Erna Solbergs regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Erna Solbergs regjering tiltrådte 16. oktober 2013
Coat of arms of Norway.svg
Norges politiske system



Erna Solbergs regjering, også kalt Høyre-Frp-regjeringen eller den «blåblå» regjeringen,[1] er Norges regjering og tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12. Den er ledet av statsminister Erna Solberg og er en mindretallsregjering med statsråder fra Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp), med parlamentarisk støtte fra Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF).[2]

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[3][4]

Regjeringen består av 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.

Finansminister Siv Jensen la frem regjeringens forslag til revidert statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[5] Den 15. november 2013 ble et modifisert budsjett, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[6][7]

Regjeringens sammensetning[rediger | rediger kilde]

Statsråder[rediger | rediger kilde]

I statsråd 16. oktober 2013 klokka 10 ble statsrådene i Solbergs regjering utnevnt.[8] Fordeling av ansvarsområder ble gjort i statsråd samme dag klokka 12.[9] I tabellen nedenfor er statsrådene ført opp med departementsnavn slik disse ble etter endringene 1. januar 2014.

Navn Parti Rang[10] Fra
Statsminister Erna Solberg, Wesenberg, 2011 (1).jpg Erna Solberg
(1961–)
H 1 16. oktober 2013
Utenriksminister Børge Brende at the World Economic Forum on Africa 2008.jpg Børge Brende
(1965–)
H 6 16. oktober 2013
Statsråd i Navn Parti Rang Fra
Arbeids- og sosialdepartementet Robert Eriksson cropped.png Robert Eriksson
(1974–)
Frp 13 16. oktober 2013
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Solveig Horne.JPG Solveig Horne
(1969–)
Frp 11 16. oktober 2013
Finansdepartementet SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg Siv Jensen
(1969–)
Frp 2 16. oktober 2013
Forsvarsdepartementet Ine Marie Eriksen Søreide 20090830-2.JPG Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 16 16. oktober 2013
Helse- og omsorgsdepartementet Bent Hoie 2009.jpg Bent Høie
(1971–)
H 12 16. oktober 2013
Justis- og beredskapsdepartementet Anders Anundsen 2D 3 2D 3 2E jpg DF0000301281 (crop).jpg Anders Anundsen
(1975–)
Frp 14 16. oktober 2013
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg Jan Tore Sanner
(1965–)
H 3 16. oktober 2013
Kulturdepartementet Kulturminister Thorhild Widvey.jpg Thorhild Widvey
(1956–)
H 7 16. oktober 2013
Kunnskapsdepartementet Torbjorn01.jpg Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)
H 18 16. oktober 2013
Landbruks- og matdepartementet Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 17 16. oktober 2013
Klima- og miljødepartementet Tine Sundtoft.jpg Tine Sundtoft
(1967–)
H 9 16. oktober 2013
Nærings- og fiskeridepartementet
(næringsminister)
31.08.2013, Monica Mæland.jpg Monica Mæland
(1968–)
H 10 16. oktober 2013
Nærings- og fiskeridepartementet
(fiskeriministrer)
Elisabeth Aspaker 2009.jpg Elisabeth Aspaker
(1962–)
H 8 16. oktober 2013
Olje- og energidepartementet Tord Lien cropped.png Tord Lien
(1975–)
Frp 15 16. oktober 2013
Samferdselsdepartementet Ketil solvik olsen.jpg Ketil Solvik-Olsen
(1972–)
Frp 5 16. oktober 2013
Statsministerens kontor Unkperson.jpg Vidar Helgesen
(1968–)
H 4 16. oktober 2013

Endringer i departementsstrukturen[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2014 ble det gjort en rekke endringer i departementsstrukturen. Det er ikke uvanlig med slike endringer ved et regjeringsskifte, men det normale er at omorganiseringene skjer først ved påfølgende årsskifte, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Imidlertid kan en regjering beslutte at statsrådenes politiske ansvar allerede fra starten skal følge den planlagte nyordningen, noe som også skjedde ved dette skiftet. [11]

Fra regjeringsskiftet og ut 2013 var derfor det politiske ansvaret omfordelt på denne måten:

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ingen egen statsråd. Fagfeltene var fordelt slik:
  • Kommunal- og regionalministeren bestyrte Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling, Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten.
  • Bredbåndpolitikken ble ivaretatt av samferdselsministeren.
  • Kirkesakene ble styrt av kulturministeren.
  • Nærings- og handelsdepartementet fikk ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling.
  • Kommunal- og regionalministeren fikk også ansvaret for Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
  • Fiskeri- og kystministeren hadde bare ansvaret for Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i «sitt» departement. Kyst- og miljøavdelingen ble ivaretatt av samferdselsministeren, mens Avdeling for forskning, styring og administrasjon ble styrt av nærings- og handelsministeren.
  • Selskapslovgivningen ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
  • Vidar Helgesen, med posisjon som statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, fikk også ansvaret for tilsvarende arbeidsoppgaver i Utenriksdepartementet.
  • Miljøvernministeren mistet altså ansvaret for departementets planavdeling, men overtok ansvaret for klima- og skogsatsingen i Utenriksdepartementet (og Norad). Hun skulle også forvalte statens kjøp av klimakvoter (tidligere i Finansdepartementet).

Fra 1. januar 2014 ble de foreløpige endringene permanente, og det ble gjort følgende forandringer i departementsstrukturen:[12]

I regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen kultur- og kirkeminister. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det kunne tolkes som prioritering av trossamfunn.[13]

Elisabeth Aspaker er Norges representant i Nordisk ministerråd, med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.

Statssekretærer[rediger | rediger kilde]

Tabellen nedenfor er en oversikt over statssekretærer for Erna Solbergs regjering. Statssekretærer utnevnes av Kongen i statsråd.[14] [15]

Navn Parti Departement Fra Til Merknad
Brodtkorb, JulieJulie Brodtkorb
(1974–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
ÅyLars Øy
(1973–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
ØnesSigbjørn Aanes
(1981–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
FærberFredrik Färber
(1979–)
Unkperson.jpg F Statsministerens kontor 16.10.2013 17.10.2014
Bokhari, LailaLaila Bokhari
(1974–)
Laila3.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
VamråkTore Vamraak
(1980–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
Pedersen, Jon GunnarJon Gunnar Pedersen
(1962–)
Unkperson.jpg H Finansdepartementet 16.10.2013
Bjørnestad, PaalPaal Bjørnestad
(1968–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013
Berget, OleOle Berget
(1982–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013 17.10.2014
Næsje, JørgenJørgen Næsje
(1972–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013
Chaffey, PaulPaul Chaffey
(1965–)
Paul Chaffey.JPG H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Jensen, JardarJardar Jensen
(1957–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Amundsen, Per-WillyPer-Willy Amundsen
(1971–)
PWAmundsen5789 2E jpg DF0000062834.jpg F Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Bals, AndersAnders Bals
(1973–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Jensen, Kristin HolmKristin Holm Jensen
(1974–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25.10.2013[16]
ØrsetJohn-Ragnar Aarset
(1973–)
Unkperson.jpg H Samferdselsdepartementet 16.10.2013
Hoksrud, BårdBård Hoksrud
(1973–)
Bard Hoksrud.jpg F Samferdselsdepartementet 16.10.2013
Dale, Jon GeorgJon Georg Dale
(1984–)
Unkperson.jpg F Samferdselsdepartementet 16.10.2013 17.10.2014
Pedersen, Bård GladBård Glad Pedersen
(1976–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013
Brattskar, HansHans Brattskar
(1956–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013
Davidsen, Pål ArnePål Arne Davidsen
(1979–)
Unkperson.jpg F Utenriksdepartementet 16.10.2013 22.11.2013[17]
Høglund, MortenMorten Høglund
(1965–)
Iranian presidential election 2009 protests, Oslo - 2009-06-22 at 15-20-13.jpg F Utenriksdepartementet 22.11.2013[17]
Stub, Ingvild NæssIngvild Næss Stub
(1978–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013 For statsråden for EU- og EØS-saker
ØmåsKnut Olav Åmås
(1968–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 16.10.2013 06.06.2014[18]
Borgundvaag , Bjørgulv VinjeBjørgulv Vinje Borgundvaag
(1975–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 06.06.2014[18]
Ringdal, Amund DrønenAmund Drønen Ringdal
(1979–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 For fiskeriministeren
Lunde, Lars AndreasLars Andreas Lunde
(1963–)
Unkperson.jpg H Klima- og miljødepartementet 16.10.2013
Solberg, Eirik LaeEirik Lae Solberg
(1974–)
Eirik Lae Solberg.JPG H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 04.04.2014[19]
Hiim, Lars JacobLars Jacob Hiim
(1971–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 04.04.2014[19] For næringsministeren
Ayhan, DilekDilek Ayhan
(1979–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013
ØnesMaria Hoff Aanes
(1977–)
Unkperson.jpg F Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 16.10.2013 17.10.2014
Erlandsen, Anne GretheAnne Grethe Erlandsen
(1956–)
Unkperson.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Heiberg, Astrid NøklebyeAstrid Nøklebye Heiberg
(1936–)
Astrid Nøklebye Heiberg - 2013-08-10 at 12-49-15.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Brein-Karlsen, CecilieCecilie Brein-Karlsen
(1982–)
Unkperson.jpg F Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Normann, LisbethLisbeth Normann
(1960–)
Unkperson.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Hauge, Kristian DahlbergKristian Dahlberg Hauge
(1977–)
Unkperson.jpg F Arbeids- og sosialdepartementet 16.10.2013
ØmlandTorkil Åmland
(1966–)
Unkperson.jpg F Arbeids- og sosialdepartementet 16.10.2013
Sættem, ThorThor Sættem
(1970–)
Unkperson.jpg H Arbeids- og sosialdepartementet 25.10.2013[16]
Brein-Karlsen, VidarVidar Brein-Karlsen
(1981–)
Unkperson.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 16.10.2013
Gulati, HimanshuHimanshu Gulati
(1988–)
Himanshu Gulati 2012 (crop).jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 16.10.2013 17.10.2014
RåsjordeHans J. Røsjorde
(1941–)
Unkperson.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 25.10.2013[16]
Fostervold, KåreKåre Fostervold
(1969–)
Unkperson.jpg F Olje- og energidepartementet 16.10.2013
Øystein Bø
(1959–)
Unkperson.jpg H Forsvarsdepartementet 16.10.2013
Blåfjelldal, HanneHanne Blåfjelldal
(1981–)
Hanne Bl C3A5 fjelldal 2D 4 2E jpg DF0000301386.jpg F Landbruks- og matdepartementet 16.10.2013
Haugstad, BjørnBjørn Haugstad
(1969–)
Unkperson.jpg H Kunnskapsdepartementet 16.10.2013
Jordahl, BirgitteBirgitte Jordahl
(1965–)
Unkperson.jpg H Kunnskapsdepartementet 25.10.2013[16]

Politiske rådgivere[rediger | rediger kilde]

Politiske rådgivere ansettes av Statsministerens kontor.[20]

Navn Parti Departement Fra Til Merknad
Tveten, Rolf ErikRolf Erik Tveten
(1987–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
Tvedt, Petter KvingePetter Kvinge Tvedt
(1985–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013
Sjøberg, RikkeRikke Sjøberg
(1985–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
StølesenBenedicte Staalesen
(1983–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet
Statsministerens kontor
12.11.2013[21] For statsråden for EU- og EØS-saker
JohannessonReynir Jóhannesson
(1985–)
Unkperson.jpg F Samferdselsdepartementet 16.10.2013
Skjøtskift, IngridIngrid Skjøtskift
(1964–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013
Munthe, CatharinaCatharina Munthe
(1977–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 16.10.2013 07.10.2014[22]
Aastad, KjerstiKjersti Aastad
(1980–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 07.10.2014
BrøthenVictoria Braathen
(1983–)
Victoria Braathen (H) (7162866635).jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 18.08.2014[23] For fiskeriministeren
Olsen, Kathrine PernilleKathrine Pernille Olsen
(1981–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 18.08.2014 For fiskeriministeren
Holte, Jens FrølichJens Frølich Holte
(1985–)
Unkperson.jpg H Klima- og miljødepartementet 16.10.2013
Storebø, MortenMorten Storebø
(1983–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 For næringsministeren
RåsteRonny Røste
(1966–)
Unkperson.jpg F Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 16.10.2013
Gierløff, FredrikFredrik Gierløff
(1984–)
Unkperson.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Holmøy, UlrikkeUlrikke Holmøy
(1987–)
Unkperson.jpg F Arbeids- og sosialdepartementet 11.11.2013[24]
Kolve, André RajanAndré Rajan Kolve
(1978–)
Unkperson.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 16.10.2013
Holmen, Elnar RemiElnar Remi Holmen
(1985–)
Unkperson.jpg F Olje- og energidepartementet 04.11.2013[24]
Halvorsen, AudunAudun Halvorsen Unkperson.jpg H Forsvarsdepartementet 16.10.2013
Thue, MagnusMagnus Thue
(1980–)
Unkperson.jpg H Kunnskapsdepartementet 16.10.2013
Hanssen, Lars JoakimLars Joakim Hanssen
(1975–)
Unkperson.jpg F Landbruks- og matdepartementet 30.10.2013[25]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013

Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved Stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Sammen med Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.

Erna Solberg under valgkampen i Bergen den 31. august 2013.

Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden Stortingsvalget 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en framgang på 18 mandater.

Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på Stortinget. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater. De fire partiene dannet likevel en felles regjeringsplattform.

De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid den 16. september.[26] Den 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,[27][28] som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.[27] Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel i Buskerud.[29] Erna Solberg og Siv Jensen presenterte en regjeringsplattform samme sted den 7. oktober 2013.[30][31]

Samarbeidsavtale og regjeringsplattform[rediger | rediger kilde]

Regjeringen stanset utredningen av oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen frem til 2017. Bildet er fra Vestfjorden i Lofoten.

Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,[28] og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendommen skal inn igjen i grunnskolefaget religion, livssyn og etikk (RLE), som skifter navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.[28] Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens Frp fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.[28] Videre fikk Frp gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i Nasjonal transportplan og fjerning av arveavgiften.[28]

Handlingsregelen beholdes, fedrekvoten settes til 10 uker, og det skal gjennomføres en kommunereform, hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[28] Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner styrkes, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner skal reduseres.[28] Engangsstønaden skal økes og det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.[28] Minstefradraget på lønnsinntekt heves. Privat eierskap og sparing styrkes gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap.[28] Det gjennomføres et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet skal økes og kampen mot svart arbeid forsterkes.[28] Behandlingstilbudet skal styrkes for rusavhengige og i psykiatrien.[28]

Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering går av.

