frem en ny innstilling om utbygging og finansiering av 61,9 km av den 125 km lange strekningen på E6 fra Korgen til Bolna i kommunene Hemnes og Rana. Den statlige finansieringen ble foreslått økt med 300 millioner kroner.[64] Bompengefinansieringen ble foreslått redusert fra 630 til 330 millioner kroner, og gjennomført med to bommer, istedet for tre i det opprinnelige forslaget. Forslaget innebar 80,5% statlig finansiering og 19,5% bompengefinansiering,[64] og ble vedtatt av Stortinget 3. juni 2014.[65] Den 8. oktober 2014 bevilget regjeringen 225 millioner kroner til prosjektet i Statsbudsjettet for 2015.[66] Fremdriften ble forsinket,[67][68][69] men Vegvesenet regner med å ha en kontrakt med en entrepenør i juni 2015.

De to andre delene av Vegpakke Helgeland, E6 Brattås–Lien og E6 Helgeland sør, venter ennå på behandling av Stortinget.

Den 3. september 2014 bevilget regjeringen 50 millioner kroner til bygging av tunnel gjennom Tjernfjellet i Saltdal kommune i Nordland, med oppstart i 2015.[70] I Nasjonal transportplan 2014–2023 ble oppstarten tidfestet til tidligst 2019; dette var derfor en betydelig påskyndelse av prosjektet.[71] Tjernfjelltunnelen vil erstatte en farlig veistrekning og en flaskehals langs Rv 77 mellom Storjord i Junkerdalen i Saltdal og Arjeplog i Sverige.[72]

Den 6. juni ble også Vegpakke Harstad lagt frem, med forslag om utbedringer av Rv83.[73]

Fly[rediger | rediger kilde]

Regjeringen vil åpne for private jernbaneselskaper, deriblant langs Østfoldbanen. Bildet er fra Halden stasjon.

Den 30. juni 2014 varslet regjeringen forenkling av transfer ved Oslo Lufthavn. Reisende som kommer fra utlandet via Gardermoen vil slippe å hente ut og sjekke inn bagasjen på ny for sin innenriksreise, slik tilfellet er nå. Ordningen trer i kraft i 2015.[74]

Opphevelse av NSB-monopolet[rediger | rediger kilde]

I regjeringsplattformen ble Høyre og Frp enige om å arbeide for å fjerne monopolet til Norges Statsbaner (NSB). Den 19. mars 2014 signaliserte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at han ønsket å åpne for private togselskaper på enkelte jernbanestrekninger.[75] Den 4. september 2014 varslet Transportkomiteéns leder, Linda Hofstad Helleland (Høyre), at regjeringen om drøyt et år vil være igang med å avvikle NSB-monopolet.[76] Regjeringen hadde sittet i møter med franske Keolis og Hong Kong-baserte Mass Transit Railway (som blant annet driver T-banen i Stockholm og tyske Deutsche Bahn). Helleland la frem en plan om å konkurranseutsette ni strekninger: Bergen – Voss (Bergensbanen), Stavanger – Egersund (Jærbanen), Oslo S – Kristiansand - Egersund (Sørlandsbanen), Oslo – Skien (Vestfoldbanen, InterCity-strekning #1), Steinkjer – Trondheim – Melhus (Trønderbanen), Oslo – Halden (Østfoldbanen, InterCity-strekning #2), Oslo – Lillehammer (InterCity-strekning #3), Bodø-Fauske og den allerede konkurranseutsatte Gjøvikbanen.[76]

Forenkling av offentlig forvaltning[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.[77][78] Den 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.[79] Den 10. juni 2014 varslet regjeringen fjerning av regler som tvinger utbyggere i å søke på nytt dersom oppstarten forsinkes.[80] Videre ble det 18. februar 2014 foreslått å kutte i klageretten til kommuner.[81] Den 8. mai ble det varslet forenkling av reglene for enklere bygg ved at man kan bygge garasje eller uthus på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt - uten å spørre naboen eller søke kommunen;[82] den 11. juni ble det klart at Krf støttet regjeringens forslag.[83]

Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014.

Differensiert arbeidsgiveravgift[rediger | rediger kilde]

Den 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.[84][85] Den 3. juni 2014 godkjente EFTAs overvåkningsorgan en utvidelse av ordningen frem til år 2020,[86] og 6. juni kunngjorde Finansdepartementet nye regler fra 1. juli 2014.[86]

Jordbruksoppgjøret 2014[rediger | rediger kilde]

Bønder protesterer mot Solberg-regjeringas landbrukspolitikk; foran Stortinget 20. mai 2014

Den 13. mai 2014 brøt forhandlingene sammen i jordbruksoppgjøret for avtaleåret 2014/2015, etter at staten tilbød bøndene en ramme som tilsvarer en lønnsøkning på 3,5%.[87] Avstanden mellom tilbud og krav var betydelig, hvor landbrukets organisasjoner krevde 1 500 millioner kroner, mens tilbudet lød 150 millioner kroner.[88] Regjeringen ønsket også å fjerne en rekke utjevningsordninger mellom små og store bruk. Saken medførte demonstrasjoner fra 3000 bønder organisert av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag,[89] uten at landbruksminister Sylvi Listhaug ville fire på statens tilbud.[90][91][92][93] Den 23. mai ble det brudd mellom KrF, Venstre og regjeringen. Arbeiderpartiet forsøkte å komme frem til en alternativ avtale med de to mellompartiene, men ble avvist. Istedet fortsatte de to partiene å forhandle med regjeringen.[93][94][95][96] Den 28. mai ble de fire partiene enige om en «teknisk» jordbruksavtale, som innebar 250 millioner kroner mer til bøndene enn det opprinnelige tilbudet fra staten.[97][98][99][100] Stortinget avga sin innstilling 17. juni 2014.[101]

Reservasjonsretten mot abort[rediger | rediger kilde]

Fra kvinnedagen 2014 i Oslo.

Under regjeringsforhandlingene fikk Krf gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.[102] Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under Stoltenberg II den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.[103] Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.[104]

Motstanden mot reservasjonsretten var stor i befolkningen og ga rekordhøy oppslutning under kvinnedagen i 2014.[105] Den 7. mai trakk regjeringen forslaget tilbake. Etter å ha signert en ny avtale med Krf, forklarte helseminister Bent Høie at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort i det hele tatt. Kvinner skal kunne begjære abort selv, uten henvisning fra lege, slik at fastlegens delaktighet forsvinner.[106]

«Sexkjøpsloven»[rediger | rediger kilde]

Sexkjøpsloven er oppe til behandling

Den såkalte «sexkjøpsloven», eller straffeloven § 202 a, ble tilføyd 12. desember 2008 og trådte i kraft 1. januar 2009 under Jens Stoltenbergs andre regjering. Høyre, Frp og Venstre lovet å oppheve bestemmelsen før Stortingsvalget 2013, dersom de fikk flertall på Stortinget.[107][108] Krf er tilhenger av å beholde bestemmelsen, og var en av pådriverne for dens etablering.[109] I desember 2013 såvel som i juli 2014 presset Venstre på for å få den fjernet.[110][111] I regjeringserklæringen står det at bestemmelsen skal evalueres, og at det skal legges frem en stortingsmelding. Det uavhengige analyseselskapet Vista Analyse AS fikk oppdraget med å evaluere loven, og la frem en 200 siders rapport den 11. august 2014.[112][113][114] Rapporten konkluderte med at prostitusjonen i Norge var blitt redusert med 20–25% etter innføringen av loven.[114]

Datalagringsdirektivet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Datalagringsdirektivet

EU-domstolen i Luxembourg fastslo 8. april 2014 at Datalagringsdirektivet strider mot EUs charter om grunnleggende rettigheter (bildet).

Det såkalte datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt av Europaparlamentet den 15. september 2005,[115] og av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet den 15. mars 2006.[116] Det trådte i kraft 3. mai 2006. Direktivet oppstod i sammenheng med kampen mot terrorisme, og la opp til omfattende datalagring av borgernes trafikkdata for ulike typer telefoni, e-post og internett-tilgang.

Direktivet var omstridt. Debatten dreide seg om hvorvidt det var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern og ytringsfrihet, og da spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige.[117] I Norge var Det norske Arbeiderparti tilhenger av direktivet, mens SV og Senterpartiet tok dissens. Også Venstre, Krf og Fremskrittspartiet var mot, og dermed trengte Arbeiderpartiet støtte fra Høyre for å få det vedtatt i Stortinget. DLD ble vedtatt av Stortinget den 4. april 2011 under Jens Stoltenbergs andre regjering[118][119] med 89 mot 80 stemmer.[119][120] 5 representanter fra Høyre stemte mot.[119]

Den 8. april 2014 erklærte EU-domstolen i Luxembourg direktivet ugyldig, fordi det strider mot EUs charter om grunnleggende rettigheter.[121][122][123] Den 11. april 2014 kunngjorde statsminister Erna Solberg at regjeringen hadde stanset gjennomføringen av direktivet.[124][125][126]

Norgesbesøket til Dalai Lama[rediger | rediger kilde]

Den 7. mai 2014 fikk Norge besøk av Tibets åndelige leder, den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatso.[127] Han ble tildelt Nobels fredspris i Norge i 1989, og var invitert hit av den norske Nobelkomite.[127] Han ble tildelt prisen «delvis for å ære minnet om Mahatma Gandhi», og offisielt for sin kamp for en fredelig frigjøring av Tibet, som ble okkupert av Folkerepublikken Kina i 1959.

Den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatso

Like før klokken 10 den 7. mai ankom han Gardermoen flyplass i Oslo,[127] og litt før klokken 11 ble han hilst av folket fra balkongen på Grand Hotel.[127] Det ble solgt 2 000 billetter til to publikumsarrangementer.[127] Den 8. mai holdt han en forelesning i Chateau Neuf om en avart av meditasjonen ānāpānasati (oppmerksomhet ved pusten) fra tibetansk buddhisme.[127] Den 9. mai holdt han en forelesning i Folketeateret om karuṇā eller buddhismens lære om medlidenhet.[127]

Den 8. mai fikk han møte sametingspresident Aili Keskitalo, som også inviterte han til Sameland.[128] Samme dag ble han tatt imot på Løvebakken av Ketil Kjenseth (V) i Stortingets Tibetkomite, og åtte politikere fra de politiske partiene på Stortinget:[129][130][131][132] Bård Vegard Solhjell (SV), Marianne Aasen (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp), Rasmus Hansson (De Grønne), Trine Skei Grande (V), Knut Arild Hareide (KrF), Michael Tetzschner (H) og Ingebjørg Godskesen (FrP).[127] Dalai Lama møtte også andre Stortingspolitikere og ungdomspolitikere.[127][a] I sin innledningstale hyllet han det norske demokratiet.[133] Den 9. mai besøkte han Nobels Fredssenter, sammen med Oslos ordfører Fabian Stang;[134] han holdt også en tale i Oslo handelsgymnasium om religion, forbruk og livsstil.[135] Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik holdt en appell for ham foran Stortinget;[127] men han møtte også mellom 200 og 300 motdemonstranter fra den eksiltibetanske religiøse minoriteten den Nye Kadampa-tradisjonen som dyrker Dorje Shugden.[127][136][b]

Harde krav fra Kinas ambassade i Oslo tvang regjeringen til å bøye av.

