Magnus Carlsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magnus Carlsen
Sven Magnus Øen Carlsen
Magnus Carlsen
Magnus Carlsen fotografert i 2012.
Født 30. november 1990 (23 år)
Husvik, Tønsberg
Nasjonalitet Norge Norge
Tittel GM
Verdensmester 2013, 2014
NSF-rating 2871
Høyeste NSF-rating 2876 (april 2013)
FIDE-rating 2882
Høyeste FIDE-rating 2882 (mai 2014)

Sven Magnus Øen Carlsen (født 30. november 1990 i Tønsberg) er en norsk sjakkspiller. Carlsen ble den 22. november 2013 verdensmester i sjakk og forsvarte mestertittelen i november 2014. I januar 2013 oppnådde han den høyeste FIDE-rating gjennom tidene med 2861[1], senere økt til 2882 (mai 2014). Carlsen ble stormester (GM) i sjakk i 2004 i en alder av 13 år og 148 dager. Han ble da den nest yngste stormester gjennom tidene.[2] Carlsen ble i januar 2006 for første gang rangert som en av verdens 100 beste sjakkspillere.[3] I 2007 vant han sin første superturnering i Biel[4] og i april 2008 ble han for første gang rangert som en av verdens 10 beste sjakkspillere.[5] Carlsen har siden januar 2010 med bare tre unntak (da nr. 2 etter Viswanathan Anand, sist i mai 2011) vært rangert som verdens beste sjakkspiller.[6]

Magnus Carlsen har blitt tildelt Sjakk-Oscar som verdens beste sjakkspiller, for 2009, 2010, 2011 og 2012. I 2009 ble han tildelt juryens ekstrapris under Idrettsgallaen. I 2011 ble han tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste vinneren av prisen noensinne.[7]

Carlsen spiller også fotball for Osloklubben Fremad Famagusta og hyllet klubben da han delte ut pris iført klubbens drakt under Idrettsgallaen 2014.[8] Han vant forøvrig tre priser under gallaen; Årets navn, Åpen klasse og Utøvernes pris (delt med Suzann Pettersen).[9]

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

13-årige Magnus Carlsen spiller simultansjakk i Molde (2004).

Carlsen ble født i Tønsberg 30. november 1990, og er sønn av Sigrun Øen og Henrik Albert Carlsen, begge ingeniører. Han har også tre søstre, storesøster Ellen, og to yngre søstre, Ingrid og Signe. Familien bodde ett år i Esbo utenfor Finlands hovedstad Helsingfors, fulgt av et opphold i Belgias hovedstad Brussel, før de i 1997 vendte tilbake til Lommedalen i Bærum. De flyttet senere til Haslum.[10] Carlsen viste interesse for intellektuelle utfordringer i tidlig alder: som to-åring kunne han legge puslespill bestående av femti brikker, og som femåring satte han sammen byggesett av lego, ment for barn i alderen ti til fjorten år.[11] Carlsens far introduserte ham for sjakk da Carlsen var fem år, men Carlsen viste liten interesse for spillet den gangen.[12] Den første boken om sjakk han leste, var Bent Larsens Finn planen.[13] Carlsen utviklet på et tidlig stadium sine sjakkferdigheter ved å spille alene i opptil flere timer i strekk, hvor han flyttet brikker rundt på brettet i jakten på kombinasjoner, og hvor han spilte om igjen spill og kombinasjoner hans far hadde vist ham. Carlsen deltok i sin første turnering i en alder av åtte år og sju måneder, da han deltok i yngste aldersbestemte klasse i NM i sjakk, hvor han oppnådde en poengsum på 6½/11.[14]

Carlsen ble senere tilsluttet sjakklinjen ved Norges Toppidrettsgymnas, hvor han ble trent av GM Simen Agdestein.[15] I 2000 presenterte Agdestein ham for tidligere vinner av junior-NM, IM Torbjørn Ringdal Hansen, og de startet ukentlige økter med trening i mars 2000. Carlsen gjorde utrolige framskritt gjennom samarbeidet med Hansen, og oppnådde mer enn tusen ratingpoeng i løpet av litt over ett år. Et av hans gjennombrudd i turneringssammenheng var i junior-NM i sjakk i september 2000, hvor Carlsen scoret 3½/5 mot Norges beste junior-spillere, og en prestasjonsrating på om lag 2000 for turneringen.[16] I tillegg til sjakk, som Carlsen studerte tre til fire timer hver dag, likte Carlsen å spille fotball, stå på ski og lese tegneserier.[17]

Fra høsten 2000 til utgangen av 2002 spilte Carlsen i nesten 300 rangerte turneringer, så vel som i lynsjakkturneringer og i mindre turneringer.[18] Etter dette fikk han tre IM-napp i forholdsvis rask rekkefølge: Det første var i Gausdal Troll Masters (poengsum 7/10, 2345 TPR), som gikk i januar 2003;[19] det andre var i Salongernas IM-tournament (6/9, 2470 TPR) i Stockholm, som gikk i juni 2003;[20] og det tredje IM-nappet ble oppnådd under Politiken Cup (8/11, 2503 TPR) i København i juli 2003. Carlsen ble offisielt tildelt IM-tittelen 20. august 2003.[21] Etter å ha fullført barneskolen, tok Carlsen seg et friår for å delta i ulike internasjonale sjakkturneringer i Europa i løpet av høsten 2003.[22] Samme året endte han på en delt tredjeplass i U-14-europamesterskapet for gutter.[23]

Prestasjoner[rediger | rediger kilde]

26. april 2004 ble Carlsen verdens yngste stormester (GM) i sjakk i en alder av 13 år og 148 dager (13 år, 4 måneder og 26 dager). Han er også tidenes tredje yngste stormester i sjakk noensinne, slått først og fremst av Sergej Karjakin fra Ukraina, som oppnådde stormestertittelen i 2002 da han var akkurat 12 år og 7 måneder. 1. juli 2006 mistet Carlsen sin ca. 2 år gamle tittel som verdens yngste stormester ettersom inderen Parimarjan Negi ble stormester i en alder av 13 år, 4 måneder og 22 dager.

I februar 2007, som 16-åring, vant Magnus Carlsen for første gang, og som første nordmann, et langsjakkparti mot verdens høyest rangerte spiller (Veselin Topalov). Den 5. september 2008, 17 år gammel, gikk Carlsen helt til topps på den løpende, uoffisielle ratinglisten (Live Top List) over verdens beste sjakkspillere.

18. november 2009 ble Magnus Carlsen tidenes yngste verdensmester i lynsjakk, idet han gikk til topps i verdensmesterskapet i lynsjakk 2009 i Moskva.

Fredag 22. november 2013 erobret han verdensmestertittelen i sjakk mot Viswanathan Anand med poengfordelingen 6,5-3,5.

18. juni 2014 ble Magnus Carlsen verdensmester i hurtigsjakk, og to dager senere fikk han også verdensmestertittelen i lynsjakk. Han ble da den første som innehar alle tre verdensmestertitlene innen idretten.[trenger referanse]

Den 23. november 2014 ble det klart at han hadde forsvart verdensmestertittelen i spill mot Anand med poengfordelingen 6,5-4,5.

Karrière som sjakkspiller[rediger | rediger kilde]

2004[rediger | rediger kilde]

Et bilde av Magnus Carlsen tatt i oktober 2004.
Carlsen fotografert i oktober 2004.

