Penger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
.jpg)
Penger er innenfor samfunnsøkonomi alt som oppfyller tre krav. Disse kravene er at penger skal kunne brukes som et byttemiddel, at penger må være en regneenhet, og at penger skal være et verdioppbevaringsmiddel.[1]
I dagligspråket er penger ofte synonymt med valuta, som er navn på ulike lands eller regioners pengeenheter. Tidligere pleide penger å representere verdi (f.eks gull), men er i de fleste land i dag en form for gjeldsbevis.
Innhold |
[rediger] Penger som byttemiddel
Pengers viktigste funksjon er å fungere som byttemiddel for varer og tjenester. På denne måten fungerer penger som generalisert kjøpekraft. Dette vil kun gjelde om alle i samfunnet forventer at alle andre også vil akseptere å bli betalt i penger.
De første myntene som ble preget stammer fra Efesos og Sardes i Lilleasia, og ble produsert ca. 650 - 625 f.Kr. Før dette hadde man tatt i bruk metall som betalingsmiddel blant kulturer øst for Middelhavet, men dette var de første myntene slik vi kjenner dem i dag, ved at verdien var garantert for av utstederen. De første pengene ble produsert i elektrum, en legering av gull og sølv. De første sedlene ble tatt i bruk i Kina ca. år 1000, og var lagd av hvitt hjorteskinn. De første papirsedlene kom i 1368, under Mingdynastiet.[2]
[rediger] Penger som verdimål
En viktig egenskap ved penger er at de skal fungere til å sammenligne verdien på ulike typer varer og tjenester. I en bytteøkonomi ville man måtte ha en eplepris på pærer, en pærepris på bananer, en bananpris på tomater osv. Med penger vil verdien av epler, pærer, bananer og tomater alle måles i penger.
[rediger] Penger som verdioppbevaringsmiddel
Penger overfører kjøpekraft inn i fremtiden, og fungerer som en praktisk måte å oppbevare verdier på. Dette kravet til penger gjør at mange gjenstander som overholder de to andre kravene ikke kan regnes som penger. Bananer er et eksempel på en enhet som kan fungere som byttemiddel, og dessuten er en praktisk regneenhet. En kasse bananer beholder imidlertid ikke verdien inn i fremtiden, da ingen vil ha bananene om noen uker når de er råtne. Dette gjør at bananer ikke vil kunne fungere som penger.
Denne definisjonen gjør også at kredittkort ikke regnes som penger, da kredittkort ikke oppbevarer verdier. Hadde kredittkort vært penger ville det ha vært likegyldig om man fikk økt kredittgrensen med 1000 kroner eller om man fikk 1000 kroner i gave.[3]
[rediger] Penger som gjeld
Sentralbanksystemet er det dominerende pengesystemet i den vestlige verden i dag. I et sentralbanksystem representerer penger gjeldsbevis. Basispengemengden (M0) kommer i omløp ved at sentralbanken låner dem ut i form av sedler eller som konto hos sentralbanken. For å holde pengene i sirkulasjon slik at handelen i en økonomi kan gå rundt, tar staten opp statsgjeld. Denne er ikke ment å betales ned og er over tid stadig økende fordi det må lånes stadig mer penger for å dekke renteutgifter på en stadig økende gjeld.
M0 i dette systemet utgjør bare ca. 10% av alle pengene. Den totale pengemengden (M2), inkluderer de resterende 90% som er skapt som kreditt i banksystemet. Pga. fraksjonsreserve-systemet lager bankene ny kreditt hver gang de gir ut et lån, kun begrenset til å ha minimum en fraksjon av kreditten de lager i egenkapital (som kontanter eller konto i sentralbanken). Kreditt fra en bank er kun bokføring eller tall på en bankkonto, men fungerer som penger fordi kreditt kan overføres til en annen bankkonto uten at penger er involvert. Dette kan bankene gjøre fordi folk flest ikke krever kontanter, men bruker kreditt til transaksjoner.
Bankkreditt er med andre ord gjeldsbevis/tilgodehavende på en bank. Sedler er gjeldsbevis på seddelbanken (sentralbanken). Nye penger kommer i eksistens hver gang noen tar opp et lån, og forsvinner igjen når lån nedbetales. Dette skjer mange ganger daglig slik at de til en viss grad utjevner hverandre, men aldri helt perfekt. Når summen av nye lån overgår nedbetaling av gamle får man inflasjon (gjeldsvekst/ økt pengemengde) eller omvendt, deflasjon (negativ gjeldsvekst/ minket pengemengde).
[rediger] Lovregulering av penger
Du kan kreve å gjøre opp din gjeld med norske penger, ettersom penger er tvunget betalingsmiddel i Norge[4]. Kopiering eller annen ettergjøring av penger er straffbart, selv om pengene ikke er tenkt brakt i sirkulasjon.[5]
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ Economics A–Z: Money. The Economist. Besøkt 19. november 2007. «Money has three main qualities:• as a medium of exchange, buyers can give it to sellers to pay for goods and services;• as a unit of account, it can be used to add up apples and oranges in some common value;• as a store of value, it can be used to transfer purchasing power into the future.»
- ^ Illustrert Vitenskap nr. 7/2009 - Når begynte vi å ta i bruk penger?, s. 15
- ^ (2006) Survey of Economics, 5. utg., s. 352 – Thomson South-Western, Mason, OH. ISBN 0-324-31972-X.
- ^ Sentralbankloven § 14
- ^ Straffeloven § 367. Straffelovkommisjonen har i sin delutredning VII til ny straffelov foreslått at bestemmelsen oppheves, (NOU 2002:4 kap 10).
[rediger] Eksterne lenker
Denne økonomirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
