Bacalao

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Bacalao, ikke på norsk, men fra et portugisisk (?) kjøkken.

Klippfisk, kjøttside og skinnside.

Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Fra moderne produksjon av klippfisk

På norsk er bacalao en fiskerett som regnes som en portugisisk oppfinnelse. Tradisjonen forteller at den ble introdusert i Kristiansund av fiskeoppkjøpere fra Baskerland i Spania på begynnelsen av 1800-tallet. Retten bacalao består av klippfisk, potet, løk, olivenolje, tomatpuré og hermetisert paprika, pimiento. Det finnes varianter av bacalao med noe varierende ingredienser (for eksempel hvitløk og oliven. Det finnes også oppskrifter på krisebacalao fra 2.verdenskrig.

Bacalao blir i dag brukt som festrett, selv om den før i tiden var mer som en hverdagsrett å regne. Retten er spesielt utbredt i Møre og Romsdal, og kanskje er kristiansundere spesielt godt kjent for å lage retten.

Under 2.verdenskrig var klippfisk og bacalao krisemat for mange nordmenn. Men nå ser bacalao ut til å bli stadig mer interessant rett for stadig flere nordmenn etter at vi som turister har besøkt landene som kjøper norsk klippfisk. Klippfisk er stadig lettere å få kjøpt i norske dagligvarebutikker. Det selges også saltmoden fisk som ikke er tørket under betegnelsen klippfisk i norske butikker.

Ordet bacalao på spansk (bacalao) og portugisisk (bacalhau) betyr rett og slett torsk. Bacalao-retter i latinske land omfatter veldig mange flere retter enn vår norske bacalao. I Italia brukes ordet bacalao, på italiensk baccalà, også om retter laget av tørrfisk.

Engelsk Wikipedia har flere gode artikler om temaet klippfisk, trolig skrevet av forfattere med god kunnskap om portugisiske og spanske mattradisjoner.