Carlsen oppnådde stor medieoppmerksomhet etter at han, som nylig fylt 13 år, vant C-gruppen i Corus i Wijk aan Zee. Carlsen oppnådde en poengsum på 10½/13, og tapte kun én kamp, mot Duško Pavasovič, som var høyest rangert i C-gruppen.[24] Seieren gav Carlsen første stormesternapp, og han hadde en ratingprestasjon i turneringen på 2702. Særlig var det oppsiktsvekkende da Carlsen slo Sipke Ernst i nest siste runde, da han ofret materiell for å oppnå matt på bare 29 trekk.[25] De første 23 trekkene av spillet hadde vært spilt tidligere i et annet spill, Almagro Llanas mot Gustafsson i Madrid 2003 (spillet endte i en remis), men Carlsens nye variant i det videre spillet førte til at han kunne vinne spillet. Carlsens seier i C-gruppen kvalifiserte ham til spill i B-gruppen i 2005, og Washington Posts Lubomir Kavalek gav ham tittelen «Sjakkens Mozart». Agdestein mente Carlsen hadde svært god hukommelse, og at han hadde et usedvanlig stort åpningsrepertoar.[26] Carlsens talent fanget oppmerksomheten til Microsoft, som ble hans sponsor.[27]

Carlsen fikk sitt andre stormesternapp i Aeroflot Open, som ble spilt i Moskva i februar. I en lynsjakk-turnering som fant sted i Reykjavík, slo Carlsen 17. mars tidligere verdensmester Anatolij Karpov. Lynsjakkturneringen var en innledning til en utslagsturnering som skulle begynne dagen etter. I denne turneringen ble Carlsen satt opp mot Garry Kasparov, som den gang var toppseedet i verden. Carlsen oppnådde en remis i første spillet, og tapte det andre, og ble dermed slått ut av turneringen.[28]

Carlsen greide sitt tredje stormesternapp i det sjette Dubai Open Chess Championship, som ble avholdt 18. til 28. april. Han ble dermed verdens yngste stormester i sjakk (GM),[29] og den nest yngste GM gjennom tidene, etter Sergej Karjakin, som oppnådde tittelen i en alder av tolv år og sju måneder. Senere har Parimarjan Negi[30] tatt posisjonen som nest yngste gjennom tidene.

Carlsen deltok i det påfølgende VM i sjakk, hvor han ble yngste deltaker noensinne, men ble slått ut i første runde av Levon Aronian.[31]

I juli kom Carlsen på en delt førsteplass med daværende regjerende Norgesmester Berge Østenstad i NM i sjakk, hvor begge oppnådde en poengsum på 7/9. En stikkamp ble satt opp mellom dem, for å avgjøre hvem som skulle bli Norgesmester. Begge endte med remis, og Østenstad vant på kvalitet.[32]

2005[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen spiller i Warszawa (2005)

Carlsen spilte stikkamp mot GM Simen Agdestein om NM-tittelen og tapte denne etter åtte partier og sytten timers spill.

I verdenscupen i Khanty-Mansijsk i Sibir kom Carlsen på en 10. plass i turneringen blant 128 kvalifiserte spillere.[33] Dette sikret ham retten til å spille kandidatmatchene i syklusen for å kåre verdensmesteren. Det deltok 16 sjakkspillere, som ble til 4. De fire beste fikk møte Topalov, Anand, Svidler og Morozevitsj i de endelige kvartfinalene.[34][35] Ingen norsk sjakkspiller hadde den gang kommet så langt i VM-sammenheng. Han var også den yngste i verden noensinne som hadde oppnådd kvalifisering til Sjakk-VM.

På grunnlag av FIDE-reglene kvalifiserte han seg til å møte verdenstreeren Levon Aronian i innledende runde av kandidatmatchene i Sjakk-VM 2007. Aronian slo forøvrig ut Carlsen i første runde av den foregående VM-syklusen. Samtlige kandidatmatcher ble spilt i mai/juni 2007 i Elista, hovedstaden i den russiske republikken Kalmykia (se under).

2006[rediger | rediger kilde]

Carlsen delte førsteplassen i GM B-gruppen i Corus januar 2006 med den russiske stormesteren Aleksandr Motylev. Begge to ble invitert til den prestisjetunge GM A-gruppen i 2007-utgaven av Corus-turneringen. Denne turneringen (senere med navnet Tata Steel Chess) arrangeres hvert år i januar i Wijk aan Zee, Nederland.

16. mars vant Carlsen lynsjakkturneringen Glitnir Blitz 2006 på Island.[36] Han vant bl.a 2–0 over hurtigsjakkmesteren Viswanathan Anand (FIDE 2803) i semifinalen, og i finalen vant han også 2–0 over islendingen Hannes Stefánsson (2585). Andre sterke spillere som var med i turneringen var bl.a (med daværende ratingtall i parentes): Judit Polgár (2711), Şəhriyar Məmmədyarov (2699) og Pentala Harikrishna (2680).

I april kom Carlsen på delt førsteplass i turneringen Bosna 2006.

I Sjakk-OL 2006 i Torino gjorde han også en sterk innsats, med 6 av 8 mulige poeng og turneringens fjerde beste individuelle ratingprestasjon (2820).

I Midnight Sun Chess Challenge i Tromsø spilte han litt under pari og ble nr. 2 slått av Sergej Sjipov (FIDE 2576).

I Eliteklassen i sjakk-NM i Moss (8.–15.juli) endte Carlsen nok en gang på delt første plass med Simen Agdestein. Dermed møttes de etter reglene på nytt til stikkamp 19. til 21. september 2006. Carlsen vant stikkampen om 3-1 og sikret seg dermed sitt første norgesmesterskap.

I Biel-turneringen klarte han en sterk 2.-plass bare slått av Aleksandr Morozevitsj, men foran verdens sterkeste junior Teymur Rəcəbov.

I NH Chess Tournament i Amsterdam mellom de to lagene Experience (Aleksandr Beljavskij, Artur Jussupow, John Nunn, Ljubomir Ljubojević og Ulf Andersson med gjennomsnittsalder 51,8 år) og Rising Stars (Karjakin, Carlsen, Wang, Stellwagen og Smeets med gjennomsnittsalder 17,6 år) ble Carlsen den beste på juniorlaget med samme poengsum (6,5/10) som Beljavskij på seniorlaget. Derigjennom kvalifiserte han seg til Amber Blindfold and Rapid Chess Tournament i Monaco i mars 2007. Totalt vant de unge turneringen med 28 poeng mot 22.

I Chess Festival Spitsbergen tapte Carlsen 0,5–1,5 i oppgjøret mot den russiske superstormesteren Pjotr Svidler.

I verdensmesterskapet i lynsjakk i Rishon LeZion, Israel ble han nr. 8 av 16 deltakere med 7,5/15 poeng. Han hadde flere gode prestasjoner, men også noen som var under pari. Aleksandr Grisjtsjuk vant etter ekstraomgang mot Pjotr Svidler.

Etter et opphold på over en måned var han med i hurtigsjakkturneringen Rencontres nationales et internationales d'échecs i Cap d'Agde, Frankrike. Her kvalifiserte han seg først til kvartfinale ved å bli nummer to av åtte i den ene av to grupper. Han gikk så videre til semifinalen ved å vinne begge partiene mot hjemmehåpet Laurent Fressinet, men røk her ut mot Sergej Karjakin etter remis med svart, men tap med hvit. I finalen tapte Karjakin mot Teymur Rəcəbov.

Carlsen fikk delt 8.-plass av 10 i Tal Memorial i Moskva mot den desiderte verdenseliten. Han tapte i 1. runde mot Boris Gelfand, men klarte remis i de fire neste mot Aleksandr Morozevitsj, Şəhriyar Məmmədyarov, Pjotr Svidler og Aleksej Sjirov. Så ble det ett tap til mot Levon Aronian, hvorpå han avsluttet med tre remiser mot Péter Lékó (1. gang disse møttes), Ruslan Ponomarjov og Aleksandr Grisjtsjuk. I en tilknyttet lynsjakkturnering (Tal Blitz Cup) fikk han 17,5/34 poeng og 9.-plass av 18 deltakere (de ti fra hovedturneringen + åtte andre, blant andre Viswanathan Anand og Judit Polgár).