Den 24. april besluttet regjeringen å ikke møte ham.[137] Da Norge tildelte fredsprisen in absentia til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo i 2010,[138] ble forholdet mellom Norge og Kina svært dårlig.[139] Talsmann for Folkerepublikken Kinas utenriksministerium, Ma Zhaoxu, sa 7. oktober 2010 at prisen ble tildelt en kriminell.[140] Under hemmelige forhandlinger som startet under utenriksminister Espen Barth Eide i Jens Stoltenbergs andre regjering og fortsatte under Solberg-regjeringen – såkalte bakkanaler mellom diplomater fra utenriksdepartementet og Kinas ambassade i Oslo, hadde Kina stilt 10–14 harde krav til en ny norsk handelsavtale.[141] En studie fra Universitetet i Heidelberg fra 24. april 2013, som ble publisert i september 2013,[142] viste at Kina har straffet land som mottar Dalai Lama på høyeste nivå. 2013 var et rekordår i norsk handel med Kina med en eksport på over 16 milliarder kroner,[143] turismen fra Kina nådde nye høyder med en økning på 63 %,[143] og regjeringen ønsket å bevare dette forholdet.

De fire partiene SV, KrF, Venstre og De Grønne kritiserte stortingspresident Olemic Thommessen for håndteringen av besøket, [144] mens tidligere statsminister Kåre Willoch støttet regjeringen.[145][146] Også Amnesty International kritiserte beslutningen om å bøye av for Kina.[147] I Stortingets spørretime den 23. mai, avviste utenriksminister Børge Brende at Norges anseelse tok skade av dette.[148]

Grunnlovsjubileet[rediger | rediger kilde]

Grunnloven fra 1814, §§ 4-10 på side 6

Utdypende artikkel: Grunnlovsjubileet i Norge 2014

Den 17. mai 2014 var det 200 år siden Norges grunnlov ble vedtatt på Eidsvoll. Stortinget hadde det overordnede ansvaret for grunnlovsjubileet. Stortingets presidentskap oppnevnte 13. mai 2009 en komité for planlegging og koordinering;[149] et arbeidsutvalg styrte forberedelsene til jubileet,[150] og ble støttet av et sekretariat.[151]

Eidsvollsbygningen etter oppussing i 2014.

Jubileet hadde flere etapper, og startet med feiringen av Kielfreden 14. januar. Det ble offisielt åpnet av Stortinget ved Eidsvollsbygningen den 16. februar klokken 20.14, med stortingspresident Olemic Thommessen som vertskap.[152] Anledningen var feiringen av Notabelmøtet på Eidsvoll i 1814. Regjeringen var representert ved blant annet statsministeren; også Kong Harald V, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit var tilstede, sammen med omkring 6 000 feststemte tilskuere.[152]

Den 19. februar 1814 tok Christian Frederik tittelen regent eller fungerende konge i Norge, og beordret valg til en grunnlovgivende forsamling. På bededagen 25. februar sverget menighetene å verge selvstendigheten, og omkring 300 ulike kirker valgte valgmenn som utpekte representanter til Riksforsamlingen. Stortinget og Riksantikvaren samarbeidet om å lage 333 reproduksjoner av menighetenes fullmakter, og i Oslo Domkirke avdekket Olemic Thommesen reproduksjonen av kirkens originale fullmakt, sammen med riksarkivar Ivar Fonnes og riksantikvar Jørn Holme.[153] Rundt om i landet feiret Den norske kirke sitt eget historiske bidrag.[154] Stortingets presidentskap vedtok i januar 2013 å reise en statue av Christian Frederik på Eidsvolls plass foran Stortinget.[155] Etter utlyst konkurranse ble Kristian Blystads utkast valgt 21. august 2013.[156] Statuen ble avduket av dronning Margrethe II av Danmark 18. mai 2014.[157]

Endringer av arbeidsmiljøloven[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 2014 varslet regjeringen endringer i arbeidsmiljøloven.[158] Forslaget gikk ut på å innføre en en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 9 eller 12 måneder. Videre å fjerne eller redusere kollektiv søksmålrett, åpning for mer overtid gjennom individuelle ordninger, utvidelse av arbeidstilsynets adgang til dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger, åpning for mer søndagsjobbing og heving av aldersgrensen for jobbing fra 70 til 72 år eller mer.[158][159][160]

LO varslet demonstrasjoner mot forslaget foran Stortinget 19. juni,[161] og den rødgrønne blokken varslet reversering av lovendringene ved et regjeringsskifte.[162]

En høringsrunde startet 10. juli med frist til 25. september og deretter 9. oktober 2014.[163][164]

Helsereform[rediger | rediger kilde]

Den 15. juni 2014 la regjeringen frem et forslag til en helsereform.[165] Forslaget innebærer fritt behandlingsvalg, i første rekke innenfor psykiatri og rusbehandling, en offensiv strategi fra Helseregionene for økt bruk av private gjennom anbud og fjerning av systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi til det.[165][166] Deler av reformen trer i kraft allerede i 2015.[165]

Sentralisering av akuttfunksjoner i Telemark[rediger | rediger kilde]

Sykehuset Telemarks avdeling i Skien.

Den 13. mai 2014 foreslo styret ved Sykehuset Telemark å samle kirurgi, akuttfunksjoner og døgntilbud ved Skien og Notodden, og å legge ned akutt- og døgnfunksjonene i Rjukan og Kragerø med virkning fra sommeren 2015.[167] Flytting av somatisk aktivitet fra Porsgrunn til Skien, ble foreslått gjennomført innen sommeren 2019.[167] Den 20. mai kunngjorde adminstrerende direktør i Helse Sør-Øst at også deres styre skulle behandle forslaget.[168] Et ekstraordinært styremøte ble avholdt i helseforetaket 3. juni 2014,[169] og endte med et vedtak om å samle akuttfunksjonene i Skien.[170]

Den 6. juni 2014 kunngjorde helseminister Bent Høie at han støttet Helse Sør-Østs vedtak.[170] Den 16. juni 2014 medførte dette demonstrasjoner mot regjeringens forslag.[171] Arbeiderpartiet støttet forslaget, og demonstrantene appellerte til partiet om å endre sitt standpunkt.[172] Det skjedde imidlertid ikke.[172]

Forbud mot tigging[rediger | rediger kilde]

Tigger i Oslo sentrum

Tigging var tidligere forbudt i Norge, gjennom Løsgjengerloven av 31. mai 1900. Under Kjell Magne Bondeviks andre regjering, fremmet justisminister Odd Einar Dørum i 2004 et forslag om å oppheve loven. Loven ble opphevet 1. januar 2006, med unntak av § 11 (tigging), som ble opphevet 1. juli 2006. Høyres landsmøte vedtok 24. mai 2012 å arbeide for å gjeninnføre forbudet mot tigging.[173]

Den 10. juni 2014 inngikk regjeringspartiene en avtale med Senterpartiet om å danne et flertall for tiggeforbud.[174] Lovendringen ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2014.[175] Den 1. juli ble det opp til den enkelte kommune å innføre et lokalt forbud, mens et nasjonalt forbud ble varset i 2015.[174] Lillesand og Arendal vedtok å innføre forbud 19. juni,[176][177] mens andre store byer valgte å stille seg avventende.[177]

Terroralarmen i juli 2014[rediger | rediger kilde]

Leder av PST, Marie Benedicte Bjørnland.

Torsdag 24. juli holdt justisminister Anders Anundsen en pressekonferanse sammen med politiet og leder av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland.[178] Bakgrunnen var at PST hadde mottatt informasjon om at islamister og jihadister med tilknytning til en gruppe i Syria planla en terroraksjon mot Norge.[178] Det dreide seg om minst fire menn med tilknytning til organisasjonen den islamske staten (ISIL) som hadde deltatt i kamphandlinger på bakken i Syria.[179][180] De skal ha planlagt å ta seg inn i et privat hjem, drepe en tilfeldig familie, filme ugjerningen og legge videoen ut på internett.[181][182][183]

En lignende metode ble brukt 1. mars 2014, da åtte terrorister drepte 27 og skadet 109 på togstasjonen i Kunming i provinsen Yunnan, sørvest i Kina.[184][185] Den 18. september 2014 skal et lignende terrorangrep ha blitt forhindret i Australia; der slo tungt bevæpnet politi til mot 25 private adresser i Sydney og Brisbane.[186] Også denne trusselen var knyttet til ISIL;[187] et medlem av organisasjonen ble dømt for å ha planlagt «demonstrative drap», deriblant en offentlig halshugging.[188] Leder av Stortingets 22. juli-komité, Knut Arild Hareide (Krf), dro paralleller mellom ISIL og bestialiteten i nazismens tenkning.[189] Om lag 20 norske islamister – asylsøkere og personer uten lovlig opphold, ble pågrepet, utvist og umiddelbart sendt ut av Norge.[190]

PST og Etterretningstjenesten (Felles kontraterrorsenter) ble varslet om trusselen 18. juli av to samarbeidende utenlandske tjenester, regjeringen ble orientert 22. juli, og regjeringens sikkerhetsråd valgte å offentliggjøre terrorfaren den 23. juli.[179] Det ble slått riksalarm, og beredskapen ble satt til høyeste nivå over hele landet.[179] Den 31. juli varslet Justis- og beredskapsdepartementet, PST og Politidirektoratet at terrortrusselen var redusert, og beredskapstiltakene ble avviklet.[179]

Tiltak mot islamisering[rediger | rediger kilde]

Ifølge PST har minst 60 norske borgere reist til Syria og Irak de siste årene, for å kjempe for ISIL, enten som krigere eller for å bidra med indirekte hjelp.[191] 10 av dem er drept,[191] mens omkring 20 er kommet hjem til Norge.[192] Den 5. august 2014 ble opplysningene bekreftet av leder for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.[193]

Den 10. juni 2014 åpnet regjeringen for å straffe dem som deltar i krigen i Syria;[194] samme dag ble det lagt frem en handlingplan på 30 punkter for å oppdage og hindre islamistisk radikalisering blant ungdom.[194][195]

Den 5. september var 15 norske Syria-krigere siktet etter den såkalte «terrorparagrafen» eller straffeloven §147a.[192] I juni 2014 fikk den chilensk-norske islamisten Bastian Alexis Vasquez fra Skien frosset bankkontoen i henhold til straffeprosessloven §202d, og ble siktet etter paragrafen.[196] Den 16. og 17. oktober 2014 fikk de to norske statsborgerne Abu Aluevitsj Edelbijev og Abdul Hakim Sanchez Hammer – begge fra Fredrikstad, frosset bankkontoene.[197] Begge hadde vært i Syria i over et år, hadde erklært sin støtte til ISIL på sosiale media, og ble også siktet etter «terrorparagrafen».[198][199][200]

Trusselvurderingen i november 2014[rediger | rediger kilde]

Leder av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik.

