Posten Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Begrepet «Posten» har flere betydninger.
Posten Norge AS
Posten Norge AS
Posten Norges logo fra 5. september 2008
Organisasjonsform Aksjeselskap
Org.nr. 984661185
Nøkkelopplysninger 984661185 i Enhetsregisteret
Etablert 1. juli 2002
Hovedkontor Biskop Gunnerus’ gate 14, Oslo
Styreleder Arvid Moss
Adm. dir. Dag Mejdell
Nettside www.postennorge.no
En post i butikk med den nye logoen. FOTO: Kjetil Ree.

Posten Norge AS er et norsk statseid konsern med ansvar for postgangen i Norge. Konsernet driver også godsfrakt og annet. Posten er en av Norges største bedrifter med virksomhet over hele landet. Posten Norge er en av Norges eldste og største statlige bedrifter, opprettet av Christian IV i 1647.

Konsernet omsatte i 2006 for 23,7 milliarder kroner. Virksomheten består av vel 23 000 årsverk, herunder 10 000 postbud og sjåfører, hvorav 2 000 er landpostbud.

Posten driver med leveranser av fysiske sendinger og tilbyr elektroniske tjenester. Leveransene kan skje både ved egenproduksjon og gjennom alliansepartnere. Posten betjener både privatpersoner og bedrifter. Hovednedslagsfeltet er på kunder i Norden, men gjennom samarbeidspartnere kan Posten tilby tjenester over hele verden.

Dag Mejdell har vært konsernsjef i Posten siden 16. januar 2006, mens Arvid Moss har vært styreleder siden 17. juni 2002.[1]

Sammen med datterselskapene CityMail og CityMail Danmark deler Posten Norge ut brev til 5,2 millioner husstander i Skandinavia, og er det nordiske postselskapet som når ut til flest medlemmer. [2] Posten har også kjøpt opp en god del mindre transportselskaper som for eksempel NorCargo og Box, som i likhet med CityMail nå opererer under navnet Bring.

Innhold

[rediger] Historie

Posten ble opprettet 17. januar 1647, mye på grunn av press fra forretninger og fremveksten av et sentralbyråkrati i København. Tidlig ble posten basert på en ordning der bøndene fikk ansvaret for å transportere post fra gård til gård. I starten var posten en privat bedrift, som drev med kongelig privilegium. Det var de sentrale byene i Sør-Norge som først fikk postforbindelse, og alle rutene hadde utgangspunkt i Christiania. Postombæringen var organisert etter stafettprinsippet med postbønder som tok seg av frakten mot visse privilegier (fritak fra skatt, skyssferd, innkvartering, veiplikt og militærtjeneste).

For steder som lå innenfor disse rutene, ble det organisert såkalte poståpnerier, som hadde nøkkel til postsekken og kunne formidle brev lokalt. Dessuten satt en del embetsmenn med nøkkel til postsekken.

Posten var også tidlig ute med tekniske nyvinninger, blant annet ble Norges to første dampskip «Constitutionen» og «Prinds Carl» kjøpt i 1826 nettopp for å forbedre postforbindelsene til utlandet.

Se også under postvesen.

[rediger] Organisasjon

Posten Norge er et aksjeselskap som i sin helhet eies av den norske stat ved Samferdselsdepartementet. Selskapet er organisert i tre divisjoner. Divisjonene er Post, Logistikk og Logistikkløsninger. Mot bedriftskunder i Norden markedsfører Posten Norge seg under merkenavnet Bring.

[rediger] Selskaper som inngår i konsernet

[rediger] Lovpålagte oppgaver

Posten Norge er tildelt konsesjon for befordring av lukkede adresserte brev under 50 gram med hjemmel i postloven. Konsesjonen gjelder fra 1. januar 2007 til og med 31. desember 2010. Som motytelse til denne eneretten stiller samfunnet krav om oppfyllelse av konsesjonspålagte oppgaver. Post- og teletilsynet fører tilsyn med at selskapet oppfyller konsesjonskravene. Samferdselsdepartementet dekker selskapets merkostnader ved å opprettholde et tjenestenivå i postnettet utover det som er økonomisk lønnsomt.

[rediger] Referanser

  1. ^ Arvid Moss ny styreleder - pressemelding på posten.no. Besøkt 11. februar 2008.
  2. ^ Posthornet nr. 6/2008 - side 8.

[rediger] Eksterne lenker

Wikinews-logo.svg Wikinytt: Posten endrer logo og lanserer Bring – relatert nyhetssak
Personlig
Navnerom
Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk