Olympiske leker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

De olympiske leker (gr. Ολυμπιακοί Αγώνες (olimpiaki agones)) er en multisportkonkurranse som arrangeres hvert 2. år. Opprinnelig ble det holdt i det gamle Hellas, men ble blåst til liv på nytt av franskmannen Baron Pierre de Coubertin i slutten av det 19. århundre. Tidligere ble de olympiske leker avholdt hvert fjerde år, og da ble vinter- og sommerlekene avholdt samme år, men siden 1994 har det gått to år mellom hver gang det ble arrangert olympiske leker, men da henholdsvis som vinter- og sommerleker.

Olympiske sommerleker har blitt arrangert hvert fjerde år siden 1896, bortsett fra under 1. verdenskrig i 1916 og 2. verdenskrig i 1940 og 1944. Olympiske vinterleker ble første gang arrangert i 1924.

En utøver som vinner en øvelse i de olympiske leker blir tildelt tittelen «olympisk mester»

Innhold 1 Tidlig historie 2 De moderne olympiske leker 3 Ild og fakkelstaffett 4 Olympiske symboler 5 Medaljer 5.1 Medaljer i kunst 1912–1948 5.2 Arkitektur 5.3 By-planlegging 5.4 Litteratur 5.5 Dramatikk 5.6 Episke verk 5.7 Lyrikk 6 Se også 7 Eksterne lenker

[rediger] Tidlig historie

Oldtidens idrettsleker ble holdt i Olympia, i landskapet Elis ved Alfeioselven på nordvestkysten av Peloponnes i Hellas.

Man vet ikke nøyaktig når lekene startet, men en liste over seierherrer går tilbake til 776 f.Kr. Mye tyder imidlertid på at lekene er ennå eldre. De olympiske lekene var opprinnelig en religiøs fest til ære for de greske gudene, spesielt Zevs. Første dag av lekene var det derfor en stor fest til ære for Zevs og kona hans Hera. De tente ild på et alter, og deltakerne ofret til gudene. I starten var det kun frie greske borgere (menn) som kunne delta, senere ble det åpnet for at grekere som bodde i koloniene kunne delta, samt romere. Utøverne stilte nakne. Homer beskriver premiene som bl.a. bronsegjenstander, rustninger, hester, kveg og kvinner.

Lekene ble arrangert hvert fjerde år, og regelmessigheten førte til at man på 200-tallet f.Kr. begynte å betegne intervallene mellom lekene som «olympiader». I starten konkurrerte de i kappløp, over en stadion lengde, som var 192 meter. Senere utvidet de til også å løpe 2 lengder, med vending midtveis, og etter hvert opptil 24 lengder («stadioner»). Deres femkamp bestod av sprintløp (en lengde), diskos, spydkast, lengdehopp og bryting. Den tids bryting ble avgjort på fallseier, men de hadde også en variant som het pankration, der alt var lov unntatt å bite, knekke fingrene til motstanderen eller å dra ut øynene. I likhet med boksing fortsatte de til en av utøverne ikke kunne fortsette. Det var mange som ble hardt skadd, og noen døde også av skadene. Lengdehopp ble utført med spesielt formede steiner som lodd i hendene, fra stillestående. Spydet ble kastet med en slynge, ikke slik som i dag.

Andre øvelser de hadde i antikken var boksing, langdistanseløp (4800 m), ridning, og kappkjøring med hest og vogn. De konkurrerte også i roping, musikk og løping med fullt krigsutstyr.

I de antikke lekene var det slett ikke viktigst å delta. Det eneste som talte var seier. Dersom du ikke vant, tapte du, og de som tapte ble utsatt for spott og spe. Tjuvstarter og ulovligheter ble straffet med offentlig pisking og utvisning fra lekene. Fra det fjerde århundre f.Kr. ble juksemakere også bøtelagt, og pengene ble brukt til å reise statuer av Zevs.

Femte dagen av lekene var det premieutdeling og avslutningsfest.

