Skipsleia langs norskekysten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Hurtigruten følger for en stor del skipsleia langs norskekysten

Skipsleia (skipsleden) langs norskekysten er en mye brukt vannvei for skip og båter som følger fastlandet hovedsakelig i retningen sør – nord. Betegnelsen på denne vannveien ga etterhvert navn på landet innenfor: Norge. Den språklige betydningen kommer bedre fram i engelsk og tysk språkdrakt, Norway og Norwegen, som betyr veien mot nord. Veien mot nord var ensbetydende med vannveien, altså skipsleia langs norskekysten. Leia har trolig vært i bruk så lenge det har bodd mennesker langs kysten, og den er stadig i bruk av større og mindre skip. Mest kjent er Hurtigruten, som trafikkerer strekningen mellom Bergen og Kirkenes.

Ei beskyttet skiplei[rediger | rediger kilde]

Store deler av skipsleia er beskyttet av skjærgården, bestående av tusenvis av større og mindre øyer, holmer og skjær som bryter bølger og beskytter mot vind fra havet utenfor og gjør reisen langs kysten til en vesentlig sikrere og behagligere reise enn hva den ellers ville vært. Denne muligheten for skjermet kystseilas er ellers ganske ukjent i det fleste kystland, det vanligste er åpent hav rett mot kystlinjen.

Noen steder er kysten likevel formet slik at skip må ut på havet for å følge landet nordover, og her ligger skipsleias værharde strekninger, mest kjent er Lindesnes til Jærens rev, Sletta nord av Haugesund, Stadt, Hustadvika og Folda, samt Varangerhalvøya - skjønt det er vel få fritidsbåter som tar turen så langt mot nordøst!

For enkelte strekninger er det flere muligheter innaskjærs. Mindre skip og båter kan noen steder ta en snarvei gjennom trange sund, ofte kan flo og fjære kan være avgjørende. Noen steder var det en vel benyttet mulighet å trekke mindre båter over et eid for å gjøre reisen kortere og tryggere innaskjærs, men det betinget et større mannskap, f.eks. på vikingeskip.

Endepunktene[rediger | rediger kilde]

Hvor skipsleia begynner i sør og slutter i nord vil det være uenighet om og spørsmålet er heller ikke så viktig. Det kan hevdes, særlig om en anlegger et nasjonalt perspektiv, at leia begynner i hovedstaden Oslo og følger Skagerrakkysten sørover og vestover, runder Jæren og fortsetter nordover langs kysten.

I nord fortsetter vår skipslei østover langs Sibir i russiske farvann.

Leia gjennom Skagerrak og Kattegat[rediger | rediger kilde]

Nord-Europas viktigste handelsvei forbandt De britiske øyer, Nederland og andre land i Vest-Europa med landene rundt Østersjøen. Denne skipsleia gikk gjennom Nordsjøen og Skagerrak, gjennom Kattegat og Øresund eller Storebelt til Østersjøen. Dette var ei skipslei med vesentlig større trafikk enn det var i leia langs kysten av Vestlandet og nordover. I et internasjonalt perspektiv er det to skipsleier det dreier seg om. Lindesnes kan sees på som et møtested for de to skipsleiene.

Navigasjon i skipsleia[rediger | rediger kilde]

Jektene var lenge viktige farkoster i skipsleia, bl.a. med transport av tørrfisk og trematerialer.

Norskekysten var – før moderne navigasjonsmetoder og merking av leia – et relativt enkelt landskap for sjøfolk å navigere i. Navigeringen var, i hovedsaken, basert på seiling i dagslys. Navigasjonen var landbasert, navigatøren måtte kunne landet han seilte langs. De fleste fjell som er synlige fra skipsleia ble brukt på denne måten, av sjøfolk i leia, og av fiskere på havet.

Den merkingen vi i dag har i skipleia med staker, lykter og fyr ble i all hovedsak etablert da dampskipene ble vanlige i siste halvdel av 1800-tallet. Etterpå har det foregått en kontinuerlig utbygging og forbedring.

Havner langs skipsleia[rediger | rediger kilde]

Kristiansund i 1840-årene. Kristiansund havn har tre innseilingsmuligheter og et ryddig farvann for større skip.

Den gang trafikken i leia var basert på vinden som drivkraft måtte skip ofte vente på gunstig vind for videre seilas. Langs norskekysten er det mange gode havner, skapt av naturen selv. Omkring disse havnene utviklet det seg mange steder bebyggelse.

Skipsleia har vært avgjørende for lokalisering av byer og tettsteder langs kysten.

Maktsentra langs leia[rediger | rediger kilde]

Mye tyder på at Karmsundet var som en historisk portal til skipsleia nordover. Kongedømmet på Avaldsnes var trolig basert på fysisk kontroll over skipsleia.

Strekninger langs leia[rediger | rediger kilde]

Majestetiske fjell i Tustna i Aure kommune på østsiden av Trondheimsleia.

Skipsleia består av mer eller mindre godt atskilte partier, som atskiller seg fra hverandre rent geografisk: