Erna Solbergs regjering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Coat of arms of Norway.svg
Norges politiske system



Erna Solbergs regjering, også kalt Høyre-Frp-regjeringen og den «blåblå» regjeringen,[1] er Norges regjering og tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12. Den er ledet av statsminister Erna Solberg og er en mindretallsregjering med statsråder fra Høyre (H) og Fremskrittspartiet (Frp), med parlamentarisk støtte fra Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF).[2]

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[3][4]

Regjeringen består av 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.

Sammensetning[rediger | rediger kilde]

Statsråder[rediger | rediger kilde]

I statsråd 16. oktober 2013 klokka 10 ble statsrådene i Solbergs regjering utnevnt.[5] Fordeling av ansvarsområder ble gjort i statsråd samme dag klokka 12.[6] I tabellen nedenfor er statsrådene ført opp med departementsnavn slik disse ble etter endringene 1. januar 2014.

Navn Parti Rang[7] Fra
Statsminister Erna Solberg, Wesenberg, 2011 (1).jpg Erna Solberg
(1961–)
H 1 16. oktober 2013
Utenriksminister Børge Brende at the World Economic Forum on Africa 2008.jpg Børge Brende
(1965–)
H 6 16. oktober 2013
Statsråd i Navn Parti Rang Fra
Arbeids- og sosialdepartementet Robert Eriksson cropped.png Robert Eriksson
(1974–)
Frp 13 16. oktober 2013
Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet
Solveig Horne.JPG Solveig Horne
(1969–)
Frp 11 16. oktober 2013
Finansdepartementet SivJensen2361 2E jpg DF0000062813.jpg Siv Jensen
(1969–)
Frp 2 16. oktober 2013
Forsvarsdepartementet Ine Marie Eriksen Søreide 20090830-2.JPG Ine Marie Eriksen Søreide
(1976–)
H 16 16. oktober 2013
Helse- og omsorgsdepartementet Bent Hoie 2009.jpg Bent Høie
(1971–)
H 12 16. oktober 2013
Justis- og beredskapsdepartementet Anders Anundsen 2D 3 2D 3 2E jpg DF0000301281 (crop).jpg Anders Anundsen
(1975–)
Frp 14 16. oktober 2013
Kommunal- og
moderniseringsdepartementet
Jan Tore Sanner - 2010-05-08 at 10-34-24.jpg Jan Tore Sanner
(1965–)
H 3 16. oktober 2013
Kulturdepartementet Kulturminister Thorhild Widvey.jpg Thorhild Widvey
(1956–)
H 7 16. oktober 2013
Kunnskapsdepartementet Torbjorn01.jpg Torbjørn Røe Isaksen
(1978–)
H 18 16. oktober 2013
Landbruks- og matdepartementet Sylvi Listhaug - 2014-02-13 at 18-49-18.jpg Sylvi Listhaug
(1977–)
Frp 17 16. oktober 2013
Klima- og miljødepartementet Tine Sundtoft.jpg Tine Sundtoft
(1967–)
H 9 16. oktober 2013
Nærings- og fiskeridepartementet
(næringsminister)
31.08.2013, Monica Mæland.jpg Monica Mæland
(1968–)
H 10 16. oktober 2013
Nærings- og fiskeridepartementet
(fiskeriministrer)
Elisabeth Aspaker 2009.jpg Elisabeth Aspaker
(1962–)
H 8 16. oktober 2013
Olje- og energidepartementet Tord Lien cropped.png Tord Lien
(1975–)
Frp 15 16. oktober 2013
Samferdselsdepartementet Ketil solvik olsen.jpg Ketil Solvik-Olsen
(1972–)
Frp 5 16. oktober 2013
Statsministerens kontor Unkperson.jpg Vidar Helgesen
(1968–)
H 4 16. oktober 2013

Endringer i departementsstrukturen[rediger | rediger kilde]

Fra 1. januar 2014 ble det gjort en rekke endringer i departementsstrukturen. Det er ikke uvanlig med slike endringer ved et regjeringsskifte, men det normale er at omorganiseringene skjer først ved påfølgende årsskifte, noe som i hovedsak skyldes at en vil unngå omfattende budsjettflyttinger. Imidlertid kan en regjering beslutte at statsrådenes politiske ansvar allerede fra starten skal følge den planlagte nyordningen, noe som også skjedde ved dette skiftet. [8]

Fra regjeringsskiftet og ut 2013 var derfor det politiske ansvaret omfordelt på denne måten:

  • Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ingen egen statsråd. Fagfeltene var fordelt slik:
  • Kommunal- og regionalministeren bestyrte Arbeidsgiverpolitisk avdeling, Avdeling for bygg, sikkerhet og tjenester, Statsforvaltningsavdelingen, Avdeling for IKT og fornying (med unntak av oppgaver knyttet til koordinering av bredbåndspolitikken), Same- og minoritetspolitisk avdeling, Administrasjonsavdelingen og Kommunikasjonsenheten.
  • Bredbåndpolitikken ble ivaretatt av samferdselsministeren.
  • Kirkesakene ble styrt av kulturministeren.
  • Nærings- og handelsdepartementet fikk ansvaret for Konkurransepolitisk avdeling.
  • Kommunal- og regionalministeren fikk også ansvaret for Planavdelingen i Miljøverndepartementet.
  • Fiskeri- og kystministeren hadde bare ansvaret for Fiskeri- og havbruksavdelingen, Sjømatavdelingen og Kommunikasjonsenheten i «sitt» departement. Kyst- og miljøavdelingen ble ivaretatt av samferdselsministeren, mens Avdeling for forskning, styring og administrasjon ble styrt av nærings- og handelsministeren.
  • Selskapslovgivningen ble overført fra Justis- og beredskapsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.
  • Vidar Helgesen, med posisjon som statsråd ved Statsministerens kontor med ansvar for samordning av EØS-saker og forholdet til EU, fikk også ansvaret for tilsvarende arbeidsoppgaver i Utenriksdepartementet.
  • Miljøvernministeren mistet altså ansvaret for departementets planavdeling, men overtok ansvaret for klima- og skogsatsingen i Utenriksdepartementet (og Norad). Hun skulle også forvalte statens kjøp av klimakvoter (tidligere i Finansdepartementet).

Fra 1. januar 2014 ble de foreløpige endringene permanente, og det ble gjort følgende forandringer i departementsstrukturen:[9]

I regjeringserklæringen fikk Thorhild Widvey tittelen kultur- og kirkeminister. Kulturministerens tittel ble likevel ikke endret, ettersom det kunne tolkes som prioritering av trossamfunn.[10]

Elisabeth Aspaker er Norges representant i Nordisk ministerråd, med ansvar for samordningen av nordiske samarbeidsspørsmål.

Statssekretærer[rediger | rediger kilde]

Tabellen nedenfor er en oversikt over statssekretærer for Erna Solbergs regjering. Statssekretærer utnevnes av Kongen i statsråd.[11]

Navn Parti Departement Fra Til Merknad
Brodtkorb, JulieJulie Brodtkorb
(1974–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
ÅyLars Øy
(1973–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
ØnesSigbjørn Aanes
(1981–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
FærberFredrik Färber
(1979–)
Unkperson.jpg F Statsministerens kontor 16.10.2013 17.10.2014[12]
Gulati, HimanshuHimanshu Gulati
(1988–)
Himanshu Gulati 2012 (crop).jpg F Statsministerens kontor 17.10.2014[12]
Bokhari, LailaLaila Bokhari
(1974–)
Laila3.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
VamråkTore Vamraak
(1980–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
Røsland, Marit BergerMarit Berger Røsland
(1978–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 17.10.2014[12]
Pedersen, Jon GunnarJon Gunnar Pedersen
(1962–)
Unkperson.jpg H Finansdepartementet 16.10.2013
Bjørnestad, PaalPaal Bjørnestad
(1968–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013
Berget, OleOle Berget
(1982–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013 17.10.2014[12]
FærberFredrik Färber
(1979–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 17.10.2014[12]
Næsje, JørgenJørgen Næsje
(1972–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013
Dale, Jon GeorgJon Georg Dale
(1984–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 17.10.2014[12]
Chaffey, PaulPaul Chaffey
(1965–)
Paul Chaffey.JPG H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Jensen, JardarJardar Jensen
(1957–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Amundsen, Per-WillyPer-Willy Amundsen
(1971–)
PWAmundsen5789 2E jpg DF0000062834.jpg F Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
Bals, AndersAnders Bals
(1973–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013 28.11.2014[13]
Olli, Anne KarinAnne Karin Olli
(1964–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 28.11.2014[13]
Jensen, Kristin HolmKristin Holm Jensen
(1974–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 25.10.2013[14]
ØrsetJohn-Ragnar Aarset
(1973–)
Unkperson.jpg H Samferdselsdepartementet 16.10.2013
Hoksrud, BårdBård Hoksrud
(1973–)
Bard Hoksrud.jpg F Samferdselsdepartementet 16.10.2013
Dale, Jon GeorgJon Georg Dale
(1984–)
Unkperson.jpg F Samferdselsdepartementet 16.10.2013 17.10.2014[12]
Karlsen, Tom CatoTom Cato Karlsen
(1974–)
Unkperson.jpg F Samferdselsdepartementet 17.10.2014[12]
Pedersen, Bård GladBård Glad Pedersen
(1976–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013
Brattskar, HansHans Brattskar
(1956–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013
Davidsen, Pål ArnePål Arne Davidsen
(1979–)
Unkperson.jpg F Utenriksdepartementet 16.10.2013 22.11.2013[15]
Høglund, MortenMorten Høglund
(1965–)
Iranian presidential election 2009 protests, Oslo - 2009-06-22 at 15-20-13.jpg F Utenriksdepartementet 22.11.2013[15]
Stub, Ingvild NæssIngvild Næss Stub
(1978–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013 For statsråden for EU- og EØS-saker
ØmåsKnut Olav Åmås
(1968–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 16.10.2013 06.06.2014[16]
Borgundvaag , Bjørgulv VinjeBjørgulv Vinje Borgundvaag
(1975–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 06.06.2014[16]
Ringdal, Amund DrønenAmund Drønen Ringdal
(1979–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 For fiskeriministeren
Lunde, Lars AndreasLars Andreas Lunde
(1963–)
Unkperson.jpg H Klima- og miljødepartementet 16.10.2013
Solberg, Eirik LaeEirik Lae Solberg
(1974–)
Eirik Lae Solberg.JPG H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 04.04.2014[17]
Hiim, Lars JacobLars Jacob Hiim
(1971–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 04.04.2014[17] For næringsministeren
Ayhan, DilekDilek Ayhan
(1979–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013
ØnesMaria Hoff Aanes
(1977–)
Unkperson.jpg F Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 16.10.2013 17.10.2014[12]
Terning, Kai-MortenKai-Morten Terning
(1977–)
Unkperson.jpg F Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 17.10.2014[12]
Erlandsen, Anne GretheAnne Grethe Erlandsen
(1956–)
Unkperson.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Heiberg, Astrid NøklebyeAstrid Nøklebye Heiberg
(1936–)
Astrid Nøklebye Heiberg - 2013-08-10 at 12-49-15.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Brein-Karlsen, CecilieCecilie Brein-Karlsen
(1982–)
Unkperson.jpg F Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Normann, LisbethLisbeth Normann
(1960–)
Unkperson.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Hauge, Kristian DahlbergKristian Dahlberg Hauge
(1977–)
Unkperson.jpg F Arbeids- og sosialdepartementet 16.10.2013
ØmlandTorkil Åmland
(1966–)
Unkperson.jpg F Arbeids- og sosialdepartementet 16.10.2013
Sættem, ThorThor Sættem
(1970–)
Unkperson.jpg H Arbeids- og sosialdepartementet 25.10.2013[14]
Brein-Karlsen, VidarVidar Brein-Karlsen
(1981–)
Unkperson.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 16.10.2013
Gulati, HimanshuHimanshu Gulati
(1988–)
Himanshu Gulati 2012 (crop).jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 16.10.2013 17.10.2014[12]
Kallmyr, JøranJøran Kallmyr
(1978–)
J Kallmyr.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 17.10.2014[12]
RåsjordeHans J. Røsjorde
(1941–)
Unkperson.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 25.10.2013[14]
Fostervold, KåreKåre Fostervold
(1969–)
Unkperson.jpg F Olje- og energidepartementet 16.10.2013
Øystein Bø
(1959–)
Unkperson.jpg H Forsvarsdepartementet 16.10.2013
Blåfjelldal, HanneHanne Blåfjelldal
(1981–)
Hanne Bl C3A5 fjelldal 2D 4 2E jpg DF0000301386.jpg F Landbruks- og matdepartementet 16.10.2013
Haugstad, BjørnBjørn Haugstad
(1969–)
Unkperson.jpg H Kunnskapsdepartementet 16.10.2013
Jordahl, BirgitteBirgitte Jordahl
(1965–)
Unkperson.jpg H Kunnskapsdepartementet 25.10.2013[14]

Politiske rådgivere[rediger | rediger kilde]

Politiske rådgivere ansettes av Statsministerens kontor.[18]

Navn Parti Departement Fra Til Merknad
Tveten, Rolf ErikRolf Erik Tveten
(1987–)
Unkperson.jpg H Statsministerens kontor 16.10.2013
Tvedt, Petter KvingePetter Kvinge Tvedt
(1985–)
Unkperson.jpg F Finansdepartementet 16.10.2013
Sjøberg, RikkeRikke Sjøberg
(1985–)
Unkperson.jpg H Kommunal- og moderniseringsdepartementet 16.10.2013
StølesenBenedicte Staalesen
(1983–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet
Statsministerens kontor
12.11.2013[19] For statsråden for EU- og EØS-saker
JohannessonReynir Jóhannesson
(1985–)
Unkperson.jpg F Samferdselsdepartementet 16.10.2013
Skjøtskift, IngridIngrid Skjøtskift
(1964–)
Unkperson.jpg H Utenriksdepartementet 16.10.2013
Munthe, CatharinaCatharina Munthe
(1977–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 16.10.2013 07.10.2014[20]
Aastad, KjerstiKjersti Aastad
(1980–)
Unkperson.jpg H Kulturdepartementet 07.10.2014
BrøthenVictoria Braathen
(1983–)
Victoria Braathen (H) (7162866635).jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 18.08.2014[21] For fiskeriministeren
Olsen, Kathrine PernilleKathrine Pernille Olsen
(1981–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 18.08.2014 For fiskeriministeren
Holte, Jens FrølichJens Frølich Holte
(1985–)
Unkperson.jpg H Klima- og miljødepartementet 16.10.2013
Storebø, MortenMorten Storebø
(1983–)
Unkperson.jpg H Nærings- og fiskeridepartementet 16.10.2013 For næringsministeren
RåsteRonny Røste
(1966–)
Unkperson.jpg F Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 16.10.2013
Gierløff, FredrikFredrik Gierløff
(1984–)
Unkperson.jpg H Helse- og omsorgsdepartementet 16.10.2013
Holmøy, UlrikkeUlrikke Holmøy
(1987–)
Unkperson.jpg F Arbeids- og sosialdepartementet 11.11.2013[22]
Kolve, André RajanAndré Rajan Kolve
(1978–)
Unkperson.jpg F Justis- og beredskapsdepartementet 16.10.2013
Holmen, Elnar RemiElnar Remi Holmen
(1985–)
Unkperson.jpg F Olje- og energidepartementet 04.11.2013[22]
Halvorsen, AudunAudun Halvorsen Unkperson.jpg H Forsvarsdepartementet 16.10.2013
Thue, MagnusMagnus Thue
(1980–)
Unkperson.jpg H Kunnskapsdepartementet 16.10.2013
Hanssen, Lars JoakimLars Joakim Hanssen
(1975–)
Unkperson.jpg F Landbruks- og matdepartementet 30.10.2013[23]

Stortingsvalget 2013[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Stortingsvalget 2013

Regjeringen tiltrådte som følge av den borgerlige valgseieren ved Stortingsvalget 2013. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fikk 96 mandater mot de rødgrønne partienes 72 (Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti). Sammen med Miljøpartiet De Grønne, som ble representert på Stortinget for første gang, fikk den rødgrønne blokken 73 mandater.

Erna Solberg under valgkampen i Bergen den 31. august 2013.

Et så stort flertall har ingen av blokkene hatt etter andre verdenskrig. Arbeiderpartiet gjorde sitt nest dårligste stortingsvalg siden Stortingsvalget 1924. Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gjorde begge sine dårligste stortingsvalg noensinne. Høyre ble valgets vinner med en framgang på 18 mandater.

Høyre fikk 48 mandater, mens Fremskrittspartiet fikk 29 mandater på Stortinget. Dette ga totalt 77 mandater. For å få det nødvendige flertall på 85 mandater, kunne de velge mellom støtte fra Kristelig Folkepartis 10 mandater eller Venstres 9 mandater. De fire partiene dannet likevel en felles regjeringsplattform.

De fire partiene innledet sonderinger om et regjeringssamarbeid den 16. september.[24] Den 30. september undertegnet de en samarbeidsavtale,[25][26] som innebar en mindretallsregjering bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti.[25] Høyre og Fremskrittspartiet innledet regjeringsforhandlingene 1. oktober på Sundvolden Hotel i Buskerud.[27] Erna Solberg og Siv Jensen presenterte en regjeringsplattform samme sted den 7. oktober 2013.[28][29]

Samarbeidsavtale[rediger | rediger kilde]

Regjeringen stanset utredningen av oljeboring i Lofoten, Senja og Vesterålen frem til 2017. Bildet er fra Vestfjorden i Lofoten.

Samarbeidsavtalen ga Venstre gjennomslag for stans i en konsekvensutredning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja i perioden 2013–2017,[26] og økt avkastning fra miljøteknologifondet. KrF fikk gjennomslag for at kristendommen skal inn igjen i grunnskolefaget religion, livssyn og etikk (RLE), som skifter navn til KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk), og at alkoholpolitikken i hovedsak skal stå fast.[26] Venstre og KrF fikk også gjennom et amnesti for asylbarn, mens Frp fikk gjennomslag for innstramning i innvandringspolitikken.[26] Videre fikk Frp gjennomslag for lovfestede rettigheter til heldøgns pleie og omsorg i eldreomsorgen, betydelig satsing på veibygging utover rammene i Nasjonal transportplan og fjerning av arveavgiften.[26]

Handlingsregelen beholdes, fedrekvoten settes til 10 uker, og det skal gjennomføres en kommunereform, hvor nødvendige vedtak blir fattet i perioden.[26] Fradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner styrkes, mens byråkratiet overfor frivillige organisasjoner skal reduseres.[26] Engangsstønaden skal økes og det innføres et skattefradrag for ENØK-investeringer i hjemmet.[26] Minstefradraget på lønnsinntekt heves. Privat eierskap og sparing styrkes gjennom redusert formuesskatt og arveavgift, og bedre fradragsordninger for boligsparing, pensjonssparing og medeierskap.[26] Det gjennomføres et lærerløft i skolen, grunnbemanningen i politiet skal økes og kampen mot svart arbeid forsterkes.[26] Behandlingstilbudet skal styrkes for rusavhengige og i psykiatrien.[26]

Regjeringsplattform[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs rød-grønne regjering går av.

