Melk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
«Melk» har flere betydninger.
Et glass med melk

Melk eller mjølk er den hvite eller gulhvite, næringsrike væsken som hunn-pattedyr produserer for å ernære de nyfødte ungene sine. Melken fra hver art har ulik sammensetning, men har også mange fellestrekk. Ettersom drikken skal tilføre alle de næringsstoffene som trenges for at avkommet skal vokse, er den svært næringsrik. Melk inneholder særlig protein, fett, sukker (laktose) og kalk og i tillegg andre mineraler som jern og selen, og vitamin B.

Mennesker drikker morsmelk som barn, og de som ikke lider av laktoseintoleranse, kan drikke melk fra dyr i voksen alder. Egentlig burde vi ikke være i stand til å drikke melk fra andre arter, men i alle kulturer der husdyrhold og gårdsdrift er vanlig, har vi utviklet toleranse for å drikke melk fra buskapen.

I tillegg til drikke brukes melk ofte i matlaging, f.eks. som ingrediens i grøt eller bakverk, og som råstoff for produksjon av smør og ost.

Verdens melkedag er 1. juni.

Innhold

[rediger] Andre typer «melk»

Begrepet melk brukes også om hvitfargede drikker eller væskesubstitutter som ikke kommer fra dyr, som f.eks soyamelk, rismelk, mandelmelk og kokosmelk.

[rediger] Melk fra dyr

Den mest brukte melken produseres av kyr, men i bestemte regioner av verden drikkes også melk fra geit, hest, rein, vannbøfler, kameler og jak. I Norden er det bare geitemelk som har betydning ved siden av kumelk, mens man i Frankrike produserer atskillig sauemelk.

Melk fra disse dyrene har en naturlig fettprosent som varierer etter art og type, men vanligvis mellom 2,5 og 6 %. Andre dyrearter kan ha betydelig fetere melk, særlig sjøpattedyr som hval og sel. Klappmyssen er trolig det pattedyr som har den feteste melken, opp imot 70% fett [1].

[rediger] Meieri og melkeprodukter

I dag er det vanlig å behandle melk på meieri før salg. Den separeres til skummet melk og fløte, pasteuriseres og homogeniseres og standardiseres til ønsket fettgehalt. På meieriene foredles også melk til ulike melkeprodukter som rømme, kulturmelk, kefir, yoghurt, smør og ost. Tidligere skjedde foredlingen på gårdene der melken ble laget, men nå skjer ikke dette annet enn til privat bruk.

Mange typer melk for konsum blir også beriket med vitamin D.

Opplysningskontoret for meieriprodukter (Melk.no) er et kompetansesenter innen norsk melk og meieriprodukter. Kontoret er finansiert via en omsetningsavgift som betales av bøndene i Norge, på lik linje med andre opplysningskontor i landbruket.

[rediger] Melkeomsetningens historie

Meieriets distribusjon av melk til kundene. Berlin 1900.

Søt melk må oppbevares kjølig for ikke å bli sur. Uten kjøleteknologi var det umulig å transportere melk lang vei, enten det var fra gård til kunde, fra gård til meieri eller fra meieri til butikk. Markedet for melkeproduksjon lå først og fremst i byene. Produksjon av konsummelk var derfor lenge en nisje for bynært jordbruk eller for gårder som lå i utkanten av byene. Bønder som holdt til lenger unna byene, produserte melk som kunne foredles til mer holdbare og lettere transportable melkeprodukter som smør eller ost, ved siden av konsummelk for det lokale marked. Kjøleteknikk har fått en stadig større betydning fra midt på 1900-tallet.

Inntil midt på 1900-tallet ble melk i Norge solgt på spann. Meieriene transporterte store melkespann ut til melkebutikkene. Kundene brakte med seg egne melkespann til butikken hvor betjeningen øste melk fra det store meierispannet. Kundene hadde også egne små fløtespann.

Det kom i 1930-årene bestemmelser om at all melk som ble solgt i butikker skulle være pasteurisert. Melkeflasker ble tatt i bruk i mellomkrigstiden, først i de store byene. Omkring 1960 ble melkeflaskene av klart glass skiftet ut med brune flasker som bedre beskyttet melken mot lys. Melkeflaskene ble av kundene returnert til butikkene.

Melking.

I 1960-årene kom melkekartongene i bruk, og med dette ble engangsemballasje introdusert. Før 1980 hadde alle norske meierier erstattet flasker med melkekartonger.

Fra 1970-årene har utvalget melkeprodukter i norsk dagligvarehandel blitt mangedoblet. Yoghurt ble introdusert omkring 1970, etterhvert også yoghurt smakssatt med frukt og bær.

Omkring 1960 kom skummet melk på markedet. Lettmelk var ikke i salg før i 1984, og i 1990-åra ble ekstra lett melk introdusert på markedet. Lettmelk har siden 1980-årene stått for en stadig større del av konsummelkvolumet.

[rediger] Helsemessige fordeler ved å drikke melk

[rediger] Helsemessige ulemper ved å drikke melk

  • Vanlig melk har et naturlig høyt innhold av mettet fett og kolesterol noe som kan føre til hjerte- og karsykdommer.
  • Studier har vist at menn som drikker mer enn 1/2 liter melk per dag har 2,3 ganger høyere risiko for å utvikle Parkinsons sykdom i forhold til de som ikke drikker melk i det hele tatt. [2] [3]
  • Studier har også vist at menn med høyt kalsiuminntak har lettere for å få prostatakreft [4] [5]
  • Melk inneholder kasein noe som kan forverre tilstanden til personer med autisme[trenger referanse].

[rediger] Innhold i forskjellige typer melk

Art Fett Protein Laktose Vann Mineraler
Kumelk 4,0 3,3 4,9 87,2 0,7
Hestemelk 1,6 2,7 6,2 89,0 0,5
Rein 22,5 10,3 2,5 63,3 1,4
Geit 3,3 2,9 4,3 87,0 0,9
Gris 7,9 5,2 4,9 80,7 1,0
Menneske 3,8 1,6 7,0 87,4 0,2

[rediger] Se også

[rediger] Referanser

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Milk – bilder, video eller lyd
  1. ^ Norsk Polarinstitutt om klappmyss-melk
  2. ^ H. Chen et al., Consumption of Dairy Products and Risk of Parkinson's Disease, American Journal of Epidemiology. 2007 May;165(9):998-1006
  3. ^ BBC News | Health | Milk linked to Parkinson's risk
  4. ^ Giovannucci, E. et al., Calcium and fructose intake in relation to risk of prostate cancer., Cancer Res. 1998 Feb 1;58(3):442-7.
  5. ^ Chan, J.M., Dairy products, calcium, and prostate cancer risk in the Physicians' Health Study. Am J Clin Nutr. 2001 Oct;74(4):549-54. (disputed publication)