Den 5. november 2014 oppdaterte PST sin trusselvurdering.[201] Bakgrunnen var en tale av ISILs talsmann Abu Muhammad al-Adnani fra 8. juli 2012 som ble gjort offentlig 21. september 2014,[202] samt terrorangrepet mot parlamentsbygningen i Ottawa, Canada, som ble utført 22. oktober 2014 av en soloterrorist.[203][204] PST anså det som sannsynlig at ISIL ville forsøke å utføre et terrorangrep på Norge innen 12 måneder.[201][205] Målet denne gangen var militært personell, ansatte i politiet og sentrale norske politiske beslutningstakere.[201][205][206]

Politiets ledelse oppfordret ansatte til ikke å bruke uniform mer enn strengt nødvendig;[205] deriblant ble uniformsbegrensning vurdert av landets politijurister.[205] Den 21. november ba politidirektør Odd Reidar Humlegård om samtykke fra Justis- og beredskapsdepartementet om å bevæpne norsk politi inntil videre;[207] samme dag godkjente Anders Anundsen midlertidig bevæpning.[208] Bevæpningen trådte i kraft 25. november kl 8.[209] Uniformsbegrensninger ble også vurdert av Forsvaret,[210] og vernepliktige soldater ble fritatt fra plikten å bære uniform på reiser.[211] Statsminister Erna Solberg varslet sikkerhetstiltak mot bygninger tilknyttet politi og forsvar, såvel som symbolbygg knyttet til politiske beslutninger;[212] for Stortingets del ble det iverksatt flere hundre tiltak mot 24 ulike trusselscenarioer.[213]

Leder av Stortingets justiskomité 2013–2017, Hadia Tajik (Ap), uttalte at hun forutsatte at regjeringen satte i verk nødvendige tiltak for å hindre et terrorangrep på norsk jord.[214] Både Solberg og Tajik presiserte at ISIL ikke skal diktere norsk sikkerhetspolitikk.[215] Den 30. oktober 2014 besluttet regjeringen at Norge skal bidra militært til den internasjonale koalisjonen mot ISIL i Irak.[216] Bidraget vil bestå av 120 soldater til kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.[216]

Nei til Vinter-OL i Oslo 2022[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vinter-OL 2022

Den 14. mars 2014 sendte Oslo kommune og Norges idrettsforbund en søknad til Den internasjonale olympiske komité (IOK) om å være vertsby for arrangeringen av Vinter-OL 2022.[217] Folkeavstemningen om OL i Oslo 2022 ble gjennomført i Oslo 9. september 2013, og ga 55,08% ja, 44,92% nei og 2,94% blanke stemmer.[218][219] Den 7. juli 2014 ble Oslo godkjent av IOK som kandidat til å bli vertsby.[220]

Regjeringen Solberg sa nei til å arrangere Vinter-OL i Oslo i 2022

Under sitt landsmøte på Gardermoen vedtok Fremskrittspartiet den 4. mai 2014 å si nei til å gi statsgaranti for et OL i Oslo i 2022.[221] Opposisjonspartiet Arbeiderpartiet hadde ikke noe landsmøtevedtak, men gikk gradvis over til å støtte et OL. Den 11. juli 2014 sa åtte fylkesledere ja, syv nei, mens fire ikke hadde bestemt seg.[222] Den 25. september hadde stemningen snudd til et nei blant fylkeslederne,[223] men nå var partiledelsen for. Det ble spekulert i om partiet kom til å bruke «partipisken» til å tvinge frem et ja-standpunkt.[223] Partileder Jonas Gahr Støre, partisekretær Raymond Johansen og LO-leder Gerd Kristiansen var positive til et OL.[223] Derimot var stortingsgruppen dypt splittet, med 16 imot, 14 for og 25 uten klart standpunkt.[224]

Dermed ble Høyres standpunkt avgjørende. Partiet hadde flertall med Arbeiderpartiet på Stortinget, og kunne i teorien sikre flertall for et ja-standpunkt ved å gå utenom regjeringspartneren Fremskrittspartiet. Et internt notat viste at Høyre-ledelsen ville anbefale stortingsgruppen å gi et «betinget ja» til søknaden med medfølgende statsgaranti.[225][226] Den 1. oktober rettet media søkelyset mot kritikkverdige forhold ved IOKs krav til Norge og Oslo, der det ble brukt uttrykk som «pampefest».[227] Mer enn 7000 sider med dokumenter fra IOK var lagt ut på nettet,[228] og utløste debatt. Samme dag sa Høyres stortingsgruppe nei til OL-arrangementet, og ba regjeringen om å stanse prosessen videre.[229][230]

Trontalen til det 159. storting[rediger | rediger kilde]

I trontalen 2014 varslet regjeringen reduksjon i Norges avhengighet av olje som inntektskilde. Bildet er fra Statfjord-feltet.

Den 2. oktober 2014 ble det 159. ordentlige storting åpnet av Kong Harald.[231] I trontalen varslet regjeringen Solberg slutten på oljealderen: «Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer.»[231][232] Regjeringens svar på denne utfordringen er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte.[231][232] Det skal legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, en stortingsmelding om høyere utdanning, tiltak for å få flere til å fullføre fagopplæring og tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt.[231][232]

Regjeringen vil videre fremme forslag om en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, i tråd med Fremskrittspartiets politikk. I tråd med regjeringsplattformen ble det varslet «mer mangfold og valgfrihet» og «mer effektiv bruk av ressursene». I praksis betyr dette fritt behandlingsvalg i helsesektoren og en nasjonal helse- og sykehusplan.[231][232] Videre ble det varslet skattelettelser.[231][232] Norges klimaforpliktelser for FN skal legges fram i første kvartal 2015, og regjeringen vil være en pådriver for en global klimaavtale.[231][232]

Etter trontalen leste Torbjørn Røe Isaksen (H) opp en melding om rikets tilstand.[232]

Trontaledebatten i Stortinget pågikk 6. og 7. oktober 2014.[233][234][235][236]

Uførereformen[rediger | rediger kilde]

Som Arbeids- og sosialminister fikk Robert Eriksson oppgaven med å gjennomføre reformen.

Utdypende artikkel: Uførereformen

Den såkalte uførereformen ble lagt frem under Jens Stoltenbergs andre regjering; regjeringen ønsket blant annet å kutte stønaden til unge uføre for å spare 89 millioner kroner.[237][c] Den var opprinnelig tiltenkt vedtatt i desember 2010 og tre i kraft 1. januar 2011, men den 7. desember 2010 utsatte regjeringen arbeidet med reformen.[238] Reformens store omfang og konsekvenser, gjorde den mer tidkrevende å gjennomføre.[238] Reformen skapte mye uro; beregninger fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon viste at uføre kunne tape mellom 20 000 og 36 000 kroner årlig.[239][237][240] På kongressen til Landsorganisasjonen i november 2010 ble det i handlingsprogrammet vedtatt et krav om at reformen ikke måtte redusere nettoinntekten;[241][d] den 21. november 2010 gikk likevel LO-leder Roar Flåthen tilbake på dette.[241]

Reformens bakgrunnsarbeid ble deretter en proposisjon av 27. mai 2011[242][243] og en påfølgende innstilling av 6. desember 2011.[244] Reformen ble vedtatt av Stortinget den 12. desember 2011.[245]

Knut Arild Hareide og KrF påpekte brudd på uføreforliket fra 2011

Den 4. oktober 2013 la regjeringen Solberg frem en proposisjon,[246] den 8. november kom en tilleggsproposisjon,[247] og den 28. november ble det lagt frem en innstilling.[248] Den 8. oktober 2014 kunngjorde regjeringen at reformen trer i kraft fra 1. januar 2015.[249]

Hensikten med reformen er å gjøre det lettere for uføre å kombinere trygd og arbeid. Dette innebærer at uføretrygden skattelegges liksom vanlig inntekt. Et faktaark fra Finansdepartementet fra 2014 gjør rede for overgangsregler, og forklarer at skattebegrensningsregelen oppheves.[250] Reformen innebærer en høyere skatteprosent for uføre. Under forhandlingene om uføreforliket den 8. desember 2011, fikk Høyre og KrF gjennomslag for å gi uføre som er i arbeid en høyere inntekt enn den rødgrønne regjeringen la opp til.[251] Forliket innebar også at nettoinntekten ikke skulle reduseres, men at det påførte inntektstapet skulle kompenseres med økt bruttoinntekt.

Slik reformen ble lagt frem av regjeringen Solberg,[252][253][254] oppstod et brudd på uføreforlikets premisser. Dette har høstet mye kritikk, deriblant fra Norges Handikapforbund.[e] Omkring 34 000 uføre vil tape mellom 3 000 og 6 000 kroner årlig, mens rundt 50 000 uføre taper mellom 6 000 og 20 000 kroner fra 2014 til 2015.[252] KrF la frem sitt alternative statsbudsjett for 2015 den 31. oktober 2014.[255] Der ble det påpekt at regjeringen hadde brutt uføreforliket;[255] partiet ønsket å legge dette fram for Stortinget som en egen sak, og ikke som en del av statsbudsjettet 2015.[f]

Trine Skei Grande og Venstre ønsket, liksom KrF, å beholde barnetillegget

Under behandlingen av reformen i 2011, ble den rødgrønne regjeringen utfordret av Stortinget med spørsmål om noen kom dårligere ut. Regjeringen svarte da at «den nye uføretrygden blir høyere etter skatt», og dokumenterte dette gjennom modeller og utregninger.[256] Fremskrittspartiet la inn en merknad om at «endringer i skatteregler ikke må ramme løpende ytelser og effekten for den uføretrygdede må bli den samme», og at de ville «komme tilbake til dette spørsmålet om det skulle oppstå utilsiktede virkninger».[256]

I regjeringens forslag reduseres fradragsprosenten fra 55% til 27%;[257] dette gir et inntektstap som delvis blir kompensert gjennom en treårig overgangsordning for 2015, 2016 og 2017,[252][257] mens det ikke gis kompensasjon fra 2018. Regjeringen foreslo videre å erstatte det behovsprøvde barnetillegget med et standardisert barnetillegg som er på nivå med mottakere av arbeidsavklaringspenger;[258] dette ville gi offentlige besparelser på 590 millioner kroner.[259][g] Under budsjettforhandlingene 10. november ønsket KrF og Venstre å utsette kuttet.[263] Den 12. november viste tall fra Finansdepartementet at 18 790 uføre mottar tillegget, hvorav 625 tjener mer på stønadene enn de kunne gjort om de jobbet.[264] Den 13. november gikk regjeringspartiene med på å redusere kuttet i barnetillegget.[265]

Strid om uførereformen, barnetillegget for uføre, såvel som det etterfølgende budsjettbråket i forhandlingene med KrF og Venstre, ga regjeringsslitasje på meningsmålingene.[266][267][268][269][270][271]

Statsbudsjettet 2015[rediger | rediger kilde]

Regjeringens budsjettforslag[rediger | rediger kilde]

Den 8. oktober 2014 klokken 10 la finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015.[272][273] Forslaget innebærer skattelettelser på 8,3 milliarder kroner påløpt og 6,9 milliarder kroner bokført i 2015.[273] Blant annet ble formuesskatten foreslått redusert fra 1,0 til 0,75 prosentpoeng, mens bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte og 2,4 millioner kroner for ektepar.[273] Det ble også foreslått lettelser i inntektsskatten, utfasing av skatteklasse 2 for ektepar, samt enklere og færre bilavgifter.[273]

Budsjettforhandlingene med KrF og Venstre[rediger | rediger kilde]

Kristelig Folkeparti la frem sitt alternative statsbudsjett for 2015 den 31. oktober 2014.[274][275] Venstre la frem sitt alternative statsbudsjett den 3. november 2014.[276][277] De to partiene ble i utgangpunktet tilbudt å delta i utformingen av regjeringens budsjettforslag, men avslo invitasjonen.[278]

Den 4. november 2014 klokken 11[279][280][281] innledet regjeringspartiene budsjettforhandlinger med begge samarbeidspartiene.[282] Forhandlingslederne var i starten Svein Flåtten (H), Gjermund Hagesæter (FrP), Hans Olav Syversen (KrF) og Terje Breivik (V). Forhandlingene ble vanskelige, og avstanden var stor mellom spesielt Frp og Venstre.[283][284] Venstre ville gi 4,2 milliarder kroner mer til miljø- og klimasatsning,[285] grunnet en ny klimarapport som ble lagt frem for FN 2. november.[286] Et annet stridstema var formueskatten;[284][287] Venstre foreslo skatteskjerpelser på 3,7 milliarder sammenlignet med regjeringens forslag.[281] De ønsket ikke å redusere satsene for formueskatten, men heve bunnfradraget.[288] KrF ønsket ingen reduksjon i formueskatten.[289] Både Venstre og KrF ønsket å stanse regjeringens foreslåtte kutt i barnetillegget til uføre.[290] Den 9. november åpnet KrF-politikere for brudd i forhandlingene,[291][292][293] og den 11. november stod de fortsatt i stampe.[294][295] Den 11. november ble også forhandlingene flyttet opp et hakk, til parlamentarisk nivå.[296] Nye forhandlingsledere ble Trond Helleland (H), Harald Tom Nesvik (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V).[297]