Regjeringsplattformen til Høyre og Frp bygger på et liberalistisk og konservativt verdigrunnlag med vekt på «frihet og tillit til enkeltmennesket, familien, gründeren, lokalsamfunnet og frivilligheten», på «rettsstatens og demokratiets prinsipper, og den kristne og humanistiske kulturarv» og på behovet for å «skape større rom for private, lokale og frivillige initiativ».[29] Videre at «alle mennesker har universelle rettigheter uavhengig av hvor i verden de bor, slik som ytringsfrihet, trosfrihet og beskyttelse av privat eiendomsrett. Regjeringen vil arbeide for å spre kunnskap om menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking, for eksempel kjønnslemlestelse, tvangsekteskap, menneskehandel og seksuelt misbruk av barn.»[29] Deretter utredes satsingsområder som konkurransekraft for næringslivet, «en enklere hverdag for folk flest» med redusert byråkrati, mindre politisk styring og større vekt på frivillighet, satsing på skole, veibygging, politi, et velferdsløft for eldre og syke, et sterkere sosialt sikkerhetsnett og et levende lokaldemokrati.[29]

Erna Solberg ble Norges andre kvinnelige statsminister, og den første fra Bergen siden 1935

Tiltredelsen[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs andre regjering søkte avskjed 14. oktober 2013 og fungerte som forretningsministerium frem til Solbergs regjering tok over.[3][4] Erna Solbergs regjering tiltrådte den 16. oktober 2013 klokka 12, som en mindretallsregjering med 11 statsråder fra Høyre og 7 fra Fremskrittspartiet.[30]

Erna Solberg ble landets andre kvinnelige statsminister, etter Gro Harlem Brundtland (Ap) som innehadde embedet tre ganger fra 1981 til 1996. Hun ble også den første statsministeren fra Bergen, siden Johan L. Mowinckels (V) avgang i 1935.[30]

Fremskrittspartiet kom i regjering for første gang i partiets 40 år lange historie.[30]

17 statsråder tilhører Den norske kirke, mens samferdselsministeren ikke er medlem av noe trossamfunn.[31] Den er således den mest kompakt folkekirkelige regjering siden 1960-tallet.[31]

Statsbudsjettet 2014[rediger | rediger kilde]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 den 8. november 2013.[32] Forslaget innebar skattelettelser på 8 milliarder kroner påløpt og 4,8 milliarder kroner bokført i 2014.[32] Deriblant ble formuesskatten foreslått redusert fra 1,1 til 1,0 prosentpoeng, mens arveavgiften ble foreslått fjernet.[32]

Finansminister Siv Jensen la frem en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014 den 8. november 2013.

Den 15. november 2013 ble et modifisert budsjettforslag, forhandlet frem med Kristelig Folkeparti og Venstre, lagt frem for Stortinget.[33][34] Endringene innebar at det ble flyttet på 2,2 milliarder kroner.[34] Staten skulle ikke bruke mer penger – men på en annen måte, enn regjeringen la opp til. Viktige endringer var økt kontantstøtte, økt elektrisitetsavgift som ga dyrere strøm, og større satsing på vedlikehold av jernbanen.[34] Statsbudsjettet ble sanksjonert i statsråd 13. desember 2013.[35]

Revidert nasjonalbudsjett 2014[rediger | rediger kilde]

Den 14. mai 2014 la finansminister Siv Jensen frem revidert nasjonalbudsjett for 2014.[36] Budsjettet innebærer at bruken av oljeinntekter øker med knapt 20 milliarder 2014-kroner fra 2013.[36] For 2014 og 2015 regnes det med en vekst i verdiskapingen i fastlandsøkonomien på rundt 2 prosent,[36] sysselsettingen ventes å fortsette å vokse moderat,[36] mens det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet anslås å svare til 2,8 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland, mot et anslag på 2,9 prosent høsten 2013.[36]

Fra 1. juli 2014 foreslås det innført fleksibel tax-free, fjerning av båtmotoravgiften, redusert sats for treforedlingsindustrien og en overgangsregel for friinntektssatsen i petroleumsbeskatningen.[36]

Tørke og branner[rediger | rediger kilde]

Fra den verneverdige bebyggelsen i Lærdalsøyri i Sogn og Fjordane.

I begynnelsen av 2014 var været i Norge preget av varme og tørke. Kombinert med sterke vinder, åpnet dette opp større sannsynlighet for lyng- og skogbranner.

Den 18. januar 2014 brøt det ut brannLærdalsøyri i Lærdal i Sogn og Fjordane.[37] 42 bygninger ble totalskadet, noe som er flere enn i noen annen bybrann i Norge i fredstid siden 1923. Den 19. januar fikk stedet besøk av statsminister Erna Solberg og justisminister Anders Anundsen.[38] Regjeringen bevilget 5 millioner kroner til Lærdal etter brannen.[39]

Den 27. januar 2014 brøt det ut en lyngbrann i Flatanger i Nord-Trøndelag. Brannen ødela eller skadet 66 bygninger[40] – flere enn noen annen brann i Norge siden 1945. Den 25. april 2014 bevilget Kommunal- og moderniseringsdepartementet 9,17 millioner kroner i ekstraordinære skjønnsmidler til den brannherjede kommunen.[41]

Etter Lærdalsbrannen foreslo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) å slå sammen dagens 19 nødalarmsregioner og 110-sentraler til 12, for å gjøre håndteringen av slike situasjoner bedre.[42]

Kommunereform[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Kommunereformen i Norge

Kommunal- og moderniseringminister Jan Tore Sanner fikk ansvaret for kommunereformen

I tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014 varslet regjeringen at arbeidet med en kommunereform vil starte i 2014.[43] Den 22. november 2013 startet sonderinger med opposisjonspartiene, ettersom regjeringen ønsket et bredt politisk samarbeid om reformen.[44] Den 4. januar 2014 nedsatte kommunal- og regionalminister Jan Tore Sanner et utvalg for kommunereformen.[45] Utvalget møttes første gang 14. januar 2014 og ble ledet av professor Signy Vabo ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Øvrige medlemmer var professor ved Universitetet i Oslo, Terje Hagen; professor i samfunnsøkonomi ved NTNU og leder av TBU, Lars-Erik Borge; forsker Bent Aslak Brantzæg, Telemarksforsking; direktør for Kompetansesenter for distriktsutvikling, Halvor Holmli; rådmann i Finnøy kommune i Rogaland, Helene Ohm og rådmann i Lenvik kommune i Troms, Margrethe Hagerupsen.[46]

Utvalgets leder Signy Vabo presenterte første delrapport den 31. mars 2014.[45][46][47][48][49][50] Rapporten foreslo at norske kommuner bør ha minimum 15 000 – 20 000 innbyggere,[48][49][50] og at antall kommuner bør reduseres fra 428 til omkring 100.[48][49][50] Den 14. mai 2014 la kommunalministeren frem Kommuneproposisjonen 2015 i Stortinget, med en tidsplan for gjennomføringen.[51][52][53][54] En pressemelding ble lagt frem av departementet 3. juli 2014.[55] Landets kommuner ble gitt en frist frem til sommeren 2016 med å avklare sammenslåinger, med virkning fra 1. januar 2018.[52] En rapport fra 25. juni 2014 meldte at 110 av landets kommuner var i gang med utredninger,[56] den 21. august var 199 kommuner i gang,[57] og den 24. oktober hadde 250 kommuner startet reformarbeidet.[58]

Den 1. desember 2014 leverte utvalget sin sluttrapport.[46][50][59][60][61][62] Utvalget anbefalte fortsatt kommuner med minimum 15 000 – 20 000 innbyggere; i tillegg ble det foreslått å overføre ansvaret for rehabilitering og habilitering, hjelpemidler og barnevernet fra stat og fylke til de nye kommunene.[59][60][62] For psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet (TSB) ble det anbefalt en mellomløsning, med kommunal finansiering og ressursansvar og spesialist-tjenester fra regionale helseforetak og private aktører.[60][62] Utvalget betraktet arbeidsmarkedstiltak og videregående opplæring som oppgaver som er for store for kommunene;[60][62] derimot kan kommuner med mer enn 100 000 innbyggere få hovedansvaret for kollektivtrafikk og videregående skoler.[60][62] I praksis betyr dette Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og eventuelle fremtidige større kommuner.

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Færre bomselskaper[rediger | rediger kilde]

Den 14. mai 2014 varslet regjeringen at den ville redusere antall bompengeselskaper fra mellom 50 og 60 til mellom 2 og 3, og sørge for en mer effektiv innkreving.[63] Bompengeselskapene hadde opparbeidet seg en gjeld på om lag 35 milliarder kroner, og mye av bompengeinntektene gikk til å dekke rente- og administrasjonsutgifter. Regjeringen foreslo å redusere lånekostnadene for selskapene, og kompensere renteutgiftene over statsbudsjettet.[63]

Fjerning av veibommer[rediger | rediger kilde]

Fra E6 gjennom Dunderlandsdalen like nord for Storforshei og sør for Saltfjellet i Rana kommune. Utbedring av veien starter juni 2015

Nye E6 Møllnes-Kvenvik-Hjemmeluft, vest for Alta i Finnmark, ble åpnet for trafikk 20. desember 2013.[64] Etter planen skulle veien finansieres med bompenger frem til år 2028,[65] men bommen ble vedtatt fjernet 17. desember 2013 før den var tatt i bruk.[66] Samme dag vedtok Stortinget nedleggelse av fire andre bommer: På E39 Astad-Knutset i Møre og Romsdal (opprinnelig ment avsluttet i 2023); på Rv55 Fatlatunnelen i Sogn og Fjordane (tidligere ment avsluttet i 2025); langs Rv4 Reinsvoll-Hunndalen i Oppland (tidligere ment avsluttet i 2014) og langs Rv9 Setesdalen i Aust-Agder, hvor bompengefinansieringen tidligere var ment å vare til 2018.[66]

Fra 2015 blir det forenklet transfer ved Oslo Lufthavn. Bilde fra innsjekkingshallen.

Den 6. juni 2014 varslet regjeringen lavere bompengetakster for 12 andre vedtatte veiprosjekter:[67] E18 Melleby – Momarken i Østfold, E6 Minnesund – Skaberud i Akershus og Hedmark, E16 Kongsvinger – Slomarka i Hedmark, E16 Fønhus – Bagn i Oppland, Rv7 Sokna – Ørgenvika i Buskerud, E18 Gulli – Langåker i Vestfold, E134 Stordalstunnelen i Hordaland, Askøypakka i Hordaland, E136 Tresfjordbrua og Vågstrandstunnelen i Møre og Romsdal, Fv714 Stokkhaugen – Sunde trinn 1 i Sør-Trøndelag, Fv78 Toventunnelen med tilførselsveger på Helgeland i Nordland og E6 Hålogalandsbrua, inkludert E10 Treldal – Leirvik i Ofoten i Nordland.[67]

Veiprosjekter[rediger | rediger kilde]

Jens Stoltenbergs andre regjering la 4. oktober 2013 frem et forslag om finansiering av forbedring av E6Helgeland i Nordland.[68] Erna Solbergs regjering trakk tilbake proposisjonen 12. desember 2013, for å gjennomgå prosjektet på nytt.[69] Den 6. mai 2014 la Transport og kommunikasjonskomiteen frem en ny innstilling om utbygging og finansiering av 61,9 km av den 125 km lange strekningen på E6 fra Korgen til Bolna i kommunene Hemnes og Rana. Den statlige finansieringen ble foreslått økt med 300 millioner kroner.[70] Bompengefinansieringen ble foreslått redusert fra 630 til 330 millioner kroner, og gjennomført med to bommer, mot tre i det opprinnelige forslaget. Forslaget innebar 80,5% statlig finansiering og 19,5% bompengefinansiering,[70] og ble vedtatt av Stortinget 3. juni 2014.[71] Den 8. oktober 2014 bevilget regjeringen 225 millioner kroner til prosjektet i Statsbudsjettet for 2015.[72] Fremdriften ble forsinket,[73][74][75] men Vegvesenet regner med å ha en kontrakt med en entrepenør i juni 2015.

De to andre delene av Vegpakke Helgeland, E6 Brattås–Lien og E6 Helgeland sør, venter ennå på behandling av Stortinget.

Den 3. september 2014 bevilget regjeringen 50 millioner kroner til bygging av tunnel gjennom Tjernfjellet i Saltdal kommune i Nordland, med oppstart i 2015.[76] I Nasjonal transportplan 2014–2023 ble oppstarten tidfestet til tidligst 2019; dette var derfor en betydelig påskyndelse av prosjektet.[77] Tjernfjelltunnelen vil erstatte en farlig veistrekning og en flaskehals langs Rv 77 mellom Storjord i Junkerdalen i Saltdal og Arjeplog i Sverige.[78]

Den 6. juni ble Vegpakke Harstad lagt frem, med forslag om utbedringer av Rv83.[79]

Fly[rediger | rediger kilde]

Regjeringen vil åpne for private jernbaneselskaper, deriblant langs Østfoldbanen. Bildet er fra Halden stasjon.

Den 30. juni 2014 varslet regjeringen forenkling av transfer ved Oslo Lufthavn. Reisende som kommer fra utlandet via Gardermoen vil slippe å hente ut og sjekke inn bagasjen på ny for sin innenriksreise, slik tilfellet er nå. Ordningen trer i kraft i 2015.[80]

Den 12. desember 2014 varslet regjeringen en utredning av regionale konsekvenser ved en eventuell endring av lufthavnstrukturen på Helgeland.[81] Bakgrunnen er konsesjonsøknaden til Luftfartstilsynet om å bygge en ny stor flyplass på Hauan i Mo i Rana.[82] Den 18. juni 2013 vedtok Stortinget å legge flyplassen inn i Nasjonal transportplan som ny flyplass for Helgeland og å tilføre Avinor AS midler til å gjennomføre byggingen.[83] Frist for overlevering av rapport er satt til 2. september 2015, med en trafikkanalyse som en delleveranse med frist til 23. januar 2015.

Båt[rediger | rediger kilde]

I statsbudsjettet for 2015 ble det øremerket 20 millioner kroner til planlegging av Stad skipstunnel mellom Vanylvsfjorden og Moldefjorden i Sogn og Fjordane.[84]

Opphevelse av NSB-monopolet[rediger | rediger kilde]

I regjeringsplattformen ble Høyre og Frp enige om å arbeide for å fjerne monopolet til Norges Statsbaner (NSB). Den 19. mars 2014 signaliserte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at han ønsket å åpne for private togselskaper på enkelte jernbanestrekninger.[85] Den 4. september 2014 varslet Transportkomiteéns leder, Linda Hofstad Helleland (Høyre), at regjeringen om drøyt et år vil være igang med å avvikle NSB-monopolet.[86] Regjeringen hadde sittet i møter med franske Keolis og Hong Kong-baserte Mass Transit Railway (som blant annet driver T-banen i Stockholm og tyske Deutsche Bahn). Helleland la frem en plan om å konkurranseutsette ni strekninger: Bergen – Voss (Bergensbanen), Stavanger – Egersund (Jærbanen), Oslo S – Kristiansand - Egersund (Sørlandsbanen), Oslo – Skien (Vestfoldbanen, InterCity-strekning #1), Steinkjer – Trondheim – Melhus (Trønderbanen), Oslo – Halden (Østfoldbanen, InterCity-strekning #2), Oslo – Lillehammer (InterCity-strekning #3), Bodø-Fauske og den allerede konkurranseutsatte Gjøvikbanen.[86]

Forenkling av offentlig forvaltning[rediger | rediger kilde]

Den 18. desember 2013 varslet regjeringen forenkling og effektivisering av offentlig forvaltning. Regelverk og prosedyrer skal forenkles og fjernes, og byråkratiet reduseres. En årsrapport om identifisering av tidstyver og forslag til endringer, skal legges frem innen 1. september 2014.[87][88] Den 17. januar 2014 varslet kommunal- og moderniseringsministeren enklere regler for plan- og byggesaker, for å senke byggekostnadene.[89] Den 10. juni 2014 varslet regjeringen fjerning av regler som tvinger utbyggere i å søke på nytt dersom oppstarten forsinkes.[90] Videre ble det 18. februar 2014 foreslått å kutte i klageretten til kommuner.[91] Den 8. mai ble det varslet forenkling av reglene for enklere bygg ved at man kan bygge garasje eller uthus på inntil 50 kvadratmeter på egen tomt - uten å spørre naboen eller søke kommunen;[92] den 11. juni ble det klart at Krf støttet regjeringens forslag.[93]

Et forslag om lovendringer vil legges frem for Stortinget i 2014.

