Nasjonal olympisk komité

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Nasjonale olympiske komiteer (eller NOK) er de nasjonale bestanddeler av den verdensomspennende olympiske bevegelsen. De nasjonale olympiske komiteene er underlagt kontroll av Den internasjonale olympiske komité og de er ansvarlig for å organisere sine folks deltakelse i De olympiske leker. Komiteene kan nominere byer innenfor sine respektive områder som kandidater til arrangørsteder for fremtidige olympiske leker. NOK fremmer også utviklingen av idrettsutøvere og opplæring av trenere og tjenestemenn på nasjonalt nivå innenfor sine geografiske områder.

Per 2016 var det 206[1] nasjonale olympiske komiteer som representerer både suverene stater og andre geografiske områder. I tillegg til selvstendige stater som er FN-medlemmer, har noen andre territorier nasjonale komiteer:

De nasjonale olympiske komiteene er alle medlemmer av Foreningen for nasjonale olympiske komiteer, som også er delt mellom fem kontinentale foreninger:

Kontinentet Foreningen NOK Eldste NOK Nyeste NOK

██ Afrika

Foreningen av nasjonale olympiske komiteer i Afrika 54 Egypt (1910) Sør-Sudan (2015)

██ Amerika

Den panmerikanske idrettsorganisasjonen 41 USA (1894) Dominica (1993)
Saint Kitts og Nevis (1993)
Saint Lucia (1993)

██ Asia

Asias olympiske råd 44[4] Japan (1912) Øst-Timor (2003)

██ Europa

Europeiske olympiske komiteer 50 Frankrike (1894) Kosovo (2014)

██ Oseania

Oseanias nasjonale olympiske komiteer 17 Australia (1895) Tuvalu (2007)

Liste over NOK etter år for anerkjennelse[rediger | rediger kilde]

Nedenfor er en kronologisk liste over de nasjonale olympiske komiteene anerkjent av Den internasjonale olympiske komité siden grunnleggelsen i 1894. Mange av disse komiteene ble grunnlagt mange år før sin offisielle anerkjennelse, mens andre ble umiddelbart akseptert etter å ha blitt grunnlagt. Tidligere stater som ikke eksisterer i dag (f.eks. Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Jugoslavia) er ikke oppført, bare de aktuelle statene avledet fra dem.

1894 Frankrike, USA
1895 Australia, Tyskland, Hellas, Ungarn
1900 Norge
1905 Danmark, Storbritannia
1906 Belgia
1907 Canada, Finland
1909 Portugal
1910 Egypt
1911 Tyrkia
1912 Østerrike, Japan, Luxembourg, Nederland, Serbia,[5] Spania, Sveits
1913 Sverige
1914 Romania
1915 Italia
1919 New Zealand, Polen
1922 Irland
1923 Argentina, Mexico, Uruguay
1924 Bulgaria, Haiti
1927 India
1929 Filippinene
1934 Chile
1935 Brasil, Island, Liechtenstein, Venezuela
1936 Afghanistan, Bermuda, Bolivia, Jamaica, Malta, Peru
1937 Sri Lanka (da Ceylon)
1947 Guatemala, Iran, Myanmar (daværende Burma), Panama, Sør-Korea (utpekt som Korea av IOC)
1948 Colombia, Guyana (da Britisk Guyana), Irak, Libanon, Pakistan, Puerto Rico, Singapore, Syria, Trinidad og Tobago
1950 De nederlandske Antiller, Thailand
1951 Hongkong, Nigeria
1952 Bahamas, Ghana (da Gullkysten), Indonesia, Israel
1953 Monaco
1954 Costa Rica, Cuba, Etiopia, Malaysia (da Malaya)
1955 Barbados, Fiji, Kenya, Liberia
1956 Honduras, Uganda
1957 Nord-Korea, Tunisia
1959 Albania, Ecuador, Marokko, Nicaragua, San Marino, Sudan, Surinam
1960 Kinesisk Taipei
1962 Benin (da Dahomey), Den dominikanske republikk, El Salvador, Mongolia
1963 Kamerun, Elfenbenskysten, Jordan, Libya, Mali, Nepal, Senegal
1964 Algerie, Tsjad, Madagaskar, Niger, Kongo, Sierra Leone, Zambia
1965 Den sentralafrikanske republikk, Guinea, Saudi-Arabia, Togo
1966 Kuwait
1967 Belize (da Britisk Honduras), Jomfruøyene
1968 Den demokratiske republikken Kongo, Gabon, Malawi, Tanzania
1970 Paraguay
1972 Burkina Faso (daværende Øvre Volta), Lesotho, Mauritius, Somalia, Swaziland
1974 Papua Ny-Guinea
1975 Andorra
1976 Antigua og Barbuda, Caymanøyene, Gambia
1978 Kypros
1979 Bahrain, Laos, Mauritania, Mosambik, Folkerepublikken Kina, Seychellene, Vietnam
1980 Angola, Bangladesh, Botswana, Qatar, De forente arabiske emirater, Zimbabwe
1981 Jemen
1982 De britiske Jomfruøyer, Oman
1983 Bhutan, Samoa (da Vest-Samoa), Salomonøyene
1984 Brunei, Djibouti, Ekvatorial-Guinea, Grenada, Rwanda, Tonga
1985 Maldivene
1986 Aruba, Cookøyene, Guam
1987 Amerikansk Samoa, Saint Vincent og Grenadinene, Vanuatu
1991 Estland, Latvia, Litauen, Namibia, Sør-Afrika
1993 Armenia, Aserbajdsjan, Belarus, Bosnia og Hercegovina, Burundi, Kapp Verde, Komorene, Kroatia, Tsjekkia, Dominica, Georgia, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Makedonia, Russland, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia, São Tomé og Príncipe, Slovakia, Slovenia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina, Usbekistan
1994 Kambodsja, Nauru
1995 Guinea-Bissau, Palestina
1997 Mikronesiaføderasjonen
1999 Eritrea, Palau
2003 Kiribati, Øst-Timor
2006 Marshalløyene
2008 Montenegro, Tuvalu
2014 Kosovo[6][7]
2015 Sør-Sudan[8]

Ikke anerkjente nasjonale olympiske komiteer[rediger | rediger kilde]

Macaos idrettsforbund og olympiske komité: Grunnlagt i 1987 og har siden grunnleggelsen forsøkt å bli innrullert i IOK, men er fremdeles ikke anerkjent og derfor har ingen utøvere deltatt i OL under navnet «Macao, Kina». De har imidlertid deltatt i de Paralympiske leker.

Færøyene har en anerkjent nasjonal paralympisk komité.

Andre eksisterende land og regioner med ikke anerkjente olympiske komiteer: Catalonia,[9] Gibraltar, Fransk Polynesia,[10] Niue,[11] Somaliland, Ny-Caledonia,[12] Kurdistan,[13] Nord-Kypros,[14] Abkhasia,[15] Færøyene,[16][17] amerikanske urfolk,[18][19] Nord-Marianene, Anguilla, Montserrat og Turks- og Caicosøyene.[20]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «National Olympic Committees», Den internasjonale olympiske komité. Lest 7. februar 2016.
  2. ^ «Executive Board concludes first meeting of the new year» (engelsk). olympic.org («Offisielt nettsted for den olympiske bevegelsen»). 30. oktober 2011. Besøkt 30. oktober 2011. 
  3. ^ «Curtain comes down on 123rd IOC Session» (engelsk). Besøkt 30. oktober 2011. 
  4. ^ Den OCA omfatter 45 NOC; Macau Sport- og Olympiske Komité er ikke anerkjent av IOC og Macau konkurrerer ikke i OL.
  5. ^ «Serbias olympiske komité». Arkivert fra originalen 20. august 2010. Besøkt 21. januar 2021. 
  6. ^ «Kosovo can send Olympic teams», ESPN, 9. desember 2014. Lest 11. desember 2014.
  7. ^ «127th IOC Session comes to close in Monaco», Den internasjonale olympiske komité, 9. desember 2014. Lest 11. desember 2014.
  8. ^ «South Sudan NOC granted full recognition at 128th IOC Session», Den internasjonale olympiske komité, 2. august 2015. Lest 7. februar 2016.
  9. ^ Frihet for Catalonia: katalansk nasjonalisme, spansk identitet og Barcelona olympiske leker (Cambridge Cultural Social Sciences) (9780521586153): John Hargreaves: Books . Amazon.com. Besøksdato 2009-10-24.
  10. ^ Artikkel: Miss Tahiti 2003 fratatt tittelen henne.AccessMyLibrary - Fremme bibliotek advocacy . AccessMyLibrary (2005-06-03). Besøksdato 2009-10-24.
  11. ^ SportingPulse Hjemmesiden til Niue Island Sports Association og nasjonale olympiske komité Arkivert 2. juli 2013 hos Wayback Machine. . Sportingpulse.com. Besøksdato 2009-10-24.
  12. ^ «New Caledonia National Olympic Committee». SportingPulse. Arkivert fra originalen 2. juli 2013. Besøkt 30. oktober 2011. 
  13. ^ «Dispaly Article». Kurdishglobe.net. 16. januar 2010. Arkivert fra originalen 16. juli 2011. Besøkt 30. oktober 2011. 
  14. ^ «Embargo! Time to end the unjust embargoes against the people of North Cyprus». Embargoed.org. Arkivert fra originalen 30. september 2011. Besøkt 30. oktober 2011. 
  15. ^ ABC Republic: Abkhazia Forsøk på å oppfinne seg selv – SPIEGEL ONLINE – Nyheter – International . Spiegel.de. Besøksdato 30. oktober 2011.
  16. ^ «Ítróttasamband Føroya». isf.fo. Besøkt 25. august 2016. 
  17. ^ «Samaranch læsti olympisku dyrnar». Dimmalætting. 24. august 2016. Arkivert fra originalen 25. august 2016. 
  18. ^ «Native Americans seek recognition». Nativevoices.org. 27. februar 2006. Arkivert fra originalen 28. september 2011. Besøkt 30. oktober 2011. 
  19. ^ «Jim Thorpe’s Sons Bolster Native American Olympic Dream : Fri, 10 Jul 2009 : eNewsChannels™». Enewschannels.com. 10. juli 2009. Besøkt 30. oktober 2011. 
  20. ^ «CANOC Members». canoc.net. Arkivert fra originalen 2. oktober 2009. Besøkt 30. oktober 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]