Sent den 11. november ga Venstre etter for regjeringens krav om å senke formueskatten og bilavgiftene.[298][299][300] Den 12. november fortsatte forhandlingene, uten å føre til enighet.[301] Av et budsjett på nesten 1200 milliarder kroner, var det i underkant av ti milliarder som skapte trøbbel,[301] relatert til formueskatten, miljøavgifter og kutt i barnetillegget i uføretrygden.[301][302] Heller ikke 13. november ble det enighet; de to parlamentariske lederne Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) utelukket ikke forhandlingsbrudd.[303][304][305][306] Regjeringspartiene gikk likevel med på å redusere kuttet i barnetillegget til uføre.[307] De nektet å bruke flere oljepenger, men ble 16. november tvunget til å foreslå kutt i egne budsjett for å imøtegå mellompartienes valgløfter.[308][309][310] Den 17. november ble budsjettet gjennomgått på nytt punkt for punkt, og det ble klart at mange av mellompartienes hjertesaker kom til å ryke, og erstattes av kompromisser;[311] KrF godkjente endelig kutt i formueskatten, men mindre enn Høyre ønsket.[312] Den 18. november fortsatte fastlåste forhandlinger mellom FrP og Venstre om bilavgiftene.[313] Den 19. november uttrykte både KrF og Venstre tro på at de ville lykkes i å lande et budsjett neste dag.[314][315][316] Partene kom heller ikke i mål 20. november, men Venstre gikk med på å fryse bensinavgiftene, etter en avtale hvor Høyre truet med kabinettspørsmål.[317][318][319][320] Forhandlingene fortsatte utover natten.[321][322]

Budsjettforliket[rediger | rediger kilde]

Den 21. november klokken 4.30 var partene enige om et budsjett.[323][324][325][326] Budsjettforliket innebar at formueskatten ble senket fra 1,0 til 0,85 prosent, mot 0,75 prosent i regjeringens forslag.[327][328] Innslagspunktet økes fra 1 million til 1,2 millioner kroner, som foreslått i regjeringens opprinnelige forslag.[329] Økt elektrisitetsavgift, avgift på plastposer og dyrere flyreiser ble et resultat av forliket, mens diesel- og bensinavgiftene fryses.[329] Momsfri netthandelskvote økes fra 200 til 350 kroner, mot 500 kroner i det første forslaget.[329] Om morgenen samme dag innkalte de fire partiene til en pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget.[330]

Andre budsjettforslag og finansdebatten[rediger | rediger kilde]

Senterpartiet la frem sitt alternative statsbudsjett 17. november 2014.[331][332] Den 18. november 2014 la Sosialistisk Venstreparti frem sitt alternative statsbudsjett.[333][334] Arbeiderpartiet la frem sitt alternative statsbudsjett 19. november.[335][336] Miljøpartiet De Grønne la frem sitt alternative statsbudsjett 21. november.[337][338]

Den 21. november stod finansdebatten i fare for å bli utsatt, grunnet de langvarige budsjettforhandlingene;[339] senere samme dag ble det kunngjort at Stortinget rekker debatten innen tidsfristen 27. november, slik at budsjettet kan vedtas uten forsinkelser.[340] Den 22. november ble det likevel klart at finansdebatten måtte utsettes.[341] En midlertidig innstilling fra finanskomiteen om det opprinnelige budsjettforslaget, ble lagt frem 20. november.[342]