2007[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen (2007)

På FIDE-rankingen per 1. januar 2007 gikk Magnus Carlsen ned 8 poeng til 2690, og falt ned tre plasser til 24. Han beholdt imidlertid posisjonen som verdens nest beste junior.

I Corus-turneringen havnet Carlsen på en noe skuffende delt siste plass med 9 remiser og 4 tap; til sammen 4,5 poeng på 13 runder.

I den prestisjefulle Linares-Morelia-turneringen spilte Carlsen mot følgende spillere: Veselin Topalov, Viswanathan Anand, Pjotr Svidler, Aleksandr Morozevitsj, Levon Aronian, Péter Lékó og Vasilij Ivantsjuk (som erstattet Teymur Rəcəbov etter hans forfall). Selv om han var klart lavest rangert, endte han på 2.-plass med 7,5 poeng etter 4 seire, 7 remiser og 3 tap og en ratingprestasjon på 2778. Seieren over Topalov var første gang noen nordmann har slått verdens høyest ratede spiller. Turneringen må kunne regnes som hans store gjennombrudd i verdenstoppen.

I slutten av mars spilte Carlsen for første gang i den kombinerte blindsjakk- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber i Monte Carlo mot Anand, Kramnik, Ivantsjuk, Lékó, Aronian, Morozevitsj, Gelfand, Rəcəbov, Svidler, Loek van Wely og Francisco Vallejo. Han oppnådde i løpet av de 11 rundene åtte remiser og tre tap i blindsjakkdelen og tre seire, sju remiser og ett tap i hurtigsjakkpartiene. Dette resulterte i en delt 9.-plass i blindsjakken, delt 2.-plass i hurtigsjakken (bare slått av Anand) og totalt en delt 8.-plass.

På FIDE-rankingen per 1. april 2007 økte Magnus Carlsen sin rating med 3 poeng til 2693 poeng og klatret fra en 24. til en 22.-plass.

I slutten av april spilte Carlsen i Gausdal Classics (Arnold J. Eikrem Memorial) mot 9 andre med rating tett under seg og vant her med 7 poeng av 9 og ratingprestasjon 2748.

18. mai møtte Carlsen Teymur Rəcəbov i Le Match des Espoir i Porto-Vecchio, Korsika. Nummer 1 og 2 på FIDEs juniorliste spilte først remis i to hurtigsjakkpartier, så det samme i to lynsjakkpartier. For å avgjøre spilte de et Armageddon-parti hvor Magnus som hvit hadde 4 minutter betenkningstid og Teimour som svart hadde 3 minutter. Betingelsene var at måtte hvit vinne, mens svart kunne klare seg med remis. Etter et god start gjorde Carlsen en feil og partiet og dermed turneringen ble vunnet av Rəcəbov.

I månedsskiftet mai/juni ble den såkalte kandidatturneringen for verdensmesterskapet arrangert i Elista, Kalmykia, en turnering som Magnus kvalifiserte seg til allerede i 2005. Her møtte han Levon Aronian i den innledende kvartfinalen. De andre kvartfinalene gikk mellom Péter Lékó og Mikhail Gurevitsj, Ruslan Ponomarjov og Sergej Rubljovskij, Boris Gelfand og Rustam Kasimdzjanov, Gata Kamskij og Étienne Bacrot, Aleksandr Grisjtsjuk og Vladimir Malakhov, Judit Polgár og Jevgenij Barejev, Michael Adams og Aleksej Sjirov. Første partiet tapte Carlsen klart med hvit, men kjempet seg tilbake til 3–3 etter de seks ordinære langsjakkpartiene. Matchen ble forsøkt avgjort med hurtigsjakkpartier, men etter fire slike stod det 5–5. Avgjørelsen falt først etter at Aronian vant to lynsjakkpartier, som altså ga totalresultatet 7–5.

I slutten av juni spilte han for første gang i den supersterke turneringen i Dortmund med 2727 i gjennomsnittlig rating for de åtte deltakerne. Han hentet seg en 6.-plass etter seks remiser og ett tap; dette mot regjerende verdensmester Vladimir Kramnik. Han hadde Boris Gelfand bak seg på resultatlisten.

På FIDE-rankingen per 1. juli 2007 passerte Magnus Carlsen for første gang 2700-grensen med sine 2710 poeng, og han kapret med det 17.-plassen. Det var forøvrig en høyere rating enn den i særklasse beste kvinnen i verden Judit Polgár (2707).

I månedsskiftet juli/august vant Carlsen den prestisjetunge Biel-turneringen med 5,5 poeng av 9, samme poengsum som amerikaneren Aleksandr Onisjtsjuk, som han slo i tie-break. Etter sterkt spill i de seks første partiene, tapte han overraskende med hvit mot hjemmeyndlingen Yannick Pelletier, den av deltakerne med lavest rating. Men med gevinst i siste ordinære parti mot Teymur Rəcəbov fikk han altså anledning til å avgjøre det hele i et tie-break. Det ble først spilt to hurtigsjakk-partier, deretter to lynsjakk-partier. Alle endte remis. Det hele ble så avgjort av et Armageddon-parti med Carlsen som svart. Carlsen vant dette partiet, og dermed også turneringen. Ratingprestasjonen i Biel var 2753.

I august deltok Carlsen i Arctic Chess Challenge i Tromsø. Han var den høyest ratede, men kom bare på delt 2-4. plass med 7 poeng av 9, bak Aleksandr Moisejenko som fikk 7,5 poeng.

På FIDE-rankingen 1. oktober avanserte Carlsen med 2714 poeng til 16.-plass.

I VM-cupen i november/desember spilte han seg, gjennom fem vunne matcher på rad mot Xue Zhao, Arkadij Naiditsch, Leinier Domínguez Pérez, Michael Adams og Ivan Tsjeparinov, frem til semifinale, hvor han til slutt tapte for Gata Kamsky.

2008[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen (2008)

På FIDE-rankingen 1. januar avanserte Magnus Carlsen til plass nr. 13 på listen over verdens beste sjakkspillere med 2733 FIDE-poeng. Han ble samtidig verdens høyest rankede juniorspiller (etter at Rəcəbov er blitt for gammel).

I Corus-turneringen 11.–27. januar oppnådde Magnus sitt sterkeste turneringsresultat noensinne med delt 1.-plass med Levon Aronian med 8 av 13 mulige poeng, Aronian riktignok foran på kvalitet. På de neste plassene kom (med høyest kvalitet først) Anand og Rəcəbov (7,5), Péter Lékó og Ivantsjuk (7), Kramnik og Adams (6,5), Topalov, Polgár og Məmmədyarov (6), Pavel Eljanov, Gelfand og van Wely (5).

I Linares-Morelia-turneringen i februar/mars spilte Carlsen mot Veselin Topalov, Viswanathan Anand, Levon Aronian, Péter Lékó, Vasilij Ivantsjuk, Teymur Rəcəbov og Aleksej Sjirov. Det ble som i fjor en 2.-plass med 8 poeng på de 14 kampene. Vinner ble Anand.

I slutten av mars spilte Carlsen for andre gang i den kombinerte blindsjakk- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber i Nice mot Anand, Kramnik, Ivantsjuk, Lékó, Aronian, Morozevitsj, Gelfand, Rəcəbov, van Wely, Məmmədyarov og Karjakin. Han oppnådde en delt 4.-plass i blindsjakken og delt 2.-plass i hurtigsjakken (bare slått av Aronian), med 6 poeng i begge disipliner. Totalt ble det en delt 2.-plass 2,5 poeng etter Aronian.

