Ravine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ravine i Eidsberg.
Foto: Hans Rasmus Glomsrud.

En ravine er en liten dal i løsmasseterreng, hovedsakelig dannet som følge av leirras og erosjon av bekker og mindre elver. En ravine har som regel relativt bratte sider, typisk mellom tjue og sytti prosent stigning. Raviner kan ha aktive bekker i bunnen, langs kanalen de opprinnelig ble dannet fra, men de har imidlertid ofte kun periodisk vannføring, ettersom den geografiske størrelsen ikke er tilstrekkelig til å opprettholde en permanent vannføring. Raviner finnes hovedsakelig i østlandsområdet og i Trøndelag, i leireområder avsatt under marin grense etter istiden.

Ravinelandskapene har siden begynnelsen av 1950-tallet vært utsatt for maskinell bakkeplanering for fulldyrking. Flere lokaliteter er vernet, blant annet Øya - Eik landskapsvernområde rett sør for Oslo lufthavn, Gardermoen.

Se også[rediger | rediger kilde]