Finansdebatten finner sted 1. desember.[343]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Den 18. november sa Erna Solberg at hun kom til å møte de andre tre borgerlige partilederne i etterkant av budsjettforhandlingene, for å evaluere samarbeidet og forhindre budsjettkluss neste år.[344][345] Også 23. november sa hun at det vil gjøres en grundigere jobb i forkant av budsjettforhandlingene neste år, i form av samtaler mellom partiene. [346] Den 22. november varslet KrF og Venstre full gjennomgang etter en budsjettprosess som formet seg til en 18 dager lang, utmattende dragkamp, som satte samarbeidet på prøve.[347][348]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra SV: Heikki Holmås og Johnny Ingebrigtsen (vara), fra Ap: Irene Johansen, Stine Renate Håheim og Tone Sønsterud, fra Sp: Per Olaf Lundteigen, Anne Tingelstad Wøien og Jenny Klinge, fra V: Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen og Ragnhild Helseth (vara), fra KrF: Geir Toskedal og Hans Olav Syversen, fra H: Heidi Nordby Lunde, Erik Skutle, Anders Werp og Peter Christian Frølich, fra FrP: Jørund Rytman, Helge Thorheim og Sivert Bjørnstad. Fra ungdomspartiene: Andreas Halse (Sosialistisk Ungdom), Eskil Pedersen (AUF), Lage Nøst (Grønn Ungdom), Erling Laugsand (Senterungdommen), Tord Hustveit (Unge Venstre), Ida Lindtveit (Kristelig Folkepartis Ungdom), Paul Joakim Sandøy (Unge Høyre) og Bjørn-Kristian Svendsen (Fremskrittspartiets Ungdom).
  2. ^ Tibetansk buddhisme tilhører retningen Mahâyâna eller «den store vogn» innenfor buddhismen, og består av fire forskjellige skoler. De tre første kalles ofte «rødhatter», på grunn av sine spesielle røde hatter. Dette er Nyingma fra det 7.-8. århundre, Kagyu fra det 9.-10. århundre og Sakya fra det 10.-11. århundre; under disse tre finnes flere underavdelinger. Dalai Lama tilhører den fjerde retningen Gelug eller «gulhattene», som ble etablert av reformatoren Tsongkhapa (1357–1419), og Dalai Lamas linje går tilbake til 1391. Som religiøst overhode utpekes han av Panchen Lama. Dyrkelsen av den beskyttende ånden Dorje Shugden har siden 1930-årene inngått i en divergerende retning innenfor Gelug; den 13. Dalai Lama Thubten Gyatso innførte religiøse restriksjoner mot dette, og derfor har Dalai Lama blitt anklaget for religiøs diskriminering.
  3. ^ Bakgrunnen for reformen går frem av et internt notat fra 12. november 2010: «Bakteppet for reformen er at antall uføre er 300 000 - 350 000. Selv om andelen av befolkningen i den aktuelle alderen har vært stabil på ca. 10 prosent de siste fem årene, slik at vi på ingen måte står i noen ”eksplosjonsartet” situasjon slik noen forsøker å fremstille det, er dette høyt. Og viktigere; trolig ganske mye høyere enn det som er nødvendig. Det er uheldig og risikabelt for statskassa framover, men særlig er det uheldig for de som i dag får et langt liv som 100 prosent uføre – og som vi ved bedre og tidligere oppfølging og mindre passiviserende virkemiddelbruk kan få helt eller delvis i arbeid eller aktivitet.»
  4. ^ «LO mener ytelsene til uføre må ligge minst på dagens nivå. LO kan dermed ikke akseptere at uførepensjon erstattes med en uførestønad som skal beskattes som arbeidsinntekt. LO kan heller ikke akseptere at levealdersjustering innføres for uføre. De har ingen mulighet for å jobbe lengre for å unngå tapet.» (Fra Handlingsprogrammet, kapittel 5.)
  5. ^ Fra papirutgaven av Klassekampen fredag 7. november 2014, side 11: «I et brev til arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) krever Norges Handikapforbund at regjeringen griper inn. – Det må mer til enn en overgangsordning. Regjeringen må sørge for at den framtidige uføretrygden blir slik det lå til grunn, at ingen skulle komme dårligere ut, sier leder i NHF Arne Lein til Klassekampen.»
  6. ^ I budsjettforslaget heter det: «Det har så langt vært bred enighet om at uføre skal kompenseres for økt skatt ved økt bruttoytelse, for å sikre at den uføretrygdede får beholde tilnærmet samme nettoytelse. Nå viser det seg at mange uføre vil få en mindre nettoytelse fordi rentefradraget settes ned til 27 prosent. KrF mener at regjeringens forslag strider mot det et samlet storting ble enige om i uføreforliket, og at dette derfor må komme som en egen sak til Stortinget og ikke behandles som en del av statsbudsjettet.»
  7. ^ Arbeiderpartiets hjemmeside stod det 22. oktober 2014: «Arbeiderpartiet er mot å kutte i barnetillegget for dem som er uføre. Denne kampen vant vi mot Høyre og Fremskrittspartiet i 2011, men nå fremmer de dette usosiale forslaget på nytt, sier Anette Trettebergstuen[260] Jens Stoltenbergs andre regjering hadde likevel lignende kutt i tankene i november 2010, i tråd med det regjeringsoppnevnte Brochmanutvalget.[261] Forslaget ble lagt på is i slutten av mai 2011, grunnet motstand i regjeringspartiet SV, ifølge SVs sosialpolitiker Karin Andersen: «Arbeiderpartiet i regjering mente dagens barnetillegg var for generøst, og la frem flere ulike modeller for kutt. Et av dem gikk ut på et standardisert beløp på 7020 kroner i året pr. barn, det samme forslaget som Høyre-/Frp-regjeringen nå har lagt frem».[261] SV-leder Audun Lysbakken bekrefter at SV hindret kuttet i å bli en del av uførereformen under den rødgrønne regjeringen.[262] Antall fattige barn i Norge økte fra rundt 67 000 i 2006, til rundt 78 000 i 2012.[262] I sitt alternative statsbudsjett foreslo SV å bruke rundt 2 milliarder kroner i kampen mot barnefattigdom.[262]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frank Ertesvåg, Sigrid Helene Svendsen, Synnøve Åsebø, Ingeborg Huse Amundsen, Nilas Johnsen og Lars Joakim Skarvøy (7. oktober 2013). «Vil ikke hete Solberg-regjeringen». VG Nett. Besøkt 15. november 2013. 
  2. ^ Lars Glomnes, Marie Melgård og Karen Tjernshaugen (30. september 2013): Høyre og Frp går i forhandlinger Aftenposten.
  3. ^ a b NTB: «Erna fikk regjeringsoppdraget», Aftenbladet, 14. oktober 2013.
  4. ^ a b NTB (10. september 2013): Stoltenberg blir parlamentarisk leder. Stavanger Aftenblad.
  5. ^ Pressemelding fra Statsministerens kontor: Erna Solbergs regjering utnevnt, pressemelding nr. 120/2013, 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  6. ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00, pressemelding 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  7. ^ Statsrådenes rang framkommer av statsrådslisten på regjeringens nettsted (besøkt 1. juni 2014) og gjenspeiles blant annet i plasseringen rundt bordet ved statsråd på Slottet. I henhold til Statsministerens kontor: Om statsråd (Oslo, august 2013), punkt 1.10, skal rangordningen normalt fastsettes ved kongelig resolusjon. Statsminister Solberg har imidlertid uttalt at hun er mot hele rangordningssystemet, se ««Testosterongreier» å rangere statsråder», abc nyheter 23. oktober 2013; besøkt 1. juni 2014.
  8. ^ Ansvarsfordelingen i Erna Solbergs regjering
  9. ^ «Endringer i departementsstrukturen», pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt 17. oktober 2013.
  10. ^ http://www.vl.no/samfunn/historisk-farvel-til-kirkeminister/
  11. ^ Kilde for statssekretærer som ble oppnevnt ved regjeringens tiltredelse er Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00; besøkt 10. juni 2014. Kilde for øvrige tiltredelser og fratredelser er oppgitt som anførsel ved den enkelte.
  12. ^ a b c d e f g h i j k l regjeringen.no - Endringar blant statssekretærane (17.10.2014)
  13. ^ a b c d Offisielt frå statsrådet 25. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  14. ^ a b Offisielt frå statsrådet 22. november 2013; besøkt 10. juni 2014.
  15. ^ a b Offisielt frå statsrådet 6. juni 2014; besøkt 10. juni 2014.
  16. ^ a b Offisielt frå statsrådet 4. april 2014; besøkt 10. juni 2014.
  17. ^ Kilde for politiske rådgivere ansatt 16. oktober 2013 er pressemelding nr 123/2013 fra Statsministerens kontor, datert 16. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  18. ^ Pressemelding nr. 137, 2013 fra Statsministerens kontor, datert 11. november 2013; besøkt 10. juni 2014.
  19. ^ Endring blant de politiske rådgiverne, Pressemelding, 07.10.2014, Nr.: 104/2014
  20. ^ Pressemelding nr. 65, 2014 fra Statsministerens kontor, datert 25. juni 2014; besøkt 3. oktober 2014.
  21. ^ a b Pressemelding nr. 132, 2013 fra Statsministerens kontor, datert 31. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  22. ^ Pressemelding nr. 131, 2013 fra Statsministerens kontor, datert 30. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  23. ^ NTB: Sonderingene om ny regjering er i gang, Sunnmørsposten, 16. september 2013
  24. ^ a b Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger, Dagbladet, 30. september 2013
  25. ^ a b c d e f g h i j k Martin Aasen Wright: Her er avtalen mellom de borgerlige partiene, Aftenposten, 30. september 2013
  26. ^ Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene, Dagbladet, 1. oktober 2013
  27. ^ Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen, Aftenposten, 7. oktober 2013
  28. ^ a b c d Politisk plattform for Høyre og Frp
  29. ^ a b c Øyvind Gustavsen, Bjørn-Martin Nordby, Fredrik Svendsen, Tim Peters, Maria Mikkelsen, Ingrid Hvidsten, Helge Mikalsen: Her har Solberg-regjeringen vært hos Kongen for første gang, VG, 1. oktober 2013
  30. ^ a b Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, Vårt Land, 30. oktober 2013
  31. ^ a b c Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013
  32. ^ NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013
  33. ^ a b c Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet, NRK, 15. november 2013
  34. ^ Statsbudsjettet 2014: Vedtatte endringer på skatte- og avgiftsområdet, NARF, 13. desember 2013
  35. ^ a b c d e f NTB, Line Kaspersen, Einar Takla og Marit Tronier Halvorsen: Alt om revidert nasjonalbudsjett, Dagens Næringsliv, 14. mai 2014
  36. ^ Farid Ighoubah, Simon Solheim: Slik var de første meldingene om Lærdalsbrannen, NRK Sogn og Fjordane, 20. januar 2014
  37. ^ Tone Lin Støfring Skovro, Signe Karin Hotvedt, Øyvind Bye Skille, Simon Solheim: Statsministeren på plass i Lærdal - er budd på sterke inntrykk, NRK Sogn og Fjordane, 20. januar 2014
  38. ^ Geir Bjarte Hjetland, Erlend Blaalid Oldeide: Regjeringa beklagar om lærdalsmillionar, NRK Sogn og Fjordane, 31. januar 2014
  39. ^ Julie Haugen Egge: Se skadeomfanget i Flatanger, NRK Trøndelag, 31. januar 2014
  40. ^ Sigrun Hofstad, Espen Sandmo: Millioner til brannrammet kommune, NRK Trøndelag 25. april 2014
  41. ^ Marit Gjellan, Vilde Helljesen: Vil ha færre 110-sentraler i Norge, NRK 20. januar 2014
  42. ^ Prop. 1 S Tillegg 1. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014, sidene 11, 28, 63, 70
  43. ^ Roar Østgårdsgjelten: Regjeringen søker bred støtte for kommunereform, Aftenposten, 22. november 2013
  44. ^ a b Ole Petter Pedersen: Sanner: Kommunereformen klar i mai, Kommunal rapport, 4. januar 2014
  45. ^ a b c Kommunal- og Moderniseringsdpartementet: Ekspertutvalget er i gang med arbeidet med kommunereformen, regjeringen.no, 14. januar 2014
  46. ^ Kommunal- og Moderniseringsdepartementet: Pressemelding, 26.03.2014. Priv. til red. Rapport - kommunereform, 26. mars 2014
  47. ^ a b c Bent Tandstad: - Kommunar bør ha minst 15.000-20.000 innbyggjarar,NRK, 31. mars 2014
  48. ^ a b c Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014
  49. ^ a b c d Kommunal og moderniseringsdepartementet:Kriterier for god kommunestruktur. Delrapport fra ekspertutvalg, mars 2014, Rapport 31.03.2014, regjeringen.no
  50. ^ ANB-NTB:I mai legger han fram tidsplanen for kommunereformen. Kommunalministeren ber kommunepolitikerne tenke på barnebarna når kommuner foreslås slått sammen., Avisa Nordland, 25. februar 2014