På FIDE-rankingen 1. april gjorde Magnus Carlsen et solid hopp til 5.-plass på listen over verdens beste sjakkspillere med 2765 FIDE-poeng.

I april/mai ble FIDE Grand Prix innledet med spill i Baku med Carlsen som den høyest rankede av 14 spillere. Etter en noe treg start avsluttet han strålende og fikk delt 1.-plass sammen med outsiderne Vugar Gashimov og Yue Wang. Samlet ble det 4 seire, 8 remis og 1 tap (mot Şəhriyar Məmmədyarov).

I slutten av mai møtte Carlsen Ungarns store spiller Péter Lékó i en hurtigsjakkturnering. Carlsen vant dette tradisjonelle Lékó-arrangementet med 5 mot 3 poeng, etter to seire (en med hvit og en med svart) og resten remis.

I juni vant Carlsen den årlige Aerosvit-turneringen på Krim. Dette var hans sterkeste prestasjon i noen turnering til da. Han ble ubeseiret og fikk 8 poeng på 11 partier. Hans prestasjon under turneringen svarer til en FIDE-rating på 2878, og har brakt ham til en uoffisiell 2. plass på listen over verdens beste sjakkspillere.

På FIDE-rankingen 1. juli falt Magnus Carlsen til 6.-plass ettersom Ivantsjuk hadde et meget sterkt resultat tidlig i kvartalet, og Aerosvit var avgjort for seint til å komme med i statistikken.

I slutten av juli spilte Carlsen i Biel internasjonale sjakkfestival i Sveits. Med favorittstempelet på seg samt muligheten for å nå til topps i verden på den løpende FIDE-ratingen ("live-rating"), tok han store sjanser i noen av partiene, og endte på 3.-plass med 6 poeng av 10 mulige og en FIDE-prestasjon på 2741, årets første under 2800. Vinner ble Jevgenij Aleksejev foran Leinier Domínguez Pérez.

Carlsen dro rett fra Biel til Mainz, Tyskland hvor han spilte Grenkeleasing Rapid World Championship, uoffisielt VM i hurtigsjakk. Der møtte han Viswanathan Anand, Aleksandr Morozevitsj og Judit Polgár. Han gikk til finalen, så vidt foran Morozevitsj, og tapte her 3-1 mot Anand.

I slutten av august spilte Carlsen i det uoffisielle todagers VM i lynsjakk kalt Tal Memorial Blitz i Moskva og fikk her en 3.-plass med 21 poeng av 34, etter Ivantsjuk og Kramnik.

Carlsen spilte Final Chess Masters i Bilbao i september. Innledningsvis vant han først med svart mot Aronian, så remis mot Ivantsjuk og tap mot Topalov. Så i 4. runde, den 5. september 2008, slo Magnus Rəcəbov samtidig som verdensener Anand tapte mot Topalov. Dette resulterte i at Carlsen gikk helt til topps på den løpende ratinglisten (Live Top List) over verdens beste sjakkspillere. Slutten av turneringen gikk litt tråere, men han endte likevel på 2.-plass med 13 av totalt oppnåelige 30 poeng, etter vinneren Topalov med 17 poeng.

1. oktober oppnådde han en FIDE-rating på 2786 FIDE-poeng, hans høyeste så langt.

I oktober spilte Magnus Carlsen i European Club Cup, arrangert i Kallithea, Hellas, for det armenske laget Mika Chess Club sammen med bl.a. Aronian, Gelfand og Petrosian. Det ble ingen overbevisende innsats, hverken for ham selv eller laget som endte på 12.-plass av 64 lag.

I månedsskiftet oktober/november spilte Carlsen i hurtigsjakkturneringen Cap d'Agde. Han kom til semifinalen etter seire bl.a. mot Rəcəbov og Bu Xiangzhi, men tapte klart mot sterke Ivantsjuk.

I november var Magnus Carlsen førstespiller på Norges lag under sjakk-OL i Dresden, Tyskland. Norge oppnådde 21.-plass etter at Carlsen hadde hentet 7,5 poeng på sine 11 kamper. Han hadde bare ett tap og det mot finnen Tomi Nybäck.

2009[rediger | rediger kilde]

Året startet med en FIDE-ranking på 4.-plass med 2776 FIDE-poeng og en klar førsteplass på NSFs liste med 2768.

I en hurtigsjakkturnering helt i starten av januar kalt Aker Chess Challenge med fire spillere kom han til finalen der han tapte i to partier mot Pjotr Svidler. Hikaru Nakamura og Kjetil A. Lie kom på de neste plassene.

I slutten av januar spilte Carlsen Corus-turneringen i sjakk. Hans innsats ble ganske spesiell ettersom den ble innledet med ni strake remis, før han vant mot Leinier Domínguez Pérez. Det ble så en ny remis, så seier over Jan Smeets, før han i det siste partiet mot Yue Wang satset alt på seier for å kunne vinne turneringen, men tapte i stedet. Han endte totalt på delt 5.-plass.

I februar/mars spilte Magnus Carlsen i den prestisjetunge Linares-turneringen i Spania. Han hadde flere muligheter til å gå helt til topps, men endte til slutt på en 3.-plass med 7,5 poeng av 14 mulige. 25. mars slo han for første gang Viswanathan Anand i et langsjakkparti og han vant ett av partiene mot den endelige turneringsvinneren Aleksandr Grisjtsjuk. Av tapene var kanskje det mot Teymur Rəcəbov det mest skuffende ettersom han her ledet klart, men gikk på en gaffel-«bukk».

Siste halvdel av mars spilte Carlsen i den kombinerte blindsjakk- og hurtigsjakk-turneringen Melody Amber. I starten spilte han meget overbevisende i blindpartiene og ledet denne delen, mens han slet med hurtigsjakken. På slutten sviktet det i enkelte blindpartier, mens han hadde flere sterke hurtigpartier. Han oppnådde delt 1.-plass med 7 av 11 mulige poeng i blindsjakken og delt 5.-plass med 6/11 i hurtigsjakken, totalt en 4.-plass i den kombinerte turneringen. Vinner ble Levon Aronian som var delt vinner i begge disipliner og alene på topp i kombinasjonen med ett poeng mer enn Magnus.

1. april var Magnus Carlsen på en 3.-plass på FIDE-rankingen med 2770 FIDE-poeng.

I mai spilte Magnus Carlsen for første gang som en av 6 deltakere i den supersterke turneringen M-Tel Masters i Sofia, Bulgaria. Etter å ha ledet før siste runde, ble han nr. 2 med 6 av 10 mulige poeng, mens Aleksej Sjirov vant med halvpoenget mer. Carlsen hentet 1,5 poeng fra den aktuelle verdenseneren Veselin Topalov.

I starten av juni spilte Carlsen turneringen Ciudad de León Masters. Her vant han først sin semifinale mot Yue Wang med 3,5 av 6 poeng, for deretter å slå Vasilij Ivantsjuk med hvit i et Armageddon-parti, etter at det var likt basert på de ordinære 6 partiene.

I starten av juli deltok Magnus Carlsen i Dortmund-turneringen i sjakk ("Sparkassen Chess-Meeting") sammen med Kramnik, Lékó, Jakovenko, Bacrot og Naiditsch. Carlsen ledet store deler av turneringen, men Kramnik gikk forbi etter seier i siste innbyrdes oppgjør, og vant helpoenget foran Lékó på 2.-plass og Carlsen på 3.-plass, begge med 5,5/10 poeng.