Regjeringsplattformen til Høyre og Frp bygger på et liberalistisk og konservativt verdigrunnlag med vekt på «frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten», på «rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv» og på behovet for å «skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ».[31] Videre at «alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»[31] Deretter utredes satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.[31]

Tiltredelsen[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[3][4] Erna Solbergs regjering tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.[32]

Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland (Ap) som innehadde embedet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra Bergen, siden Johan L. Mowinckels (V) avgang i 1935.[32]

Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.[32]

17 statsråder tilhører Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke er medlem av noe trossamfunn.[33] Den er således den mest kompakt folkekirkelige regjering siden 1960-tallet.[33]

Statsbudsjettet 2014[rediger | rediger kilde]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014 den 8. november 2013.

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[34] Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.[34] Deriblant ble formueskatten foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens arveavgiften ble foreslått fjernet.[34]

Den 15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[35][36] Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.[36] Staten skal ikke bruke mer penger – men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer er økt kontantstøtte, økt elektrisitetsavgift som gir dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.[36] Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.[37]

Revidert nasjonalbudsjett 2014[rediger | rediger kilde]

Den 14. mai 2014 la finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.[38] Budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.[38] For 2014 og 2015 regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent,[38] sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat,[38] mens det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot et anslag på 2,9 prosent høsten 2013.[38]

Fra 1. juli 2014 foreslås det innført fleksibel tax-free, fjerning av båtmotoravgiften, redusert sats for treforedlingsindustrien og en overgangsregel for friinntektssatsen i petroleumsbeskatningen.[38]

Kommunereform[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunereformen i Norge

I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen at arbeidet med en kommunereform vil starte i 2014.[39] Den 22. november 2013 startet sonderinger med opposisjonspartiene, ettersom regjeringen ønsket et bredt politisk samarbeid om reformen.[40] Den 4. januar 2014 nedsatte kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner et utvalg for kommunereformen.[41] Utvalget møttes første gang 14. januar 2014 og ledes av professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Øvrige medlemmer er professor ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen; professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av TBU, Lars-Erik Borge; forsker Bent Aslak Brantzæg, Telemarksforsking; direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Halvor Holmli; rådmann i Finnøy kommune, Helene Ohm og rådmann i Lenvik kommune, Margrethe Hagerupsen.[42]

Utvalgets leder Signy Vabo presenterte første delrapport den 31. mars 2014.[41][42][43][44][45][46] Rapporten foreslo at norske kommuner bør ha minimum 15 000 – 20 000 innbyggere,[44][45][46] og at antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100.[44][45][46] Den 14. mai 2014 la kommunalministeren frem Kommuneproposisjonen 2015 i Stortinget, med en tidsplan for gjennomføringen.[47][48][49][50] En pressemelding ble lagt frem av departementet 3. juli 2014.[51] Landets kommuner ble gitt en frist frem til sommeren 2016 med å avklare sammenslåinger, med virkning fra 1. januar 2018.[48] En rapport fra 25. juni 2014 meldte at 110 av landets kommuner allerede var i gang med utredninger,[52] og den 21. august var 199 kommuner igang med sammenslåinger.[53] En sluttrapport fra utvalget skal leveres den 1. desember 2014.[42][46]

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Den 14. mai 2014 varslet regjeringen at den ville redusere antall bompengeselskaper fra mellom 50 og 60 til mellom 2 og 3, og sørge for en mer effektiv innkreving.[54] Bompengeselskapene hadde opparbeidet seg en gjeld på om lag 35 milliarder kroner, og mye av bompengeinntektene gikk til å dekke rente- og administrasjonsutgifter. Regjeringen foreslo å redusere lånekostnadene for selskapene, og kompensere renteutgiftene over statsbudsjettet.[54]

Fra E6 gjennom Dunderlandsdalen like nord for Storforshei og sør for Saltfjellet i Rana kommune. Utbedring av veien starter høsten 2014

Nye E6 Møllnes-Kvenvik-Hjemmeluft, vest for Alta i Finnmark, ble åpnet for trafikk 20. desember 2013.[55] Etter planen skulle veien finansieres med bompenger frem til år 2028,[56] men bommen ble vedtatt fjernet 17. desember 2013 før den var tatt i bruk.[57] Samme dag vedtok Stortinget nedleggelse av fire andre bommer: På E39 Astad-Knutset i Møre og Romsdal (opprinnelig ment avsluttet i 2023); på Rv55 Fatlatunnelen i Sogn og Fjordane (tidligere ment avsluttet i 2025); langs Rv4 Reinsvoll-Hunndalen i Oppland (tidligere ment avsluttet i 2014) og langs Rv9 Setesdalen i Aust-Agder, hvor bompengefinansieringen tidligere var ment å vare til 2018.[57]

Fra 2015 blir det forenklet transfer ved Oslo Lufthavn. Bilde fra innsjekkingshallen.

Jens Stoltenbergs andre regjering la 4. oktober 2013 frem et forslag om finansiering av forbedring av E6Helgeland i Nordland.[58] Erna Solbergs regjering trakk tilbake proposisjonen 12. desember 2013, for å gjennomgå prosjektet på nytt.[59] Den 6. mai 2014 la Transport og kommunikasjonskomiteen frem en ny innstilling om utbygging og finansiering av 61,9 km av den 125 km lange strekningen på E6 fra Korgen til Bolna i kommunene Hemnes og Rana. Den statlige finansieringen ble foreslått økt med 300 millioner kroner.[60] Bompengefinansieringen ble foreslått redusert fra 630 til 330 millioner kroner, og gjennomført med to bommer, istedet for tre i det opprinnelige forslaget. Forslaget innebar 80,5% statlig finansiering og 19,5% bompengefinansiering,[60] og ble vedtatt av Stortinget 3. juni 2014.[61]

Den 6. juni varslet regjeringen at 12 andre vedtatte veiprosjekt, også vil kunne få lavere bompengetakster:[62] E18 Melleby – Momarken i Østfold, E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og Hedmark, E16 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark, E16 Fønhus – Bagn i Oppland, Rv7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud, E18 Gulli – Langåker i Vestfold, E134 Stordalstunnelen i Hordaland, Askøypakka i Hordaland, E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal, Fv714 Stokkhaugen – Sunde trinn 1 i Sør-Trøndelag, Fv78 Toventunnelen med tilførselsveger på Helgeland i Nordland og E6 Hålogalandsbrua, inkludert E10 Treldal – Leirvik i Ofoten i Nordland.[62]

Den 6. juni ble også Vegpakke Harstad lagt frem, med forslag om utbedringer av Rv83.[63]

Regjeringen vil åpne for private jernbaneselskaper, deriblant langs Østfoldbanen. Bildet er fra Halden stasjon.