  51. ^ a b Rune Fredriksen: Gir kommunene to års fusjonsfrist, NRK Østfold, 14. mai 2014
  52. ^ Anne Linn Kumano-Ensby, David Krekling, David Vojislav Krekling, Vilde Helljesen: Slik skal kommunene lokkes til sammenslåing. – Dette har jeg gledet meg til. Slik innledet Jan Tore Sanner pressekonferansen med dokumentet som kan forandre hele kommune-Norge., NRK,14. mai 2014
  53. ^ Kommunal og moderniseringsdepartementet: Prop. 95 S (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Kommuneproposisjonen 2015, 14. mai 2014
  54. ^ Pressemelding, 03.07.2014
  55. ^ Jan Inge Krossøy: Stor fart i kommunereformen - 110 utreder nå, kommunal rapport.no, 25. juni 2014
  56. ^ Jan Inge Krossli: 199 i gang med kommunereformen, Kommunal rapport, 21. august 2014
  57. ^ a b Samferdselsdepartementet: Færre bompengeselskap og meir effektiv innkrevjing, Pressemelding Nr. 69/14, 14. mai 2014
  58. ^ E6 Møllnes-Kvenvik (Parsell 6, Alta vest), Statens vegvesen
  59. ^ Transport- og kommunikasjonskomiteen: Innst. 177 S (2010–2011): Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Møllnes–Kvenvik–Hjemmeluft i Alta kommune i Finnmark, 1. februar 2011
  60. ^ a b Jan Arve Ødeård: Her blir det snart gratis å kjøre. Stortinget vedtok sletting av bompengegjelda på E39 Astad - Knutset i Gjemnes i dag Motornytt, Tidens krav, 17. desember 2013
  61. ^ a b Samferdselsdepartementet: Bompengereform: 13 vedtatte vegprosjekt kan få lågare bomtakstar, Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 82/14
  62. ^ Samferdselsdepartementet:Prop. 201 S (2012–2013): Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen – Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 4. oktober 2013
  63. ^ Samferdselsdepartementet: Tilbaketrekning av Prop. 201 S (2012-2013) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen - Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 12. desember 2013
  64. ^ a b Transport- og kommunikasjonskomiteen: Innst. 178 S (2013–2014): Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen–Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 6. mai 2014
  65. ^ Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen - Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, regjeringen.no, 3. juni 2014
  66. ^ 225 millioner til E6. Regjeringen åpner pengesekken for Veipakke Helgeland, Rana Blad, 8. oktober 2014
  67. ^ Viktor Leeds Høgseth: Tror ikke på forsinkelser. Bård Nyland i Statens vegvesen tror Vegpakke Helgeland er ferdig innen 2020., Rana Blad, 25. juni 2014
  68. ^ Ut på nytt anbud. Statens vegvesen avlyser prekvalifiseringen for E6 Helgeland nord, og starter prosessen på nytt., Rana Blad, 26. juni 2014
  69. ^ Dobler honorar for anbud, Rana Blad, 18. september 2014
  70. ^ Kompensasjon for endringer differensiert arbeidsgiveravgift: 519,5 millioner kroner - for 2014 og 2015 - til transportnettet i Nord-Norge, Samferdselsdepartementet, Pressemelding, 03.09.2014, Nr.: 124/14
  71. ^ Heidi Robertsen: Salten ønsker tunnel gjennom Tjernfjellet forsert, Salten regionråd, 8. januar 2014.
  72. ^ Martin Braathen Røise: Svenskene jubler for ny tunnel, Avisa Nordland, 5. november 2014
  73. ^ Samferdselsdepartementet: Vegpakke Harstad: Redusert bompengeandel og anleggsstart 2014, Pressemelding Nr. 83.14, 6. juni 2014
  74. ^ Samferdselsdepartemenet: Nå blir det forenklet transfer på Oslo Lufthavn, Pressemelding Nr.: 103/14, 30. juni 2014
  75. ^ NTB:Samferdselsministeren åpner for private togselskaper, VG, 19. mars 2014
  76. ^ a b Lars Joakim Skarvøy: Ny jernbanereform: Slik vil Høyre knuse NSBs togmonopol. Regjeringen i møter med flere utenlandske togselskaper, VG, 4. september 2014
  77. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 P-6/2013, 18. desember 2013
  78. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Skal lete etter og fjerne tidstyver i hele staten, 23. desember 2013
  79. ^ Pressemelding: Varsler enklere plan- og byggeregler, 17. januar 2014, regjeringen.no
  80. ^ Bjarne Johnsen og Terje Bringedal: Regjeringen letter på byggefrister. Nye regler skal få fart på boligbyggingen, VG, 10. juni 2014
  81. ^ Bjarne Johnsen og Roger Neumann: Sanner kutter i klageretten, VG, 18. februar 2014
  82. ^ Alf Bjarne Johnsen og Eivind Griffith Brænde: Så stor garasje kan du snart bygge - uten å søke, VG, 8. mai 2014
  83. ^ Alf Bjarne Johnsen: «Sanner-bua» trenger ikke nabovarsel. Regjeringen får flertall med KrF, VG, 11. juni 2014
  84. ^ Finansdepartementet:Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift, Pressemelding 13. mars 2014, Nr.: 08/2014
  85. ^ NTB: Regjeringen vil gi flere nedsatt arbeidsgiveravgift, VG, 13. mars 2014
  86. ^ a b Finansdepartementet: Differensiert arbeidsgiveravgift: Nye kommuner inn og full kompensasjon, Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 28/2014
  87. ^ NTB: Bøndene fikk beskjed: Ikke mer å hente i jordbruksoppgjøret, VG, 18. mai 2014
  88. ^ 1350 millioner skiller bøndene og staten
  89. ^ Frank Ertesvåg: Kan fylle Oslo sentrum med traktorer, VG, 18. mai 2014
  90. ^ NTB: Frp-Sylvi møtt med stille protest fra rasende bønder i Oslo, VG, 20. mai 2014
  91. ^ Alf Bjarne Johnsen, Trond Solberg: Listhaug hadde 100 mill. mer til bøndene, VG, 20. mai 2014
  92. ^ NTB: Bøndenes inntekt vokser raskere enn for folk flest, VG, 22. mai 2014
  93. ^ a b Nilas Johnsen: Regjeringen viker ikke i jordbruksforhandlingene, VG, 23. mai 2014
  94. ^ NTB: Nye jordbrukssamtaler på borgerlig side mandag, VG, 26. mai 2014
  95. ^ NTB: Ap vil sende jordbruksoppgjøret til nye runder, VG, 27. mai 2014
  96. ^ NTB: Dragkampen om jordbruksavtalen fortsetter, VG, 27. mai 2014
  97. ^ Frank Ertesvåg: Håper ny jordbruksavtale blir klar i kveld, VG, 28. mai 2014
  98. ^ Frank Ertesvåg, Camilla Bergland: Overprøver Sylvi - gir bøndene 250 mill. mer, VG, 28. mai 2014
  99. ^ Frank Ertesvåg: Listhaug om oppgjøret: - Nå får bøndene noe mer penger enn de burde fått Overprøver Sylvi - gir bøndene 250 mill. mer, VG, 28. mai 2014
  100. ^ NTB: De rødgrønne dypt skuffet over KrF og Venstre, VG, 29. mai 2014
  101. ^ Landbruks- og matdepartementet: Jordbruksoppgjøret behandlet i Stortinget, Nyhet, 17. juni 2014
  102. ^ Leder: Troverdighet står på spill, Dagen, 3. februar 2014
  103. ^ Avsnitt 20.3 Reservasjonsrett i arbeidsforhold, i NOU 2013:1, Stålsett-utvalget, Det livssynsåpne samfunn
  104. ^ Silje Rognsvåg: SVs reservasjonsforslag nedstemt, Dagen, 27. februar 2014
  105. ^ ABC Nyheter - Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter (8.3.2014)
  106. ^ Kjetil Magne Sørenes: Her er Høies nye reservasjonsforslag, Dagbladet, 7. mai 2014
  107. ^ Høyre, Frp og Venstre vil fjerne sexkjøploven - mener den er umulig å håndheve, TV2, 16. mars 2013
  108. ^ Karen Tjernshaugen: Sikker på at Stortinget fjerner sexkjøploven, Aftenposten, 7. januar 2014
  109. ^ NTB: KrF vil slåss for å beholde forbud mot sexkjøp, Aftenposten, 3. januar 2014
  110. ^ Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes: Venstre presser på for å gjøre sexkjøp lovlig igjen, Aftenposten, 9. desember 2013
  111. ^ NTB: Politisk flertall for å fjerne sexkjøpsloven, VG, 22. juli 2014
  112. ^ NTB: Evaluering av sexkjøpsloven legges fram neste uke, Dagens Næringsliv, 4. august 2014
  113. ^ NTB: Sexkjøpsloven kan ende på skraphaugen, Hengnar.no, 8. august 2014
  114. ^ a b Stella Bugge, Cathrine Ekehaug: Ny rapport: Prostitusjonen i Norge redusert etter sexkjøpsloven. Evaluering av sexkjøpsloven lagt frem, VG, 11. august 2014
  115. ^ Privacy International: European Parliament approves communications data retention, 15. desember 2005
  116. ^ Summary of final legislative act 15/Mar/2006, Europaparlamentet.
  117. ^ IKT-meldingen, St.meld.nr. 17 (2006-2007) kap 8, Personvern etter 9/11, Civita
  118. ^ Hvor er saken nå? Stortinget Prop. 49 L (2010-2011)
  119. ^ a b c Eva-Therese Grøttum: Norge innfører datalagringsdirektivet, VG, 4. april 2011
  120. ^ NTB: Stortinget vedtok datalagring, NRK, 4. april 2011
  121. ^ Grundrechte: EuGH kippt EU-Richtlinie zur Vorratsdatenspeicherung (spiegel.de)
  122. ^ Den Europæiske Unions Domstol, PRESSEMEDDELELSE NR. 54/14
  123. ^ EU-domstolen: Datalagringsdirektivet er ulovlig.Aftenposten 8. april 2014.
  124. ^ Arild Færaas: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hei_-statsminister---her-far-du-noen-alternativer-til-datalagringsdirektivet-7531944.html#.U0haoLmKCh0 Hei, statsminister - her får du noen alternativer til Datalagringsdirektivet, Aftenposten, 11. april 2014
  125. ^ NTB: Legger datalagringsdirektivet på is, Dagens Næringsliv, 11. april 2014
  126. ^ Varg Aamo: Datalagringsdirektivet skrotes i Norge. Det bekrefter samferdselsministeren, hardware.no, 11. april 2014
  127. ^ a b c d e f g h i j k Kristian Aanensen, Håvard Grønli, Signe Karin Hotvedt: Dalai Lama hilst med jubel, NRK, 7. mai 2014
  128. ^ – Burde møtt Dalai Lama på 8. mai, NRK nyheter, 8. mai 2014
  129. ^ Møter Dalai Lama i Stortinget, NRK nyheter, 8. mai 2014
  130. ^ Kjenseth: - Jeg skal spørre om hvorfor så mange munker tenner på seg selv, VG TV, 9. mai 2014
  131. ^ Mange møtte opp foran Storinget, NRK nyheter, 9. mai 2014
  132. ^ Dalai Lama får frem latteren, NRK nyheter, 9. mai 2014
  133. ^ Anne Cecilie Remen, Kristian Aanensen, Signe Karin Hotvedt, Su Thet Mon: Dalai Lama: Dere representerer folket, NRK, 9. mai 2014
  134. ^ Fabian Stang møter Dalai Lama, NRK nyheter, 9. mai 2014
  135. ^ Dalai Lama fekk blårusslue, NRK nyheter, 9. mai 2014
  136. ^ Torbjørn Brandeggen, Dalmo Moltubakk: «Stopp løgnene, du falske Dalai Lama», TV2, 7. mai 2014
  137. ^ Signe Karin Hotvedt, Jarle Roheim Håkonsen: Ungdomsopprør mot regjeringens Dalai Lama-nei, NRK nyheter, 24. april 2014
  138. ^ Vilde Helljesen: Fredsprisvinner Liu Xiaobo har refset Kinas myndigheter i 20 år, NRK nyheter, 8. oktober 2010
  139. ^ NPK: Kina: Opp til Noreg å reparere forholdet, NRK nyheter, 31. oktober 2012
  140. ^ Kristine Hirsti Kina fortsetter å angripe Norge for fredsprisen til Liu Xiaobo, NRK, 14. oktober 2010
  141. ^ Jarle Roheim Håkonsen, Siv Sandvik: Norge møter knallharde Kina-krav i hemmelige forhandlinger i Oslo, NRK, 24. april 2014
  142. ^ Andreas Fuchs, Nils-Hendrik Klann: Paying a visit: The Dalai Lama effect on international trade, Journal of International Economics, Volume 91, Issue 1, September 2013, Pages 164–177
  143. ^ a b Vilde Helljesen: Ingen kollaps i norsk Kina-samarbeid, NRK nyheter, 23. april 2014
  144. ^ Signe Karin Hotvedt: Fire partier ga stortingspresidenten hard kritikk for Dalai Lama-nei, NRK nyheter, 10. april 2014
  145. ^ – Riktig å ikke møte Dalai Lama, NRK nyheter, 9. mai 2014
  146. ^ Skuffet over Willoch, NRK, 9. mai 2014
  147. ^ Signe Karin Hotvedt, Pedja Kalajdzic: Amnesty: – Meget uheldig signal å si nei til Dalai Lama, NRK, 22. april 2014
  148. ^ Svar på spørsmål om Dalai Lamas besøk og Norges omdømme, Utenriksdepartementet, Spørretimespørsmål og svar, 23.05.2014, Nr.: 799 (2013-2014)
  149. ^ Mandat for Hovedkomiteen, Stortinget, 13. mai 2009
  150. ^ Medlemmer av Hovedkomiteen og arbeidsutvalget
  151. ^ Sekretariatet for grunnlovsjubileet
  152. ^ a b Folkets jubileum er offisielt i gang, Stortinget 16. februar 2014
  153. ^ Feiret grunnlovsjubileet med festgudstjeneste, Arkivverket
  154. ^ Tore Hjalmar Sævik: Feirer kirkens bidrag til Grunnloven, Dagen, 22. februar 2014
  155. ^ Invitasjon til prekvalifisering: Christian Frederik-monument fra KORO
  156. ^ Henrik Brattli Vold: Slik blir Christian Frederik-statuen, NRK, 21. august 2013
  157. ^ NTB: Kong Christian Frederik på plass foran Stortinget Osloby/Aftenposten, 18. mai 2014