Differensiert arbeidsgiveravgift[rediger | rediger kilde]

Den 13. mars 2014 varslet regjeringen en utvidelse av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift til å gjelde 31 nye kommuner i 10 ulike fylker. Årsaken er at disse kommunene har hatt en svak utvikling i folketall, sysselsetting eller økonomisk vekst.[94][95] Den 3. juni 2014 godkjente EFTAs overvåkningsorgan en utvidelse av ordningen frem til år 2020,[96] og 6. juni kunngjorde Finansdepartementet nye regler fra 1. juli 2014.[96]

Jordbruksoppgjøret 2014[rediger | rediger kilde]

Bønder protesterer mot Solberg-regjeringas landbrukspolitikk; foran Stortinget 20. mai 2014

Den 13. mai 2014 brøt forhandlingene sammen i jordbruksoppgjøret for avtaleåret 2014/2015, etter at staten tilbød bøndene en ramme som tilsvarer en lønnsøkning på 3,5%.[97] Avstanden mellom tilbud og krav var betydelig, hvor landbrukets organisasjoner krevde 1 500 millioner kroner, mens tilbudet lød 150 millioner kroner.[98] Regjeringen ønsket også å fjerne en rekke utjevningsordninger mellom små og store bruk. Saken medførte demonstrasjoner fra 3000 bønder organisert av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag,[99] uten at landbruksminister Sylvi Listhaug ville fire på statens tilbud.[100][101][102][103] Den 23. mai ble det brudd mellom KrF, Venstre og regjeringen. Arbeiderpartiet forsøkte å komme frem til en alternativ avtale med de to mellompartiene, men ble avvist. Istedet fortsatte de to partiene å forhandle med regjeringen.[103][104][105][106] Den 28. mai ble de fire partiene enige om en «teknisk» jordbruksavtale, som innebar 250 millioner kroner mer til bøndene enn det opprinnelige tilbudet fra staten.[107][108][109][110] Stortinget avga sin innstilling 17. juni 2014.[111]

Reservasjonsretten mot abort[rediger | rediger kilde]

Fra kvinnedagen 2014 i Oslo.

Under regjeringsforhandlingene fikk Krf gjennomslag for at fastleger skal få mulighet til å reservere seg mot å henvise pasienter til abort.[112] Det var delte meninger om hvorvidt det har eksistert en reservasjonsmulighet tidligere, før Helse- og omsorgsdepartementet under Stoltenberg II den 31. oktober 2011 eksplisitt fastslo at en reservasjonsrett ikke finnes.[113] Et forslag fra SV om å ikke innføre reservasjonsrett, ble nedstemt i Stortinget 27. februar 2014 med 61 mot 48 stemmer.[114]

Motstanden mot reservasjonsretten var stor i befolkningen og ga rekordhøy oppslutning under kvinnedagen i 2014.[115] Den 7. mai trakk regjeringen forslaget tilbake. Etter å ha signert en ny avtale med Krf, forklarte helseminister Bent Høie at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort i det hele tatt. Kvinner skal kunne begjære abort selv, uten henvisning fra lege, slik at fastlegens delaktighet forsvinner.[116]

«Sexkjøpsloven»[rediger | rediger kilde]

Sexkjøpsloven er oppe til behandling

Den såkalte «sexkjøpsloven», eller straffeloven § 202 a, ble tilføyd 12. desember 2008 og trådte i kraft 1. januar 2009 under Jens Stoltenbergs andre regjering. Høyre, Frp og Venstre lovet å oppheve bestemmelsen før Stortingsvalget 2013, dersom de fikk flertall på Stortinget.[117][118] Krf er tilhenger av å beholde bestemmelsen, og var en av pådriverne for dens etablering.[119] I desember 2013 såvel som i juli 2014 presset Venstre på for å få den fjernet.[120][121] I regjeringserklæringen står det at bestemmelsen skal evalueres, og at det skal legges frem en stortingsmelding. Det uavhengige analyseselskapet Vista Analyse AS fikk oppdraget med å evaluere loven, og la frem en 200 siders rapport den 11. august 2014.[122][123][124] Rapporten konkluderte med at prostitusjonen i Norge var blitt redusert med 20–25% etter innføringen av loven.[124]

Datalagringsdirektivet[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Datalagringsdirektivet

EU-domstolen i Luxembourg fastslo 8. april 2014 at Datalagringsdirektivet strider mot EUs charter om grunnleggende rettigheter (bildet).

Det såkalte datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt av Europaparlamentet den 15. september 2005,[125] og av Rådet for Den europeiske union og Europaparlamentet den 15. mars 2006.[126] Det trådte i kraft 3. mai 2006. Direktivet oppstod i sammenheng med kampen mot terrorisme, og la opp til omfattende datalagring av borgernes trafikkdata for ulike typer telefoni, e-post og internett-tilgang.

Direktivet var omstridt. Debatten dreide seg om hvorvidt det var i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern og ytringsfrihet, og da spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige.[127] I Norge var Det norske Arbeiderparti tilhenger av direktivet, mens SV og Senterpartiet tok dissens. Også Venstre, Krf og Fremskrittspartiet var mot, og dermed trengte Arbeiderpartiet støtte fra Høyre for å få det vedtatt i Stortinget. DLD ble vedtatt av Stortinget den 4. april 2011 under Jens Stoltenbergs andre regjering[128][129] med 89 mot 80 stemmer.[129][130] 5 representanter fra Høyre stemte mot.[129]

Den 8. april 2014 erklærte EU-domstolen i Luxembourg direktivet ugyldig, fordi det strider mot EUs charter om grunnleggende rettigheter.[131][132][133] Den 11. april 2014 kunngjorde statsminister Erna Solberg at regjeringen hadde stanset gjennomføringen av direktivet.[134][135][136]

Norgesbesøket til Dalai Lama[rediger | rediger kilde]

Den 7. mai 2014 fikk Norge besøk av Tibets åndelige leder, den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatso.[137] Han ble tildelt Nobels fredspris i Norge i 1989, og var invitert hit av den norske Nobelkomite.[137] Han ble tildelt prisen «delvis for å ære minnet om Mahatma Gandhi», og offisielt for sin kamp for en fredelig frigjøring av Tibet, som ble okkupert av Folkerepublikken Kina i 1959.

Den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatso

Like før klokken 10 den 7. mai ankom han Gardermoen flyplass i Oslo,[137] og litt før klokken 11 ble han hilst av folket fra balkongen på Grand Hotel.[137] Det ble solgt 2 000 billetter til to publikumsarrangementer.[137] Den 8. mai holdt han en forelesning i Chateau Neuf om en avart av meditasjonen ānāpānasati (oppmerksomhet ved pusten) fra tibetansk buddhisme.[137] Den 9. mai holdt han en forelesning i Folketeateret om karuṇā eller buddhismens lære om medlidenhet.[137]

Den 8. mai fikk han møte sametingspresident Aili Keskitalo, som også inviterte han til Sameland.[138] Samme dag ble han tatt imot på Løvebakken av Ketil Kjenseth (V) i Stortingets Tibetkomite, og åtte politikere fra de politiske partiene på Stortinget:[139][140][141][142] Bård Vegard Solhjell (SV), Marianne Aasen (Ap), Liv Signe Navarsete (Sp), Rasmus Hansson (De Grønne), Trine Skei Grande (V), Knut Arild Hareide (KrF), Michael Tetzschner (H) og Ingebjørg Godskesen (FrP).[137] Dalai Lama møtte også andre Stortingspolitikere og ungdomspolitikere.[137][a] I sin innledningstale hyllet han det norske demokratiet.[143] Den 9. mai besøkte han Nobels Fredssenter, sammen med Oslos ordfører Fabian Stang;[144] han holdt også en tale i Oslo handelsgymnasium om religion, forbruk og livsstil.[145] Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik holdt en appell for ham foran Stortinget;[137] men han møtte også mellom 200 og 300 motdemonstranter fra den eksiltibetanske religiøse minoriteten den Nye Kadampa-tradisjonen som dyrker Dorje Shugden.[137][146][b]

Harde krav fra Kinas ambassade i Oslo tvang regjeringen til å bøye av.

Den 24. april besluttet regjeringen å ikke møte ham.[147] Da Norge tildelte fredsprisen in absentia til den kinesiske regimekritikeren Liu Xiaobo i 2010,[148] ble forholdet mellom Norge og Kina svært dårlig.[149] Talsmann for Folkerepublikken Kinas utenriksministerium, Ma Zhaoxu, sa 7. oktober 2010 at prisen ble tildelt en kriminell.[150] Under hemmelige forhandlinger som startet under utenriksminister Espen Barth Eide i Jens Stoltenbergs andre regjering og fortsatte under Solberg-regjeringen – såkalte bakkanaler mellom diplomater fra utenriksdepartementet og Kinas ambassade i Oslo, hadde Kina stilt 10–14 harde krav til en ny norsk handelsavtale.[151] En studie fra Universitetet i Heidelberg fra 24. april 2013, som ble publisert i september 2013,[152] viste at Kina har straffet land som mottar Dalai Lama på høyeste nivå. 2013 var et rekordår i norsk handel med Kina med en eksport på over 16 milliarder kroner,[153] turismen fra Kina nådde nye høyder med en økning på 63 %,[153] og regjeringen ønsket å bevare dette forholdet.

De fire partiene SV, KrF, Venstre og De Grønne kritiserte stortingspresident Olemic Thommessen for håndteringen av besøket, [154] mens tidligere statsminister Kåre Willoch støttet regjeringen.[155][156] Også Amnesty International kritiserte beslutningen om å bøye av for Kina.[157] I Stortingets spørretime den 23. mai, avviste utenriksminister Børge Brende at Norges anseelse tok skade av dette.[158]

Grunnlovsjubileet[rediger | rediger kilde]

Grunnloven fra 1814, §§ 4-10 på side 6

Utdypende artikkel: Grunnlovsjubileet i Norge 2014

Den 17. mai 2014 var det 200 år siden Norges grunnlov ble vedtatt på Eidsvoll. Stortinget hadde det overordnede ansvaret for grunnlovsjubileet. Stortingets presidentskap oppnevnte 13. mai 2009 en komité for planlegging og koordinering;[159] et arbeidsutvalg styrte forberedelsene til jubileet,[160] og ble støttet av et sekretariat.[161]

Eidsvollsbygningen etter oppussing i 2014.

Jubileet hadde flere etapper, og startet med feiringen av Kielfreden 14. januar. Det ble offisielt åpnet av Stortinget ved Eidsvollsbygningen den 16. februar klokken 20.14, med stortingspresident Olemic Thommessen som vertskap.[162] Anledningen var feiringen av Notabelmøtet på Eidsvoll i 1814. Regjeringen var representert ved blant annet statsministeren; også Kong Harald V, dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit var tilstede, sammen med omkring 6 000 feststemte tilskuere.[162]

Den 19. februar 1814 tok Christian Frederik tittelen regent eller fungerende konge i Norge, og beordret valg til en grunnlovgivende forsamling. På bededagen 25. februar sverget menighetene å verge selvstendigheten, og omkring 300 ulike kirker valgte valgmenn som utpekte representanter til Riksforsamlingen. Stortinget og Riksantikvaren samarbeidet om å lage 333 reproduksjoner av menighetenes fullmakter, og i Oslo Domkirke avdekket Olemic Thommesen reproduksjonen av kirkens originale fullmakt, sammen med riksarkivar Ivar Fonnes og riksantikvar Jørn Holme.[163] Rundt om i landet feiret Den norske kirke sitt eget historiske bidrag.[164] Stortingets presidentskap vedtok i januar 2013 å reise en statue av Christian Frederik på Eidsvolls plass foran Stortinget.[165] Etter utlyst konkurranse ble Kristian Blystads utkast valgt 21. august 2013.[166] Statuen ble avduket av dronning Margrethe II av Danmark 18. mai 2014.[167]

Endringer av arbeidsmiljøloven[rediger | rediger kilde]

Den 10. juni 2014 varslet regjeringen endringer i arbeidsmiljøloven.[168] Forslaget gikk ut på å innføre en en generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil 9 eller 12 måneder. Videre å fjerne eller redusere kollektiv søksmålrett, åpning for mer overtid gjennom individuelle ordninger, utvidelse av arbeidstilsynets adgang til dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger, åpning for mer søndagsjobbing og heving av aldersgrensen for jobbing fra 70 til 72 år eller mer.[168][169][170]

LO varslet demonstrasjoner mot forslaget foran Stortinget 19. juni,[171] og den rødgrønne blokken varslet reversering av lovendringene ved et regjeringsskifte.[172]

En høringsrunde startet 10. juli med frist til 25. september og deretter 9. oktober 2014.[173][174]

Helsereform[rediger | rediger kilde]

Den 15. juni 2014 la regjeringen frem et forslag til en helsereform.[175] Forslaget innebærer fritt behandlingsvalg, i første rekke innenfor psykiatri og rusbehandling, en offensiv strategi fra Helseregionene for økt bruk av private gjennom anbud og fjerning av systemet som hindrer offentlige sykehus i å behandle flere pasienter, selv om de både har kapasitet og økonomi til det.[175][176] Deler av reformen trer i kraft allerede i 2015.[175]

Sentralisering av akuttfunksjoner[rediger | rediger kilde]

Sentralisering i Telemark[rediger | rediger kilde]

Sykehuset Telemarks avdeling i Skien.

Den 13. mai 2014 foreslo styret ved Sykehuset Telemark å samle kirurgi, akuttfunksjoner og døgntilbud ved Skien og Notodden, og å legge ned akutt- og døgnfunksjonene i Rjukan og Kragerø med virkning fra sommeren 2015.[177] Flytting av somatisk aktivitet fra Porsgrunn til Skien, ble foreslått gjennomført innen sommeren 2019.[177] Den 20. mai kunngjorde administrerende direktør i Helse Sør-Øst at også deres styre skulle behandle forslaget.[178] Et ekstraordinært styremøte ble avholdt i helseforetaket 3. juni 2014,[179] og endte med et vedtak om å samle akuttfunksjonene i Skien.[180]

Den 6. juni 2014 kunngjorde helseminister Bent Høie at han støttet Helse Sør-Østs vedtak.[180] Den 16. juni 2014 medførte dette demonstrasjoner mot regjeringens forslag.[181] Arbeiderpartiet støttet forslaget, og demonstrantene appellerte til partiet om å endre sitt standpunkt.[182] Det skjedde imidlertid ikke.[182]

Sentralisering i Møre og Romsdal[rediger | rediger kilde]

Sykehusstriden i Møre og Romsdal ble en langt varmere potet, og har vært langvarig.[183] Den 11. desember 2001 vedtok Møre og Romsdal fylkesting å bygge et nytt sykehus på Lundavang i Molde.[184] I 2002 overtok staten driften av sykehusene, og det ble opprettet 47 helseforetak; per 2014 er antallet blitt redusert til 27 gjennom sammenslåinger. I Møre og Romsdal ble det i 2002 opprettet to foretak – Helse Sunnmøre og Helse Nordmøre og Romsdal. Den 19. januar 2004 vedtok deretter Helse Midt-Norge at det skulle være to sykehus i Helse Nordmøre og Romsdal: Molde sykehus i Molde og Kristiansund sykehus i Kristiansund.[185]

Helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Den 25. juni 2009 godkjente Helse Midt-Norge planene om å bygge et nytt sykehus i Molde til 2,627 milliarder kroner;[184][186] samtidig ble det vedtatt å flytte akuttfunksjoner og fødeavdelingen fra Kristiansund til Molde.[184] Planene utløste protester i Kristiansund, hvor ordfører Per Kristian Øyen erklærte krig mot Molde om helsemidlene, og foreslo å bygge et nytt felles sykehus i Gjemnes, mellom byene.[184] Den 11. mars 2010 ga daværende helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen beskjed om at Helse Midt-Norge skulle utrede et felles sykehus.[184][187][188] Den 10. november 2010 sa likevel styret i Helse Nordmøre og Romsdal nei til dette med 12 stemmer mot 1 (Merete Storødegård), og vedtok at det fortsatt skulle være to.[184][189] Den 8. desember stanset deretter Erichsen byggeplanene,[189] og satte i gang en utredning om sammenslåing av de to helseforetakene i fylket. Den 3. mars 2011 ble de slått sammen til Helse Møre og Romsdal.

Så startet en ny utredning av mulighetene for et felles sykehus. Den 13. desember 2012 vedtok styret i Helse Møre og Romsdal enstemmig å opprette et felles akuttsykehus for Nordmøre og Romsdal,[190] i tråd med anbefalingen fra administrerende direktør Astrid Eidsvik.[190] Med fem mot fire stemmer besluttet styret i Helse Møre og Romsdal den 17. desember 2014 at det nye sykehuset skal ligge i Opdøl i Molde;[191][192] den 18. desember vedtok styret i Helse Midt-Norge det samme med åtte av ti stemmer.[193] Den 19. desember kunngjorde helseminister Bent Høie at han støttet de to vedtakene.[194][195][196][197][198]

Den 14. oktober 2014 trakk Trond Michael Andersen seg som administrerende direktør i Helse Midt-Norge.[199] han ble oppsagt etter engasjement fra Bent Høie.[199] dagen før trakk Marthe Styve Holte seg som styreleder;[199] hun var med på å skrive et brev til Høie, som ba om å avsette Andersen.[199] Den 4. desember sa direktør Astrid J. Eidsvik opp sin stilling i Helse Møre og Romsdal med umiddelbar virkning;[200] begrunnelsen var «upassende innblanding fra Helse Midt-Norge om hvor sykehuset skal bygges».[199] Det kom også beskyldninger om manipulasjon, korrupsjon og brudd på helseforetaksloven og straffeloven.[184] Da Eidsvik gikk av, møtte hundrevis av kristiansundere opp i et spontant fakkeltog for demonstrere.[201] Da den nye direktøren Daniel Haga sa at han ville bygge i Molde, trakk mer enn 10 000 kristiansundere ut i gatene i et protesttog.[202]

Møte i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite[rediger | rediger kilde]

Dramaet var ikke over med Høies godkjennelse av foretakenes vedtak. I neste omgang ble han beskyldt for manipulasjon i sykehusstriden.[203] Ordføreren og andre lokalpolitikere i Kristiansund vurderte 19. desember søksmål mot staten.[204] Tidligere ordfører Dagfinn Ripnes ønsket å overprøve helseministerens vedtak rettslig, for mulige brudd på helseforetaksloven.[205] Jenny Klinge, stortingsrepresentant for Senterpartiet fra Møre og Romsdal, krevde 11. desember en granskning av helseministeren.[206]

Den 14. desember avviste generalsekretær i Høyre, Lars Arne Ryssdal, anklager fra Kristiansund Høyre om at helseministeren hadde brutt de etiske retningslinjene i partiet.[207] Den 12. desember avviste Høie at han hadde blandet seg opp i beslutningsprosessen innad i helseforetakene.[207][208] Den 16. desember krevde lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Martin Kolberg (Ap), svar fra Høie om han hadde brutt loven.[209]

Det er ennå ikke avgjort hva som skjer med det nåværende sykehuset i Kristiansund.

Forbud mot tigging[rediger | rediger kilde]

Tigger i Oslo sentrum

Tigging var tidligere forbudt i Norge, gjennom løsgjengerloven av 31. mai 1900. Under Kjell Magne Bondeviks andre regjering fremmet justisminister Odd Einar Dørum i 2004 et forslag om å oppheve loven. Loven ble opphevet 1. januar 2006, med unntak av § 11 (tigging), som ble opphevet 1. juli 2006. Høyres landsmøte vedtok 24. mai 2012 å arbeide for å gjeninnføre forbudet mot tigging.[210]

Den 10. juni 2014 inngikk regjeringspartiene en avtale med Senterpartiet om å danne et flertall for tiggeforbud.[211] Lovendringen ble vedtatt av Stortinget 16. juni 2014.[212] Den 1. juli ble det opp til den enkelte kommune å innføre et lokalt forbud, mens et nasjonalt forbud ble varset i 2015.[211] Lillesand og Arendal vedtok å innføre forbud 19. juni,[213][214] mens andre store kommuner valgte å stille seg avventende.[214]

Terroralarmen i juli 2014[rediger | rediger kilde]

Leder av PST, Marie Benedicte Bjørnland.

Torsdag 24. juli holdt justisminister Anders Anundsen en pressekonferanse sammen med politiet og leder av Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Benedicte Bjørnland.[215] Ifølge PST var årsaken at man hadde mottatt informasjon om islamister og jihadister med tilknytning til en gruppe i Syria som skal ha planlagt en terroraksjon mot Norge.[215] Det skal ha dreid seg om minst fire menn med tilknytning til organisasjonen den islamske staten (ISIL) som hadde deltatt i kamphandlinger på bakken i Syria.[216][217] De skal ha planlagt å ta seg inn i et privat hjem, drepe en tilfeldig familie, filme ugjerningen og legge videoen ut på internett.[218][219][220]

En lignende metode ble brukt 1. mars 2014, da åtte terrorister drepte 27 og skadet 109 på togstasjonen i Kunming i provinsen Yunnan, sørvest i Kina.[221][222] Den 18. september 2014 skal et lignende terrorangrep ha blitt forhindret i Australia; der slo tungt bevæpnet politi til mot 25 private adresser i Sydney og Brisbane.[223] Også denne trusselen var knyttet til ISIL;[224] et medlem av organisasjonen ble dømt for å ha planlagt «demonstrative drap», deriblant en offentlig halshugging.[225] Leder av Stortingets 22. juli-komité, Knut Arild Hareide (Krf), dro paralleller mellom ISIL og bestialiteten i nazismens tenkning.[226] Om lag 20 norske islamister – asylsøkere og personer uten lovlig opphold, ble pågrepet, utvist og umiddelbart sendt ut av Norge.[227]

Den 18. juli ble PST og Etterretningstjenesten (Felles kontraterrorsenter) varslet om en potensiell trussel av to samarbeidende utenlandske tjenester, og regjeringen ble orientert 22. juli. Regjeringens sikkerhetsråd varslet offentligheten om forholdet den 23. juli.[216] Det ble slått riksalarm, og beredskapen ble satt til høyeste nivå over hele landet.[216] Den 31. juli varslet Justis- og beredskapsdepartementet, PST og Politidirektoratet at farenivået var redusert, og beredskapstiltakene ble avviklet.[216]

Tiltak mot islamisme[rediger | rediger kilde]

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen

De 19. oktober 2014 hevdet PST at minst 60 norske borgere har reist til Syria og Irak de siste årene, for å kjempe for ISIL, enten som krigere eller for å yte indirekte hjelp.[228] 10 av disse er drept,[228] mens omkring 20 er kommet hjem til Norge.[229] Den 5. august 2014 ble opplysningene bekreftet av leder for Etterretningstjenesten, generalløytnant Kjell Grandhagen.[230] Den 2. desember oppgraderte PST antallet fremmedkrigere til mellom 100 og 140, hvorav 12 er drept og omkring 20 er kommet tilbake til Norge.[231]

Den 10. juni 2014 åpnet regjeringen for å straffe dem som deltar i krigen i Syria;[232] samme dag ble det lagt frem en handlingplan på 30 punkter for å oppdage og hindre islamistisk radikalisering blant ungdom.[232][233]

Den 5. september var 15 norske Syria-krigere siktet etter «terrorparagrafen» eller straffeloven §147a.[229] I juni 2014 fikk den chilensk-norske islamisten Bastian Alexis Vasquez fra Skien frosset bankkontoen i henhold til straffeprosessloven §202d, og ble siktet etter paragrafen.[234] Den 16. og 17. oktober 2014 fikk Abu Aluevitsj Edelbijev og Abdul Hakim Sanchez Hammer – begge fra Fredrikstad, frosset bankkontoene.[235] Begge hadde vært i Syria i over et år, hadde støttet ISIL på sosiale media, og ble siktet etter samme paragraf.[236][237][238]

Trusselvurderingen i november 2014[rediger | rediger kilde]

Leder av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik.

Den 5. november 2014 oppdaterte PST sin trusselvurdering.[239] Bakgrunnen var en tale av ISILs talsmann Abu Muhammad al-Adnani fra 8. juli 2012 som ble gjort offentlig 21. september 2014,[240] samt terrorangrepet mot parlamentsbygningen i Ottawa, Canada, som ble utført 22. oktober 2014 av en soloterrorist.[241][242] PST anså det som sannsynlig at ISIL ville forsøke å utføre et terrorangrep på Norge innen 12 måneder.[239][243] Målet denne gangen var militært personell, ansatte i politiet og sentrale norske politiske beslutningstakere.[239][243][244]

Politiets ledelse oppfordret ansatte til ikke å bruke uniform mer enn strengt nødvendig;[243] deriblant ble uniformsbegrensning vurdert av landets politijurister.[243] Den 21. november ba politidirektør Odd Reidar Humlegård om samtykke fra Justis- og beredskapsdepartementet om å bevæpne norsk politi inntil videre;[245] samme dag godkjente Anders Anundsen midlertidig bevæpning i inntil fire uker.[246] Bevæpningen trådte i kraft 25. november kl 8;[247] den 17. desember ble den forlenget til 15. februar 2015.[248] Politidirektoratet ønsket ikke en generell bevæpning;[249] det ønsket heller ikke landets politimestere.[250] Den 18. august 2014 la regjeringen ut på høring en ny våpeninstruks som åpnet for generell bevæpning av politiet.[251] Den 20. november varslet Venstre et representantforslag om å ikke åpne for generell bevæpning.[252] Den 8. desember 2014 ble det klart at Arbeiderpartiet støttet Venstre, og at generell bevæpning dermed manglet flertall på Stortinget.[253] Stortinget stemmer over forslaget våren 2015. Uniformsbegrensninger ble også vurdert av Forsvaret,[254] og vernepliktige soldater ble fritatt fra plikten å bære uniform på reiser.[255] Statsminister Erna Solberg varslet sikkerhetstiltak mot bygninger tilknyttet politi og forsvar, såvel som symbolbygg knyttet til politiske beslutninger;[256] for Stortingets del ble det iverksatt flere hundre tiltak mot 24 ulike trusselscenarioer.[257]

Leder av Stortingets justiskomité 2013–2017, Hadia Tajik (Ap), uttalte at hun forutsatte at regjeringen satte i verk nødvendige tiltak for å hindre et terrorangrep på norsk jord.[258] Både Solberg og Tajik presiserte at ISIL ikke skal diktere norsk sikkerhetspolitikk.[259] Den 30. oktober 2014 besluttet regjeringen at Norge skal bidra militært til den internasjonale koalisjonen mot ISIL i Irak.[260] Bidraget vil bestå av 120 soldater til kapasitetsbygging av irakiske sikkerhetsstyrker.[260]

Nei til Vinter-OL i Oslo 2022[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Vinter-OL 2022

Den 14. mars 2014 sendte Oslo kommune og Norges idrettsforbund en søknad til Den internasjonale olympiske komité (IOK) om å være vertsby for arrangeringen av Vinter-OL 2022.[261] Folkeavstemningen om OL i Oslo 2022 ble gjennomført i Oslo 9. september 2013, og ga 55,08% ja, 44,92% nei og 2,94% blanke stemmer.[262][263] Den 7. juli 2014 ble Oslo godkjent av IOK som kandidat til å bli vertsby.[264]

Regjeringen Solberg sa nei til å arrangere Vinter-OL i Oslo i 2022

Under sitt landsmøte på Gardermoen vedtok Fremskrittspartiet den 4. mai 2014 å si nei til å gi statsgaranti for et OL i Oslo i 2022.[265] Opposisjonspartiet Arbeiderpartiet hadde ikke noe landsmøtevedtak, men gikk gradvis over til å støtte et OL. Den 11. juli 2014 sa åtte fylkesledere ja, syv nei, mens fire ikke hadde bestemt seg.[266] Den 25. september hadde stemningen snudd til et nei blant fylkeslederne,[267] men nå var partiledelsen for. Det ble spekulert i om partiet kom til å bruke «partipisken» til å tvinge frem et ja-standpunkt.[267] Partileder Jonas Gahr Støre, partisekretær Raymond Johansen og LO-leder Gerd Kristiansen var positive til et OL.[267] Derimot var stortingsgruppen dypt splittet, med 16 imot, 14 for og 25 uten klart standpunkt.[268]

Dermed ble Høyres standpunkt avgjørende. Partiet hadde flertall med Arbeiderpartiet på Stortinget, og kunne i teorien sikre flertall for et ja-standpunkt ved å gå utenom regjeringspartneren Fremskrittspartiet. Et internt notat viste at Høyre-ledelsen ville anbefale stortingsgruppen å gi et «betinget ja» til søknaden med medfølgende statsgaranti.[269][270] Den 1. oktober rettet media søkelyset mot kritikkverdige forhold ved IOKs krav til Norge og Oslo, der det ble brukt uttrykk som «pampefest».[271] Mer enn 7000 sider med dokumenter fra IOK var lagt ut på nettet,[272] og utløste debatt. Samme dag sa Høyres stortingsgruppe nei til OL-arrangementet, og ba regjeringen om å stanse prosessen videre.[273][274]

Trontalen til det 159. storting[rediger | rediger kilde]

I trontalen 2014 varslet regjeringen reduksjon i Norges avhengighet av olje som inntektskilde. Bildet er fra Statfjord-feltet.

Den 2. oktober 2014 ble det 159. ordentlige storting åpnet av Kong Harald.[275] I trontalen varslet regjeringen Solberg slutten på oljealderen: «Vi blir stadig flere. Og vi blir stadig flere eldre. Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst. Og vi må tilpasse oss det jordkloden tåler av karbonutslipp. For vårt samfunn vil hver og en av disse endringene kreve mye av oss. Til sammen vil de prege Norge fra i dag og i tiårene som kommer.»[275][276] Regjeringens svar på denne utfordringen er blant annet å satse på kunnskapspolitikk, et samfunn med små forskjeller og frihet for den enkelte.[275][276] Det skal legges frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning, en stortingsmelding om høyere utdanning, tiltak for å få flere til å fullføre fagopplæring og tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt.[275][276]

Regjeringen vil videre fremme forslag om en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen, i tråd med Fremskrittspartiets politikk. I tråd med regjeringsplattformen ble det varslet «mer mangfold og valgfrihet» og «mer effektiv bruk av ressursene». I praksis betyr dette fritt behandlingsvalg i helsesektoren og en nasjonal helse- og sykehusplan.[275][276] Videre ble det varslet skattelettelser.[275][276] Norges klimaforpliktelser for FN skal legges fram i første kvartal 2015, og regjeringen vil være en pådriver for en global klimaavtale.[275][276]

Etter trontalen leste Torbjørn Røe Isaksen (H) opp en melding om rikets tilstand.[276]

Trontaledebatten i Stortinget pågikk 6. og 7. oktober 2014.[277][278][279][280]

Uførereformen[rediger | rediger kilde]

Som Arbeids- og sosialminister fikk Robert Eriksson oppgaven med å gjennomføre reformen.

Utdypende artikkel: Uførereformen

Den såkalte uførereformen ble lagt frem under Jens Stoltenbergs andre regjering; regjeringen ønsket blant annet å kutte stønaden til unge uføre for å spare 89 millioner kroner.[281][c] Den var opprinnelig tiltenkt vedtatt i desember 2010 og tre i kraft 1. januar 2011, men den 7. desember 2010 utsatte regjeringen arbeidet med reformen.[282] Reformens store omfang og konsekvenser, gjorde den mer tidkrevende å gjennomføre.[282] Reformen skapte mye uro; beregninger fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon viste at uføre kunne tape mellom 20 000 og 36 000 kroner årlig.[283][281][284] På kongressen til Landsorganisasjonen i november 2010 ble det i handlingsprogrammet vedtatt et krav om at reformen ikke måtte redusere nettoinntekten;[285][d] den 21. november 2010 gikk likevel LO-leder Roar Flåthen tilbake på dette.[285]

Reformens bakgrunnsarbeid ble deretter en proposisjon av 27. mai 2011[286][287] og en påfølgende innstilling av 6. desember 2011.[288] Reformen ble vedtatt av Stortinget den 12. desember 2011.[289]

Knut Arild Hareide og KrF påpekte brudd på uføreforliket fra 2011

Den 4. oktober 2013 la regjeringen Solberg frem en proposisjon,[290] den 8. november kom en tilleggsproposisjon,[291] og den 28. november ble det lagt frem en innstilling.[292] Den 8. oktober 2014 kunngjorde regjeringen at reformen trer i kraft fra 1. januar 2015.[293]

Hensikten med reformen er å gjøre det lettere for uføre å kombinere trygd og arbeid. Dette innebærer at uføretrygden skattelegges liksom vanlig inntekt. Et faktaark fra Finansdepartementet fra 2014 gjør rede for overgangsregler, og forklarer at skattebegrensningsregelen oppheves.[294] Reformen innebærer en høyere skatteprosent for uføre. Under forhandlingene om uføreforliket den 8. desember 2011, fikk Høyre og KrF gjennomslag for å gi uføre som er i arbeid en høyere inntekt enn den rødgrønne regjeringen la opp til.[295] Forliket innebar også at nettoinntekten ikke skulle reduseres, men at det påførte inntektstapet skulle kompenseres med økt bruttoinntekt.

Slik reformen ble lagt frem av regjeringen Solberg,[296][297][298] oppstod et brudd på uføreforlikets premisser. Dette har høstet mye kritikk, deriblant fra Norges Handikapforbund.[e] Omkring 34 000 uføre vil tape mellom 3 000 og 6 000 kroner årlig, mens rundt 50 000 uføre taper mellom 6 000 og 20 000 kroner fra 2014 til 2015.[296] KrF la frem sitt alternative statsbudsjett for 2015 den 31. oktober 2014.[299] Der ble det påpekt at regjeringen hadde brutt uføreforliket;[299] partiet ønsket å legge dette fram for Stortinget som en egen sak, og ikke som en del av statsbudsjettet 2015.[f]

Trine Skei Grande og Venstre ønsket, liksom KrF, å beholde barnetillegget

Under behandlingen av reformen i 2011, ble den rødgrønne regjeringen utfordret av Stortinget med spørsmål om noen kom dårligere ut. Regjeringen svarte da at «den nye uføretrygden blir høyere etter skatt», og dokumenterte dette gjennom modeller og utregninger.[300] Fremskrittspartiet la inn en merknad om at «endringer i skatteregler ikke må ramme løpende ytelser og effekten for den uføretrygdede må bli den samme», og at de ville «komme tilbake til dette spørsmålet om det skulle oppstå utilsiktede virkninger».[300]

I regjeringens forslag reduseres fradragsprosenten fra 55% til 27%;[301] dette gir et inntektstap som delvis blir kompensert gjennom en treårig overgangsordning for 2015, 2016 og 2017,[296][301] mens det ikke gis kompensasjon fra 2018. Regjeringen foreslo videre å erstatte det behovsprøvde barnetillegget med et standardisert barnetillegg som er på nivå med mottakere av arbeidsavklaringspenger;[302] dette ville gi offentlige besparelser på 590 millioner kroner.[303][g] Under budsjettforhandlingene 10. november ønsket KrF og Venstre å utsette kuttet.[307] Den 12. november viste tall fra Finansdepartementet at 18 790 uføre mottar tillegget, hvorav 625 tjener mer på stønadene enn de kunne gjort om de jobbet.[308] Den 13. november gikk regjeringspartiene med på å redusere kuttet i barnetillegget.[309]

Strid om uførereformen, barnetillegget for uføre, såvel som det etterfølgende budsjettbråket i forhandlingene med KrF og Venstre, ga regjeringsslitasje på meningsmålingene.[310][311][312][313][314][315] Flere av FrPs velgere følte at partiet hadde sviktet uføre, og brutt sine politiske løfter.[311][312][313]

Statsbudsjettet 2015[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Statsbudsjettet 2015

Regjeringens budsjettforslag[rediger | rediger kilde]

Den 8. oktober 2014 klokken 10 la finansminister Siv Jensen frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015.[316][317] Forslaget innebærer skattelettelser på 8,3 milliarder kroner påløpt og 6,9 milliarder kroner bokført i 2015.[317] Blant annet ble formuesskatten foreslått redusert fra 1,0 til 0,75 prosentpoeng, mens bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner for den enkelte og 2,4 millioner kroner for ektepar.[317] Det ble også foreslått lettelser i inntektsskatten, utfasing av skatteklasse 2 for ektepar, samt enklere og færre bilavgifter.[317]

Budsjettforhandlingene med KrF og Venstre[rediger | rediger kilde]

Kristelig Folkeparti la frem sitt alternative statsbudsjett for 2015 den 31. oktober 2014.[318][319] Venstre la frem sitt alternative statsbudsjett den 3. november 2014.[320][321] De to partiene ble i utgangpunktet tilbudt å delta i utformingen av regjeringens budsjettforslag, men avslo invitasjonen.[322]

Den 4. november 2014 klokken 11[323][324][325] innledet regjeringspartiene budsjettforhandlinger med begge samarbeidspartiene.[326] Forhandlingslederne var i starten Svein Flåtten (H), Gjermund Hagesæter (FrP), Hans Olav Syversen (KrF) og Terje Breivik (V). Forhandlingene ble vanskelige, og avstanden var stor mellom spesielt Frp og Venstre.[327][328] Venstre ville gi 4,2 milliarder kroner mer til miljø- og klimasatsning,[329] grunnet en ny klimarapport som ble lagt frem for FN 2. november.[330] Et annet stridstema var formueskatten;[328][331] Venstre foreslo skatteskjerpelser på 3,7 milliarder sammenlignet med regjeringens forslag.[325] De ønsket ikke å redusere satsene for formueskatten, men heve bunnfradraget.[332] KrF ønsket ingen reduksjon i formueskatten.[333] Både Venstre og KrF ønsket å stanse regjeringens foreslåtte kutt i barnetillegget til uføre.[334] Den 9. november åpnet KrF-politikere for brudd i forhandlingene,[335][336][337] og den 11. november stod de fortsatt i stampe.[338][339] Den 11. november ble også forhandlingene flyttet opp et hakk, til parlamentarisk nivå.[340] Nye forhandlingsledere ble Trond Helleland (H), Harald Tom Nesvik (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (V).[341]

Sent den 11. november ga Venstre etter for regjeringens krav om å senke formueskatten og bilavgiftene.[342][343][344] Den 12. november fortsatte forhandlingene, uten å føre til enighet.[345] Av et budsjett på nesten 1200 milliarder kroner, var det i underkant av ti milliarder som skapte trøbbel,[345] relatert til formueskatten, miljøavgifter og kutt i barnetillegget i uføretrygden.[345][346] Heller ikke 13. november ble det enighet; de to parlamentariske lederne Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) utelukket ikke forhandlingsbrudd.[347][348][349][350] Regjeringspartiene gikk likevel med på å redusere kuttet i barnetillegget til uføre.[351] De nektet å bruke flere oljepenger, men ble 16. november tvunget til å foreslå kutt i egne budsjett for å imøtegå mellompartienes valgløfter.[352][353][354] Den 17. november ble budsjettet gjennomgått på nytt punkt for punkt, og det ble klart at mange av mellompartienes hjertesaker kom til å ryke, og erstattes av kompromisser;[355] KrF godkjente endelig kutt i formueskatten, men mindre enn Høyre ønsket.[356] Den 18. november fortsatte fastlåste forhandlinger mellom FrP og Venstre om bilavgiftene.[357] Den 19. november uttrykte både KrF og Venstre tro på at de ville lykkes i å lande et budsjett neste dag.[358][359][360] Partene kom heller ikke i mål 20. november, men Venstre gikk med på å fryse bensinavgiftene, etter en avtale hvor Høyre truet med kabinettspørsmål.[361][362][363][364] Forhandlingene fortsatte utover natten.[365][366]

Budsjettforliket[rediger | rediger kilde]

Fra mars 2015 vil det lønne seg å erstatte engangs bæreposer av plast med gjenbrukbare poser.

