Grip fyr
| Grip fyr | |||
|---|---|---|---|
 Grip fyr | |||
| Fylke | Møre og Romsdal | ||
| Kommune | Kristiansund | ||
| Opprettet | 1888 | ||
| Fyrlistenummer | 400000 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 44 m | ||
| Form | Rundt | ||
| Byggemateriale | Støpejern og naturstein | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | Oc(2) WRG 8s (tema for: white, red or green light, occulting twice every 8 seconds) | ||
| Lyshøyde | 47 m | ||
| Lysvidde | 17,4 - 10,4 n.mil | ||
| Status | |||
| Eier | Kystverket | ||
| Avbemannet | 1977 | ||
| Automatisert | 1977 | ||
| Vernestatus | Fredet etter lov om kulturminner | ||
| Diverse | Tårn på hvit murt steinsokkel | ||
 Grip fyr 63°14′02″N 7°36′34″Ø | |||
Grip fyr er et fyr på skjæret Bratthårskollen på Nordmøre. Skjæret er det nordligste i gruppen med øyer, holmer og skjær som utgjør den tidligere Grip kommune, siden 1964 en del av Kristiansund kommune.
Grip fyr ble bygget i 1888 og er med sine 44 meter fra sokkelen og opp Norges nest høyeste fyrtårn, bare slått av Sletringen fyr utenfor Frøya i Trøndelag. Det består av et støpejernstårn plassert på et høyt fundament av hugget stein.
Da det ble planlagt og bygget, ble plasseringen sett på som den mest utfordrende for en fyrstasjon. I tillegg til fyrtårnet består stasjonen av et hvelvet betongnaust og to landinger. Landingsforholdene er vanskelige, og Grip er en av landets mest særpregede fyrstasjoner med sin dramatiske beliggenhet. I verneplanen for fyr peker Riksantikvaren på at fyrstasjonen har relativt høy aldersverdi og stor grad av opprinnelighet, og at fyret inngår i det helhetlige kulturminnemiljøet på Grip. Grip fyr ble avfolket og automatisert i 1977.
Historie og utvikling[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Fiskeværet Grip er i dag fraflyttet og brukes som feriested, men det har vært et stort fiskeri i havområdene utenfor Grip i lang tid. Øysamfunnet Grip kan ha hatt fast bosetting siden 1100-tallet, og bosetting er sikkert dokumentert fra 1338.[1] I middelalderen var Grip i erkebiskopen av Nidaros' eie, og etter reformasjonen i 1536 ble kongen eier.[1] Grip stavkirke er fra 1400-tallet.[2] I 1728 ble Hans Hornemann fra Trondheim den første private væreieren på Grip. Den siste væreieren, Ludvig Williamsen, solgte fiskeværet til Grip kommune i 1909.
Grip er det ytterste av fiskeværene på Nordmøre. Den faste befolkningen på øyene utgjorde i 1909 totalt 56 fiskere og deres familier,[1] mens i alt 195 fiskere deltok i skreifisket dette året. I årene 1880–1885 var det mellom 414 og 710 fiskere på Grip under det årlige vårfisket.[1]
Krav om et fyr på Grip ble først satt frem i 1862–1863. Noen av pådrivere var sjømannsforeningen i Trondheim og skipperforeningen i Kristiansand. Havstrekningen Griphølen nordøst for Grip var en naturlig skipsled fra havet og inn mot skipsleia langs norskekysten nordover mot Trondheim, til Kristiansund og til fjordene på Nordmøre. Derfor mente en at det ville være fornuftig med et fyr for å markere de urene farvannene rundt Grip.[3]
Fyrdirektør Didrik Hegermann Rye foreslo å bevilge 15 000 kroner til forundersøkelser for et fyr på Grip i Stortingets budsjettbehandlinger for 1883–1884. Rye mente at det ville bli svært vanskelig å finne et egnet sted for et fyr. Etter at undersøkelsene var ferdige, falt valget på skjæret Bratthårskollen, i den nordligste delen av øygruppen Grip. Dette skjæret er rundt 150 meter langt og 60 meter bredt, og ligger rett ut mot havet i nord og vest. Konstruksjon og bygging av et fyr her ble sett på som den til da største utfordringen for Fyr- og merkevesenet.[3] Blant annet er skjæret bare 2 meter høyt,[4] slik at bølgene ofte slår over.
Byggingen av fyret[rediger | rediger kilde]
Arbeidet begynte på vårparten 1885 med anlegging av en kai av tømmer og med kraner. Uhellet var ute den 17. august, med uvær og høy sjø; dermed ble kaien slått bort, og dessuten ble sement og byggematerialer som stod på skjæret vasket bort. Da arbeidet startet i mai neste år, gikk det bedre, og denne gangen hadde en planlagt et provisorisk tilfluktsrom av støpejernsringene til fyrtårnet. Til tak ble det brukt tømmer og plank. Denne brakken tålte vinterstormene den påfølgende vinteren, og dermed kunne arbeidet fortsette som planlagt den tredje sesongen.[3] Arbeidet ble utført av et byggelag fra Dalsfjord på Sunnmøre, ei bygd som spesialiserte seg på fyrbygging og fyrvedlikehold. De fleste av arbeiderne kom fra Hareid.[5]
Midtsommers 1887 ble den store tårnfoten ferdig bygget. Denne bestod av 1300 kubbikmeter stein og betong. Steinblokkene ble tatt ut fra selve skjæret og hugget til. Videre ble det skrudd sammen plater av støpejern som dannet ringer. Hver ring ble heist opp og skrudd fast oppå hverandre. Til sammen ble det benyttet elleve ringer med en samlet vekt på 140 tonn. Jernringene ble fremstilt ved Karljohansvern, det samme gjorde også selve lyktehuset. Tykkelsen på jernringene var hele 5 centimeter i den nederste delen av tårnet. Selve fyrapparatet og linsene kom fra Paris. Fyret ble tent første gang 15. oktober 1888 av fyrvokter Richard A. Koch.[3]
Tårn av støpejern ble sett på som enkle å sette opp, meget holdbare og billige å vedlikeholde. De måtte imidlertid ikke utsettes for større påkjenninger av havbølger. Derfor er fyret på steder som Grip, Kya og Gjæslingan satt opp på en solid sokkel av betong eller steinblokker. Disse tre fyrene har trolig den hardeste påkjenningen når det gjelder bølger i Norge. På Grip er det i tillegg til selve fyret også et hvelvet naust av betong.[6]
Bemanning[rediger | rediger kilde]
På fyrstasjonen bestod betjeningen av én fyrvokter, en fyrbetjent og to reserveassistenter, men med redusert betjening om sommeren da fyret ble slukket. Om vinteren var det tre mann på fyret. I tårnet var det innredet et fyrvokterrom, et betjentrom, fellesrom for assistentene og felles kjøkken. Det var også proviantrom. Fyret ligger to kilometer utenfor Grip, hvor betjeningen fikk besøk fra av båt med proviant og post hver fjortende dag. Ellers var tilværelsen for vokterne isolert, og det ble sagt at tjenesten krevde sterke nerver.[3] Landingsforholdene, altså det å legge til kai med båt, ble regnet for å være vanskelige.[6] Det ble søkt om forbedring av dette i 1935 for å få hyppigere vaktavløsning enn de vanlige tre måneder, med følgende begrunnelse: «for å få lindring i menneskelige lidelser, idet disse tre måneders innesperring i denne forferdelige larm er nærmest en prøve på hva menneskelige nerver tåler av påkjenning for å bryte sammen.»[7]
Under den tyske okkupasjonen av Norge var fyret del av Kriegsmarine sin signal- og etterretningsorganisasjon med betegnelsen Marine-Signal-Stelle Grip.[8] I den forbindelse ble det vurdert som farlig å være på fyret, da allierte flyangrep representerte en risiko. En tysk soldat ble drept under et slikt angrep.[7]
Fyrstasjonen ble elektrifisert i 1932. Dette året ble det også satt inn et nytt linseapparat av 3. orden, i tillegg til at soverommene ble fornyet. Fra 1970 til 1977 ble det benyttet helikopter for vaktavløsning og transport. I denne perioden var det to mann på fyret og to på frivakt.