7. september ble det bekjentgjort at Garry Kasparov var engasjert som personlig trener for Carlsen.[37]

Carlsen tok sin hittil sterkeste turneringsseier i Pearl Spring-turneringen i Nanjing, spilt 28. september-9. oktober. Carlsen tok 8 poeng av 10 mulige, 2.5 poeng foran nummer to. Carlsen vant over alle de andre deltagerne, Péter Lékó, Veselin Topalov, Dmitrij Jakovenko, Teimour Radjabov og Wang Yue med hvit, og vant også svartpartiet mot Jakovenko. De fire andre svartpartiene endte remis. Ratingprestasjonen på 3002 er tidenes sterkeste i en lang turnering med over ni runder med klassisk betenkningstid, og Carlsens uoffisielle rating steg til 2801, som er nummer to i verden bak Topalov. Dette var Carlsens første udelte seier i en Grand Slam turnering.[38]

I november spilte Magnus Carlsen i Tal Memorial i Moskva der 10 av de 13 beste i verden deltok. Etter innledende 7 remiser, avsluttet han med to sterke seire og fikk en delt 2.-plass med Vasilij Ivantsjuk, etter vinneren Vladimir Kramnik. Det gode resultatet er ekstra imponerende ettersom han spilte deler av turneringen med feber. Dessuten gjorde det at han (14. november) for andre gang i sin karriere gikk til topps på den løpende ratinglisten, denne gangen med sin høyeste uoffisielle FIDE-rating noensinne, 2805,7.

Med kun en dags hvile gikk Carlsen over til verdensmesterskapet i lynsjakk, også i Moskva. I konkurranse med 21 andre i verdenstoppen, etter tre dagers spill, gikk han den 18. november helt til topps med 31 poeng av 42 mulige, hele 3 poeng foran Anand på 2.-plass. Han ble med dette, få dager før han fylte 19 år, tidenes yngste verdensmester i denne sjakkdisiplinen.

Noen dager senere var Mangus med på en ny lynsjakkturnering, denne gang i Oslo. I BNbank Blitz Norway 2009 fikk han 11 av 12 mulige poeng i innledende kamper, men måtte strekke våpen for Nakamura i finalen med 1 – 3, prestisjeseier for en som ikke var med i verdensmesterskapet.

I andre uke av desember spilte Carlsen sin siste turnering for året, London Chess Classic, med et helt spesielt spenningsmoment hvorvidt han for første gang i sin karriere ville toppe den offisielle ratinglisten etter to ganger å ha ledet den uoffisielle. Han fikk en god start ved å vinne over Kramnik i første parti, tok så ledelsen fra det 2. og beholdt den ut turneringen. Med 3 serie og 4 remiser endte hans uoffisielle rating på karrierebeste 2810, og den vil også bli stående som den offisielle rating ved årsskiftet. Dermed vil Magnus Carlsen for første gang i sin karriere trone helt på topp på den offisielle FIDE-listen.

På lillenyttårsaften ble det bekjentgjort på FIDEs nettsted: Magnus Carlsen er for første gang på topp på den offisielle FIDE-ratinglisten per januar 2010 med 2810 FIDE-poeng, 5 poeng foran den 15 år eldre Veselin Topalov og 20 poeng foran Viswanathan Anand på 3.-plass. Det er verdt å merke seg at for å finne en yngre spiller enn Carlsen på FIDE-listen, må man helt ned til 51.-plass.

2010[rediger | rediger kilde]

1. januar gikk Magnus Carlsen for første gang helt til topps på den offisielle FIDE-listen med rating 2810.

Siste halvdel av januar spilte Carlsen i Tata Steel Chess for sjette gang, og for fjerde gang i A-gruppen. Etter at han hadde delt førsteplassen to år tidligere, men mislyktes i 2009, gikk han denne gang alene til topps med 8,5/13 poeng, halvpoenget foran Sjirov og Kramnik på delt 2.-plass.

I slutten av mars var Magnus Carlsen med i den kombinerte blind- og hurtigsjakk-turneringen Amber Chess Tournament i Nice, Frankrike. Etter å ha tapt mot Vasilij Ivantsjuk første dag i begge sjakkdisipliner, spilte han jevnt og godt, og tok til slutt steget helt til topps sammen med nettopp Ivantsjuk. De fikk begge 6,5 poeng i blind-delen og 8 poeng i hurtigsjakk-delen. Aleksandr Grisjtsjuk vant blindsjakken totalt med 8 poeng.

Etter en lengre pause spilte Carlsen i juni i Kings Tournament in Bazna, Romania. Han møtte her Boris Gelfand, Liviu-Dieter Nisipeanu, Ruslan Ponomarjov, Teymur Rəcəbov og Wang Yue, og vant etter hvert en komfortabel seier med 7,5 poeng av 10 mulige, to poeng foran Rəcəbov på 2.-plass.

Den 1. juli fikk Magnus Carlsen en FIDE-rating på 2826, hans høyeste til da, som plasserte han øverst på FIDE-listen.

Carlsen vant Pearl Spring-turneringen i Nanjing i 2010 også, med en poengsum på 7/10, ingen tap og en RP på 2902.

Midt i november prøvde Magnus Carlsen å forsvare sitt verdensmesterskap i lynsjakk fra året før, men endte på 3.-plass med 23,5 poeng av 38 mulige, bak Levon Aronian (24,5) og Teymur Rəcəbov(24).

2011[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen startet året med Tata Steel Chess (tidligere Corus) der han til slutt endte på delt 3.-plass i A-gruppen med 8 poeng på 13 partier. Han startet turneringen med noe variable resultater, og hadde en regelrett blunder mot 16-årige Anish Giri. Han fikk en stigning mot slutten av turneringen med sterke seire mot vinner Nakamura (med hvit) og Kramnik (med svart).

I mars spilte han i Amber-turneringen (kombinert blindsjakk og hurtigsjakk). Han kom samlet på 2.-plass etter Levon Aronian, etter supersterkt spill i hurtigsjakken, mens blindsjakken var under pari.

11. – 22. juni: Kings Tournament, Medias, Romania – Motstandere: Sergej Karjakin, Hikaru Nakamura, Teymur Rəcəbov, Vasilij Ivantsjuk og Liviu-Dieter Nisipeanu. Knapp 1.-plass foran Karjakin.

16. – 29. juli: 44. utgave av Biel-turneringen i sjakk. 1.-plass med 19/30 poeng – Motstandere: Aleksandr Morozevitsj (17), Maxime Vachier-Lagrave (12), Aleksej Sjirov (12), Fabiano Caruana (10) og Yannick Pelletier (5).

3. august: Tildelt Peer Gynt-prisen som den yngste noensinne, ifølge statuttene for positiv markering på et samfunnsnyttig plan, og for å ha gjort Norge kjent i utlandet.

26. september – 11. oktober: Bilbao Chess Masters Final spilt i São Paulo, Brasil og Bilbao, Spania. Etter å ha slitt noe i starten av turneringen, spesielt tapet mot Vallejo Pons, spilte han seg stort opp på slutten, og vant turneringen med 15 poeng av 30 mulige i spill mot Viswanathan Anand, Levon Aronian, Hikaru Nakamura, Vasilij Ivantsjuk og Francisco Vallejo Pons.

16.-25. november: Tal Memorial, Moskva i kamp mot Anand, Aronian, Kramnik, Karjakin, Ivantsjuk, Nakamura, Gelfand, Svidler og Jan Nepomnjasjtsjij. Carlsen vant med 2 seire og 7 remiser, i tett fight med Levon Aronian på samme poengsum. Han vant fordi han spilte svart én gang mer. Etter denne seieren var Magnus Carlsen oppe på sin til da høyeste verdi på liveratingen med 2829,2 poeng.

