Eirikssønnene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Eirikssønnenes tid var en blodig tid.
Vignett fra Heimskringla, av Munthe

Eirikssønnene var sønnene til Eirik Blodøks og hans hustru Gunnhild Gormsdatter[1] De er også ofte beskrevet som Gunnhildssønnene, siden Gunnhild ble tilskrevet en rolle som den eggende drivkraften bak dem.

Eirikssønnene under ledelse av Harald Gråfell utfordret flere ganger kong Håkon den godes makt over Norge. Deres siste forsøk resulterte i nederlaget ved Fitjar ca. år 959, hvor kong Håkons hær seiret men kongen selv fikk banesår. Kong Håkon på sitt dødsleie erklærte at Harald skulle få hans kongedømme hvis han lovet å være god mot kong Håkons venner og frender. I 962 dro Harald og Erling til Trøndelag og klarte der å ta livet av Sigurd Ladejarl med hjelp av Sigurds bror Grjotgard Håkonsson.[2] Eirikssønnene fikk slik kongedømmet Norge under seg.

Kongedømmet de regjerte over var basert på Vestlandet, men de hevdet overherredømme over og krevde skatter fra de andre småkongene og jarlene i Norge. Harald Gråfell var den første som ble omtalt som (hele) Noregs kunungr.

Eirikssønnene var, slik de nevnes hos Snorre Sturlason[3]:

  1. Gamle Eiriksson, falt i slaget på Rastarkalv, 955
  2. Guttorm Eiriksson, falt i slaget ved Avaldsnes, 953
  3. Harald Gråfell, kong Harald II av Norge, død 969
  4. Ragnfrød Eiriksson, død 982
  5. Erling Eiriksson, død 963
  6. Gudrød Eiriksson, død 966
  7. Sigurd Sleva, død 964

Snorre nevner også en datter, Ragnhild.

Ifølge Fagrskinna hadde Eirik og Gunhild sønnene: Gamle, Guttorm, Harald, Erling, Ragnfrød og Sigurd Sleva. Også her nevnes en datter, Ragnhild.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fagrskinna oppgir at Gunnhild er datter av Assur (eller Ossur) Tote. Historia Norwegiæ oppgir imidlertid at far hennes var Gorm den gamle og at hun dermed var søster til kong Harald Blåtann i Danmark.
  2. ^ Heimskringla, Sagaen om Eirikssønnene, kap. 4-5.
  3. ^ Heimskringla, Harald Hårfagres saga, kap. 44
  4. ^ Fagrskinna, Om Eirik Blodøks

Se også[rediger | rediger kilde]