Skald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

En skald var en norrøn dikter, poet og historieforteller.

Skaldene arbeidet ofte for konger og høvdinger med å kvede skaldekvad og således dekorere, dokumentere og gjenfortelle historier om tidligere tiders stordåder. Kvadene handlet ofte om guder og helter, og gjerne om vikingkongene. Skaldekvad er betraktet som kunstart og de beste skaldene var meget anerkjent og fikk god betaling. Det kunne være et flott sverd, en svær armring i ekte gull, eller et helt skip.

Skaldene skrev ikke ned kvadene. De ble enten fortalt eller kanskje sunget ut til forsamlingen. Kvadene gikk inn i denne muntlige historietradisjonen. Noen kvad ble husket og gjenfortalt i så mange generasjoner at de ble skrevet ned, omtrent fra år 1100 og utover etter at alfabetet kom med kristendommen.

Vi kjenner til rundt 250 skalder. Noen av disse er Øyvind Skaldespiller, Torbjørn Hornkløve, Jorunn Skaldemøy, Tormod Kolbrunarskald, Eyjolv Dådaskald og Egil Skallagrimson som er den største av skaldene. Skaldene var som oftest menn, men det var også kvinner som kunne kvede.

Mest kjent av de som skrev ned norrøn diktning, er nok Snorre Sturlason med Heimskringla, Den yngre Edda og Egils saga.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]