Den 30. juni 2014 varslet regjeringen forenkling av transfer ved Oslo Lufthavn. Reisende som kommer fra utlandet via Gardermoen vil slippe å hente ut og sjekke inn bagasjen på ny for sin innenriksreise, slik tilfellet er nå. Ordningen trer i kraft i 2015.[64]

I regjeringsplattformen ble Høyre og Frp enige om å arbeide for å fjerne monopolet til Norges Statsbaner (NSB). Den 19. mars 2014 signaliserte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at han ønsket å åpne for private togselskaper på enkelte jernbanestrekninger.[65] Den 4. september 2014 varslet Transportkomiteéns leder, Linda Hofstad Helleland (Høyre), at regjeringen om drøyt et år vil være igang med å avvikle NSB-monopolet.[66] Regjeringen hadde sittet i møter med franske Keolis og Hong Kong-baserte Mass Transit Railway (som blant annet driver T-banen i Stockholm og tyske Deutsche Bahn). Helleland la frem en plan om å konkurranseutsette ni strekninger: Bergen – Voss (Bergensbanen), Stavanger – Egersund (Jærbanen), Oslo S – Kristiansand - Egersund (Sørlandsbanen), Oslo – Skien (Vestfoldbanen, InterCity-strekning #1), Steinkjer – Trondheim – Melhus (Trønderbanen), Oslo – Halden (Østfoldbanen, InterCity-strekning #2), Oslo – Lillehammer (InterCity-strekning #3), Bodø-Fauske og den allerede konkurranseutsatte Gjøvikbanen.[66]

Forenkling av offentlig forvaltning[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.[67][68] Den 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.[69] Den 10. juni 2014 varslet regjeringen fjerning av regler som tvinger utbyggere i å søke på nytt dersom oppstarten forsinkes.[70] Videre ble det 18. februar 2014 foreslått å kutte i klageretten til kommuner.[71] Den 8. mai ble det varslet forenkling av reglene for enklere bygg ved at man kan bygge garasje eller uthus på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt - uten å spørre naboen eller søke kommunen;[72] den 11. juni ble det klart at Krf støttet regjeringens forslag.[73]

Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014.

Differensiert arbeidsgiveravgift[rediger | rediger kilde]

Den 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.[74][75] Den 3. juni 2014 godkjente EFTAs overvåkningsorgan en utvidelse av ordningen frem til år 2020,[76] og 6. juni kunngjorde Finansdepartementet nye regler fra 1. juli 2014.[76]

Landbruksoppgjøret 2014[rediger | rediger kilde]

Bønder protesterer mot Solberg-regjeringas landbrukspolitikk; foran Stortinget 20. mai 2014

Den 13. mai 2014 brøt forhandlingene sammen i årets landbruksoppgjør, etter at staten tilbød bøndene en ramme som tilsvarer en lønnsøkning på 3,5%.[77] Regjeringen ønsket også å fjerne en rekke utjevningsordninger mellom små og store bruk. Saken medførte demonstrasjoner fra 3000 bønder organisert av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag,[78] uten at landbruksminister Sylvi Listhaug ville fire på statens tilbud.[79][80][81][82] Den 23. mai ble det brudd mellom KrF, Venstre og regjeringen. Arbeiderpartiet forsøkte å komme frem til en alternativ avtale med de to mellompartiene, men ble avvist. Istedet fortsatte de to partiene å forhandle med regjeringen.[82][83][84][85] Den 28. mai ble de fire partiene enige om en ny jordbruksavtale, som innebar 250 millioner kroner mer til bøndene enn det opprinnelige tilbudet fra staten.[86][87][88][89] Stortinget avga sin innstilling 17. juni 2014.[90]

Reservasjonsretten mot abort[rediger | rediger kilde]

Fra kvinnedagen 2014 i Oslo.

Under regjeringsforhandlingene fikk Krf gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.[91] Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under Stoltenberg II den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.[92] Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.[93]

Motstanden mot reservasjonsretten var stor i befolkningen og ga rekordhøy oppslutning under kvinnedagen i 2014.[94] Den 7. mai trakk regjeringen forslaget tilbake. Etter å ha signert en ny avtale med Krf, forklarte helseminister Bent Høie at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort i det hele tatt. Kvinner skal kunne begjære abort selv, uten henvisning fra lege, slik at fastlegens delaktighet forsvinner.[95]

«Sexkjøpsloven»[rediger | rediger kilde]

Den såkalte «sexkjøpsloven», eller straffeloven § 202 a, ble tilføyd 12. desember 2008 og trådte i kraft 1. januar 2009 under Jens Stoltenbergs andre regjering. Høyre, Frp og Venstre lovet å oppheve bestemmelsen før Stortingsvalget 2013, dersom de fikk flertall på Stortinget.[96][97] Krf er tilhenger av å beholde bestemmelsen, og var en av pådriverne for dens etablering.[98] I desember 2013 såvel som i juli 2014 presset Venstre på for å få den fjernet.[99][100] I regjeringserklæringen står det at bestemmelsen skal evalueres, og at det skal legges frem en stortingsmelding. Det uavhengige analyseselskapet Vista Analyse AS fikk oppdraget med å evaluere loven, og la frem en 200 siders rapport den 11. august 2014.[101][102][103] Rapporten konkluderte med at prostitusjonen i Norge var blitt redusert med 20–25% etter innføringen av loven.[103]

Datalagringsdirektivet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Datalagringsdirektivet

EU-domstolen i Luxembourg fastslo 8. april 2014 at Datalagringsdirektivet strider mot EUs charter om grunnleggende rettigheter (bildet).

Det såkalte datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt av Europaparlamentet den 15. september 2005,[104] og av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet den 15. mars 2006.[105] Det trådte i kraft 3. mai 2006. Direktivet oppstod i sammenheng med kampen mot terrorisme, og la opp til omfattende datalagring av borgernes trafikkdata for ulike typer telefoni, e-post og internett-tilgang.

Direktivet var omstridt. Debatten dreide seg om hvorvidt det var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern og ytringsfrihet, og da spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige.[106] I Norge var Det norske Arbeiderparti tilhenger av direktivet, mens SV og Senterpartiet tok dissens. Også Venstre, Krf og Fremskrittspartiet var mot, og dermed trengte Arbeiderpartiet støtte fra Høyre for å få det vedtatt i Stortinget. DLD ble vedtatt av Stortinget den 4. april 2011 under Jens Stoltenbergs andre regjering[107][108] med 89 mot 80 stemmer.[108][109] 5 representanter fra Høyre stemte mot.[108]

Den 8. april 2014 erklærte EU-domstolen i Luxembourg direktivet ugyldig, fordi det strider mot EUs charter om grunnleggende rettigheter.[110][111][112] Den 11. april 2014 kunngjorde statsminister Erna Solberg at regjeringen hadde stanset gjennomføringen av direktivet.[113][114][115]

Endringer av arbeidsmiljøloven[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 2014 varslet regjeringen endringer i arbeidsmiljøloven.[116] Forslaget gikk ut på å innføre en en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 9 eller 12 måneder. Videre å fjerne eller redusere kollektiv søksmålrett, åpning for mer overtid gjennom individuelle ordninger, utvidelse av arbeidstilsynets adgang til dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger, åpning for mer søndagsjobbing og heving av aldersgrensen for jobbing fra 70 til 72 år eller mer.[116][117][118]

LO har varslet demonstrasjoner mot forslaget foran Stortinget 19. juni,[119] og den rødgrønne blokken varslet reversering av lovendringene ved et regjeringsskifte.[120]

Helsereform[rediger | rediger kilde]

Den 15. juni 2014 la regjeringen frem et forslag til en helsereform.[121] Forslaget innebærer fritt behandlingsvalg, i første rekke innenfor psykiatri og rusbehandling, en offensiv strategi fra Helseregionene for økt bruk av private gjennom anbud og fjerning av systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi til det.[121][122] Deler av reformen trer i kraft allerede i 2015.[121]

Sentralisering av akuttfunksjoner i Telemark[rediger | rediger kilde]

Sykehuset Telemarks avdeling i Skien.

Den 6. juni 2014 kunngjorde helseminister Bent Høie at han støttet Helse Sør-Østs vedtak om å legge ned Sykehuset Telemarks akutt- og døgnfunksjoner i Rjukan og Kragerø, og samle akuttfunksjonene i Skien.[123] Den 16. juni 2014 medførte dette demonstrasjoner mot regjeringens forslag.[124] Arbeiderpartiet støttet forslaget, og demonstrantene appellerte til partiet om å endre sitt standpunkt.[125] Det skjedde imidlertid ikke.[125]

Forbud mot tigging[rediger | rediger kilde]

Tigging var tidligere forbudt i Norge, gjennom Løsgjengerloven av 31. mai 1900. Under Kjell Magne Bondeviks andre regjering, fremmet justisminister Odd Einar Dørum i 2004 et forslag om å oppheve loven. Loven ble opphevet 1. januar 2006, med unntak av § 11 (tigging), som ble opphevet 1. juli 2006. Høyres landsmøte vedtok 24. mai 2012 å arbeide for å gjeninnføre forbudet mot tigging.[126]

Den 10. juni 2014 inngikk regjeringspartiene en avtale med Senterpartiet om å danne et flertall for tiggeforbud.[127] Lovendringen ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2014.[128] Den 1. juli ble det opp til den enkelte kommune å innføre et lokalt forbud, mens et nasjonalt forbud ble varset i 2015.[127] Lillesand og Arendal vedtok å innføre forbud 19. juni,[129][130] mens andre store byer valgte å stille seg avventende.[130]

Terroralarmen i juli 2014[rediger | rediger kilde]

Torsdag 24. juli holdt justisminister Anders Anundsen en pressekonferanse sammen med politiet og leder av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland.[131] Bakgrunnen var at PST hadde mottatt informasjon om at islamister og jihadister med tilknytning til en gruppe i Syria hadde planer om å utføre en terroraksjon mot Norge.[131] Det dreide seg om minst fire menn med tilknytning til organisasjonen den islamske staten som hadde deltatt i kamphandlinger på bakken i Syria.[132] De skal ha planlagt å ta seg inn i et privat hjem, drepe en tilfeldig familie, filme ugjerningen og legge videoen ut på internett.[133]

PST og Etterretningstjenesten ble varslet 18. juli av to samarbeidende utenlandske tjenester, regjeringen ble orientert 22. juli, og regjeringens sikkerhetsråd valgte å offentliggjøre terrorfaren den 23. juli.[132] Det ble slått full riksalarm, og beredskapen ble satt til høyeste nivå over hele landet.[132] Den 31. juli varslet Justis- og beredskapsdepartementet, PST og Politidirektoratet at terrortrusselen var redusert, og at beredskapstiltakene ble avviklet.[132]

Nei til Vinter-OL i Oslo 2022[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vinter-OL 2022

Den 14. mars 2014 sendte Oslo kommune og Norges idrettsforbund en søknad til Den internasjonale olympiske komité (IOK) om å være vertsby for arrangeringen av Vinter-OL 2022.[134] Folkeavstemningen om OL i Oslo 2022 ble gjennomført i Oslo 9. september 2013, og ga 55,08% ja, 44,92% nei og 2,94% blanke stemmer.[135][136] Den 7. juli 2014 ble Oslo godkjent av IOK som kandidat til å bli vertsby.[137]

Regjeringen Solberg sa nei til å arrangere Vinter-OL i Oslo i 2022

Under sitt landsmøte på Gardermoen vedtok Fremskrittspartiet den 4. mai 2014 å si nei til å gi statsgaranti for et OL i Oslo i 2022.[138] Opposisjonspartiet Arbeiderpartiet hadde ikke noe landsmøtevedtak, men gikk gradvis over til å støtte et OL. Den 11. juli 2014 sa åtte fylkesledere ja, syv nei, mens fire ikke hadde bestemt seg.[139] Den 25. september hadde stemningen snudd til et nei blant fylkeslederne,[140] men nå var partiledelsen for. Det ble spekulert i om partiet kom til å bruke «partipisken» til å tvinge frem et ja-standpunkt.[140] Partileder Jonas Gahr Støre, partisekretær Raymond Johansen og LO-leder Gerd Kristiansen var positive til et OL.[140] Derimot var stortingsgruppen dypt splittet, med 16 imot, 14 for og 25 uten klart standpunkt.[141]

Dermed ble Høyres standpunkt avgjørende. Partiet hadde flertall med Arbeiderpartiet på Stortinget, og kunne i teorien sikre flertall for et ja-standpunkt ved å gå utenom regjeringspartneren Fremskrittspartiet. Et internt notat viste at Høyre-ledelsen ville anbefale stortingsgruppen å gi et «betinget ja» til søknaden med medfølgende statsgaranti.[142][143] Den 1. oktober rettet media søkelyset mot kritikkverdige forhold ved IOKs krav til Norge og Oslo, der det ble brukt uttrykk som «pampefest».[144] Mer enn 7000 sider med dokumenter fra IOK var lagt ut på nettet,[145] og utløste en debatt. Samme dag sa Høyres stortingsgruppe nei til OL-arrangementet, og ba regjeringen om å stanse prosessen videre.[146][147]

Trontalen til det 159. storting[rediger | rediger kilde]

I trontalen 2014 varslet regjeringen reduksjon i Norges avhengighet av olje som inntektskilde. Bildet er fra Statfjord-feltet.

Den 2. oktober 2014 ble det 159. ordentlige storting åpnet av Kong Harald.[148] I trontalen varslet regjeringen Solberg slutten på oljealderen: «Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer.»[148][149] Regjeringens svar på denne utfordringen er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte.[148][149] Det skal legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, en stortingsmelding om høyere utdanning, tiltak for å få flere til å fullføre fagopplæring og tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt.[148][149]

Regjeringen vil videre fremme forslag om en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, i tråd med Fremskrittspartiets politikk. I tråd med regjeringsplattformen ble det varslet «mer mangfold og valgfrihet» og «mer effektiv bruk av ressursene». I praksis betyr dette fritt behandlingsvalg i helsesektoren og en nasjonal helse- og sykehusplan.[148][149] Videre ble det varslet skattelettelser.[148][149] Norges klimaforpliktelser for FN skal legges fram i første kvartal 2015, og regjeringen vil være en pådriver for en global klimaavtale.[148][149]

Etter trontalen leste Torbjørn Røe Isaksen (H) opp en melding om rikets tilstand.[149]

Trontaledebatten i Stortinget pågikk 6. og 7. oktober 2014.[150][151]

Statsbudsjettet 2015[rediger | rediger kilde]

