Christian VI av Danmark og Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Christian VI)
Gå til: navigasjon, søk
Christian VI
Konge av Danmark-Norge
Christian VI av Danmark og Norge
Valgspråk: For Gud og folket.
Regjeringstid: 17301746
Født: 10. desember 1699
Død: 6. august 1746 (46 år)
Begravet: Roskilde domkirke
Foreldre: Frederik IV og
Louise av Mecklenburg-Güstrow
Ektefelle‍(r): Sophie Magdalene
Barn: Frederik (1723)
Louise (1724)
Louise (1726)

Christian VI (født 30. novemberjul./ 10. desember 1699greg., død 6. august 1746) var konge av Danmark-Norge 1730–1746. Han var sønn av Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow, og tilhørte huset Oldenburg.

Christians forargelse over farens kvinneglade og bigamistiske liv førte til at han, som en av sine første regjeringshandlinger, omgjorde farens testamente og fratok enkedronning Anna Sophie, Frederik IVs andre hustru, en stor del av den formuen hun hadde arvet. Deretter ble hun forvist til Clausholm, hvorfra Frederik IV i sin tid hadde latt henne bortføre.

Christian VI med familie, maleri av Marcus Tuscher fra ca. 1744. I bakgrunnen sommerresidensen Hirschholm slott.
Christian VI ankommer Moss på sin reise i Norge i 1733.
Fra Det Kongelige Bibliotek

I 1721 giftet Christian seg med Sophie Magdalene.

Hans regjeringstid var preget av økonomisk tilbakegang, som medvirket til landmilitsens opphevelse i 1730. Mange bønder benyttet den nye friheten til å flykte til byene og slippe fra det umenneskelige hoveriarbeidet under tyranniske herrer. Etter hardt press fra godseierne, som manglet arbeidskraft, ble stavnsbåndet innført i 1733. Stavnsbåndet forbød bønder mellom 14 og 36 år å forlate det godset de var født på. Bøndene ble først kvitt det forhatte stavnsbåndet 55 år senere. For å sikre høye priser på dansk korn ble det i 1735 innført et forbud mot kornimport. Dette gikk spesielt hardt ut over nordmennene, som var avhengige av importert korn.

Norgesreisen i 1733[rediger | rediger kilde]

I motsetning til sin reiselystne far holdt den tungsindige og religiøse Christian VI seg stort sett hjemme, bortsett fra et enkelt besøk i Norge og hertugdømmene. Reisen til Norge var imidlertid en stor begivenhet som ble grundig dokumentert gjennom historieskrivere og tegnere som fulgte med hoffet på reisen. De reiste fra Østfold til Christiania, gjennom Gudbrandsdalen, over Dovre til Trondheim, og derfra sørover langs kysten, først til ladestedet Lille-Fosen på Nordmøre, deretter til Bud, Ålesund og Bergen, og tilbake til Christiania. Bildene fra reisen ble stukket med en rekke kobberstikk, men praktverket ble ikke utgitt slik som planlagt. Norgesreisen ble i første omgang beskrevet i «Jonas Kierulfs Journal» (1745) og det påtenkte verk kom først som bibliofil utgave i 1990.

Christian VIs Norgesreise festet seg i folkeminnet, og i sær fra Sunnmøre finnes tallrike sagn fra kongebesøket. Folk ble bedt om å male sorte kors på dørene og stå langs ruten og sukke høylytt for å vise at de led under hardt arbeid og kristelig tungsinn. Kongens pietistiske tilbøyeligheter resulterte blant annet i at han forbød enhver forlystelse på søndagen. I 1735 utstedte Christian VI den beryktede helligdagsforordningen om tvungen kirkegang, hvor pliktforsømmelser medførte bøter eller opphold i gapestokken.

Personlighet[rediger | rediger kilde]

Christian VI, miniatyr fra Frederiksborg Slot

Kongen var sky og innesluttet av vesen, og holdt seg unna offentligheten. Med tiden stivnet livet ved hoffet til i kjedsommelig ensformighet. Musikken ved hoffet var religiøs og det ble aldri danset. Videre var kongen, både av helsemessige og religiøse grunner, sjelden arrangør eller deltaker i jakt ved hoffet.

Bygging[rediger | rediger kilde]

I 17341736 lot kongen den unge hoffbyggmesteren Laurids de Thurah bygge det vakre barokkslottet Eremitageslottet i Jægersborg dyrehave som jaktslott. For å understreke eneveldets verdighet sørget Christian VI også for oppføring av flere prestisjebygninger, blant annet det første Christiansborg. Disse bygningene ble finansiert av Øresundstollen, men var med på å underminere statsfinansene. I 1736 ble forløperen for Nationalbanken, den seddelutstedende Kurantbanken, opprettet for å fremme vareomsetningen.

Christian VI døde 6. august 1746, bare 46 år gammel. Han ble gravlagt i Roskilde domkirke og etterfulgt av sin sønn, Frederik V.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Tyge Krogh: Rationalismens syndebuk – Christian 6. og pietismen i dansk historieskrivning, i: Historiens kultur : fortælling, kritik, metode : tilegnet Niels Finn Christiansen, Museum Tusculanum, 1997. ISBN 87-7289-451-2.
  • L. Koch: Kong Christian den Siettes Historie, Gad, 1886.
  • Edvard Holm: Danmark-Norges Historie fra den store nordiske Krigs Slutning til Rigernes Adskillelse, bind 2, G.E.C. Gad, 1894.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Frederik IV 
Konge av
Danmark-Norge

Etterfølger:
 Frederik V 

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Christian VI av Danmark og Norge – stamtavle i tre generasjoner
Christian VI av Danmark og Norge Far:
Fredrik IV
Farfar:
Christian V
Farfars far:
Frederik III
Farfars mor:
Sophie Amalie
Farmor:
Charlotte Amalie
Farmors far:
Vilhelm VI av Hessen-Kassel
Farmors mor:
Hedvig Sophie av Brandenburg
Mor:
Louise av Mecklenburg-Güstrow
Morfar:
Gustav Adolf av Mecklenburg-Güstrow
Morfars far:
Johann Albrecht II, hertug av Mecklenburg-Gustrow
Morfars mor:
Eleonore Maria av Anhalt-Bernburg
Mormor:
Magdalene Sibylle av Holstein-Gottorp
Mormors far:
Frederick III, hertug av Holstein-Gottorp
Mormors mor:
Maria Elisabeth Wettin av Sachsen