Kvernberget
Kvernberget er et fjell i Kristiansund. Det har en høyde på 205 meter over havet.[1] Kristiansunds lufthavn er oppkalt etter fjellet. Kvernbergets topp er et populært turmål for folk i Kristiansund, derfra er det praktfull utsikt over store deler av ytre Nordmøre. På toppen av fjellet er det plassert viktige instrumenter for flyplassen, bl.a. VHF-peileutrustning.
Navnet Kvernberget kommer sannsynligvis av at fjellet likner ei handkvern, det redskapet som i middelalderen ble brukt til å forvandle korn til mel, og som var velkjent over hele landet. Handkverna gikk av bruk da bekkekverna ble introdusert i seinmiddelalderen. Handkverna brukes fremdeles i Nord-Afrika.
[rediger | rediger kilde]
Det er lansert flere tolkninger av navnet Kvernberget, og de kan deles i to grupper. Den ene tolkningen hevder at navnet henger sammen med plantenavnet kvann,(Angelica Archangelica) en ettertraktet plante i skjermplantefamilien, den andre gruppen tolkninger hevder at navnet har noe med kverner å gjøre.
Den lokale uttalen Kvennberget åpner for flere tolkingsmuligheter. Kvenn er såvel flertallsform av plantenavnet kvann som dialektuttale for gjenstandsbetegnelsen kvern. Dessuten hevder noen urinnvånerne i området at navnet kommer av at fjellet ser ut som en liggende kvinne; derav navnet kvennberget (kvinneberget).
Mange stedsnavn har sammensetningen kvann og fjell. Store mengder av planten kvann finner man ikke på eller ved Kvernberget. Likevel er det denne tolkningen som hevdes i Norsk stadnamnleksikon.[2] Det tas riktignok et forbehold; "venteleg".
Et sjøkart fra 1791 er trolig den eldste skriftlige kilde for navnet Kvernberget. På kartet kan man lese navnet Quern Berget.[3]
Fikk fjellet sitt navn fordi det her var kvernsteinsbrudd? Kvernberg er et fellesnavn for slike lokaliteter. Eller lå det et markant kvernhus nær ved fjellet, slik at det fikk navn etter kvernhuset? Begge disse tolkingene kan avskrives. Bergarten egnet seg ikke til kvernsteiner, og her er ingen spor etter kvernsteinsbrudd, og vi vet ikke om noe kvernhus eller bekkekvern som kunne gi opphav til navnet.
Navnet er sannsynligvis langt eldre enn bekkekverna i Norge, og det er en hånddrevet kvern vi må tenke på. Silhuetten av fjellet har store likheter med ei handkvern, et redskap som var vel kjent i middelalderen.[4] For fiskerne på havet utenfor Grip var Kvernberget et viktig hjelpemiddel til å finne de gode fiskeplassene.[5]
Kvernberget i landtoningen[rediger | rediger kilde]
Behovet for å navigere på havet utenfor Nordmøre var påtrengende allerede tidlig i middelalderen, lenge før 1742 da Kristiansund fikk bystatus. Nordmøres viktigste tettbebyggelse på den tiden var fiskeværet Grip som lå ute i havet nord for dagens Kristiansund. Allerede tidlig i middelalderen var Grip et viktig fiskevær og sentrum på Nordmøre. Den viktige arbeidsplassen var Griphavet, og der gjaldt det å finne tilbake til de gode fiskeplassene. For å vite hvor man var på havet tok man krysspeilinger etter landet omkring; en tok med het det. Lett identifiserbare fjell var viktige i denne sammenheng, og ett slikt landemerke var Kvernberget. I silhouetten av fjellene, landtoningen, sett fra Griphavet fremstår Kvernberget omtrent som tverrsnittet av en håndkvern.[5]
Løwenørns kystbeskrivelse fra 1791–1803 forteller at Kvernberget ble brukt på denne måten. Her beskrives landskapet sett fra sjøen når et skip befinner seg i Griphølen, utenfor åpningen av Trondheimsleia. Tustna og Stemshesten nevnes, Magnillberget og Freikollen likeså. Quærn-Bierget og Plak-Myssen nevnes som fjell som kan brukes til å sikte seg inn, og allerytterst er Øen Grib som er et meget godt merke.
Det er mange navn på fjell som tolkes ut fra en visuell likhet. Bjønnahaugen, også på Nordlandet i Kristiansund, likner på en sovende bjørn. På Averøy ligger et fjell som i dag heter Bremsneshatten; vi synes den likner en hatt; opprinnelig skal navnet ha vært Brimill, og det likner hodet på en sel (en steinkobbehan) som stikker opp av sjøen.[6]
Bildegalleri[rediger | rediger kilde]
Utsikt fra toppen av Kvernberget
-
Fjellene på Tustna i Aure kommune -
Øyen Skorpa -
Mot Kristiansund sentrum, nord og sørsundbroene. Lengst ute i vest Stemshesten. -
Freikollen høyeste fjellet på Frei
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Kvernberget på Norgeskart.no fra Statens kartverk
- ^ Norsk stadnamnleksikon. Utg. 1980
- ^ Poul de Løvenørn, s sjøkart, publisert 1791
- ^ Kristofer Visted og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. Bind II, s. 10 -
- ^ a b Karl Ragnar Gjertsen: Storkvenna på Nordlandet. I Årbok for Nordmøre 1987.
- ^ Nils Hallan: Om gardsnamnet Bremsnes. I Årbok for Nordmøre 1984.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Karl Ragnar Gjertsen: Storkvenna på Nordlandet. I Årbok for Nordmøre 1987
- På norske vinger nr. 1/1990:26-28
- Nils Hallan: Om gardsnamnet Bremsnes. I Årbok for Nordmøre 1984.
- Poul de Løvenørn: Oplysende beretninger for de søefarende til de Specielle Kaarter over den Norske Kyst. København 1791 – 1803.
- Kristofer Visted og Hilmar Stigum: Vår gamle bondekultur. Bind II, s. 10 - J.W.Cappelens forlag. Oslo 1971. Digital bok i Bokhylla.no
- Norsk stadnamnleksikon
Se også[rediger | rediger kilde]