Den 8. oktober 2014 klokken 10 la finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015.[152][153] Forslaget innebærer skattelettelser på 8,3 milliarder kroner påløpt og 6,9 milliarder kroner bokført i 2015.[153] Blant annet ble formueskatten foreslått redusert fra 1,0 til 0,75 prosentpoeng, mens bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte og 2,4 millioner kroner for ektepar.[153] Det ble også foreslått lettelser i inntektsskatten, utfasing av skatteklasse 2 for ektepar, samt enklere og færre bilavgifter.[153]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frank Ertesvåg, Sigrid Helene Svendsen, Synnøve Åsebø, Ingeborg Huse Amundsen, Nilas Johnsen og Lars Joakim Skarvøy (7. oktober 2013). «Vil ikke hete Solberg-regjeringen». VG Nett. Besøkt 15. november 2013. 
  2. ^ Lars Glomnes, Marie Melgård og Karen Tjernshaugen (30. september 2013): Høyre og Frp går i forhandlinger Aftenposten.
  3. ^ a b NTB: «Erna fikk regjeringsoppdraget», Aftenbladet, 14. oktober 2013.
  4. ^ a b NTB (10. september 2013): Stoltenberg blir parlamentarisk leder. Stavanger Aftenblad.
  5. ^ Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013
  6. ^ NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013
  7. ^ Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet, NRK, 15. november 2013
  8. ^ Pressemelding fra Statsministerens kontor: Erna Solbergs regjering utnevnt, pressemelding nr. 120/2013, 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  9. ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00, pressemelding 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  10. ^ Statsrådenes rang framkommer av statsrådslisten på regjeringens nettsted (besøkt 1. juni 2014) og gjenspeiles blant annet i plasseringen rundt bordet ved statsråd på Slottet. I henhold til Statsministerens kontor: Om statsråd (Oslo, august 2013), punkt 1.10, skal rangordningen normalt fastsettes ved kongelig resolusjon. Statsminister Solberg har imidlertid uttalt at hun er mot hele rangordningssystemet, se ««Testosterongreier» å rangere statsråder», abc nyheter 23. oktober 2013; besøkt 1. juni 2014.
  11. ^ Ansvarsfordelingen i Erna Solbergs regjering
  12. ^ «Endringer i departementsstrukturen», pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt 17. oktober 2013.
  13. ^ http://www.vl.no/samfunn/historisk-farvel-til-kirkeminister/
  14. ^ Kilde for statssekretærer som ble oppnevnt ved regjeringens tiltredelse er Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00; besøkt 10. juni 2014. Kilde for øvrige tiltredelser og fratredelser er oppgitt som anførsel ved den enkelte.
  15. ^ regjeringen.no - Endringar blant statssekretærane (17.10.2014)
  16. ^ a b c d Offisielt frå statsrådet 25. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  17. ^ a b Offisielt frå statsrådet 22. november 2013; besøkt 10. juni 2014.
  18. ^ a b Offisielt frå statsrådet 6. juni 2014; besøkt 10. juni 2014.
  19. ^ a b Offisielt frå statsrådet 4. april 2014; besøkt 10. juni 2014.
  20. ^ Kilde for politiske rådgivere ansatt 16. oktober 2013 er pressemelding nr 123/2013 fra Statsministerens kontor, datert 16. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  21. ^ Pressemelding nr. 137, 2013 fra Statsministerens kontor, datert 11. november 2013; besøkt 10. juni 2014.
  22. ^ Endring blant de politiske rådgiverne, Pressemelding, 07.10.2014, Nr.: 104/2014
  23. ^ Pressemelding nr. 65, 2014 fra Statsministerens kontor, datert 25. juni 2014; besøkt 3. oktober 2014.
  24. ^ a b Pressemelding nr. 132, 2013 fra Statsministerens kontor, datert 31. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  25. ^ Pressemelding nr. 131, 2013 fra Statsministerens kontor, datert 30. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  26. ^ NTB: Sonderingene om ny regjering er i gang, Sunnmørsposten, 16. september 2013
  27. ^ a b Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger, Dagbladet, 30. september 2013
  28. ^ a b c d e f g h i j k Martin Aasen Wright: Her er avtalen mellom de borgerlige partiene, Aftenposten, 30. september 2013
  29. ^ Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene, Dagbladet, 1. oktober 2013
  30. ^ Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen, Aftenposten, 7. oktober 2013
  31. ^ a b c d Politisk plattform for Høyre og Frp
  32. ^ a b c Øyvind Gustavsen, Bjørn-Martin Nordby, Fredrik Svendsen, Tim Peters, Maria Mikkelsen, Ingrid Hvidsten, Helge Mikalsen: Her har Solberg-regjeringen vært hos Kongen for første gang, VG, 1. oktober 2013
  33. ^ a b Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, Vårt Land, 30. oktober 2013
  34. ^ a b c Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013
  35. ^ NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013
  36. ^ a b c Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet, NRK, 15. november 2013
  37. ^ Statsbudsjettet 2014: Vedtatte endringer på skatte- og avgiftsområdet, NARF, 13. desember 2013
  38. ^ a b c d e f NTB, Line Kaspersen, Einar Takla og Marit Tronier Halvorsen: Alt om revidert nasjonalbudsjett, Dagens Næringsliv, 14. mai 2014
  39. ^ Prop. 1 S Tillegg 1. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014, sidene 11, 28, 63, 70
  40. ^ Roar Østgårdsgjelten: Regjeringen søker bred støtte for kommunereform, Aftenposten, 22. november 2013
  41. ^ a b Ole Petter Pedersen: Sanner: Kommunereformen klar i mai, Kommunal rapport, 4. januar 2014
  42. ^ a b c Kommunal- og Moderniseringsdpartementet: Ekspertutvalget er i gang med arbeidet med kommunereformen, regjeringen.no, 14. januar 2014
  43. ^ Kommunal- og Moderniseringsdepartementet: Pressemelding, 26.03.2014. Priv. til red. Rapport - kommunereform, 26. mars 2014
  44. ^ a b c Bent Tandstad: - Kommunar bør ha minst 15.000-20.000 innbyggjarar,NRK, 31. mars 2014
  45. ^ a b c Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014
  46. ^ a b c d Kommunal og moderniseringsdepartementet:Kriterier for god kommunestruktur. Delrapport fra ekspertutvalg, mars 2014, Rapport 31.03.2014, regjeringen.no
  47. ^ ANB-NTB:I mai legger han fram tidsplanen for kommunereformen. Kommunalministeren ber kommunepolitikerne tenke på barnebarna når kommuner foreslås slått sammen., Avisa Nordland, 25. februar 2014