3. – 12. desember: 3.-plass i London Chess Classic i spill mot Vladimir Kramnik, Hikaru Nakamura, Michael Adams, Levon Aronian, Luke McShane, Viswanathan Anand, David Howell og Nigel Short. Carlsen hadde ingen tap, men maktet ikke denne gangen å vinne over de aller beste.

2012[rediger | rediger kilde]

Magnus Carlsen (januar 2012)

Magnus Carlsen åpnet året som vanlig med Tata Steel Chess der han stort sett spilte jevnt og godt og fikk en delt 2.-plass etter Aronian med 8 av 12 mulige poeng. Han hadde to for ham svake hvite partier med tap mot Karjakin og remis mot Anish Giri. Tapet mot Karjakin stoppet en sammenhengende rekke av 32 partier uten tap.

I juni spilte han i Tal Memorial, Moskva der han vant til slutt med 5,5 av 9 mulige poeng etter et flott sluttspurt.

I juli deltok Carlsen i hurtigsjakkturneringen World Rapid Chess Championship i Astana i Kasakhstan. Her ble det 2.-plass med 10,5/15 poeng etter Sergej Karjakin, igjen etter en sterk sluttspurt.

I juli/august var det Biel-turnering igjen. Magnus spilte jevnt bra, men kinesiske Wang Hao var enda kvassere og vant turneringen poenget foran Carlsen.

Carlsen deltok i september/oktober i Chess Masters Final som foregår årlig i São Paulo, Brasil og Bilbao, Spania med 5 runder på hvert sted. Fabiano Caruana fikk en ledelse i starten av turneringen, men Carlsen klarte å kjempe seg opp på lik poengsum helt til slutt. Turneringen måtte avgjøres gjennom en lynsjakk-turnering med best av 3 spill. Her viste Magnus seg overlegen og vant de to første partiene og dermed hele turneringen.

Magnus Carlsen avsluttet året som vanlig med London Chess Classics der han spilte jevnt og godt og til slutt vant med 17 av 24 mulige poeng 2 poeng foran Kramnik på 2.-plass. Interessen for turneringen var spesielt stor ettersom Carlsen med et godt resultat lå an til å slå Garri Kasparovs offisielle ratingrekord. Han klarte det også til slutt og landet på 2861 Elo-poeng.

2013[rediger | rediger kilde]

Sjakkåret ble som vanlig innledet med Tata Steel Chess der Magnus Carlsen viste overbevisende form og vant med hele 1,5 poeng foran Anand og Aronian.

Den absolutt viktigste turneringen for Carlsen i starten av 2013 var Kandidatturneringen i London i slutten av mars der det ble en jevn kamp med Kramnik. Carlsen lå tidlig foran, men Kramnik dro innpå og forbi på slutten blant annet etter at Carlsen tapte for Ivantsjuk. Heldigvis for Carlsen tapte også Kramnik for samme Ivantsjuk i siste runde. De endte på samme poengsum, men Carlsen gikk foran basert på flest seire.

I starten av mai spilte Carlsen i den nye turneringen Norway Chess arrangert i Stavanger-regionen. Etter å ha spilt remis i de fire første partiene og sett at Karjakin dro i fra med en kombinasjon av seire og remiser, vant han over nettopp Karjakin i 4. runde. Dermed kortet Carlsen ned på forspranget. Resten av turneringen ble et spennende kappløp mellom disse to, der Karjakin dro i land seieren med halvpoenget etter at Carlsen noe overraskende tapte med hvit for Wang Hao i nest siste runde.

Under Tal Memorial i Moskva i juni spilte Carlsen noe ustabilt, selv om han gjorde det godt mot de mest meritterte. Det holdt til en 2.-plass bak Boris Gelfand.

Senere samme måned spilte han en fireparties hurtigturnering mot Borki Predojević, som han vant med 2½–1½.

I Sinquefield Cup i september vant Magnus Carlsen et poeng foran Nakamura. Sistenevnte spilte med solbriller som ble utlagt som et forsøk på utpsyking av motstanderne, spesielt Carlsen.

Magnus Carlsen spilte sin første VM-match i sjakk mot indiske Viswanathan Anand fra 9. til 22. november 2013 i Chennai, India. Etter 10 partier, der han vant 3 av dem og 7 endte remis, ble han verdensmester med poengene 6½ mot 3½. De enkelte partiene:

Parti Stilling Trekk Varighet Utfall
1 ½ - ½ 16 1 t. 32 m. Remis
2 1 - 1 25 1 t. 5 m. Remis
3 1½ - 1½ 51 4 t. 3 m. Remis
4 2 - 2 64 5 t. 47 m. Remis
5 3 - 2 58 5 t. 33 m. Vant med hvit
6 4 - 2 67 4 t. 45 m. Vant med svart
7 4½ - 2½ 32 2 t. 6 m. Remis
8 5 - 3 25 1 t. 15 m. Remis
9 6 - 3 28 3 t. 20 m. Vant med svart
10 6½ - 3½ 65 4 t. 40 m. Remis

2014[rediger | rediger kilde]

Året ble innledet med Zurich Chess Challenge, en turnering med tidenes høyeste gjennomsnittsrating. Deltakere var foruten Carlsen, Fabiano Caruana, Levon Aronian, Hikaru Nakamura, Viswanathan Anand og Boris Gelfand. Turneringen ble innledet med en separat lynsjakkmatch der Carlsen vant med 3 poeng av 5 mulige foran Aronian med samme poengsum. Deretter ble det spilt klassisk langsjakk. Carlsen spilte stort sett bra uten noen tap. Han ble imidlertid liggende klart under i partiet mot Nakamura. Men to svake trekk i tidsnøden før 40. trekk førte til nederlag for Nakamura som lå an til endelig å kunne vinne over Carlsen i et langsjakkparti. Carlsen vant til slutt med 8 poeng av 10 mulige. Turneringen ble avsluttet med en hurtigsjakkmatch der Caruana vant med 4 poeng av 5 mulige, mens Carlsen kom på 4.-plass med 2 poeng. Samlet vant Carlsen turneringen med 10 poeng av 15 mulige foran Caruana med 9 poeng.

Etter at Magnus Carlsen hadde vært tilskuer under årets kandidatturnering som ble vunnet av Viswanathan Anand, var det spennende å se ham i aksjon igjen i en tøff turnering, nemlig minneturneringen Shamkir Chess, Aserbajdsjan til minne om Vugar Gashimov som døde i januar bare 27 år gammel. Han startet sterkt med to seire og en remis. Men så tapte han med svart mot italienskamerikaneren Fabiano Caruana som er yngre enn Carlsen. Deretter tapte han med hvit mot Teymur Rəcəbov. Dette var første gang på fire år at han tapte to klassiske sjakkpartier på rad. Slutten av turneringen gikk bedre, blant annet vant han over sterke Hikaru Nakamura som aldri har tapt mot. Det endte til slutt med seier med 6,5 poeng, poenget foran Caruana på 2.-plass.

De to første ukene av juni spilte Carlsen Norway Chess 2014 mot Levon Aronian, Aleksandr Grisjtsjuk, Fabiano Caruana, Vladimir Kramnik, Veselin Topalov, Sergej Karjakin, Peter Svidler, Anish Giri og Simen Agdestein. Turneringen ble innledet med en lynsjakkturnering som Magnus vant uten tap med 7,5 poeng av 9 mulige. Seieren ga ham muligheten for å velge rekkefølgen av motstandere i hovedturneringen i langsjakk. Også denne gjennomførte han uten tap, men nå med 7 remiser og 2 seire. Som i fjor vant Karjakin med 1 tap, 4 remiser og 4 seire.

18. juni 2014 vant Carlsen VM i hurtigsjakk som ble arrangert i Dubai. Det ble spilt over tre dager med 5 partier per dag. Magnus vant med 11 poeng foran Fabiano Caruana, Viswanathan Anand, Levon Aronian og Aleksandr Morozevitsj, alle med 10,5 poeng. Han ble med det den første som har vært mester både i klassisk sjakk og hurtigsjakk samtidig.[39]

20. juni 2014 vant Carlsen VM i lynsjakk som ble arrangert i Dubai. Det ble spilt over to dager med totalt 21 partier. Magnus vant med 17 poeng. Han ble med det den første som har vært mester i samtlige tre displiner: klassisk sjakk, hurtigsjakk og lynsjakk samtidig.

I første halvdel av august ble Sjakkolympiaden 2014 arrangert i Tromsø der Magnus Carlsen deltok på førstelaget i åpen klasse sammen med Simen Agdestein, Jon Ludvig Hammer, Leif Erlend Johannessen og Kjetil Aleksander Lie. Carlsen spilte stort sett opp til sitt nivå, bortsett fra i to partier der han tapte med hvit mot tyske Arkadij Naiditsch og med svart mot kroatiske Ivan Šarić. Det var tydelig at Carlsen ble sliten utover i turneringen noe som ble forsøkt forklart med dårlig luft i spillehallen. Også åpningspartiet med remis med svart mot finske Toni Nybäck ble sett på som et svakhetstegn. Før det siste tapet lå han likevel an til å vinne den individuelle konkurransen.

Carlsen spilte Sinquefield Cup i månedskiftet august/september. Han ble her nummer to etter Fabiano Caruana som hadde en fantastisk turnering med ratingprestasjon på eventyrlige 3097. Magnus startet noe svakt ved å spille remis med hvit mot Maxime Vachier-Lagrave. Det ble også remis med svart mot Hikaru Nakamura, mer normalt. Men tilbake med hvit mot Caruana tapte han etter flere dårlige trekk. Heller ikke med hvit mot Veselin Topalov ble det mer enn halvpoenget. Så kom endelig en solid seier med svart mot Levon Aronian og det var forventning om en sterk andre del av turneringen. Men i fortsettelsen med hvit mot Lagrave ble det igjen remis. Mot Nakamura opprettholdt han med seier god statistikk mot amerikaneren. Svartpartiet mot Caruana endte remis, et lyspunkt selv om han gikk for seier. De to siste partiene mot Aronian og Topalov ble remis. Det var underveis spekulasjoner om at hans spill under turneringen var preget av konflikten med FIDE om spillested og tidspunkt for den kommende VM-matchen mot Viswanathan Anand.

Fra 8. til 23. november spilte Magnus Carlsen VM-match mot Viswanathan Anand i Sotsji, Russland. I det ellevte partiet, den 23. november, avgjorde Carlsen med seier mot Anand og total poengsum 6½ mot 4½, og forsvarte derved verdensmestertittelen fra 2013.[40] Han vil nå ha denne tittelen de nærmeste to årene. De enkelte partiene:

Parti Stilling Trekk Varighet Utfall
1 ½ - ½ 48 5 t. 18 m. Remis med svart
2 1½ - ½ 35 3 t. 51 m. Vant med hvit
3 1½ - 1½ 34 3 t. 31 m. Tapte med svart
4 2 - 2 64 4 t. 52 m. Remis med hvit
5 2½ - 2½ 39 3 t. 3 m. Remis med svart
6 3½ - 2½ 38 3 t. 15 m. Vant med hvit
7 4 - 3 122 5 t. 55 m. Remis med hvit
8 4½ - 3½ 41 2 t. 35 m. Remis med svart
9 5 - 4 20 1 t. 3 m. Remis med hvit
10 5½ - 4½ 32 3 t. 15 m. Remis med svart
11 6½ - 4½ 45 3 t. 59 m. Vant med hvit

Spillestil[rediger | rediger kilde]

Som ung spiller var Carlsen kjent for sin aggressive spillestil,[41][42] og Agdestein beskrev Carlsens spillestil som en fryktløs vilje til å ofre materiell (brikker) for taktiske muligheter.

Nå som etablert i verdenstoppen anses han å ha sin eneste svakhet i åpningsspillet der trekkene er utforsket og memorert i forkant. I midtspill og særlig i sluttspill regnes han som den sterkeste i verden. Han er kjent for å fortsette partier som ser veldig remis-aktige ut i håp om at motspiller til slutt gjør minst ett svakt trekk.

Media[rediger | rediger kilde]

I 2004 ble det utgitt ei bok om Magnus Carlsen, skrevet av Carlsens trener Simen Agdestein, med tittelen Sjakkvidunder – hvordan Magnus Carlsen ble verdens yngste stormester: partiene og historien. Carlsen er også medforfatter (sammen med Ole Valaker) på boken Lær sjakk med Magnus, som kom ut i 2004. Det er også laget en film om Carlsen med tittel Prinsen av Sjakk (engelsk tittel The Prince of Chess), produsert og regissert av Øyvind Asbjørnsen.

Rating[rediger | rediger kilde]

Plassering på FIDEs topp 100-liste[rediger | rediger kilde]

Carlsens Elo-rating siden 2001
Ratingliste Rating Spill (ratede) Endring Rangering i verden Alder
Januar 2006 2625 40 +55 89 15 år, 1 måned
April 2006 2646 13 +21 63 15 år, 4 måneder
Juli 2006 2675 27 +29 31 15 år, 7 måneder
Oktober 2006 2698 46 +23 21 15 år, 10 måneder
Januar 2007 2690 11 −8 24 16 år, måneder
April 2007 2693 27 +3 22 16 år, 4 måneder
Juli 2007 2710 19 +17 17 16 år, 7 måneder
Oktober 2007 2714 25 +4 16 16 år, 10 måneder
Januar 2008 2733 37 +19 13 17 år, 1 måned
April 2008 2765 27 +32 5 17 år, 4 måneder
Juli 2008 2775 16 +10 6 17 år, 7 måneder
Oktober 2008 2786 31 +11 4 17 år, 10 måneder
Januar 2009 2776 17 −10 4 18 år, 1 måned
April 2009 2770 27 −6 3 18 år, 4 måneder
Juli 2009 2772 12 +2 3 18 år, 7 måneder
September 2009 2772 10 0 4 18 år, 9 måneder
November 2009 2801 10 +29 2 18 år, 11 måneder
Januar 2010 2810 16 +9 1 19 år, 1 måned
Mars 2010 2813 13 +3 1 19 år, 3 måneder
Mai 2010 2813 0 0 1 19 år, 5 måneder
Juli 2010 2826 10 +13 1 19 år, 7 måneder
September 2010 2826 0 0 1 19 år, 9 måneder
November 2010 2802 14 −24 2 19 år, 11 måneder
January 2011 2814 17 +12 1 20 år, 1 måned
Mars 2011 2815 13 +1 2 20 år, 3 måneder
Mai 2011 2815 0 0 2 20 år, 5 måneder
Juli 2011 2821 10 +6 1 20 år, 7 måneder
September 2011 2823 10 +2 1 20 år, 9 måneder
November 2011 2826 10 +3 1 20 år, 11 måneder
Januar 2012 2835 17 +9 1 21 år, 1 måned
Mars 2012 2835 13 0 1 21 år, 3 måneder
Mai 2012 2835 0 0 1 21 år, 5 måneder
Juli 2012 2837 9 +2 1 21 år, 7 måneder
August 2012 2837 0 0 1 21 år, 8 måneder
September 2012 2843 10 +6 1 21 år, 9 måneder
Oktober 2012 2843 0 0 1 21 år, 10 måneder
November 2012 2848 10 +5 1 21 år, 11 måneder
Desember 2012 2848 0 0 1 22 år
Januar 2013 2861 8 +13 1 22 år, 1 måned
Februar 2013 2872 13 +11 1 22 år, 2 måneder
Mars 2013 2872 0 0 1 22 år, 3 måneder
April 2013 2872 0 0 1 22 år, 4 måneder
Mai 2013 2868 14 −4 1 22 år, 5 måneder
Juni 2013 2864 9 −4 1 22 år, 6 måneder
Juli 2013 2862 9 −2 1 22 år, 7 måneder
August 2013 2862 0 0 1 22 år, 8 måneder
September 2013 2862 0 0 1 22 år, 9 måneder
Oktober 2013 2870 6 +8 1 22 år, 10 måneder
November 2013 2870 0 0 1 22 år, 11 måneder
Desember 2013 2872 10 +2 1 23 år
Januar 2014 2872 0 0 1 23 år, 1 måned
Februar 2014 2872 0 0 1 23 år, 2 måneder
Mars 2014 2881 5 +9 1 23 år, 3 måneder
April 2014 2881 0 0 1 23 år, 4 måneder
Mai 2014 2882 1 +1 1 23 år, 5 måneder
Juni 2014 2881 10 -1 1 23 år, 6 måneder
Juli 2014 2877 9 -4 1 23 år, 7 måneder
August 2014 2877 0 0 1 23 år, 8 måneder
September 2014 2870 9 -7 1 23 år, 9 måneder
Oktober 2014 2863 10 -7 1 23 år, 10 måneder
  • fete typer, ny topp på rating/rangering