Den 21. november klokken 4.30 var partene enige om et budsjett.[367][368][369][370] Budsjettforliket innebar at formueskatten ble senket fra 1,0 til 0,85 prosent, mot 0,75 prosent i regjeringens forslag.[371][372] Innslagspunktet økes fra 1 million til 1,2 millioner kroner, som foreslått i regjeringens opprinnelige forslag.[373] Økt elektrisitetsavgift, avgift på plastposer og dyrere flyreiser ble et resultat av forliket, mens diesel- og bensinavgiftene fryses.[373] Momsfri netthandelskvote økes fra 200 til 350 kroner, mot 500 kroner i det første forslaget.[373] Klokken 11 samme dag innkalte de fire partiene til en pressekonferanse i Vandrehallen på Stortinget.[374][375]

Plastposeavgiften ble foreslått i de alternative budsjettene til både KrF[319] og Venstre;[321][h] også i partiprogrammene for perioden 2013–2017 vedtok begge partiene avgifter på plastposer.[376][377][i] Like etter budsjettforliket ble det likevel en disputt mellom Venstre og FrP om hvem som fikk avgiften gjennomført.[378][379][380] Handelsnæringen mente avgiften var uten miljøeffekt,[381][382][383][384] renovasjonsselskapene i flere byer fryktet at den ville gi mer forurensning,[385] og butikk-kjeden Kiwi var bekymret for at den ville ramme miljøvennlige bioposer.[386][j]

Andre budsjettforslag og finansdebatten[rediger | rediger kilde]

Senterpartiet la frem sitt alternative statsbudsjett 17. november 2014.[392][393] Den 18. november 2014 la Sosialistisk Venstreparti frem sitt alternative statsbudsjett.[394][395] Arbeiderpartiet la frem sitt alternative statsbudsjett 19. november.[396][397] Miljøpartiet De Grønne la frem sitt alternative statsbudsjett 21. november.[398][399]

Den 21. november stod finansdebatten i fare for å bli utsatt, grunnet de langvarige budsjettforhandlingene;[400] senere samme dag ble det kunngjort at Stortinget rekker debatten innen tidsfristen 27. november, slik at budsjettet kunne vedtas uten forsinkelser.[401] Den 22. november ble det likevel klart at finansdebatten ble utsatt.[402] En midlertidig innstilling fra finanskomiteen om det opprinnelige budsjettforslaget, ble lagt frem 20. november.[403] En tilleggsinnstilling for det endelige budsjettet ble lagt frem 28. november.[404]

Finansdebatten fant sted 1. desember, og startet klokken 10.[405][406][407]