  158. ^ a b Bjørn Haugan og Lars Joakim Skarvøy: LO-Gerd: - Dette er en krigserklæring. Regjeringen vil øke muligheten for flere midlertidige ansettelser, VG, 10. juni 2014
  159. ^ Bjørn Haugan: Unio-Folkestad advarer mot nytt, «dramatisk» forslag: - Vil fjerne tryggheten for norske arbeidstakere, VG, 11. juni 2014
  160. ^ Bjørn Haugan: Her er ditt nye arbeidsliv - med Frp. - Vi skal stramme inn bruken av midlertidig ansatte i det offentlig, VG, 11. juni 2014
  161. ^ Bjørn Haugan: «I fagbevegelsen har vi gått fra å ha lua i hånda til å ha den på hue. Det er der den skal være og det skal vi kjempe for». Demonstrasjon mot Eriksson utenfor Stortinget 19. juni, VG, 12. juni 2014
  162. ^ NTB: De rødgrønne vil reversere frislipp av midlertidige ansettelser, VG, 13. juni 2014
  163. ^ Høring om endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014, Arbeids- og Sosialdepartementet
  164. ^ Delvis utsatt høringsfrist for forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, Arbeids- og Sosialdepartementet, 10. juli 2014
  165. ^ a b c Nilas Johnsen, Synnøve Åsebø og Kyrre Lien: Slik skal de kutte helsekøene. Regjeringen legger frem reform om fritt behandlingsvalg, VG, 15. juni 2014
  166. ^ Nilas Johnsen: SV om helsereformen: - En bløff, VG, 15. juni 2014
  167. ^ a b Nils Skumvoll: Samler alt i Skien og på Notodden, Varden, 13. mai 2014
  168. ^ Jens Marius Hammer: Saken må også behandles i Helse Sør-Øst, Tele.no, 20. mai 2014
  169. ^ Ekstraordinært styremøte 3. juni 2014, Helse Sør-Øst, 3. juni 2014
  170. ^ a b NTB: Høie legger ned akuttmottak i Telemark, VG, 6. juni 2014
  171. ^ Synnøve Åsebø og Nilas Johnsen: Friskmeldt Flatland kjemper for lokalsykehus, VG, 16. juni 2014
  172. ^ a b Alf Bjarne Johnsen: Sykehusaksjonen får nei hos Ap, VG, 16. juni 2014
  173. ^ Forbud mot tigging, hoyre.no, 24. mai 2012
  174. ^ a b Lars Joakim Skarvøy og Cato Husabø Fossen: Blir forbudt å tigge i hele landet. Regjeringen inngår tigge-avtale med Senterpartiet, VG, 10. juni 2014
  175. ^ Alf Bjarne Johnsen: Ekspert: Tiggeforbud kan stride mot menneskerettighetene, VG, 16. juni 2014
  176. ^ NTB: Lillesand først ut med tiggeforbud, Kommunal rapport, 19. juni 2014
  177. ^ a b NTB: Ordføreren tror Arendal innfører tiggeforbud 1. juli, VG, 11. juni 2014
  178. ^ a b Gunn Evy Auestad, Siv Sandvik, Martin Herman Wiedswang Zondag, Øyvind Bye Skille: – Planar om terror mot Noreg i løpet av få dagar, NRK, 24. juli 2014
  179. ^ a b c d Gunnar Hultgren, Leif Stang: Derfor ble det slått Terroralarm. Her er historien om dramaet som utløste riksalarm i sommer-Norge., Dagbladet, 26. august 2014
  180. ^ Eirik Landsend Henriksen: Dagbladet: Trodde fire IS-terrorister var på vei til Norge i sommer, VG, 28. august 2014
  181. ^ Christine Svendsen, Ståle Hansen, Simon Solheim: mot Norge: – Fryktet ekstremister skulle drepe tilfeldig familie hjemme, NRK, 18. sepember 2014
  182. ^ Ingar Johnsrud, Lars Joakim Skarvøy, Rolf J. Widerøe, Rune Thomas Ege, Hanna Haug Røset, Eirik Landsend Henriksen: Terrortrusselen mot Norge: Fryktet IS-terrorister skulle angripe nordmenn med kniv, VG, 28. august 2014
  183. ^ Eirik Landsend Henriksen, Hanna Haug Røset: Eksperter: Knivangrep vanskelig å avverge, VG, 29. august 2014
  184. ^ Bodil Sundbye: AP: 27 døde da menn gikk berserk med kniv i Kina, VG, 1. mars 2014
  185. ^ Hanna Haug Røset, Eirik Landsend Henriksen, Lars Joakim Skarvøy, Ingar Johnsrud, Rolf J. Widerøe, Rune Thomas Ege: Metoden har blitt brukt før: Kinesiske terrorister massakrerte 29 mennesker med kniv, VG, 28. august 2014
  186. ^ «Terror raids in Bass Hill, Revesby and Regents Park as part of Australia’s largest anti-terrorism operation». dailytelegraph.com.au (News Corporation). 18. september 2014. Besøkt 19. september 2014. 
  187. ^ «Australian police carry out biggest counter-terrorism raid». BBC News. 18. september 2014. Besøkt 18. september 2014. 
  188. ^ «Australia raids over 'Islamic State plot to behead'». BBC News. 18. september 2014. Besøkt 18. september 2014. 
  189. ^ Lars Joakim Skarvøy, Ingar Johnsrud, Rolf J. Widerøe, Eirik Landsend Henriksen, Hanna Haug Røset: Terrortrusselen mot Norge: KrF-Hareide om terrortrusselen: – Må til nazismen for å finne noe mer grotesk, VG, 28. august 2014
  190. ^ NTB: Islamister utvist etter norsk terroralarm, VG, 29. august 2014
  191. ^ a b Ola Haram, Kadafi Zaman: Reiste fra Norge – ble drept i Syria og Irak, TV2, 19. oktober 2014
  192. ^ a b Gunnar Hultgren: 15 nordmenn terrorsiktet - jakt på norsk terrornettverk, Dagbladet, 5. september 2014
  193. ^ Torgeir P. Krokfjord, Frode Hansen: Nå forteller E-sjefen om nordmennene i verdens farligste terrorgruppe, Dagbladet, 5. august 2014
  194. ^ a b Siv Sandvik, Paal Wergeland, Runar Henriksen Jørstad: Kan bli forbudt å krige i Syria, NRK, 10. juni 2014
  195. ^ Handlingsplan mot islamisering og voldelig ekstremisme, Justis- og beredskapsdepartementet, juni 2014
  196. ^ Kristin Rivrud Møller, Runar Henriksen Jørstad, Bo Lilledal Andersen: – Reiste til Syria fordi han ble uthengt i Norge, 30. juni 2014
  197. ^ Kadafi Zaman, Ola Haram: Fryser formue og bankkontoer til to terrorsiktede norske IS-krigere, TV2, 21. oktober 2014
  198. ^ NTB: To nordmenn siktet for terror, Framtid i Nord, 26. november 2014
  199. ^ Dag Ole Johansen: Fredrikstad-mann terrorsiktet, Fredrikstad Blad, 26. november 2014
  200. ^ Olav Døvik, Christine Svendsen: Ytterligere to nordmenn siktet for terror, NRK, 26. november 2014
  201. ^ a b c Alf Bjarne Johnsen, Terje Helsingeng, Bjørnar Tommelstad, Camilla Svennæs Bergland: PST: Kan komme terrorangrep i løpet av det neste året, VG, 5. november 2014
  202. ^ Bjørn Martin Nordby, Camilla Bergland: Han holdt talen som fikk PST til å reagere, VG, 5. november 2014
  203. ^ Eirik Landsend Henriksen, Marianne Vikås, Lars Joakim Skarvøy: Norske Olav vitne til skuddramaet: - De skrek «Get down! Get down!», VG, 22. oktober 2014
  204. ^ Morten S. Hopperstad, Alf Bjarne Johnsen, Mattis Sandblad: Derfor gikk terroralarmen, VG, 6. november 2014
  205. ^ a b c d Bjørn Martin Nordby, Camilla Bergland: Forsker om terrortrusselen: - Kan oppfattes som vi har gått til krig, VG, 5. november 2014
  206. ^ Ola Mjaaland, Bjørnar Tommelstad, Tor-Erling Thømt Ruud, Camilla Svennæs Bergland, Jørgen Kvalsvik: PST-sjefen: Trusselen er spisset mot særlig utsatte grupper, VG, 5. november 2014
  207. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag, Runar Henriksen Jørstad: Politidirektoratet vil la politiet bære våpen, NRK, 21. november 2014
  208. ^ Paal Wergeland: Anundsen sier ja til bevæpning, NRK, 21. november 2014
  209. ^ Levin Nestvold jr.: Politiet tar frem pistolen, Adresseavisa, 25. november 2014
  210. ^ Hanna Haug Røset: Forsvaret vurderer uniform-begrensninger, VG, 5. november 2014
  211. ^ Hans O. Torgersen: Soldater slipper å bruke uniform på reise, Aftenposten, 6. november 2014
  212. ^ Alf Bjarne Johnsen: Erna til VG: Skjerpet sikkerhet rundt symbolbygg, VG, 5. november 2014
  213. ^ Ola Mjaaland: Stortinget: Beredt på 24 ulike trusler, VG, 6. november 2014
  214. ^ Alf Bjarne Johnsen: Tajik: Vi må alle følge rådene fra sikkerhetsmyndighetene, VG, 5. november 2014
  215. ^ NTB: Solberg: ISIL kan ikke diktere vår sikkerhetspolitikk, Agderposten, 5. november 2014
  216. ^ a b Norsk militært bidrag til den internasjonale koalisjonen mot ISIL, Statsministerens kontor, Pressemelding, 30.10.2014, Nr.: 116/2014
  217. ^ Første OL-søknad er sendt til IOC, Pressemelding fra Oslo kommune og Norges Idrettsforbund, 14. mars 2014
  218. ^ «Flertall for OL i Oslo i folkeavstemningen». Osloby/Aftenposten. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  219. ^ «Folkeavstemning 2013». Oslo kommune. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  220. ^ Jonas Wikborg: Nå er Oslo akseptert som OL-kandidatby, VG, 7. juli 2014
  221. ^ Maria Mikkelsen, Cato Husabø Fossen: Frp sier nei til OL i 2022. Hagen tapte OL-slaget etter knallhardt IOC-oppgjør, VG, 4. mai 2014
  222. ^ Kjetil Gillesvik, Kyrre Kjellevold: Ap-flertall for OL-søknad, Bergens Tidende, 11. juli 2014
  223. ^ a b c NTB: Arbeiderpartiet vil bruke partipisken i OL-saken, Dagbladet, 25. september 2014
  224. ^ Simen Tallaksen, Magnus Lysberg og Pål Hellesnes: Knapp nei-ledelse i Ap om Oslo-OL: Full OL-strid i Ap-gruppa, Klassekampen, 2. oktober 2014
  225. ^ Cato Husabø Fossen, Ole Kristian Strøm, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas, Anders K. Christiansen, Ingeborg Huse Amundsen: Slik avgjøres spillet om Oslo-OL, VG, 1. oktober 2014
  226. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas: Hemmelig Høyre-notat anbefaler OL,VG, 1. oktober 2014
  227. ^ Cato Husabø Fossen, Pål Ertzaas, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen, Anders K. Christiansen, Ole Kristian Strøm, Eirik Linaker Berglund: IOC krever gratis sprit på stadion og cocktail-fest med Kongen VG, 1. oktober 2014
  228. ^ Dokumenter og nedlastinger, Oslo 2022 Candidate City
  229. ^ Lars Joakim Skarvøy: Nei-dronningen Siv Jensen om OL: Jeg er veldig glad! - se også video under, «Her sier Høyre nei til OL», VG, 1. oktober 2014
  230. ^ Fredrik Svendsen, Jostein Matre, Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Bjørn Haugan: Høyre sier nei - ikke OL i Oslo 2022, VG, 1. oktober 2014
  231. ^ a b c d e f g Hans Majestet Kongens tale til det 159. Storting ved dets åpning, Statsministerens kontor, 2. oktober 2014
  232. ^ a b c d e f g Jørgen Berge, Heidi Schei Lilleås, NTB: Regjeringen varsler slutten på oljealderen, Nettavisen, 2. oktober 2014
  233. ^ Møte mandag den 6. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014
  234. ^ Møte mandag den 6. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014 (pdf)
  235. ^ Møte tirsdag den 7. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014
  236. ^ Møte tirsdag den 7. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014 (pdf)
  237. ^ a b Fredrik Solvang, Kristin Granbo: Regjeringen vil spare 90 millioner på kutt hos unge uføre, yr.no, 21. november 2010
  238. ^ a b NTB: Regjeringen utsetter uførereform, yr.no, 7. desember 2010
  239. ^ Kristian Granbo: – Uføre vil tape 20-36 000 kroner med regjeringens forslag, yr.no, 23. november 2010
  240. ^ Katrin Hellesnes, Lars Nehru Sand: Vil nekte dem under 30 uførepensjon, yr.no, 23. november 2010
  241. ^ a b Fredrik Solvang: LO-forvirring om pensjon, yr.no, 22. november 2010
  242. ^ Prop. 130 L (2010 – 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), Arbeids- og sosialdepartementet, 27. mai 2011
  243. ^ Prop. 130 L (2010 – 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), Arbeids- og sosialdepartementet, 27. mai 2011 (pdf)
  244. ^ Innst. 80 L (2011–2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), Stortinget, 6. desember 2011
  245. ^ Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2011 kl. 10.05, Stortinget, 12. desember 2011
  246. ^ [Prop. 1 S (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Statsbudsjettet], Finansdepartementet, 4. oktober 2013
  247. ^ [Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014], Finansdepartementet, 8. november 2013
  248. ^ [Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014], Finansdepartementet, 28. november 2013
  249. ^ Uførereformen iverksettes i 2015, Arbeids- og sosialdepartementet, Nyhet, 8. oktober 2014
  250. ^ Faktaark. Overgangsregler ved ny uføretrygd, Det kongelige Finansdepartement, 2014
  251. ^ NTB: ny1-uføre-forlik-F - Uføre får mer igjen for å jobbe, TV2, 8. desember 2011
  252. ^ a b c Statsbudsjett-lekkasje: Eriksson endrer uføretrygden, VG, 6. oktober 2014
  253. ^ Solveig Ruud: 50.000 kommer dårligere ut neste år, men Nav-brev sier ikke hvem som rammes: Uføre må leve i usikkerhet om egen økonomi til oppunder jul, Aftenposten, 26. oktober 2014