  48. ^ a b Rune Fredriksen: Gir kommunene to års fusjonsfrist, NRK Østfold, 14. mai 2014
  49. ^ Anne Linn Kumano-Ensby, David Krekling, David Vojislav Krekling, Vilde Helljesen: Slik skal kommunene lokkes til sammenslåing. – Dette har jeg gledet meg til. Slik innledet Jan Tore Sanner pressekonferansen med dokumentet som kan forandre hele kommune-Norge., NRK,14. mai 2014
  50. ^ Kommunal og moderniseringsdepartementet: Prop. 95 S (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Kommuneproposisjonen 2015, 14. mai 2014
  51. ^ Pressemelding, 03.07.2014
  52. ^ Jan Inge Krossøy: Stor fart i kommunereformen - 110 utreder nå, kommunal rapport.no, 25. juni 2014
  53. ^ Jan Inge Krossli: 199 i gang med kommunereformen, Kommunal rapport, 21. august 2014
  54. ^ a b Samferdselsdepartementet: Færre bompengeselskap og meir effektiv innkrevjing, Pressemelding Nr. 69/14, 14. mai 2014
  55. ^ E6 Møllnes-Kvenvik (Parsell 6, Alta vest), Statens vegvesen
  56. ^ Transport- og kommunikasjonskomiteen: Innst. 177 S (2010–2011): Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Møllnes–Kvenvik–Hjemmeluft i Alta kommune i Finnmark, 1. februar 2011
  57. ^ a b Jan Arve Ødeård: Her blir det snart gratis å kjøre. Stortinget vedtok sletting av bompengegjelda på E39 Astad - Knutset i Gjemnes i dag Motornytt, Tidens krav, 17. desember 2013
  58. ^ Samferdselsdepartementet:Prop. 201 S (2012–2013): Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen – Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 4. oktober 2013
  59. ^ Samferdselsdepartementet: Tilbaketrekning av Prop. 201 S (2012-2013) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen - Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 12. desember 2013
  60. ^ a b Transport- og kommunikasjonskomiteen: Innst. 178 S (2013–2014): Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen–Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 6. mai 2014
  61. ^ Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen - Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, regjeringen.no, 3. juni 2014
  62. ^ a b Samferdselsdepartementet: Bompengereform: 13 vedtatte vegprosjekt kan få lågare bomtakstar, Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 82/14
  63. ^ Samferdselsdepartementet: Vegpakke Harstad: Redusert bompengeandel og anleggsstart 2014, Pressemelding Nr. 83.14, 6. juni 2014
  64. ^ Samferdselsdepartemenet: Nå blir det forenklet transfer på Oslo Lufthavn, Pressemelding Nr.: 103/14, 30. juni 2014
  65. ^ NTB:Samferdselsministeren åpner for private togselskaper, VG, 19. mars 2014
  66. ^ a b Lars Joakim Skarvøy: Ny jernbanereform: Slik vil Høyre knuse NSBs togmonopol. Regjeringen i møter med flere utenlandske togselskaper, VG, 4. september 2014
  67. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 P-6/2013, 18. desember 2013
  68. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Skal lete etter og fjerne tidstyver i hele staten, 23. desember 2013
  69. ^ Pressemelding: Varsler enklere plan- og byggeregler, 17. januar 2014, regjeringen.no
  70. ^ Bjarne Johnsen og Terje Bringedal: Regjeringen letter på byggefrister. Nye regler skal få fart på boligbyggingen, VG, 10. juni 2014
  71. ^ Bjarne Johnsen og Roger Neumann: Sanner kutter i klageretten, VG, 18. februar 2014
  72. ^ Alf Bjarne Johnsen og Eivind Griffith Brænde: Så stor garasje kan du snart bygge - uten å søke, VG, 8. mai 2014
  73. ^ Alf Bjarne Johnsen: «Sanner-bua» trenger ikke nabovarsel. Regjeringen får flertall med KrF, VG, 11. juni 2014
  74. ^ Finansdepartementet:Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift, Pressemelding 13. mars 2014, Nr.: 08/2014
  75. ^ NTB: Regjeringen vil gi flere nedsatt arbeidsgiveravgift, VG, 13. mars 2014
  76. ^ a b Finansdepartementet: Differensiert arbeidsgiveravgift: Nye kommuner inn og full kompensasjon, Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 28/2014
  77. ^ NTB: Bøndene fikk beskjed: Ikke mer å hente i jordbruksoppgjøret, VG, 18. mai 2014
  78. ^ Frank Ertesvåg: Kan fylle Oslo sentrum med traktorer, VG, 18. mai 2014
  79. ^ NTB: Frp-Sylvi møtt med stille protest fra rasende bønder i Oslo, VG, 20. mai 2014
  80. ^ Alf Bjarne Johnsen, Trond Solberg: Listhaug hadde 100 mill. mer til bøndene, VG, 20. mai 2014
  81. ^ NTB: Bøndenes inntekt vokser raskere enn for folk flest, VG, 22. mai 2014
  82. ^ a b Nilas Johnsen: Regjeringen viker ikke i jordbruksforhandlingene, VG, 23. mai 2014
  83. ^ NTB: Nye jordbrukssamtaler på borgerlig side mandag, VG, 26. mai 2014
  84. ^ NTB: Ap vil sende jordbruksoppgjøret til nye runder, VG, 27. mai 2014
  85. ^ NTB: Dragkampen om jordbruksavtalen fortsetter, VG, 27. mai 2014
  86. ^ Frank Ertesvåg: Håper ny jordbruksavtale blir klar i kveld, VG, 28. mai 2014
  87. ^ Frank Ertesvåg, Camilla Bergland: Overprøver Sylvi - gir bøndene 250 mill. mer, VG, 28. mai 2014
  88. ^ Frank Ertesvåg: Listhaug om oppgjøret: - Nå får bøndene noe mer penger enn de burde fått Overprøver Sylvi - gir bøndene 250 mill. mer, VG, 28. mai 2014
  89. ^ NTB: De rødgrønne dypt skuffet over KrF og Venstre, VG, 29. mai 2014
  90. ^ Landbruks- og matdepartementet: Jordbruksoppgjøret behandlet i Stortinget, Nyhet, 17. juni 2014
  91. ^ Leder: Troverdighet står på spill, Dagen, 3. februar 2014
  92. ^ Avsnitt 20.3 Reservasjonsrett i arbeidsforhold, i NOU 2013:1, Stålsett-utvalget, Det livssynsåpne samfunn
  93. ^ Silje Rognsvåg: SVs reservasjonsforslag nedstemt, Dagen, 27. februar 2014
  94. ^ ABC Nyheter - Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter (8.3.2014)
  95. ^ Kjetil Magne Sørenes: Her er Høies nye reservasjonsforslag, Dagbladet, 7. mai 2014
  96. ^ Høyre, Frp og Venstre vil fjerne sexkjøploven - mener den er umulig å håndheve, TV2, 16. mars 2013
  97. ^ Karen Tjernshaugen: Sikker på at Stortinget fjerner sexkjøploven, Aftenposten, 7. januar 2014
  98. ^ NTB: KrF vil slåss for å beholde forbud mot sexkjøp, Aftenposten, 3. januar 2014
  99. ^ Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes: Venstre presser på for å gjøre sexkjøp lovlig igjen, Aftenposten, 9. desember 2013
  100. ^ NTB: Politisk flertall for å fjerne sexkjøpsloven, VG, 22. juli 2014
  101. ^ NTB: Evaluering av sexkjøpsloven legges fram neste uke, Dagens Næringsliv, 4. august 2014
