Hav

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jordens fem hav:

Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentetene eller noen del av dette område. Over 70 % av jordens overflate er dekket av sammenhengende saltvannsmasser som vi kaller hav og som vi i dagligtale deler inn i tre verdenshav (oseaner): Atlanterhavet, Indiahavet (Det indiske havet) og Stillehavet. Havet er en del av hydrosfæren og utgjør 97,2 % av denne.

gammelnorsk het havet mar eller ser, men etterhvert gikk man over til ordet hav, som opprinnelig betydde noe som stiger opp, og hadde vært betegnelsen for flo sjø.[1]

Verdenshavene[rediger | rediger kilde]

En bølge brytes

Formelt er det den Den internasjonale hydrografiske organisasjon (International Hydrographic Organization) som deler opp og setter grenser mellom havområdene. Denne organisasjonen opererer gjerne med fem verdenshav, hvor Sørishavet og Polhavet (Nordishavet) kommer i tillegg til de tre foran nevnte verdenshav.

71 % av jordoverflaten er dekket av hav.

Hav[rediger | rediger kilde]

70 % av jordoverflaten som dekkes av sammenhengende vannmasser, ca. 360 mill. km². Havet blir vanligvis inndelt i tre oceaner: Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet. Det er flere innhav (f.eks. Middelhavet) og randhav (f.eks. Nordsjøen), som er mer el. mindre omsluttet av landområder. Stillehavet er med 180 mill. km² like stort som Atlanterhavet og Indiahavet til sammen. Saltholdigheten er ca. 3,5 %, og saltet gjør at havvann først fryser ved –2 °C. Overflatetemperaturen varierer fra over 30 °C i tropiske strøk til –2 °C i Ishavet om vinteren. På dyp større enn 3000 m er temperaturen under 3 °C.

Randhav[rediger | rediger kilde]

Som deler av verdenshavene hører en rekke randhav, som for eksempel Nordsjøen, og innhav som for eksempel Middelhavet.

Dyphav[rediger | rediger kilde]

Verdens dypeste hav er Stillehavet, med Marianergropens 11 034 meter.

Mineralutvinning[rediger | rediger kilde]

Havvann inneholder i gjennomsnitt 3,48 % av NaCl (masseprosent) som utvinnes ved inndampning. Dette er viktigste kilde for bordsalt, det vi også kan kalle koksalt.

Havets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere teorier som forsøker å forklare hvordan Jordens havområder oppsto. De fleste argumenterer for to eller tre opprinnelige kilder til vann, men legger ulik betydning for disse. Av kildene skal være vann som ble frigjort fra Jordens indre i form av damp som først ble dannet i atmosfæren for siden å produsere store mengder regn. En kilde skal være de store mengder med meteoritter som traff den unge jordkloden og som bidro til mengden av vann på Jorden. Ytterligere en kilde kan være en antatt ring av is som gikk rundt Jorden, omtrent som med Saturns ringer, og som Jordens gravitasjon deretter trakk ned i atmosfæren.[2]

Kjemi[rediger | rediger kilde]

Saltinnhold[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Saltvann

Havet består av saltvann med en gjennomsnittlig saltkonsentrasjon 35 gram per liter. Saltkonsentrasjonen varierer lite ute på åpent hav, men kan påvirkes av elvemunninger og lignende nær kysten og i innhav som Østersjøen. Saltet utgjøres nesten bare av natriumklorid.

Forskning[rediger | rediger kilde]

Læren om havet kalles oseanografi. Læren om livet i havet kalles for marinbiologi. Læren om geologien på havbunnen kalles maringeologi. I 2006 hadde vi utforsket 5 % av havet.

Økosystem[rediger | rediger kilde]

Korallrev, skjematisk illustrasjon.
Illustrasjon: NSGS.
Korallrev, geografisk spredning.
Kart: NASA. (PD)

Havet deles opp i flere økosystem. En horisontal oppdeling gjøres mellom neristisk sone ovanfor kontinentalsoklene og oseanisk sone over oseansokkel. Vertikalt kan havet oppdeles i pelagialen, «det frie vannpeilet», som utgjør største delen av havets vannmasse og som i sin tur oppdelas i ulike soner med ulike lys-, temperatur- og trykk-forhold. Havbunn utgjør en egen sone som kalles bentalen.

Samfunnssaspekter[rediger | rediger kilde]

Se også fiske, sjøfart og havforurensning.

Kultur[rediger | rediger kilde]

I antikkens Hellas var Poseidon havgud; i Rom Neptun.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Arne W.Aasland: «Tolking av nokre stadnamn på Hafs- og Hund», Kjelda nr 3/2008, fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
  2. ^ Müller, Jörn; Lesch, Harald (2003): Woher kommt das Wasser der Erde? – Urgaswolke oder Meteoriten. Chemie in unserer Zeit 37(4), sidene 242–246, ISSN 0009-2851

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Oceans – bilder, video eller lyd