  254. ^ Åse Brandvold, Kristine Hoff, Linda Bournane Engelberth: Tor Inge Møller og Øystein Hauger er to av 59.000 som rammes av kutt i uføretrygden: Forbannet over uførekutt, Klassekampen, 28. oktober 2014
  255. ^ a b Kristelig Folkeparti. Alternativt statsbudsjett 2015. Tidlig innsats i skolen. Fleksibilitet for familiene. Sosial ansvarlighet, 31. oktober 2014] side 11
  256. ^ a b Papirutgaven av Klassekampen, 7. november 2014
  257. ^ a b Svein Vestrum Olsson: Legger om uføretrygden, NRK, 6. oktober 2014
  258. ^ [Uføretrygd – nytt barnetillegg fra 2016], Statsbudsjettet 2015, Finansdepartementet, 8. oktober 2014
  259. ^ Torstein Bøe, NTB: Sparer 590 millioner på kutt i barnetillegget, NRK, 22. oktober 2014
  260. ^ Høyre og Frp vil ha omkamp om barnetillegget, Arbeiderpartiets hjemmeside 22. oktober 2014
  261. ^ a b Karen Tjernshaugen, Solveig Ruud, Lars Molteberg Glomnes: Ap i regjering vurderte kutt i barnetillegget til uføre, Aftenposten, 23. oktober 2014
  262. ^ a b c Bjørn S. Kristiansen: Utfordrer Ap om barnefattigdom, Dagbladet, 17. november 2014
  263. ^ Solveig Ruud, Karen Tjernshaugen: Strid om uføres barnetillegg kan ende med utsettelse, Aftenposten, 10. november 2014
  264. ^ Eirik Mosveen, Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Ingrid Hvidsten:Helt nye tall fra Finansdepartementet: Kun 625 med barnetillegg tjener mer på trygd enn på å jobbe. - Gjelder ekstremt få, raser Trine Skei Grande, VG, 12. november 2014
  265. ^ NTB: VG: Regjeringen dropper kutt i barnetillegget til uføre, ABC Nyheter, 13. november 2014
  266. ^ Bjørn Erik Dahl, ANB: Rekordmåling for Ap, Bergensavisen, 12. november 2014
  267. ^ Hanne Marie Willoch, Anja Lohne Holm: Johnny (79) til Siv Jensen: – Du har skuffet meg, TV2, 4. november 2014
  268. ^ Gunnar Kagge, Solveig Ruud, Karen Tjernshaugen: Frp sliter på meningsmålingene og sviktes av uføretrygdede: – Hadde jeg visst hva Frp sto for, ville jeg aldri verden stemt på dem, Aftenposten, 5. november 2014
  269. ^ Solveig Ruud: -Er Frp fortsatt de uføres parti, Eriksson?, Aftenposten, 30. oktober 2014
  270. ^ Gunnar Kagge: Juks, kaos, splitt og hersk i budsjettforhandlingene, Aftenposten, 11. november 2014
  271. ^ Terje Valestrand: KrF og Venstre bykser frem, Bergens Tidende, 13. november 2014
  272. ^ Finansdepartementet: Presseinvitasjon. Pressekonferanse om statsbudsjettet for 2015, Pressemelding, 02.10.2014, Nr.: 41/2014
  273. ^ a b c d Statsbudsjettet 2015, 43/2014, 08.10.2014
  274. ^ Alternativt statsbudsjett 2015. Bærekraftig, fremtidsrettet og sosialt ansvarlig, Kristelig Folkepartis hjemmeside, 31. oktober 2014
  275. ^ Kristelig Folkeparti. Alternativt statsbudsjett 2015. Tidlig innsats i skolen. Fleksibilitet for familiene. Sosial ansvarlighet, 31. oktober 2014
  276. ^ Et grønnere og mer sosialt statsbudsjett, Venstres hjemmeside, 3. november 2014
  277. ^ Venstres forslag til statsbudsjett 2015, Venstres stortingsgruppe, 3. november 2014
  278. ^ NTB: Venstre og KrF avslo budsjett-invitasjon, Aftenposten, 13. november 2014
  279. ^ Bjørn Inge Bergestuen: Forhandlingene i gang, Frps hjemmeside, 4. november 2014
  280. ^ NTB: Høyre varsler krevende budsjettforhandlinger, Klassekampen, 4. november 2014
  281. ^ a b Lohne Holm: Slik skal «tullepartiene» redde regjeringens budsjett, TV2, 4. november 2014
  282. ^ Statsbudsjettet 2015, NRK Nyheter 3. november 2014
  283. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joaim Skarvøy: Derfor er Høyre og Frp frustrerte over «Vingle-Venstre», VG, 4. november 2014
  284. ^ a b Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Harad Henden, Wibeke Nord Haugland: Budsjettforhandlingene er i gang: Frp-topp etter å ha sett KrF og Venstres krav: - Avstanden er stor, VG, 4. november 2014
  285. ^ Nilas Johnsen: Venstre-Ola vil gi 4,2 milliarder til klimakampen, VG, 3. november 2014
  286. ^ Nilas Johnsen: Skrekkvarsel fra FN: Klima-Tine til VG: - Nå er det alvor!, VG, 2. november 2014
  287. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen: Kristin Clemet om formuesskatten: – Høyre er i «Dødens dal», VG, 6. november 2014
  288. ^ Kommentar: Trine på frierføtter, VG, 3. november 2014
  289. ^ Ror Hagen: Full støtte til Hareide, VG, 6. november 2014
  290. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: Venstre stryker Høyres uføre-kutt
  291. ^ Cato Husabø Fossen: Erna mister grepet om sentrum: KrF-topper åpner for brudd: - En invitasjon til å felle seg selv, VG, 9. november 2014
  292. ^ Bjørn Haugan: Går mot dramatisk kveld i drakampen om budsjettet: Ekspert-triks: Slik kan forhandlingene reddes
  293. ^ Nikolai Astrup: Kronikk: Tilbake til normalen, VG, 10. november 2014
  294. ^ Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen, Lars Joakim Skarvøy: Kilder til VG: - Har låst seg fullstendig mellom Frp og Venstre. Sentral forhandlingskilde til VG: - De neste timene blir kritiske, VG, 11. november 2014
  295. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen: KrF og Venstre om forhandlingene: – Situasjonen er kritisk, VG, 11. november 2014
  296. ^ Solveig Ruud, Geir Salvesen, Lars Molteberg Glomnes: Budsjettforhandlingene løftes opp et nivå, Aftenposten, 11. november 2014
  297. ^ Kjetil Løset, Kaja Kirkerud: Dette er de viktigste budsjettkravene fra KrF og Venstre, TV2, 11. november 2014
  298. ^ Eirik Mosveen, Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: Venstre gir etter i formuesskatten, VG, 11. november 2014
  299. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen: Venstre-Trine om budsjettet: – Må bli enige om vi skal ha makt, VG, 11. november 2014
  300. ^ Roar Hagen: Venner kan være dyre å ha, VG, 11. november 2014
  301. ^ a b c Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen, Cato Huabø Fossen: Her er de fire sakene som skaper borgerlig trøbbel. Nye forhandlingsmøter i kveld, VG, 12. november 2014
  302. ^ NTB: Skei Grande slakter kutt i barnetillegget, Aftenposten, 13. november 2014
  303. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen: Møttes i en halv time - forhandlingene utsettes til søndag: Skei Grande: Det er en veldig alvorlig situasjon, VG, 13. november 2014
  304. ^ Robert Gjerde, Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes: Timeout til søndag, Aftenposten, 13. november 2014
  305. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen: KrF og Venstre vil ha milliardslag mot regjeringen, VG, 14. november 2014
  306. ^ NTB: – Kan bli aktuelt å true med regjeringskrise, NRK, 15. november 2014
  307. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen: Kilder til VG: Regjeringen har gitt seg på kuttet i barnetillegget til uføre, VG, 11. november 2014
  308. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen: Kilder til VG: Har ikke brukt én ekstra oljekrone så langt, VG, 16. november 2014
  309. ^ Lars Joakim Skarvøy: Budsjettforhandlingene: – Vi har nye penger på bordet, VG, 16. november 2014
  310. ^ Inger Johanne Stenberg, Eva Marie Bulai: – De har gitt noe, men det er en del igjen, NRK, 16. november 2014
  311. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: KrF og Venstre ser ingen løsning i sikte: Hjertesakene ryker i lange budsjett-forhandlinger mandag, VG, 17. november 2014
  312. ^ Cato Husabø Fossen Lars Joakim Skarvøy: Kilder til VG: Høyre gir etter på formuesskatten, VG, 17. november 2014
  313. ^ Full bilavgift-krasj for Siv og Trine, VG, 18. november 2014
  314. ^ Kjetil Magne Sørenes, Bjørn S. Kristiansen: - Avstanden har blitt mindre Dagbladet, 19. november 2014
  315. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: Tror - ihvertfall håper - på budsjettløsning torsdag: Grande ga klar beskjed om «hva som skal til», VG, 19. november 2014
  316. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: Partitoppene i hemmelig budsjett-møte, VG, 19. november 2014
  317. ^ Statsbudsjettet 2015: Hemmelig samtale i forhandlingene, NRK, 20. november 2014, kl 15:32
  318. ^ Aftenpostens redaksjon: Ble advart om regjeringskrise i hemmelig møte - Nå gir Venstre etter, Aftenposten, 20. november 2014
  319. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen: Kilder til VG: Venstre åpner for å gi Frp bensin-seier, VG, 20. november 2014
  320. ^ Siv Sandvik, Eva Marie Bulai: Aftenposten: – Mot løsning i bensinfloken, NRK, 20. november 2014
  321. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen:Jobber mot budsjettløsning i natt, VG, 20. november 2014
  322. ^ Erlend Kjernli: Tror på budsjettenighet i natt. – Vi er betydelig nærmere en løsning, sier Harald T. Nesvik, NRK, 20. november 2014
  323. ^ Enighet om Statsbudsjettet 2015. Endelig avtale
  324. ^ Bjørn Inge Bergestuen: Budsjettenighet i Stortinget, FrPs hjemmeside, 21. november 2014
  325. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Andreas Nielsen: Enige om budsjettet for 2015, VG, 21. november 2014
  326. ^ Helge Carlsen, Vegard Tjørholm, Siv Sandvik: Stortingstoppene enige om budsjettforlik, NRK, 21. november 2014
  327. ^ Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen: Statsbudsjettet: Gir fortsatt mest skattelette til de superrike, VG, 21. november 2014
  328. ^ Lars Joakim Skarvøy, Alf Bjarne Johnsen, Eirik Mosveen, Cato Husabø Fossen: Siv gir avgiftssjokk til folk flest i budsjettforliket, VG, 21. november 2014
  329. ^ a b c Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen: Statsbudsjettet: Gir fortsatt mest skattelette til de superrike, VG, 21.november 2014
  330. ^ Eivind Lindkvist Johansen, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Landsend Henriksen, Alf Bjarne Johnsen: De borgerlige partiene enige om nytt statsbudsjett, VG, 21. november 2014
  331. ^ Senterpartiet. Alternativt statsbudsjett 2015. #levende bygder #grønne byer #små forskjeller, 17. november 2014
  332. ^ Sp med alternativt statsbudsjett for 2015, Senterpartiets hjemmeside, 17. november 2014
  333. ^ Dele for å skape. SVs alternative statsbudsjett for 2015
  334. ^ SV omfordeler rødt og grønt, SVs hjemmeside, 18. november
  335. ^ Alternativt statsbudsjett 2015, arbeiderpartiet.no, 19. november 2014
  336. ^ Vårt statsbudsjett: Små forskjeller, store muligheter, Arbeiderpartiets hjemmeside, 19. november 2014
  337. ^ Miljøpartiet De Grønne: Fra fossilt til fornybart Statsbudsjett 2015, Miljøpartiet De Grønne, 21. november 2014
  338. ^ Fra fossilt til fornybart. De Grønnes alternative statsbudsjett for 2015, Miljøpartiet De Grønne, 26. november 2014
  339. ^ NTB: Borgerlig fristbrudd skaper krøll på Stortinget, ABCNyheter, 21. novmber 2014
  340. ^ NTB: Stortinget rekker fristen for finansdebatt, Fedrelandsvennen, 21. november 2014
  341. ^ NTB: Finansdebatten utsettes. De borgerlige brukte for lang tid., Dagbladet, 22. november 2014
  342. ^ Innst. 2 S (2014-2015) (Midlertidig). Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015), Stortinget, 20. november 2014
  343. ^ Finansdebatt 1. desember, Stortinget, 24. november 2014
  344. ^ Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes, Solveig Ruud, Robert Gjerde: Erna Solberg vil snakke ut om samarbeidet etter budsjettforhandlingene, Aftenposten, 18. novemer 2014
  345. ^ Kjetil Magne Sørenes, Bjørn S. Kristiansen: - Sannheten er at både KrF og Venstre kunne fått flertall for langt større deler av sine budsjett sammen med oss, Dagbladet, 18. november 2014
  346. ^ NTB: Solberg vil forbedre budsjettprosessen, Adresseavisen, 23. november 2014
  347. ^ Håvard Therkelsen: Full oppvask etter budsjettkaos, Dagsavisen, 22. november 2014
  348. ^ NTB: Oppvask i sentrum etter budsjettkaos, Dagens Næringsliv, 22. november 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]