Fyret ble automatisert og avfolket i 1977. En omfattende renovering av fyrtårnet og sokkelen ble utført i årene 2001 og 2003.[3]
Tekniske fyrdata[rediger | rediger kilde]
Fyrtårnet er rødt med hvit sokkel. Lysets høyde over havet er 46 meter, mens tårnet med sokkel er 44 meter. Lysvidden er 10,4, 13,1 og 17,4 nautiske mil for henholdsvis rød, grønn og hvit sektor. Fyrkarakteren er Oc(2) WRG 8 s, det vil si okkulterende (fast) lys med to formørkelser hvert åttende sekund. Fyrlyset har åtte sektorer med fargene hvit (W), rød (R) og grønn (G).[9][10] I 1947 ble fyret et radiofyr, noe som ble avviklet i 1986.[4] Fyret har racon for identifisering på radar, og sender bokstaven G i morse. Det er klassifisert som et kystfyr.[11]
Grip er nummer 400 000 i Norsk fyrliste.[9]
Vernestatus[rediger | rediger kilde]
I Riksantikvarens Nasjonal verneplan for fyrstasjoner står det at «Grip er en av landets mest særpregede fyrstasjoner med sin dramatiske beliggenhet. Fyrstasjonen har relativt høy aldersverdi og stor grad av opprinnelighet.» I verneplanen for fyr pekes det også på den verdien fyret har for det samlede kulturminnemiljøet i fiskeværet Grip.[11] Hele fyrstasjonen og skjæret med fyrtårn, naust, vanndam og landinger med kraner er vedtaksfredet.[12]
-
Grip fyr i 1890-årene. Fyret ble reist 1888. -
Grip fyr 1923 -
Helikopterbesøk i 1980 -
Fyret ligger på skjæret Bratthårskollen.
.jpg)
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Iversen, Jostein (1998). Grip: Norges minste kommune : et fiskevær gjennom 900 år. Kleppe: Eget forlag. ISBN 8299474205.
- ^ Yderstad, Olaf (1958). Grip kirke og fiskevær. Kristiansund: Barmans bokh.
- ^ a b c d e f Ove Arne Olderkjær: Norske fyr - Ei reise langs kysten side 60-62.
- ^ a b (no) «Grip fyr» i Store norske leksikon
- ^ Nerbøvik, Jostein (1997). Volda-soga 1800–1945. Volda: Volda kommune. s. 248. ISBN 8299408024.
- ^ a b Rode, C.F. (1941). Norges fyrvesen: fyr-, merke- og ringevesenet gjennom 250 år. Oslo: Steenske forlag. s. 140, 154.
- ^ a b Haraldsen, Signy, Romsdalsmuseet. «FYR, LOS OG NAVIGASJON VED HUSTADVIKA, FØR OG NÅ». Møre og Romsdal fylkeskommune. Besøkt 13. september 2017.[død lenke]
- ^ Flatmark, Jan Olav (2000). Bak fiendens linjer: Møre og Romsdal under tysk okkupasjon 1940–1945. [Ålesund]: Nytt i ukas forl. s. 67. ISBN 8291024049.
- ^ a b Fyrliste for Midt-Norge, s. 77 Arkivert 12. september 2017 hos Wayback Machine., datert 15. september 2017; Kystverket.no
- ^ Norgeskart.no,Kartverket
- ^ a b Monrad-Krohn, Danckert (1997). Norske fyr: nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Oslo: Riksantikvaren. s. 105. ISBN 8275740185.
- ^ (no) «Grip fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Danckert Monrad-Krohn (1997). «Grip fyr». Norske fyr, nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5.
- Ove Arne Olderkjær (1999). «Grip fyr». Norske fyr - Ei reise langs kysten. Det Norske Samlaget. ISBN 82-521-5191-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Grip fyr – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Grip fyrstasjon; fyr.no
- (no) «Grip fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