Lekene døde langsomt ut på 300-tallet e.Kr. etterhvert som kristendommen vant grunn i Romerriket. De ble arrangert siste gang 393 e.Kr., da de ble forbudt av den romerske keiser Theodosius (kom til makten i år 381) på grunn av deres hedenske karakter. Grekerne protesterte på forbudet, men måtte gi seg. Senere ble lekene flyttet verden over!

[rediger] De moderne olympiske leker

Utdypende artikler vinter-OL og sommer-OL.

Lokale "olympiske" sportsarrangementer har antageligvis blitt arrangert tidvis helt siden renessansen, særlig i England. Interessen for de olympiske leker vokste som følge av tyske arkeologers utgravninger av Olympia i midten av 19. århundre. Coubertin regnes som det moderne OLs far, han var skuffet over fransk nederlag i Den fransk-preussiske krig og tilskrev det dårlig fysisk fostring. Han ønsket å gjøre noe med dette, og håpet også på at arrangering av et internasjonalt OL ville oppmuntre til fred - ungdommen burde heller kjempe i sport enn i krig. I 1894 lyktes han i å stifte Den internasjonale olympiske komité, og i 1896 ble de første moderne internasjonale olympiske leker avholdt i Athen.

Coubertins mente at det viktigste var ikke å vinne, men å delta og gjøre en god innsats. I starten var det kun tillatt for amatører å delta.

[rediger] Ild og fakkelstaffett

I likhet med i dag, tente de olympisk ild også i det antikke Hellas. Ilden representerte kontakt med gudene. Ifølge gresk mytologi fikk menneskene først ild da Promethevs stjal ilden fra gudene for å gi den til menneskene, for at de skulle greie å utvikle et kulturliv. Zevs ble sint da han fant ut dette, og straffet Promethevs, ved å lenke ham til en klippe, der en ørn hakket i leveren hans, og han sendte Pandora til menneskene.

OL-ilden ble første gang innført i de moderne lekene i 1928 (Amsterdam). Første vinter-OL som hadde ild, var i 1936 (Garmisch-Partenkirchen).

Fakkelstafetten ble innført i sommer-OL i Berlin i 1936. Ilden ble da tent i Olympia, og en stafett med over 3.000 løpere bragte den til Berlin. Første vinter-OL med fakkelstafett var i Oslo i 1952, da ble ilden tent i Morgedal, skisportens vugge. Når ilden tennes i Olympia, tennes den av solen ved at en fakkel blir plassert i et parabolspeil som samler og forsterker solstrålene.

[rediger] Olympiske symboler

De olympiske ringer ble først tatt i bruk i 1914, og representerer enhet mellom de fem (gamle) kontinenter. Det olympiske flagget ble for første gang tatt i bruk under lekene i Antwerpen i 1920.

[rediger] Medaljer

For medaljefordeling i idrettsgrener se Medaljefordeling under OL

[rediger] Medaljer i kunst 1912–1948

I årene 1912 til 1948 ble det delt ut medaljer i ulike kunstdisipliner. Her er en liste over disse olympiske mesterene.

[rediger] Arkitektur

Medaljevinnere Arkitektur, 1912–1948
År	Gull	Sølv	Bronse
1912 Stockholm	Sveits Eugène Monod & Alphonse Laverrière Byggeplan: Et moderne stadion	Ikke utdelt	Ikke utdelt
1920 Antwerpen	Norge Holger Sinding-Larsen Prosjekt for gymnastikk-skole	Ikke utdelt	Ikke utdelt
1924 Paris	Ikke utdelt	Ungarn Alfréd Hajós & Dezső Lauber Plan for svømmestadion i Budapest	Monaco Julien Médecin Plan for Monte Carlo stadion
1928 Amsterdam	Nederland Jan Wils Olympiastadion i Amsterdam	Danmark Einar Mindedal Rasmussen Svømmebasseng i Ollrup	Frankrike Jacques Lambert Stadion i Versailles
1932 Los Angeles	Frankrike Gustave Saacke, Pierre Bailey, Pietter Montenot Tyrefekterarena i Paris	USA John Russell Pope Design for Payne Whitney Gymnasium	Tyskland Richard Konwiartz Design for Schlesierkampfbahn, Breslau
1936 Berlin	Østerrike Hermann Kutschera Skistadion	Tyskland Werner March Nasjonalt sportsområde	Østerrike Hermann Stieglholzer & Herbert Kastinger Boksesenter i Wien
1948 London	Østerrike Adolf Hoch Hoppbakke i Kobenzl	Østerrike Alfred Rinesch Vannsports-senter i Karinthia	Sverige Nils Olsson Bad og sportshall i Göteborg

