Margarin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Margarin

Margarin er et spisefett beregnet til bruk på smørbrød og til matlaging, steking og baking. Margarin består først og fremst av naturlige oljer og fett fra planteriket.

Fettinnholdet varierer mellom 40 og 80 prosent avhengig av bruksområde. Fettet og vannet i margarinen danner en emulsjon der vannet er finfordelt i oljen. De vegetabilske oljene bidrar til en høy andel umettet fett.

Margarin ble utviklet som en erstatning for smør i Frankrike på 1800-tallet. I Norge er det blitt produsert og solgt margarin helt siden 1876 under mange ulike varemerker. Margarin har således en lang tradisjon som en del av norsk kosthold og matlaging. Helsedirektoratet anbefaler i sine kostholdsråd (2011) å velge matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor fast margarin og smør.[1]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Margarin ble oppfunnet i 1869 av den franske kjemikeren Hippolyte Mège-Mouriès. Dette skjedde etter at den franske keiseren Napoleon III tre år tidligere utlyste en konkurranse med en større pengepremie til den som kunne finne opp et alternativ til smør til den voksende og underernærte befolkningen i byene. Fra begynnelsen ble margarin laget av talg, oleomargarin, fra storfe som ble blandet med melk og deretter tilsatt smak for å ligne smør. Navnet “margarin” er avledet fra det greske ordet for perle: “Margaron”.

Den første margarinfabrikken i Norge ble grunnlagt i 1876 av brødrene Eilert, Lauritz og Oluf Sundt og franskmannen Auguste Pellerin. Fra midten av 1880-tallet da patentet for margarinproduksjon ble frigitt, ble det raskt etablert mange flere margarinfabrikker rundt om i landet.

Innhold og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Til forskjell fra meierismør som alltid har tilnærmet samme fettprosent og fettsammensetning, kan margarin skreddersys etter hva den skal brukes til.

Til matlaging, steking og baking finnes det både fast margarin og flytende margarin. De flytende margarinene inneholder hovedsakelig rapsolje og solsikkeolje, men soyaolje er også vanlig. De faste margarinene inneholder i tillegg til flytende oljer også en andel med naturlig fast fett, slik som kokosolje eller herdede planteoljer.

Palmeolje er også et naturlig fast fett som brukes mye i margarin rundt om i verden. I Norge derimot er norskproduserte margariner uten palmeolje, men det kan være palmeolje i importerte margariner.

Smørbrødmargariner er myke margariner som er lette å smøre på brødskiven. Disse margarinene inneholder vegetabilske oljer med mye umettet fett.

Det finnes også lettmargariner med redusert fettinnhold (40 % fett mot 70-80 % i vanlig margarin) for de som ønsker et produkt med færre kalorier. Lettmargariner passer bra på brødskiven, men kan ikke benyttes til steking siden vanninnholdet er for høyt.

Oljene som benyttes til produksjon av margarin har samme opprinnelse og fremstillingsmåte som de oljene som kan kjøpes i vanlige dagligvarebutikker. Det er en myte at de skiller seg andre vegetabilske oljer.

Utenom vegetabilske oljer og fett inneholder også mange margariner melk. Melken er med på å gi margarinen smak i tillegg til at den gjør at margarinen skifter farge, fra lys gul til mørk brun, når den varmes opp i stekepannen. Man kan dermed si at margarinen fungerer som et “temperatursignal” i stekepannen slik at det er lettere å steke med riktig varme.

Saltet i margarinen bidrar til smak, reduserer sprut under steking og fungerer også som et konserveringsmiddel.

All margarin blir beriket med A- og D-vitamin i henhold til norsk lovgivning. En del av A-vitaminet er i form av betakaroten, et rødaktig stoff som finnes naturlig i bla. gulrøtter, som gir margarinen den gule fargen.

Lecitin er et naturlig stoff, fra bla. rapsfrø og soyabønner, som fungerer som en emulgator. Lecitinet gjør at fettet og vannet/melken kan blande seg. I tillegg gjør lecitinet at det spruter mindre når man steker.

Fett og helse[rediger | rediger kilde]

Ved diskusjoner om margarin og ernæring, er det først og fremst to aspekter som tas opp: Den totale mengden fett samt fettsammensetningen, dvs. andelen mettet-, enumettet- og flerumettet fett.

Ofte sammenlignes margarin med meierismør. Tradisjonelt inneholder margarin like mye fett som meierismør (ca. 80 % fett), men margariner med lavere fettinnhold er også vanlig. Ettersom margarin er basert på vegetabilske oljer, har den en større andel med umettet fett ifht. meierismør som har mest mettet fett.

Helsedirektoratet anbefaler i sine kostråd (2011) å velge matoljer, flytende margarin og myk margarin fremfor fast margarin og smør.


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kostholdsråd – Helsedirektoratet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Fettskolen – et undervisningsmateriell om fett for ungdomsskolen