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Den 18. november sa Erna Solberg at hun kom til å møte de andre tre borgerlige partilederne i etterkant av budsjettforhandlingene, for å evaluere samarbeidet og forhindre budsjettkluss neste år.[408][409] Også 23. november sa hun at det vil gjøres en grundigere jobb i forkant av budsjettforhandlingene neste år, i form av samtaler mellom partiene. [410] Den 22. november varslet KrF og Venstre full gjennomgang av budsjettprosessen, etter en 18 dager lang, utmattende dragkamp som satte samarbeidet på prøve.[411][412]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fra SV: Heikki Holmås og Johnny Ingebrigtsen (vara), fra Ap: Irene Johansen, Stine Renate Håheim og Tone Sønsterud, fra Sp: Per Olaf Lundteigen, Anne Tingelstad Wøien og Jenny Klinge, fra V: Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen og Ragnhild Helseth (vara), fra KrF: Geir Toskedal og Hans Olav Syversen, fra H: Heidi Nordby Lunde, Erik Skutle, Anders Werp og Peter Christian Frølich, fra FrP: Jørund Rytman, Helge Thorheim og Sivert Bjørnstad. Fra ungdomspartiene: Andreas Halse (Sosialistisk Ungdom), Eskil Pedersen (AUF), Lage Nøst (Grønn Ungdom), Erling Laugsand (Senterungdommen), Tord Hustveit (Unge Venstre), Ida Lindtveit (Kristelig Folkepartis Ungdom), Paul Joakim Sandøy (Unge Høyre) og Bjørn-Kristian Svendsen (Fremskrittspartiets Ungdom).
  2. ^ Tibetansk buddhisme tilhører retningen Mahâyâna eller «den store vogn» innenfor buddhismen, og består av fire forskjellige skoler. De tre første kalles ofte «rødhatter», på grunn av sine spesielle hodeplagg. Dette er Nyingma fra det 7.-8. århundre, Kagyu fra det 9.-10. århundre og Sakya fra det 10.-11. århundre; under disse tre finnes flere underavdelinger. Dalai Lama tilhører den fjerde retningen Gelug eller «gulhattene», som ble etablert av reformatoren Tsongkhapa (1357–1419), og Dalai Lamas linje går tilbake til 1391. Som religiøst overhode utpekes han av Panchen Lama. Dyrkelsen av den beskyttende ånden Dorje Shugden har siden 1930-årene inngått i en divergerende retning innenfor Gelug; den 13. Dalai Lama Thubten Gyatso innførte religiøse restriksjoner mot dette, og derfor har Dalai Lama blitt anklaget for religiøs diskriminering.
  3. ^ Bakgrunnen for reformen går frem av et internt notat fra 12. november 2010: «Bakteppet for reformen er at antall uføre er 300 000 til 350 000. Selv om andelen av befolkningen i den aktuelle alderen har vært stabil på ca. 10 prosent de siste fem årene, slik at vi på ingen måte står i noen ”eksplosjonsartet” situasjon slik noen forsøker å fremstille det, er dette høyt. Og viktigere; trolig ganske mye høyere enn det som er nødvendig. Det er uheldig og risikabelt for statskassa framover, men særlig er det uheldig for de som i dag får et langt liv som 100 prosent uføre – og som vi ved bedre og tidligere oppfølging og mindre passiviserende virkemiddelbruk kan få helt eller delvis i arbeid eller aktivitet.»
  4. ^ «LO mener ytelsene til uføre må ligge minst på dagens nivå. LO kan dermed ikke akseptere at uførepensjon erstattes med en uførestønad som skal beskattes som arbeidsinntekt. LO kan heller ikke akseptere at levealdersjustering innføres for uføre. De har ingen mulighet for å jobbe lengre for å unngå tapet.» (Fra Handlingsprogrammet, kapittel 5.)
  5. ^ Fra papirutgaven av Klassekampen fredag 7. november 2014, side 11: «I et brev til arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) krever Norges Handikapforbund at regjeringen griper inn. – Det må mer til enn en overgangsordning. Regjeringen må sørge for at den framtidige uføretrygden blir slik det lå til grunn, at ingen skulle komme dårligere ut, sier leder i NHF Arne Lein til Klassekampen.»
  6. ^ I budsjettforslaget heter det: «Det har så langt vært bred enighet om at uføre skal kompenseres for økt skatt ved økt bruttoytelse, for å sikre at den uføretrygdede får beholde tilnærmet samme nettoytelse. Nå viser det seg at mange uføre vil få en mindre nettoytelse fordi rentefradraget settes ned til 27 prosent. KrF mener at regjeringens forslag strider mot det et samlet storting ble enige om i uføreforliket, og at dette derfor må komme som en egen sak til Stortinget og ikke behandles som en del av statsbudsjettet.»
  7. ^ Arbeiderpartiets hjemmeside stod det 22. oktober 2014: «Arbeiderpartiet er mot å kutte i barnetillegget for dem som er uføre. Denne kampen vant vi mot Høyre og Fremskrittspartiet i 2011, men nå fremmer de dette usosiale forslaget på nytt, sier Anette Trettebergstuen[304] Under Jens Stoltenbergs andre regjering ble likevel det samme foreslått i november 2010, i tråd med det regjeringsoppnevnte Brochmann-utvalget.[305] Forslaget ble lagt på is i slutten av mai 2011, grunnet motstand i regjeringspartiet SV, ifølge SVs sosialpolitiker Karin Andersen: «Arbeiderpartiet i regjering mente dagens barnetillegg var for generøst, og la frem flere ulike modeller for kutt. Et av dem gikk ut på et standardisert beløp på 7020 kroner i året pr. barn, det samme forslaget som Høyre-/Frp-regjeringen nå har lagt frem».[305] SV-leder Audun Lysbakken bekrefter at SV hindret kuttet i å bli en del av uførereformen under den rødgrønne regjeringen.[306] Antall fattige barn i Norge økte fra rundt 67 000 i 2006, til rundt 78 000 i 2012.[306] I sitt alternative statsbudsjett foreslo SV å bruke rundt 2 milliarder kroner i kampen mot barnefattigdom.[306]
  8. ^ Se sidene 19 og 34 i KrFs alternative budsjett: «Miljøavgift på plastposer: 1,50 kr pr stykk, miljøavgift på papirposer: 3 kr pr stk». På sidene 10 og 36 i Venstres alternative budsjett, blir det foreslått: «Miljøavgift på plastposer, kr 1,00 pr pose».
  9. ^ På side 66 i KrFs partiprogram heter det under kapittelet Forbruk og avfall: «KrF vil ... innføre en emballasjeavgift ... legge til rette for overgang til handleposer som er laget av nedbrytbart materiale eller er egnet til gjenbruk.» I Venstres partiprogram står det i kapittelet Ressursbruk og avfall på side 30: «Venstre vil ... innføre en vektbasert miljøavgift for all engangsemballasje av plast, inkludert plastposer.»
  10. ^ Avgiften falt sammen med en samtidig debatt i EU, og kan settes i sammenheng med denne.[387] EU-landene har et årlig forbruk på 8 milliarder plastposer, og den 17. november vedtok EUs miljøutvalg å begrense europeernes forbruk av plastposer. Utvalget ønsket å spare Europas natur og hav for plast, enten ved en poseavgift eller ved å begrense forbruket med 80 prosent innen fem år.[388] Den 1. oktober 2014 vedtok den amerikanske delstaten California forbud mot engangshandleposer av plast i butikker;[389] den 21. november 2007 ble et slikt forbud innført i San Francisco[390] og 24. mai 2012 ble det innført i Los Angeles[391].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Frank Ertesvåg, Sigrid Helene Svendsen, Synnøve Åsebø, Ingeborg Huse Amundsen, Nilas Johnsen og Lars Joakim Skarvøy (7. oktober 2013). «Vil ikke hete Solberg-regjeringen». VG Nett. Besøkt 15. november 2013. 
  2. ^ Lars Glomnes, Marie Melgård og Karen Tjernshaugen (30. september 2013): Høyre og Frp går i forhandlinger Aftenposten.
  3. ^ a b NTB: «Erna fikk regjeringsoppdraget», Aftenbladet, 14. oktober 2013.
  4. ^ a b NTB (10. september 2013): Stoltenberg blir parlamentarisk leder. Stavanger Aftenblad.
  5. ^ Pressemelding fra Statsministerens kontor: Erna Solbergs regjering utnevnt, pressemelding nr. 120/2013, 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  6. ^ Statsministerens kontor: Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00, pressemelding 16. oktober 2013; besøkt 15. november 2013.
  7. ^ Statsrådenes rang framkommer av statsrådslisten på regjeringens nettsted (besøkt 1. juni 2014) og gjenspeiles blant annet i plasseringen rundt bordet ved statsråd på Slottet. I henhold til Statsministerens kontor: Om statsråd (Oslo, august 2013), punkt 1.10, skal rangordningen normalt fastsettes ved kongelig resolusjon. Statsminister Solberg har imidlertid uttalt at hun er mot hele rangordningssystemet, se ««Testosterongreier» å rangere statsråder», abc nyheter 23. oktober 2013; besøkt 1. juni 2014.
  8. ^ Ansvarsfordelingen i Erna Solbergs regjering
  9. ^ «Endringer i departementsstrukturen», pressemelding fra Statsministerens kontor 16. oktober 2013; besøkt 17. oktober 2013.
  10. ^ http://www.vl.no/samfunn/historisk-farvel-til-kirkeminister/
  11. ^ Kilde for statssekretærer som ble oppnevnt ved regjeringens tiltredelse er Offisielt fra statsråd 16. oktober 2013 kl. 12.00; besøkt 10. juni 2014. Kilde for øvrige tiltredelser og fratredelser er oppgitt som anførsel ved den enkelte.
  12. ^ a b c d e f g h i j k l regjeringen.no - Endringar blant statssekretærane (17.10.2014)
  13. ^ a b Kommunal-og Moderniseringsdepartementet: Anne Karin Olli ny statssekretær, Pressemelding 28.11.2014
  14. ^ a b c d Offisielt frå statsrådet 25. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  15. ^ a b Offisielt frå statsrådet 22. november 2013; besøkt 10. juni 2014.
  16. ^ a b Offisielt frå statsrådet 6. juni 2014; besøkt 10. juni 2014.
  17. ^ a b Offisielt frå statsrådet 4. april 2014; besøkt 10. juni 2014.
  18. ^ Kilde for politiske rådgivere ansatt 16. oktober 2013 er pressemelding nr 123/2013 fra Statsministerens kontor, datert 16. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  19. ^ Pressemelding nr. 137, 2013 fra Statsministerens kontor, datert 11. november 2013; besøkt 10. juni 2014.
  20. ^ Endring blant de politiske rådgiverne, Pressemelding, 07.10.2014, Nr.: 104/2014
  21. ^ Pressemelding nr. 65, 2014 fra Statsministerens kontor, datert 25. juni 2014; besøkt 3. oktober 2014.
  22. ^ a b Pressemelding nr. 132, 2013 fra Statsministerens kontor, datert 31. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  23. ^ Pressemelding nr. 131, 2013 fra Statsministerens kontor, datert 30. oktober 2013; besøkt 10. juni 2014.
  24. ^ NTB: Sonderingene om ny regjering er i gang, Sunnmørsposten, 16. september 2013
  25. ^ a b Bjørn S. Kristiansen, Anne Marte Blindheim og Cornelia Kristiansen: - Nå starter Høyre og Frp reelle forhandlinger, Dagbladet, 30. september 2013
  26. ^ a b c d e f g h i j k Martin Aasen Wright: Her er avtalen mellom de borgerlige partiene, Aftenposten, 30. september 2013
  27. ^ Anne Marte Blindheim, Geir Barstein: - Det blir tøffe tak. Høyre og Frp har startet regjeringsforhandlingene, Dagbladet, 1. oktober 2013
  28. ^ Mats Bleikelia, Fredrik Hager-Thoresen: De viktigste kursendringene med Solberg-regjeringen, Aftenposten, 7. oktober 2013
  29. ^ a b c d Politisk plattform for Høyre og Frp
  30. ^ a b c Øyvind Gustavsen, Bjørn-Martin Nordby, Fredrik Svendsen, Tim Peters, Maria Mikkelsen, Ingrid Hvidsten, Helge Mikalsen: Her har Solberg-regjeringen vært hos Kongen for første gang, VG, 1. oktober 2013
  31. ^ a b Brita Skogly Kraglund og Jan Arild Holbek: Full oppslutning om folkekirken i regjeringen. Den nye regjeringen har ingen medlemmer som tilhører andre tros- eller livssynssamfunn enn Den norske kirke, Vårt Land, 30. oktober 2013
  32. ^ a b c Statsbudsjettet 2014. Tilleggsproposisjonen for statsbudsjettet 2014, Finansdepartementet, regjeringen.no, 8. november 2013
  33. ^ NRK: Krf og Venstre flyttet 2,2 milliarder, NRK tekst-TV, 15. november 2013
  34. ^ a b c Siv Sandvik, Lars Nehru Sand: Slik har KrF og Venstre endret budsjettet, NRK, 15. november 2013
  35. ^ Statsbudsjettet 2014: Vedtatte endringer på skatte- og avgiftsområdet, NARF, 13. desember 2013
  36. ^ a b c d e f NTB, Line Kaspersen, Einar Takla og Marit Tronier Halvorsen: Alt om revidert nasjonalbudsjett, Dagens Næringsliv, 14. mai 2014
  37. ^ Farid Ighoubah, Simon Solheim: Slik var de første meldingene om Lærdalsbrannen, NRK Sogn og Fjordane, 20. januar 2014
  38. ^ Tone Lin Støfring Skovro, Signe Karin Hotvedt, Øyvind Bye Skille, Simon Solheim: Statsministeren på plass i Lærdal - er budd på sterke inntrykk, NRK Sogn og Fjordane, 20. januar 2014
  39. ^ Geir Bjarte Hjetland, Erlend Blaalid Oldeide: Regjeringa beklagar om lærdalsmillionar, NRK Sogn og Fjordane, 31. januar 2014
  40. ^ Julie Haugen Egge: Se skadeomfanget i Flatanger, NRK Trøndelag, 31. januar 2014
  41. ^ Sigrun Hofstad, Espen Sandmo: Millioner til brannrammet kommune, NRK Trøndelag 25. april 2014
  42. ^ Marit Gjellan, Vilde Helljesen: Vil ha færre 110-sentraler i Norge, NRK 20. januar 2014
  43. ^ Prop. 1 S Tillegg 1. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014, sidene 11, 28, 63, 70
  44. ^ Roar Østgårdsgjelten: Regjeringen søker bred støtte for kommunereform, Aftenposten, 22. november 2013
  45. ^ a b Ole Petter Pedersen: Sanner: Kommunereformen klar i mai, Kommunal rapport, 4. januar 2014
  46. ^ a b c Kommunal- og Moderniseringsdpartementet: Ekspertutvalget er i gang med arbeidet med kommunereformen, regjeringen.no, 14. januar 2014
  47. ^ Kommunal- og Moderniseringsdepartementet: Pressemelding, 26.03.2014. Priv. til red. Rapport - kommunereform, 26. mars 2014
  48. ^ a b c Bent Tandstad: - Kommunar bør ha minst 15.000-20.000 innbyggjarar,NRK, 31. mars 2014
  49. ^ a b c Delrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, mars 2014
  50. ^ a b c d Kommunal og moderniseringsdepartementet:Kriterier for god kommunestruktur. Delrapport fra ekspertutvalg, mars 2014, Rapport 31.03.2014, regjeringen.no
  51. ^ ANB-NTB:I mai legger han fram tidsplanen for kommunereformen. Kommunalministeren ber kommunepolitikerne tenke på barnebarna når kommuner foreslås slått sammen., Avisa Nordland, 25. februar 2014
  52. ^ a b Rune Fredriksen: Gir kommunene to års fusjonsfrist, NRK Østfold, 14. mai 2014
  53. ^ Anne Linn Kumano-Ensby, David Krekling, David Vojislav Krekling, Vilde Helljesen: Slik skal kommunene lokkes til sammenslåing. – Dette har jeg gledet meg til. Slik innledet Jan Tore Sanner pressekonferansen med dokumentet som kan forandre hele kommune-Norge., NRK,14. mai 2014
  54. ^ Kommunal og moderniseringsdepartementet: Prop. 95 S (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak). Kommuneproposisjonen 2015, 14. mai 2014
  55. ^ Pressemelding, 03.07.2014
  56. ^ Jan Inge Krossøy: Stor fart i kommunereformen - 110 utreder nå, kommunal rapport.no, 25. juni 2014
  57. ^ Jan Inge Krossli: 199 i gang med kommunereformen, Kommunal rapport, 21. august 2014
  58. ^ Jan Inge Krossli: 250 kommuner har startet reformarbeidet, Kommunal rapport, 24. oktober 2014
  59. ^ a b Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Ekspertutvalget for kommunereformen har levert sin sluttrapport, pressemelding, 1. desember 2014
  60. ^ a b c d e Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Sluttrapport, 1. desember 2014
  61. ^ Sluttrapport fra ekspertutvalg: Kriterier for god kommunestruktur, 1. desember 2014
  62. ^ a b c d e Siv Sandvik, Inger Johanne Stenberg: Flere store kommuner kan få Oslo-status, NRK, 1. desember 2014
  63. ^ a b Samferdselsdepartementet: Færre bompengeselskap og meir effektiv innkrevjing, Pressemelding Nr. 69/14, 14. mai 2014
  64. ^ E6 Møllnes-Kvenvik (Parsell 6, Alta vest), Statens vegvesen
  65. ^ Transport- og kommunikasjonskomiteen: Innst. 177 S (2010–2011): Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Møllnes–Kvenvik–Hjemmeluft i Alta kommune i Finnmark, 1. februar 2011
  66. ^ a b Jan Arve Ødeård: Her blir det snart gratis å kjøre. Stortinget vedtok sletting av bompengegjelda på E39 Astad - Knutset i Gjemnes i dag Motornytt, Tidens krav, 17. desember 2013
  67. ^ a b Samferdselsdepartementet: Bompengereform: 13 vedtatte vegprosjekt kan få lågare bomtakstar, Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 82/14
  68. ^ Samferdselsdepartementet:Prop. 201 S (2012–2013): Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen – Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 4. oktober 2013
  69. ^ Samferdselsdepartementet: Tilbaketrekning av Prop. 201 S (2012-2013) Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen - Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 12. desember 2013
  70. ^ a b Transport- og kommunikasjonskomiteen: Innst. 178 S (2013–2014): Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen–Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, 6. mai 2014
  71. ^ Utbygging og finansiering av E6 på strekninga Korgen - Bolna i Hemnes og Rana kommunar (E6 Helgeland nord) i Nordland, regjeringen.no, 3. juni 2014
  72. ^ 225 millioner til E6. Regjeringen åpner pengesekken for Veipakke Helgeland, Rana Blad, 8. oktober 2014
  73. ^ Viktor Leeds Høgseth: Tror ikke på forsinkelser. Bård Nyland i Statens vegvesen tror Vegpakke Helgeland er ferdig innen 2020., Rana Blad, 25. juni 2014
  74. ^ Ut på nytt anbud. Statens vegvesen avlyser prekvalifiseringen for E6 Helgeland nord, og starter prosessen på nytt., Rana Blad, 26. juni 2014
  75. ^ Dobler honorar for anbud, Rana Blad, 18. september 2014
  76. ^ Kompensasjon for endringer differensiert arbeidsgiveravgift: 519,5 millioner kroner - for 2014 og 2015 - til transportnettet i Nord-Norge, Samferdselsdepartementet, Pressemelding, 03.09.2014, Nr.: 124/14
  77. ^ Heidi Robertsen: Salten ønsker tunnel gjennom Tjernfjellet forsert, Salten regionråd, 8. januar 2014.
  78. ^ Martin Braathen Røise: Svenskene jubler for ny tunnel, Avisa Nordland, 5. november 2014
  79. ^ Samferdselsdepartementet: Vegpakke Harstad: Redusert bompengeandel og anleggsstart 2014, Pressemelding Nr. 83.14, 6. juni 2014
  80. ^ Samferdselsdepartemenet: Nå blir det forenklet transfer på Oslo Lufthavn, Pressemelding Nr.: 103/14, 30. juni 2014
  81. ^ Regionale konsekvenser ved endring av lufthavnstrukturen på Helgeland skal utredes, regjeringen.no, 12. desember 2014
  82. ^ Victor Leeds Høgseth: Konsesjonssøknaden levert, Rana Blad, 30. august 2010
  83. ^ Viktor Leeds Høgseth Spretter champagnen, Rana Blad, 19. juni 2013
  84. ^ Roar Hagen: Å seile gjennom fjellet, VG, 22. november 2014
  85. ^ NTB:Samferdselsministeren åpner for private togselskaper, VG, 19. mars 2014
  86. ^ a b Lars Joakim Skarvøy: Ny jernbanereform: Slik vil Høyre knuse NSBs togmonopol. Regjeringen i møter med flere utenlandske togselskaper, VG, 4. september 2014
  87. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Fellesføring i tildelingsbrevene for 2014 P-6/2013, 18. desember 2013
  88. ^ Kommunal- og Regionaldepartementet: Skal lete etter og fjerne tidstyver i hele staten, 23. desember 2013
  89. ^ Pressemelding: Varsler enklere plan- og byggeregler, 17. januar 2014, regjeringen.no
  90. ^ Bjarne Johnsen og Terje Bringedal: Regjeringen letter på byggefrister. Nye regler skal få fart på boligbyggingen, VG, 10. juni 2014
  91. ^ Bjarne Johnsen og Roger Neumann: Sanner kutter i klageretten, VG, 18. februar 2014
  92. ^ Alf Bjarne Johnsen og Eivind Griffith Brænde: Så stor garasje kan du snart bygge - uten å søke, VG, 8. mai 2014
  93. ^ Alf Bjarne Johnsen: «Sanner-bua» trenger ikke nabovarsel. Regjeringen får flertall med KrF, VG, 11. juni 2014
  94. ^ Finansdepartementet:Regjeringen foreslår at flere kommuner får differensiert arbeidsgiveravgift, Pressemelding 13. mars 2014, Nr.: 08/2014
  95. ^ NTB: Regjeringen vil gi flere nedsatt arbeidsgiveravgift, VG, 13. mars 2014
  96. ^ a b Finansdepartementet: Differensiert arbeidsgiveravgift: Nye kommuner inn og full kompensasjon, Pressemelding, 6. juni 2014, Nr.: 28/2014
  97. ^ NTB: Bøndene fikk beskjed: Ikke mer å hente i jordbruksoppgjøret, VG, 18. mai 2014
  98. ^ 1350 millioner skiller bøndene og staten
  99. ^ Frank Ertesvåg: Kan fylle Oslo sentrum med traktorer, VG, 18. mai 2014
  100. ^ NTB: Frp-Sylvi møtt med stille protest fra rasende bønder i Oslo, VG, 20. mai 2014
  101. ^ Alf Bjarne Johnsen, Trond Solberg: Listhaug hadde 100 mill. mer til bøndene, VG, 20. mai 2014
  102. ^ NTB: Bøndenes inntekt vokser raskere enn for folk flest, VG, 22. mai 2014
  103. ^ a b Nilas Johnsen: Regjeringen viker ikke i jordbruksforhandlingene, VG, 23. mai 2014
  104. ^ NTB: Nye jordbrukssamtaler på borgerlig side mandag, VG, 26. mai 2014
  105. ^ NTB: Ap vil sende jordbruksoppgjøret til nye runder, VG, 27. mai 2014
  106. ^ NTB: Dragkampen om jordbruksavtalen fortsetter, VG, 27. mai 2014
  107. ^ Frank Ertesvåg: Håper ny jordbruksavtale blir klar i kveld, VG, 28. mai 2014
  108. ^ Frank Ertesvåg, Camilla Bergland: Overprøver Sylvi - gir bøndene 250 mill. mer, VG, 28. mai 2014
  109. ^ Frank Ertesvåg: Listhaug om oppgjøret: - Nå får bøndene noe mer penger enn de burde fått Overprøver Sylvi - gir bøndene 250 mill. mer, VG, 28. mai 2014
  110. ^ NTB: De rødgrønne dypt skuffet over KrF og Venstre, VG, 29. mai 2014
  111. ^ Landbruks- og matdepartementet: Jordbruksoppgjøret behandlet i Stortinget, Nyhet, 17. juni 2014
  112. ^ Leder: Troverdighet står på spill, Dagen, 3. februar 2014
  113. ^ Avsnitt 20.3 Reservasjonsrett i arbeidsforhold, i NOU 2013:1, Stålsett-utvalget, Det livssynsåpne samfunn
  114. ^ Silje Rognsvåg: SVs reservasjonsforslag nedstemt, Dagen, 27. februar 2014
  115. ^ ABC Nyheter - Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter (8.3.2014)
  116. ^ Kjetil Magne Sørenes: Her er Høies nye reservasjonsforslag, Dagbladet, 7. mai 2014
  117. ^ Høyre, Frp og Venstre vil fjerne sexkjøploven - mener den er umulig å håndheve, TV2, 16. mars 2013
  118. ^ Karen Tjernshaugen: Sikker på at Stortinget fjerner sexkjøploven, Aftenposten, 7. januar 2014
  119. ^ NTB: KrF vil slåss for å beholde forbud mot sexkjøp, Aftenposten, 3. januar 2014
  120. ^ Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes: Venstre presser på for å gjøre sexkjøp lovlig igjen, Aftenposten, 9. desember 2013
  121. ^ NTB: Politisk flertall for å fjerne sexkjøpsloven, VG, 22. juli 2014
  122. ^ NTB: Evaluering av sexkjøpsloven legges fram neste uke, Dagens Næringsliv, 4. august 2014
  123. ^ NTB: Sexkjøpsloven kan ende på skraphaugen, Hengnar.no, 8. august 2014
  124. ^ a b Stella Bugge, Cathrine Ekehaug: Ny rapport: Prostitusjonen i Norge redusert etter sexkjøpsloven. Evaluering av sexkjøpsloven lagt frem, VG, 11. august 2014
  125. ^ Privacy International: European Parliament approves communications data retention, 15. desember 2005
  126. ^ Summary of final legislative act 15/Mar/2006, Europaparlamentet.
  127. ^ IKT-meldingen, St.meld.nr. 17 (2006-2007) kap 8, Personvern etter 9/11, Civita
  128. ^ Hvor er saken nå? Stortinget Prop. 49 L (2010-2011)
  129. ^ a b c Eva-Therese Grøttum: Norge innfører datalagringsdirektivet, VG, 4. april 2011
  130. ^ NTB: Stortinget vedtok datalagring, NRK, 4. april 2011
  131. ^ Grundrechte: EuGH kippt EU-Richtlinie zur Vorratsdatenspeicherung (spiegel.de)
  132. ^ Den Europæiske Unions Domstol, PRESSEMEDDELELSE NR. 54/14
  133. ^ EU-domstolen: Datalagringsdirektivet er ulovlig.Aftenposten 8. april 2014.
  134. ^ Arild Færaas: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Hei_-statsminister---her-far-du-noen-alternativer-til-datalagringsdirektivet-7531944.html#.U0haoLmKCh0 Hei, statsminister - her får du noen alternativer til Datalagringsdirektivet, Aftenposten, 11. april 2014
  135. ^ NTB: Legger datalagringsdirektivet på is, Dagens Næringsliv, 11. april 2014
  136. ^ Varg Aamo: Datalagringsdirektivet skrotes i Norge. Det bekrefter samferdselsministeren, hardware.no, 11. april 2014
  137. ^ a b c d e f g h i j k Kristian Aanensen, Håvard Grønli, Signe Karin Hotvedt: Dalai Lama hilst med jubel, NRK, 7. mai 2014
  138. ^ – Burde møtt Dalai Lama på 8. mai, NRK nyheter, 8. mai 2014
  139. ^ Møter Dalai Lama i Stortinget, NRK nyheter, 8. mai 2014
  140. ^ Kjenseth: - Jeg skal spørre om hvorfor så mange munker tenner på seg selv, VG TV, 9. mai 2014
  141. ^ Mange møtte opp foran Storinget, NRK nyheter, 9. mai 2014
  142. ^ Dalai Lama får frem latteren, NRK nyheter, 9. mai 2014
  143. ^ Anne Cecilie Remen, Kristian Aanensen, Signe Karin Hotvedt, Su Thet Mon: Dalai Lama: Dere representerer folket, NRK, 9. mai 2014
  144. ^ Fabian Stang møter Dalai Lama, NRK nyheter, 9. mai 2014
  145. ^ Dalai Lama fekk blårusslue, NRK nyheter, 9. mai 2014
  146. ^ Torbjørn Brandeggen, Dalmo Moltubakk: «Stopp løgnene, du falske Dalai Lama», TV2, 7. mai 2014
  147. ^ Signe Karin Hotvedt, Jarle Roheim Håkonsen: Ungdomsopprør mot regjeringens Dalai Lama-nei, NRK nyheter, 24. april 2014
  148. ^ Vilde Helljesen: Fredsprisvinner Liu Xiaobo har refset Kinas myndigheter i 20 år, NRK nyheter, 8. oktober 2010
  149. ^ NPK: Kina: Opp til Noreg å reparere forholdet, NRK nyheter, 31. oktober 2012
  150. ^ Kristine Hirsti Kina fortsetter å angripe Norge for fredsprisen til Liu Xiaobo, NRK, 14. oktober 2010
  151. ^ Jarle Roheim Håkonsen, Siv Sandvik: Norge møter knallharde Kina-krav i hemmelige forhandlinger i Oslo, NRK, 24. april 2014
  152. ^ Andreas Fuchs, Nils-Hendrik Klann: Paying a visit: The Dalai Lama effect on international trade, Journal of International Economics, Volume 91, Issue 1, September 2013, Pages 164–177
  153. ^ a b Vilde Helljesen: Ingen kollaps i norsk Kina-samarbeid, NRK nyheter, 23. april 2014
  154. ^ Signe Karin Hotvedt: Fire partier ga stortingspresidenten hard kritikk for Dalai Lama-nei, NRK nyheter, 10. april 2014
  155. ^ – Riktig å ikke møte Dalai Lama, NRK nyheter, 9. mai 2014
  156. ^ Skuffet over Willoch, NRK, 9. mai 2014
  157. ^ Signe Karin Hotvedt, Pedja Kalajdzic: Amnesty: – Meget uheldig signal å si nei til Dalai Lama, NRK, 22. april 2014
  158. ^ Svar på spørsmål om Dalai Lamas besøk og Norges omdømme, Utenriksdepartementet, Spørretimespørsmål og svar, 23.05.2014, Nr.: 799 (2013-2014)
  159. ^ Mandat for Hovedkomiteen, Stortinget, 13. mai 2009
  160. ^ Medlemmer av Hovedkomiteen og arbeidsutvalget
  161. ^ Sekretariatet for grunnlovsjubileet
  162. ^ a b Folkets jubileum er offisielt i gang, Stortinget 16. februar 2014
  163. ^ Feiret grunnlovsjubileet med festgudstjeneste, Arkivverket
  164. ^ Tore Hjalmar Sævik: Feirer kirkens bidrag til Grunnloven, Dagen, 22. februar 2014
  165. ^ Invitasjon til prekvalifisering: Christian Frederik-monument fra KORO
  166. ^ Henrik Brattli Vold: Slik blir Christian Frederik-statuen, NRK, 21. august 2013
  167. ^ NTB: Kong Christian Frederik på plass foran Stortinget Osloby/Aftenposten, 18. mai 2014
  168. ^ a b Bjørn Haugan og Lars Joakim Skarvøy: LO-Gerd: - Dette er en krigserklæring. Regjeringen vil øke muligheten for flere midlertidige ansettelser, VG, 10. juni 2014
  169. ^ Bjørn Haugan: Unio-Folkestad advarer mot nytt, «dramatisk» forslag: - Vil fjerne tryggheten for norske arbeidstakere, VG, 11. juni 2014
  170. ^ Bjørn Haugan: Her er ditt nye arbeidsliv - med Frp. - Vi skal stramme inn bruken av midlertidig ansatte i det offentlig, VG, 11. juni 2014
  171. ^ Bjørn Haugan: «I fagbevegelsen har vi gått fra å ha lua i hånda til å ha den på hue. Det er der den skal være og det skal vi kjempe for». Demonstrasjon mot Eriksson utenfor Stortinget 19. juni, VG, 12. juni 2014
  172. ^ NTB: De rødgrønne vil reversere frislipp av midlertidige ansettelser, VG, 13. juni 2014
  173. ^ Høring om endringer i arbeidsmiljøloven juni 2014, Arbeids- og Sosialdepartementet
  174. ^ Delvis utsatt høringsfrist for forslag til endringer i arbeidsmiljøloven, Arbeids- og Sosialdepartementet, 10. juli 2014
  175. ^ a b c Nilas Johnsen, Synnøve Åsebø og Kyrre Lien: Slik skal de kutte helsekøene. Regjeringen legger frem reform om fritt behandlingsvalg, VG, 15. juni 2014
  176. ^ Nilas Johnsen: SV om helsereformen: - En bløff, VG, 15. juni 2014
  177. ^ a b Nils Skumvoll: Samler alt i Skien og på Notodden, Varden, 13. mai 2014
  178. ^ Jens Marius Hammer: Saken må også behandles i Helse Sør-Øst, Tele.no, 20. mai 2014
  179. ^ Ekstraordinært styremøte 3. juni 2014, Helse Sør-Øst, 3. juni 2014
  180. ^ a b NTB: Høie legger ned akuttmottak i Telemark, VG, 6. juni 2014
  181. ^ Synnøve Åsebø og Nilas Johnsen: Friskmeldt Flatland kjemper for lokalsykehus, VG, 16. juni 2014
  182. ^ a b Alf Bjarne Johnsen: Sykehusaksjonen får nei hos Ap, VG, 16. juni 2014
  183. ^ Hanne Skartveit, Astrid Meland, Anders Giæver, Yngve Kvistad, Per Olav Ødegård, Tom Staavi, Frithjof Jacobsen, Hans Petter Sjøli: Kommentar: Operasjon sykehuskrangel, VG, 18. desember 2014
  184. ^ a b c d e f g Tor-Hartvig Bondø, Jenny-Linn Lohne: Hevder tidligere direktør ble tilbudt sluttpakke mot å endre innstilling, VG, 17. desember 2014
  185. ^ Ivar Lid Riise, Eirik Haukenes, Per Kristian Johansen: Snart er sykehusplasseringen klar - få grafisk oversikt her, NRK Møre og Romsdal, 16. desember 2014
  186. ^ Konseptplaner – nye Molde sjukehus, brev til statsråden i det kongelige helse og omsorgsdepartement, 11. mars 2010
  187. ^ Feil om sykehus i NRK 20.12.2010, regjeringen.no, pressemelding Nr: 68/2010, 20. desember 2010
  188. ^ Trond Vestre: Vil utrede ett felles sykehus, NRK Møre og Romsdal, 11. mars 2010
  189. ^ a b Nye Molde Sykehus. En saga fra Soria Moria om brutte sykehusløfter…: Hva skjedde med finansieringen?, 17. februar 2012
  190. ^ a b NTB/Jørgen Svarstad: Felles sykehus for Molde og Kristiansund, Aftenposten, 13. desember 2012
  191. ^ NTB: Helseforetaket stemte for sykehus i Molde, Fædrelandsvennen, 17. desember 2014
  192. ^ Tor-Hartvig Bondø, Jenny-Linn Lohne: Sykehusstriden: Molde vinner første runde, VG, 17. desember 2014
  193. ^ Tor-Hartvig Bondø, Martine Haug Nysether, Øyvind Nordahl Næss: Sykehusstriden: Molde vant runde to, VG, 18. desember 2014
  194. ^ Martine Haug Nysether, Eira Lie Jor, Alf Bjarne Johnsen: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/solberg-regjeringen/sykehusstriden-avgjort-nytt-sykehus-til-molde/a/23359518/ Sykehusstriden avgjort: Nytt sykehus til Molde, VG, 19. desember 2014
  195. ^ Hilde Christine Brevik: - Vi blir ofret på alteret. Orkidé-leder Ingunn Oldervik Golmen mener nordmøre blir tilsidesatt med ei sykestue., Tidens Krav, 11. desember 2012
  196. ^ NTB: Molde-ordføreren vil ikke feire sykehusseieren, Tidens Krav, 19. desember 2014
  197. ^ Arild Myhre: Ingen planer om å møte nordmøringene, Tidens Krav, 19. desember 2014
  198. ^ Torill Skuseth: – En seier for pasienten, rbnett.no, 11. desember 2014
  199. ^ a b c d e Pål Etzaas: Kilder til VG: Helsetopp fikk sparken av Høie, VG, 14. oktober 2014
  200. ^ NTB og E24: Helsedirektør slutter på dagen, E24, 4. desember 2014
  201. ^ Alf Bjarne Johnsen, Pål Ertzaas: Molde ligger an til seier i sykehus-bykampen, VG, 11. desember 2014
  202. ^ Tor-Hartvig Bondø, Jenny-Linn Lohne: Hevder tidligere direktør ble tilbudt sluttpakke mot å endre innstilling, VG, 17. desember 2014
  203. ^ Tor-Hartvig Bondø: Helseministeren beskyldes for manipulasjon i sykehusstriden. Kristiansund i opprør, VG, 16. desember 2014
  204. ^ Ole Knut Alnæs, Trygve Strand Joakimsen: Sender brev til statsministeren. Ordførere, jurister og leger har planlagt den videre prosessen., Tidens Krav, 19. desember 2014
  205. ^ NTB: Ripnes: – Sykehussaken skal prøves for retten. Høie vil ikke kommentere en eventuell rettsak., Tidens Krav, 19. desember 2014
  206. ^ Alf Bjarne Johnsen: Vil granske Bent Høie etter sykehusbråket, VG, 11. desember 2014
  207. ^ a b Emil Mogård: Helseministeren: – Skulle gjerne vært foruten slike påstander. Kristiansund Høyre mener partitopp bryter partiets retningslinjer, VG, 14. desember 2014
  208. ^ Alf Bjarne Johnsen, Pål Ertzaas: Høie avviser at han blandet seg inn i sykehusstriden, VG, 12. desember 2014
  209. ^ Pål Ertzaas: Høie-saken til kontrollkomiteen. Professor: Demokratisk overgrep, VG, 16. desember 2014
  210. ^ Forbud mot tigging, hoyre.no, 24. mai 2012
  211. ^ a b Lars Joakim Skarvøy og Cato Husabø Fossen: Blir forbudt å tigge i hele landet. Regjeringen inngår tigge-avtale med Senterpartiet, VG, 10. juni 2014
  212. ^ Alf Bjarne Johnsen: Ekspert: Tiggeforbud kan stride mot menneskerettighetene, VG, 16. juni 2014
  213. ^ NTB: Lillesand først ut med tiggeforbud, Kommunal rapport, 19. juni 2014
  214. ^ a b NTB: Ordføreren tror Arendal innfører tiggeforbud 1. juli, VG, 11. juni 2014
  215. ^ a b Gunn Evy Auestad, Siv Sandvik, Martin Herman Wiedswang Zondag, Øyvind Bye Skille: – Planar om terror mot Noreg i løpet av få dagar, NRK, 24. juli 2014
  216. ^ a b c d Gunnar Hultgren, Leif Stang: Derfor ble det slått Terroralarm. Her er historien om dramaet som utløste riksalarm i sommer-Norge., Dagbladet, 26. august 2014
  217. ^ Eirik Landsend Henriksen: Dagbladet: Trodde fire IS-terrorister var på vei til Norge i sommer, VG, 28. august 2014
  218. ^ Christine Svendsen, Ståle Hansen, Simon Solheim: mot Norge: – Fryktet ekstremister skulle drepe tilfeldig familie hjemme, NRK, 18. sepember 2014
  219. ^ Ingar Johnsrud, Lars Joakim Skarvøy, Rolf J. Widerøe, Rune Thomas Ege, Hanna Haug Røset, Eirik Landsend Henriksen: Terrortrusselen mot Norge: Fryktet IS-terrorister skulle angripe nordmenn med kniv, VG, 28. august 2014
  220. ^ Eirik Landsend Henriksen, Hanna Haug Røset: Eksperter: Knivangrep vanskelig å avverge, VG, 29. august 2014
  221. ^ Bodil Sundbye: AP: 27 døde da menn gikk berserk med kniv i Kina, VG, 1. mars 2014
  222. ^ Hanna Haug Røset, Eirik Landsend Henriksen, Lars Joakim Skarvøy, Ingar Johnsrud, Rolf J. Widerøe, Rune Thomas Ege: Metoden har blitt brukt før: Kinesiske terrorister massakrerte 29 mennesker med kniv, VG, 28. august 2014
  223. ^ «Terror raids in Bass Hill, Revesby and Regents Park as part of Australia’s largest anti-terrorism operation». dailytelegraph.com.au (News Corporation). 18. september 2014. Besøkt 19. september 2014. 
  224. ^ «Australian police carry out biggest counter-terrorism raid». BBC News. 18. september 2014. Besøkt 18. september 2014. 
  225. ^ «Australia raids over 'Islamic State plot to behead'». BBC News. 18. september 2014. Besøkt 18. september 2014. 
  226. ^ Lars Joakim Skarvøy, Ingar Johnsrud, Rolf J. Widerøe, Eirik Landsend Henriksen, Hanna Haug Røset: Terrortrusselen mot Norge: KrF-Hareide om terrortrusselen: – Må til nazismen for å finne noe mer grotesk, VG, 28. august 2014
  227. ^ NTB: Islamister utvist etter norsk terroralarm, VG, 29. august 2014
  228. ^ a b Ola Haram, Kadafi Zaman: Reiste fra Norge – ble drept i Syria og Irak, TV2, 19. oktober 2014
  229. ^ a b Gunnar Hultgren: 15 nordmenn terrorsiktet - jakt på norsk terrornettverk, Dagbladet, 5. september 2014
  230. ^ Torgeir P. Krokfjord, Frode Hansen: Nå forteller E-sjefen om nordmennene i verdens farligste terrorgruppe, Dagbladet, 5. august 2014
  231. ^ NTB: PST: Trolig har flere enn 60 reist til Syria og Irak, Dagen, 2. desember 2014
  232. ^ a b Siv Sandvik, Paal Wergeland, Runar Henriksen Jørstad: Kan bli forbudt å krige i Syria, NRK, 10. juni 2014
  233. ^ Handlingsplan mot islamisering og voldelig ekstremisme, Justis- og beredskapsdepartementet, juni 2014
  234. ^ Kristin Rivrud Møller, Runar Henriksen Jørstad, Bo Lilledal Andersen: – Reiste til Syria fordi han ble uthengt i Norge, 30. juni 2014
  235. ^ Kadafi Zaman, Ola Haram: Fryser formue og bankkontoer til to terrorsiktede norske IS-krigere, TV2, 21. oktober 2014
  236. ^ NTB: To nordmenn siktet for terror, Framtid i Nord, 26. november 2014
  237. ^ Dag Ole Johansen: Fredrikstad-mann terrorsiktet, Fredrikstad Blad, 26. november 2014
  238. ^ Olav Døvik, Christine Svendsen: Ytterligere to nordmenn siktet for terror, NRK, 26. november 2014
  239. ^ a b c Alf Bjarne Johnsen, Terje Helsingeng, Bjørnar Tommelstad, Camilla Svennæs Bergland: PST: Kan komme terrorangrep i løpet av det neste året, VG, 5. november 2014
  240. ^ Bjørn Martin Nordby, Camilla Bergland: Han holdt talen som fikk PST til å reagere, VG, 5. november 2014
  241. ^ Eirik Landsend Henriksen, Marianne Vikås, Lars Joakim Skarvøy: Norske Olav vitne til skuddramaet: - De skrek «Get down! Get down!», VG, 22. oktober 2014
  242. ^ Morten S. Hopperstad, Alf Bjarne Johnsen, Mattis Sandblad: Derfor gikk terroralarmen, VG, 6. november 2014
  243. ^ a b c d Bjørn Martin Nordby, Camilla Bergland: Forsker om terrortrusselen: - Kan oppfattes som vi har gått til krig, VG, 5. november 2014
  244. ^ Ola Mjaaland, Bjørnar Tommelstad, Tor-Erling Thømt Ruud, Camilla Svennæs Bergland, Jørgen Kvalsvik: PST-sjefen: Trusselen er spisset mot særlig utsatte grupper, VG, 5. november 2014
  245. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag, Runar Henriksen Jørstad: Politidirektoratet vil la politiet bære våpen, NRK, 21. november 2014
  246. ^ Paal Wergeland: Anundsen sier ja til bevæpning, NRK, 21. november 2014
  247. ^ Levin Nestvold jr.: Politiet tar frem pistolen, Adresseavisa, 25. november 2014
  248. ^ NTB: Frykter langvarig bevæpning av politiet, Bergens Tidende, 17. desember 2014
  249. ^ Øyvind Bye Skille: Politidirektøren vil vente med å innføre fast bevæpning for politiet, NRK, 9. desember 2014
  250. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag, Fredrik Lauritzen, Runar Henriksen Jørstad, Helle Fjelldalen: Ingen av politimesterne vil ha mer bevæpning, NRK, 11. oktober 2013
  251. ^ Ny våpeninstruks for politiet på høyring, Justis- og beredskapsdepartementet, nyhet, 18. auust 2014
  252. ^ NTB: Venstre vil stoppe regjeringens forslag om væpnet hverdagspoliti, NRK, 20. november 2014
  253. ^ NTB: Stortingsflertall sier nei til politi-bevæpning, Aftenposten, 7. desember 2014
  254. ^ Hanna Haug Røset: Forsvaret vurderer uniform-begrensninger, VG, 5. november 2014
  255. ^ Hans O. Torgersen: Soldater slipper å bruke uniform på reise, Aftenposten, 6. november 2014
  256. ^ Alf Bjarne Johnsen: Erna til VG: Skjerpet sikkerhet rundt symbolbygg, VG, 5. november 2014
  257. ^ Ola Mjaaland: Stortinget: Beredt på 24 ulike trusler, VG, 6. november 2014