  102. ^ NTB: Sexkjøpsloven kan ende på skraphaugen, Hengnar.no, 8. august 2014
  103. ^ a b Stella Bugge, Cathrine Ekehaug: Ny rapport: Prostitusjonen i Norge redusert etter sexkjøpsloven. Evaluering av sexkjøpsloven lagt frem, VG, 11. august 2014
  104. ^ Privacy International: European Parliament approves communications data retention, 15. desember 2005
  105. ^ Summary of final legislative act 15/Mar/2006, Europaparlamentet.
  106. ^ IKT-meldingen, St.meld.nr. 17 (2006-2007) kap 8, Personvern etter 9/11, Civita
  107. ^ Hvor er saken nå? Stortinget Prop. 49 L (2010-2011)
  108. ^ a b c Eva-Therese Grøttum: Norge innfører datalagringsdirektivet, VG, 4. april 2011
  109. ^ NTB: Stortinget vedtok datalagring, NRK, 4. april 2011
  110. ^ Grundrechte: EuGH kippt EU-Richtlinie zur Vorratsdatenspeicherung (spiegel.de)
  111. ^ Den Europæiske Unions Domstol, PRESSEMEDDELELSE NR. 54/14
  112. ^ EU-domstolen: Datalagringsdirektivet er ulovlig.Aftenposten 8. april 2014.
  113. ^ Arild Færaas: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hei_-statsminister---her-far-du-noen-alternativer-til-datalagringsdirektivet-7531944.html#.U0haoLmKCh0 Hei, statsminister - her får du noen alternativer til Datalagringsdirektivet, Aftenposten, 11. april 2014
  114. ^ NTB: Legger datalagringsdirektivet på is, Dagens Næringsliv, 11. april 2014
  115. ^ Varg Aamo: Datalagringsdirektivet skrotes i Norge. Det bekrefter samferdselsministeren, hardware.no, 11. april 2014
  116. ^ a b Bjørn Haugan og Lars Joakim Skarvøy: LO-Gerd: - Dette er en krigserklæring. Regjeringen vil øke muligheten for flere midlertidige ansettelser, VG, 10. juni 2014
  117. ^ Bjørn Haugan: Unio-Folkestad advarer mot nytt, «dramatisk» forslag: - Vil fjerne tryggheten for norske arbeidstakere, VG, 11. juni 2014
  118. ^ Bjørn Haugan: Her er ditt nye arbeidsliv - med Frp. - Vi skal stramme inn bruken av midlertidig ansatte i det offentlig, VG, 11. juni 2014
  119. ^ Bjørn Haugan: «I fagbevegelsen har vi gått fra å ha lua i hånda til å ha den på hue. Det er der den skal være og det skal vi kjempe for». Demonstrasjon mot Eriksson utenfor Stortinget 19. juni, VG, 12. juni 2014
  120. ^ NTB: De rødgrønne vil reversere frislipp av midlertidige ansettelser, VG, 13. juni 2014
  121. ^ a b c Nilas Johnsen, Synnøve Åsebø og Kyrre Lien: Slik skal de kutte helsekøene. Regjeringen legger frem reform om fritt behandlingsvalg, VG, 15. juni 2014
  122. ^ Nilas Johnsen: SV om helsereformen: - En bløff, VG, 15. juni 2014
  123. ^ NTB: Høie legger ned akuttmottak i Telemark, VG, 6. juni 2014
  124. ^ Synnøve Åsebø og Nilas Johnsen: Friskmeldt Flatland kjemper for lokalsykehus, VG, 16. juni 2014
  125. ^ a b Alf Bjarne Johnsen: Sykehusaksjonen får nei hos Ap, VG, 16. juni 2014
  126. ^ Forbud mot tigging, hoyre.no, 24. mai 2012
  127. ^ a b Lars Joakim Skarvøy og Cato Husabø Fossen: Blir forbudt å tigge i hele landet. Regjeringen inngår tigge-avtale med Senterpartiet, VG, 10. juni 2014
  128. ^ Alf Bjarne Johnsen: Ekspert: Tiggeforbud kan stride mot menneskerettighetene, VG, 16. juni 2014
  129. ^ NTB: Lillesand først ut med tiggeforbud, Kommunal rapport, 19. juni 2014
  130. ^ a b NTB: Ordføreren tror Arendal innfører tiggeforbud 1. juli, VG, 11. juni 2014
  131. ^ a b Gunn Evy Auestad, Siv Sandvik, Martin Herman Wiedswang Zondag, Øyvind Bye Skille: – Planar om terror mot Noreg i løpet av få dagar, NRK, 24. juli 2014
  132. ^ a b c d Gunnar Hultgren, Leif Stang: Derfor ble det slått Terroralarm. Her er historien om dramaet som utløste riksalarm i sommer-Norge., Dagbladet, 26. august 2014
  133. ^ Christine Svendsen, Ståle Hansen, Simon Solheim: mot Norge: – Fryktet ekstremister skulle drepe tilfeldig familie hjemme, NRK, 18. sepember 2014
  134. ^ Første OL-søknad er sendt til IOC, Pressemelding fra Oslo kommune og Norges Idrettsforbund, 14. mars 2014
  135. ^ «Flertall for OL i Oslo i folkeavstemningen». Osloby/Aftenposten. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  136. ^ «Folkeavstemning 2013». Oslo kommune. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  137. ^ Jonas Wikborg: Nå er Oslo akseptert som OL-kandidatby, VG, 7. juli 2014
  138. ^ Maria Mikkelsen, Cato Husabø Fossen: Frp sier nei til OL i 2022. Hagen tapte OL-slaget etter knallhardt IOC-oppgjør, VG, 4. mai 2014
  139. ^ Kjetil Gillesvik, Kyrre Kjellevold: Ap-flertall for OL-søknad, Bergens Tidende, 11. juli 2014
  140. ^ a b c NTB: Arbeiderpartiet vil bruke partipisken i OL-saken, Dagbladet, 25. september 2014
  141. ^ Simen Tallaksen, Magnus Lysberg og Pål Hellesnes: Knapp nei-ledelse i Ap om Oslo-OL: Full OL-strid i Ap-gruppa, Klassekampen, 2. oktober 2014
  142. ^ Cato Husabø Fossen, Ole Kristian Strøm, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas, Anders K. Christiansen, Ingeborg Huse Amundsen: Slik avgjøres spillet om Oslo-OL, VG, 1. oktober 2014
  143. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas: Hemmelig Høyre-notat anbefaler OL,VG, 1. oktober 2014
  144. ^ Cato Husabø Fossen, Pål Ertzaas, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen, Anders K. Christiansen, Ole Kristian Strøm, Eirik Linaker Berglund: IOC krever gratis sprit på stadion og cocktail-fest med Kongen VG, 1. oktober 2014
  145. ^ Dokumenter og nedlastinger, Oslo 2022 Candidate City
  146. ^ Lars Joakim Skarvøy: Nei-dronningen Siv Jensen om OL: Jeg er veldig glad! - se også video under, «Her sier Høyre nei til OL», VG, 1. oktober 2014
  147. ^ Fredrik Svendsen, Jostein Matre, Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Bjørn Haugan: Høyre sier nei - ikke OL i Oslo 2022, VG, 1. oktober 2014
  148. ^ a b c d e f g Hans Majestet Kongens tale til det 159. Storting ved dets åpning, Statsministerens kontor, 2. oktober 2014
  149. ^ a b c d e f g Jørgen Berge, Heidi Schei Lilleås, NTB: Regjeringen varsler slutten på oljealderen, Nettavisen, 2. oktober 2014
  150. ^ Møte mandag den 6. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014
  151. ^ Møte tirsdag den 7. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014
  152. ^ Finansdepartementet: Presseinvitasjon. Pressekonferanse om statsbudsjettet for 2015, Pressemelding, 02.10.2014, Nr.: 41/2014
  153. ^ a b c d Statsbudsjettet 2015, 43/2014, 08.10.2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]