[rediger] By-planlegging

Medaljevinnere By-planlegging, 1928–1948
År	Gull	Sølv	Bronse
1928 Amsterdam	Tyskland Adolf Hensel Nürnberg stadion	Frankrike Jacques Lambert Stadion i Versailles	Tyskland Max Lauger Offentlig park i Hamburg
1932 Los Angeles	Storbritannia John Hughes Design for sports rekreasjons-senter med stadion i Liverpool	Danmark Jens Houmøller Klemmensen Design for et stadion og en offentlig park	Belgia André Verbeke Design for en maratonpark
1936 Berlin	Tyskland Werner March Nasjonal sportspark	USA Charles Downing Lay Marinepark, Brooklyn	Tyskland Theodor Nussbaum Byplan for sportfasiliteter i Köln
1948 London	Finland Yrjö Lindegren Sportssenter i Varkaus	Sveits Werner Schindler & Eduard Knupfer Nasjonalt sportssenter	Finland Ilmari Niemelainen Sportssenter i Kemi

[rediger] Litteratur

Medaljevinnere Litteratur, 1912–1932
År	Gull	Sølv	Bronse
1912 Stockholm	Frankrike Pierre de Coubertin Ode til sport	Ikke utdelt	Ikke utdelt
1920 Antwerpen	Italia Raniero Nicolai Olympiske sanger	Storbritannia Theodore Andrea Cook De olympiske leker i Antwerpen	Belgia Maurice Bladel Gudenes prisning
1924 Paris	Frankrike Géo Charles De olympiske leker	Storbritannia Margaret Stuart Sverdsanger	Frankrike Charles Gonnet Om den olympiske gud
		Danmark Josef Petersen Euryale	Irland Oliver St. John Gogarty Ode til de tailteanske leker
1932 Los Angeles	Tyskland Paul Bauer Kampen mot Himalaya	Danmark Josef Petersen Argonautene	ikke utdelt

[rediger] Dramatikk

Medaljevinnere Dramatikk, 1928
År	Gull	Sølv	Bronse
1928 Amsterdam	Ikke utdelt	Italia Lauro de Bosis Icarus	Ikke utdelt

[rediger] Episke verk

Medaljevinnere Episke verk, 1928–1948
År	Gull	Sølv	Bronse
1928 Amsterdam	Ungarn Ferenc Mezo] Historien om de olympiske leker	Tyskland Ernst Weiss Boetius von Orlamunde	Nederland Carel Scharten & Margot Scharten-Antink Klovnen fra Maremmen
1936 Berlin	Finland Urho Karhumäki Avoveteen	Tyskland Wilhelm Ehmer Til verdens beste	Polen Jan Parandowski Den olympiske skive
1948 London	Italia Giani Stuparich Hulen	Danmark Josef Petersen Den olympiske mester	Ungarn Eva Foldes Ungdomskilden

[rediger] Lyrikk

Medaljevinnere Lyrikk, 1928–1948
År	Gull	Sølv	Bronse
1928 Amsterdam	Polen Kazimierz Wierzyński Olympisk ære	Tyskland Rudolf Binding Riding prescriptions for a loved one	Danmark Johan Weltzer Symphonia heroica
1936 Berlin	Tyskland Felix Dhunen-Sondinger Løperen	Italia Bruno Fattori Azur-blå profiler	Østerrike Hans Stoiber Diskosen
1948 London	Finland Aale Tynni Laubær fra Hellas	Etienne van Heerden Seks dikt	Frankrike Gilbert Prouteau Stadions rytme

[rediger] Se også

• Dopinglaboratoriet for hest i OL

[rediger] Eksterne lenker

• Olympic.org - Den offisielle hjemmesiden