  258. ^ Alf Bjarne Johnsen: Tajik: Vi må alle følge rådene fra sikkerhetsmyndighetene, VG, 5. november 2014
  259. ^ NTB: Solberg: ISIL kan ikke diktere vår sikkerhetspolitikk, Agderposten, 5. november 2014
  260. ^ a b Norsk militært bidrag til den internasjonale koalisjonen mot ISIL, Statsministerens kontor, Pressemelding, 30.10.2014, Nr.: 116/2014
  261. ^ Første OL-søknad er sendt til IOC, Pressemelding fra Oslo kommune og Norges Idrettsforbund, 14. mars 2014
  262. ^ «Flertall for OL i Oslo i folkeavstemningen». Osloby/Aftenposten. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  263. ^ «Folkeavstemning 2013». Oslo kommune. 10. september 2013. Besøkt 13. september 2013. 
  264. ^ Jonas Wikborg: Nå er Oslo akseptert som OL-kandidatby, VG, 7. juli 2014
  265. ^ Maria Mikkelsen, Cato Husabø Fossen: Frp sier nei til OL i 2022. Hagen tapte OL-slaget etter knallhardt IOC-oppgjør, VG, 4. mai 2014
  266. ^ Kjetil Gillesvik, Kyrre Kjellevold: Ap-flertall for OL-søknad, Bergens Tidende, 11. juli 2014
  267. ^ a b c NTB: Arbeiderpartiet vil bruke partipisken i OL-saken, Dagbladet, 25. september 2014
  268. ^ Simen Tallaksen, Magnus Lysberg og Pål Hellesnes: Knapp nei-ledelse i Ap om Oslo-OL: Full OL-strid i Ap-gruppa, Klassekampen, 2. oktober 2014
  269. ^ Cato Husabø Fossen, Ole Kristian Strøm, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas, Anders K. Christiansen, Ingeborg Huse Amundsen: Slik avgjøres spillet om Oslo-OL, VG, 1. oktober 2014
  270. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Pål Ertzaas: Hemmelig Høyre-notat anbefaler OL,VG, 1. oktober 2014
  271. ^ Cato Husabø Fossen, Pål Ertzaas, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen, Anders K. Christiansen, Ole Kristian Strøm, Eirik Linaker Berglund: IOC krever gratis sprit på stadion og cocktail-fest med Kongen VG, 1. oktober 2014
  272. ^ Dokumenter og nedlastinger, Oslo 2022 Candidate City
  273. ^ Lars Joakim Skarvøy: Nei-dronningen Siv Jensen om OL: Jeg er veldig glad! - se også video under, «Her sier Høyre nei til OL», VG, 1. oktober 2014
  274. ^ Fredrik Svendsen, Jostein Matre, Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Bjørn Haugan: Høyre sier nei - ikke OL i Oslo 2022, VG, 1. oktober 2014
  275. ^ a b c d e f g Hans Majestet Kongens tale til det 159. Storting ved dets åpning, Statsministerens kontor, 2. oktober 2014
  276. ^ a b c d e f g Jørgen Berge, Heidi Schei Lilleås, NTB: Regjeringen varsler slutten på oljealderen, Nettavisen, 2. oktober 2014
  277. ^ Møte mandag den 6. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014
  278. ^ Møte mandag den 6. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014 (pdf)
  279. ^ Møte tirsdag den 7. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014
  280. ^ Møte tirsdag den 7. oktober 2014 kl. 10, Stortinget, 7. oktober 2014 (pdf)
  281. ^ a b Fredrik Solvang, Kristin Granbo: Regjeringen vil spare 90 millioner på kutt hos unge uføre, yr.no, 21. november 2010
  282. ^ a b NTB: Regjeringen utsetter uførereform, yr.no, 7. desember 2010
  283. ^ Kristian Granbo: – Uføre vil tape 20-36 000 kroner med regjeringens forslag, yr.no, 23. november 2010
  284. ^ Katrin Hellesnes, Lars Nehru Sand: Vil nekte dem under 30 uførepensjon, yr.no, 23. november 2010
  285. ^ a b Fredrik Solvang: LO-forvirring om pensjon, yr.no, 22. november 2010
  286. ^ Prop. 130 L (2010 – 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), Arbeids- og sosialdepartementet, 27. mai 2011
  287. ^ Prop. 130 L (2010 – 2011) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak). Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), Arbeids- og sosialdepartementet, 27. mai 2011 (pdf)
  288. ^ Innst. 80 L (2011–2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre), Stortinget, 6. desember 2011
  289. ^ Stortinget - Møte mandag den 12. desember 2011 kl. 10.05, Stortinget, 12. desember 2011
  290. ^ [Prop. 1 S (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Statsbudsjettet], Finansdepartementet, 4. oktober 2013
  291. ^ [Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014], Finansdepartementet, 8. november 2013
  292. ^ [Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) FOR BUDSJETTÅRET 2014. Endring av Prop. 1 S (2013–2014) Statsbudsjettet 2014], Finansdepartementet, 28. november 2013
  293. ^ Uførereformen iverksettes i 2015, Arbeids- og sosialdepartementet, Nyhet, 8. oktober 2014
  294. ^ Faktaark. Overgangsregler ved ny uføretrygd, Det kongelige Finansdepartement, 2014
  295. ^ NTB: ny1-uføre-forlik-F - Uføre får mer igjen for å jobbe, TV2, 8. desember 2011
  296. ^ a b c Statsbudsjett-lekkasje: Eriksson endrer uføretrygden, VG, 6. oktober 2014
  297. ^ Solveig Ruud: 50.000 kommer dårligere ut neste år, men Nav-brev sier ikke hvem som rammes: Uføre må leve i usikkerhet om egen økonomi til oppunder jul, Aftenposten, 26. oktober 2014
  298. ^ Åse Brandvold, Kristine Hoff, Linda Bournane Engelberth: Tor Inge Møller og Øystein Hauger er to av 59.000 som rammes av kutt i uføretrygden: Forbannet over uførekutt, Klassekampen, 28. oktober 2014
  299. ^ a b Kristelig Folkeparti. Alternativt statsbudsjett 2015. Tidlig innsats i skolen. Fleksibilitet for familiene. Sosial ansvarlighet, 31. oktober 2014] side 11
  300. ^ a b Papirutgaven av Klassekampen, 7. november 2014
  301. ^ a b Svein Vestrum Olsson: Legger om uføretrygden, NRK, 6. oktober 2014
  302. ^ [Uføretrygd – nytt barnetillegg fra 2016], Statsbudsjettet 2015, Finansdepartementet, 8. oktober 2014
  303. ^ Torstein Bøe, NTB: Sparer 590 millioner på kutt i barnetillegget, NRK, 22. oktober 2014
  304. ^ Høyre og Frp vil ha omkamp om barnetillegget, Arbeiderpartiets hjemmeside 22. oktober 2014
  305. ^ a b Karen Tjernshaugen, Solveig Ruud, Lars Molteberg Glomnes: Ap i regjering vurderte kutt i barnetillegget til uføre, Aftenposten, 23. oktober 2014
  306. ^ a b c Bjørn S. Kristiansen: Utfordrer Ap om barnefattigdom, Dagbladet, 17. november 2014
  307. ^ Solveig Ruud, Karen Tjernshaugen: Strid om uføres barnetillegg kan ende med utsettelse, Aftenposten, 10. november 2014
  308. ^ Eirik Mosveen, Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Ingrid Hvidsten:Helt nye tall fra Finansdepartementet: Kun 625 med barnetillegg tjener mer på trygd enn på å jobbe. - Gjelder ekstremt få, raser Trine Skei Grande, VG, 12. november 2014
  309. ^ NTB: VG: Regjeringen dropper kutt i barnetillegget til uføre, ABC Nyheter, 13. november 2014
  310. ^ Bjørn Erik Dahl, ANB: Rekordmåling for Ap, Bergensavisen, 12. november 2014
  311. ^ a b Hanne Marie Willoch, Anja Lohne Holm: Johnny (79) til Siv Jensen: – Du har skuffet meg, TV2, 4. november 2014
  312. ^ a b Gunnar Kagge, Solveig Ruud, Karen Tjernshaugen: Frp sliter på meningsmålingene og sviktes av uføretrygdede: – Hadde jeg visst hva Frp sto for, ville jeg aldri verden stemt på dem, Aftenposten, 5. november 2014
  313. ^ a b Solveig Ruud: -Er Frp fortsatt de uføres parti, Eriksson?, Aftenposten, 30. oktober 2014
  314. ^ Gunnar Kagge: Juks, kaos, splitt og hersk i budsjettforhandlingene, Aftenposten, 11. november 2014
  315. ^ Terje Valestrand: KrF og Venstre bykser frem, Bergens Tidende, 13. november 2014
  316. ^ Finansdepartementet: Presseinvitasjon. Pressekonferanse om statsbudsjettet for 2015, Pressemelding, 02.10.2014, Nr.: 41/2014
  317. ^ a b c d Statsbudsjettet 2015, 43/2014, 08.10.2014
  318. ^ Alternativt statsbudsjett 2015. Bærekraftig, fremtidsrettet og sosialt ansvarlig, Kristelig Folkepartis hjemmeside, 31. oktober 2014
  319. ^ a b Kristelig Folkeparti. Alternativt statsbudsjett 2015. Tidlig innsats i skolen. Fleksibilitet for familiene. Sosial ansvarlighet, 31. oktober 2014
  320. ^ Et grønnere og mer sosialt statsbudsjett, Venstres hjemmeside, 3. november 2014
  321. ^ a b Venstres forslag til statsbudsjett 2015, Venstres stortingsgruppe, 3. november 2014
  322. ^ NTB: Venstre og KrF avslo budsjett-invitasjon, Aftenposten, 13. november 2014
  323. ^ Bjørn Inge Bergestuen: Forhandlingene i gang, Frps hjemmeside, 4. november 2014
  324. ^ NTB: Høyre varsler krevende budsjettforhandlinger, Klassekampen, 4. november 2014
  325. ^ a b Lohne Holm: Slik skal «tullepartiene» redde regjeringens budsjett, TV2, 4. november 2014
  326. ^ Statsbudsjettet 2015, NRK Nyheter 3. november 2014
  327. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joaim Skarvøy: Derfor er Høyre og Frp frustrerte over «Vingle-Venstre», VG, 4. november 2014
  328. ^ a b Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Harad Henden, Wibeke Nord Haugland: Budsjettforhandlingene er i gang: Frp-topp etter å ha sett KrF og Venstres krav: - Avstanden er stor, VG, 4. november 2014
  329. ^ Nilas Johnsen: Venstre-Ola vil gi 4,2 milliarder til klimakampen, VG, 3. november 2014
  330. ^ Nilas Johnsen: Skrekkvarsel fra FN: Klima-Tine til VG: - Nå er det alvor!, VG, 2. november 2014
  331. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen: Kristin Clemet om formuesskatten: – Høyre er i «Dødens dal», VG, 6. november 2014
  332. ^ Kommentar: Trine på frierføtter, VG, 3. november 2014
  333. ^ Ror Hagen: Full støtte til Hareide, VG, 6. november 2014
  334. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: Venstre stryker Høyres uføre-kutt
  335. ^ Cato Husabø Fossen: Erna mister grepet om sentrum: KrF-topper åpner for brudd: - En invitasjon til å felle seg selv, VG, 9. november 2014
  336. ^ Bjørn Haugan: Går mot dramatisk kveld i drakampen om budsjettet: Ekspert-triks: Slik kan forhandlingene reddes
  337. ^ Nikolai Astrup: Kronikk: Tilbake til normalen, VG, 10. november 2014
  338. ^ Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen, Lars Joakim Skarvøy: Kilder til VG: - Har låst seg fullstendig mellom Frp og Venstre. Sentral forhandlingskilde til VG: - De neste timene blir kritiske, VG, 11. november 2014
  339. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen: KrF og Venstre om forhandlingene: – Situasjonen er kritisk, VG, 11. november 2014
  340. ^ Solveig Ruud, Geir Salvesen, Lars Molteberg Glomnes: Budsjettforhandlingene løftes opp et nivå, Aftenposten, 11. november 2014
  341. ^ Kjetil Løset, Kaja Kirkerud: Dette er de viktigste budsjettkravene fra KrF og Venstre, TV2, 11. november 2014
  342. ^ Eirik Mosveen, Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: Venstre gir etter i formuesskatten, VG, 11. november 2014
  343. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen: Venstre-Trine om budsjettet: – Må bli enige om vi skal ha makt, VG, 11. november 2014
  344. ^ Roar Hagen: Venner kan være dyre å ha, VG, 11. november 2014
  345. ^ a b c Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen, Cato Huabø Fossen: Her er de fire sakene som skaper borgerlig trøbbel. Nye forhandlingsmøter i kveld, VG, 12. november 2014
  346. ^ NTB: Skei Grande slakter kutt i barnetillegget, Aftenposten, 13. november 2014
  347. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen: Møttes i en halv time - forhandlingene utsettes til søndag: Skei Grande: Det er en veldig alvorlig situasjon, VG, 13. november 2014
  348. ^ Robert Gjerde, Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes: Timeout til søndag, Aftenposten, 13. november 2014
  349. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen: KrF og Venstre vil ha milliardslag mot regjeringen, VG, 14. november 2014
  350. ^ NTB: – Kan bli aktuelt å true med regjeringskrise, NRK, 15. november 2014
  351. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen: Kilder til VG: Regjeringen har gitt seg på kuttet i barnetillegget til uføre, VG, 11. november 2014
  352. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen, Eirik Mosveen: Kilder til VG: Har ikke brukt én ekstra oljekrone så langt, VG, 16. november 2014
  353. ^ Lars Joakim Skarvøy: Budsjettforhandlingene: – Vi har nye penger på bordet, VG, 16. november 2014
  354. ^ Inger Johanne Stenberg, Eva Marie Bulai: – De har gitt noe, men det er en del igjen, NRK, 16. november 2014
  355. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: KrF og Venstre ser ingen løsning i sikte: Hjertesakene ryker i lange budsjett-forhandlinger mandag, VG, 17. november 2014
  356. ^ Cato Husabø Fossen Lars Joakim Skarvøy: Kilder til VG: Høyre gir etter på formuesskatten, VG, 17. november 2014
  357. ^ Full bilavgift-krasj for Siv og Trine, VG, 18. november 2014
  358. ^ Kjetil Magne Sørenes, Bjørn S. Kristiansen: - Avstanden har blitt mindre Dagbladet, 19. november 2014
  359. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: Tror - ihvertfall håper - på budsjettløsning torsdag: Grande ga klar beskjed om «hva som skal til», VG, 19. november 2014
  360. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy: Partitoppene i hemmelig budsjett-møte, VG, 19. november 2014
  361. ^ Statsbudsjettet 2015: Hemmelig samtale i forhandlingene, NRK, 20. november 2014, kl 15:32
  362. ^ Aftenpostens redaksjon: Ble advart om regjeringskrise i hemmelig møte - Nå gir Venstre etter, Aftenposten, 20. november 2014
  363. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen: Kilder til VG: Venstre åpner for å gi Frp bensin-seier, VG, 20. november 2014
  364. ^ Siv Sandvik, Eva Marie Bulai: Aftenposten: – Mot løsning i bensinfloken, NRK, 20. november 2014
  365. ^ Lars Joakim Skarvøy, Cato Husabø Fossen:Jobber mot budsjettløsning i natt, VG, 20. november 2014
  366. ^ Erlend Kjernli: Tror på budsjettenighet i natt. – Vi er betydelig nærmere en løsning, sier Harald T. Nesvik, NRK, 20. november 2014
  367. ^ Enighet om Statsbudsjettet 2015. Endelig avtale
  368. ^ Bjørn Inge Bergestuen: Budsjettenighet i Stortinget, FrPs hjemmeside, 21. november 2014
  369. ^ Cato Husabø Fossen, Lars Joakim Skarvøy, Andreas Nielsen: Enige om budsjettet for 2015, VG, 21. november 2014
  370. ^ Helge Carlsen, Vegard Tjørholm, Siv Sandvik: Stortingstoppene enige om budsjettforlik, NRK, 21. november 2014
  371. ^ Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen: Statsbudsjettet: Gir fortsatt mest skattelette til de superrike, VG, 21. november 2014
  372. ^ Lars Joakim Skarvøy, Alf Bjarne Johnsen, Eirik Mosveen, Cato Husabø Fossen: Siv gir avgiftssjokk til folk flest i budsjettforliket, VG, 21. november 2014
  373. ^ a b c Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen: Statsbudsjettet: Gir fortsatt mest skattelette til de superrike, VG, 21.november 2014
  374. ^ Eivind Lindkvist Johansen, Lars Joakim Skarvøy, Eirik Landsend Henriksen, Alf Bjarne Johnsen: De borgerlige partiene enige om nytt statsbudsjett, VG, 21. november 2014
  375. ^ NTB: Venstre og KrF godkjenner budsjettavtalen, Klassekampen, 21. november 2014
  376. ^ Kristelig Folkeparti. Politisk program 2013–2017
  377. ^ Frihet. Fremtid. Fellesskap. Venstres stortingsvalgprogram 2013–2017
  378. ^ Eirik Mosveen, Lars Joakim Skarvøy: Full krangel om plastposeavgiften. Jensen hevder hun ble presset - Skei Grande tilbakeviser påstanden, VG, 21. november 2014
  379. ^ Lars Joakim Skarvøy: Siv om «Jensen-posen»: Vil ikke bli kalt «Tante Pose». Frp-lederens beskjed til folket: Kjøp handlenett istedet!, VG, 21. november 2014
  380. ^ Pål Ertzaas: Per Sandberg om posedebatten: Trine lyver, VG, 22. november 2014
  381. ^ Pål Ertzaas: Bransjen: Ingen miljøeffekt, tatt ut av det blå! Full forvirring om poseavgiften, VG, 24. november 2014
  382. ^ Roar Hagen: Regjeringens tåpelige posepenger, VG, 24. november 2014
  383. ^ Stian Eisenträger, Pål Ertzaas, Eirik Mosveen: Rema 1000: Mye usikkerhet rundt ny poseavgift, VG, 24. november 2014
  384. ^ Pål Ertzaas, Lars Joakim Skarvøy: Skatteletten dekker fem plastposeavgifter i uka, VG, 26. november 2014
  385. ^ Lars Joakim Skarvøy, Eirik Mosveen, Pål Ertzaas: Søppelsjefer frykter «Jensen-posen» vil skade miljøet, VG, 26. november 2014
  386. ^ Pål Ertzaas, Eirik Mosveen: Kiwi bekymret for egen miljøpose. Tror også prisen kan bli 3 kr pr pose, VG, 26. november 2014
  387. ^ Europaportalen: Enighet om å redusere forbruket av plastbæreposer, stortinget.no, 1. desember 2014
  388. ^ NTB: EU vil spare naturen for milliarder av plastposer, Dagens Næringsliv, 18. november 2014
  389. ^ NTB: California forbyr plastposer, Dagens Næringsliv, 1. oktober 2014
  390. ^ NTB: Plastposer forbys i San Franciscos butikker, VG, 21. november 2007
  391. ^ Los Angeles forbyr plastposer, Dagens Næringsliv, 24. mai 2012
  392. ^ Senterpartiet. Alternativt statsbudsjett 2015. #levende bygder #grønne byer #små forskjeller, 17. november 2014
  393. ^ Sp med alternativt statsbudsjett for 2015, Senterpartiets hjemmeside, 17. november 2014
  394. ^ Dele for å skape. SVs alternative statsbudsjett for 2015
  395. ^ SV omfordeler rødt og grønt, SVs hjemmeside, 18. november
  396. ^ Alternativt statsbudsjett 2015, arbeiderpartiet.no, 19. november 2014
  397. ^ Vårt statsbudsjett: Små forskjeller, store muligheter, Arbeiderpartiets hjemmeside, 19. november 2014
  398. ^ Miljøpartiet De Grønne: Fra fossilt til fornybart Statsbudsjett 2015, Miljøpartiet De Grønne, 21. november 2014
  399. ^ Fra fossilt til fornybart. De Grønnes alternative statsbudsjett for 2015, Miljøpartiet De Grønne, 26. november 2014
  400. ^ NTB: Borgerlig fristbrudd skaper krøll på Stortinget, ABCNyheter, 21. novmber 2014
  401. ^ NTB: Stortinget rekker fristen for finansdebatt, Fedrelandsvennen, 21. november 2014
  402. ^ NTB: Finansdebatten utsettes. De borgerlige brukte for lang tid., Dagbladet, 22. november 2014
  403. ^ Innst. 2 S (2014-2015) (Midlertidig). Innstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015. Meld. St. 1 (2014–2015), Prop. 1 S (2014–2015) og Prop. 1 S Tillegg 1–3 (2014–2015), Stortinget, 20. november 2014
  404. ^ Innst. 2 S Tillegg 1 (2014–2015) Tilleggsinnstilling fra finanskomiteen om nasjonalbudsjettet for 2015 og forslaget til statsbudsjett for 2015, Stortinget, 28. november 2014
  405. ^ Finansdebatt 1. desember, Stortinget, 24. november 2014
  406. ^ Karen Tjernshaugen: Stortingspolitikerne barket sammen om poseavgift og formueskatt, Aftenposten, 1. desember 2014
  407. ^ Finansministeren i finansdebatten på Stortinget, Stortinget, 1. desember 2014
  408. ^ Karen Tjernshaugen, Lars Molteberg Glomnes, Solveig Ruud, Robert Gjerde: Erna Solberg vil snakke ut om samarbeidet etter budsjettforhandlingene, Aftenposten, 18. novemer 2014
  409. ^ Kjetil Magne Sørenes, Bjørn S. Kristiansen: - Sannheten er at både KrF og Venstre kunne fått flertall for langt større deler av sine budsjett sammen med oss, Dagbladet, 18. november 2014
  410. ^ NTB: Solberg vil forbedre budsjettprosessen, Adresseavisen, 23. november 2014
  411. ^ Håvard Therkelsen: Full oppvask etter budsjettkaos, Dagsavisen, 22. november 2014
  412. ^ NTB: Oppvask i sentrum etter budsjettkaos, Dagens Næringsliv, 22. november 2014

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]