Utenom sjakk[rediger | rediger kilde]

I juli 2010 inngikk Magnus Carlsen en avtale med det nederlandske klesmerket G-Star RAW. Han deltok på en fotoshoot som klesmodell sammen med skuespiller og modell Liv Tyler. Bildene ble tatt av fotografen Anton Corbijn. I forbindelse med avtalen spilte Magnus Carlsen en match mot «hele verden». Dette foregikk over internett, der publikum kunne stemme over tre forskjellige trekk foreslått av GM Hikaru Nakamura, GM Judit Polgár og GM Maxime Vachier-Lagrave. Carlsen vant matchen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Top 100 Players January 2013 - Archive» (engelsk). FIDE. 1. januar 2013. Besøkt 2. januar 2013. 
  2. ^ «Magnificent Magnus, the world's youngest grandmaster». Chessbase. 30. april 2004. Besøkt 15. desember 2012. 
  3. ^ «Top List Records - Magnus Carlsen». FIDE. Besøkt 15. desember 2012. 
  4. ^ «Carlsen: 'This victory is a milestone for my career'». Chessbase. 5. august 2007. Besøkt 15. desember 2012. 
  5. ^ «Top List Records - Magnus Carlsen». FIDE. Besøkt 15. desember 2012. 
  6. ^ «Top List Records - Magnus Carlsen». FIDE. Besøkt 15. desember 2012. 
  7. ^ «Tidenes yngste Peer Gynt». NRK. 3. august 2011. Besøkt 15. desember 2012. 
  8. ^ «Carlsen hyllet 6. divisjonslaget Fremad Famagusta». NRK. 6. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  9. ^ «Magnus Carlsen vant tre priser på Idrettsgallaen». Dagbladet. 4. januar 2014. Besøkt 7. januar 2014. 
  10. ^ Danielsen, Arne (2010). Mesteren. Magnus Carlsen og sjakkspillet. Oslo: Cappelen Damm. s. 27. ISBN 978-82-02-33754-4. 
  11. ^ Agdestein (2004), s. 10.
  12. ^ «The prince's gambit: A chess star emerges for the post-computer age», av D. T. Max. The New Yorker, 21. mars 2011, s.43. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  13. ^ «Just checking», New In Chess, nr. 7, 2006, s.106 (en)
  14. ^ Agdestein (2004), p. 14.
  15. ^ «Magnus Carlsen, chess prodigy from Norway», av Dylan Loeb McClain, The New York Times, 1. september 2008. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  16. ^ Agdestein (2004), ss. 16–18; 26.
  17. ^ Agdestein (2004), ss. 78-79.
  18. ^ Agdestein (2004), s. 80.
  19. ^ «Gausdal Troll Masters», fra Bergens Schakklubs hjemmeside. Besøkt 24. mars 2013.
  20. ^ «MAGNUS CARLSEN», biografi på chessgames.com. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  21. ^ Agdestein (2004), s. 190.
  22. ^ Agdestein (2004), s. 104.
  23. ^ «European Youth Championship Boys - U14», chess-results.com, 22. november 2003. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  24. ^ «Magnificent Magnus», New In Chess, nr. 2, 2004, ss. 48–51 (en)
  25. ^ «Report of round 12 – CCT 2004: Hiccup for Anand – Carlsen Supreme». Besøkt 28. mars 2013 (en)
  26. ^ «On the Road», New In Chess, nr. 4, 2006, ss: 17–21 (en)
  27. ^ «The Mozart of Chess», av Mathias Berntsen, ChessBase News, 27. januar 2004. Besøkt 28. mars 2013 (en)
  28. ^ «Boy meets Beast in Reykjavik», ChessBase News, 19. mars 2004. Besøkt 29. mars 2013 (en)
  29. ^ «Magnificent Magnus, the world's youngest grandmaster», ChessBase News, 30. april 2004. Besøkt 29. mars 2013 (en)
  30. ^ «Parimarjan Negi, India's youngest ever grandmaster», ChessBase News, 5. juli 2006. Besøkt 29. mars 2013 (en)
  31. ^ «FIDE WCC R1: Youngest and oldest falter», ChessBase News, 20. juni 2004. Besøkt 29. mars 2013 (en)
  32. ^ «Østenstad slo ut Magnus Carlsen i sjakk-NM», Aftenposten, 5. september 2004. Besøkt 29. mars 2013.
  33. ^ Chessbase: The sixteen for the world chess championship
  34. ^ FIDEs regler for det forestående Sjakk-VM
  35. ^ En mer inngående forklaring på kvalifiseringen til VM
  36. ^ Skáksamband Íslands: Glitnir Blitz 2006
  37. ^ Henrik Carlsen (2009). «Breaking news: Carlsen and Kasparov join forces». ChessBase News. 
  38. ^ Magnus brøt magisk grense Nettavisen
  39. ^ Aftenposten (18. juni 2014): Magnus Carlsen ble verdensmester igjen, hentet 19. juni 2014
  40. ^ Nicholas Bergh (23. november 2014). «Carlsen sikret VM-tittelen etter dramatisk parti». Aftenposten. Besøkt 23. november 2014. 
  41. ^ «Barden on chess», av Leonard Barden, The Guardian, 28. januar 2003. Besøkt 24. mars 2013 (en)
  42. ^ «Dangers of over-optimism», av Malcolm Pein, The Daily Telegraph, 31. juli 2006. Besøkt 24. mars 2013 (en)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Viswanathan Anand 
Verdensmester i sjakk
(2013–)
Etterfølger:
  
Forrige mottaker:
 Viswanathan Anand 
Sjakk-Oscar
Neste mottaker:
  
Forrige mottaker:
 Marit Breivik 
VGs «Årets navn»
Neste mottaker:
 Thor Hushovd 
Forgjenger:
 Leinier Domínguez Pérez 
Verdensmester i lynsjakk
Etterfølger:
 Levon Aronian 
Forgjenger:
 Lê Quang Liêm 
Verdensmester i lynsjakk
Etterfølger:
 n/a] 
Forgjenger:
 Şəhriyar Məmmədyarov 
Verdensmester i Hurtigsjakk
Etterfølger:
 n/a]