Nøtterøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°12′17,161″N 10°24′14,591″Ø

Nøtterøy

Våpen

Kart over Nøtterøy

Land Norge Norge
Fylke Vestfold
Status Kommune
Innbyggernavn nøttlending[1]
Adm. senter Borgheim (Tinghaug)
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

3&501&60.86&60,86 km²
3&501&60.74&60,74 km²
3&499&0.12&0,12 km²
Befolkning 3&504&21 403&21 403[a]
Kommunenr. 0722
Målform Bokmål
Internettside www.notteroy.kommune.no
Politikk
Ordfører Roar Jonstang (H) (2007)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Nøtterøy

a^ SSB: Befolkningsstatistikk (1. januar 2014)
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Nøtterøy ligger vest i Oslofjorden og har en rik skjærgård. Bildet viser Vrengenbrua i Vrengensundet lengst sør på øya. Brua danner veiforbindelse til øykommunen Tjøme. Tjøme sees på bildet på høyre side av brua, Nøtterøy til venstre, med tettstedet Kjøpmannskjær i bakgrunnen.
Jordbrukslandskap sør for Borgheim, sentralt på Nøtterøy. En stor del av Nøtterøy er dyrket mark, og mye brukes i dag til grønnsakproduksjon.
Kommuneadministrasjonen holder til på Tinghaug på Borgheim.
Teie torv.
Foynlandsbrua som binder sammen Føynland og Husøy med Nøtterøy.
Årøysund ligger sørøst på Nøtterøy. Selve tettstedet ligger på Nøtterøy-siden, til høyre på dette bildet.
Nøtterøy kirke er kommunens største. Den ligger ved Kirkeveien på Borgheim midt på øya.
Torød kirke tilhører Torød sokn, det ene av i alt tre på Nøtterøy.
Denne gamle, restaurerte bensinstasjonen ligger i jordbruksområdet langs Kirkeveien like sør for administrasjonssenteret Borgheim. Bensinstasjonen er ikke i drift.

Nøtterøy er en kommune og en øy i Vestfold. Kommunen består hovedsakelig av øyene Nøtterøy, Veierland og Føynland, i tillegg til ca. 175 mindre øyer. Hoveddelen av befolkningen er bosatt på Teie og resten av den nordlige delen av øya. Kommunen grenser mot Tønsberg kommune i nord, Oslofjorden i øst, Tjøme kommune i sør og Stokke kommune og Tønsbergfjorden i vest.

Historie[rediger | rediger kilde]

De første menneskene kom til Nøtterøy for flere tusen år siden. Flere steder sør på Nøtterøy, samt på Bolærne, Hvaløy, Skjellerøy, Hui, Ormøy og Søndre Årøy, er det store gravrøyser som er datert til bronsealderen. De første bosetningene på øya lå nede ved sjøen, på steder som på grunn av landhevinga ikke er ved sjøen i dag. Steder som Gipøy (Gipø) og Kjóløy (Kjøle) var på den tida øyer. Blant de første gårdene på Nøtterøy var Niotarvin (Nøtterø), Sandvin (Sande), Skerfheimr (Skjerve), Sæheimr (Sem) og Midheimr (Meum). Alle disse lå i området rundt det som i dag er Borgheim, kommunens administrasjonssentrum.[2]

I Søndre Hella, som ligger vest på Nøtterøy, er det et stort gravfelt som man regner med stammer fra yngre jernalder. Feltet består av over tjue graver, hvorav flere er forholdsvis store gravhauger. Ingen av gravene er gravd ut arkeologisk, men det fins flere spor etter plyndring. Man tror også at det kan finnes mindre graver i området som stammer helt fra eldre jernalder.[3][4]

Flere stedsnavn fra Nøtterøy er nevnt i sagaene, framfor alt Rossanes og Ramberg. Erling Skakke lå gjemt her før han skulle angripe Håkon Herdebrei inne i Tønsberg med flåten sin. Høsten 1188 kalles «Ramberghøsten». Denne høsten ble Ramberg og Rosanes flere ganger brukt som tilholdssted for flåtene som skulle angripe byen. Vrengen nevnes også i sagaene, som den naturlige passasjen mellom øst og vest for flåtene. I 1224 skulle Håkon Håkonsson gifte seg i Bergen med hertug Skules datter. Han måtte overvintre i Tønsberg på grunn av den tjukke havisen. 3. april 1225 dro de båtene over isen utenfor Skjeljastein og ut i Hundsund, mellom Nøtterøy og Føynland, og kom seg til slutt til Bergen. Til tross for den store trafikken i havet rundt Nøtterøy på denne tida, var øya et forholdsvis fredelig sted å bo, og det berettes ikke om noen dramatiske hendelser på øya.[5] I Håkon Håkonssons saga blir Årøysund nevnt. Det heter at skip la til i sundet i 1221 på grunn av uvær. Fem år seinere måtte kongen gjøre det samme.[6]

Nøtterøy var en viktig del av kysttelegrafien under sjuårskrigen mellom Sverige og Storbritannia fra 1807 til 1814, da tre telegrafstasjoner befant seg i kommunen, på Ormøy, på Vardås og på Vetan. Festningen på Håøya ble brukt som forsvar både rundt 1905 og under første verdenskrig, men det kom aldri noe angrep. I 1940 ble festningen overgitt til tyskerne. Tyskerne planla tre kanonstillinger på Vardås, som skulle ha en rekkevidde på 48 km. Bare én av kanonene ble bygd ferdig før frigjøringa i 1945. Forsvaret bygde et kystfort på Bolærne1930-tallet. Det ble brukt av tyskerne under andre verdenskrig, og de bygde også en fangeleir på øyene.[7] Østre og Mellom Bolærne ble avmilitarisert i 2005, og er nå åpne for fri ferdsel.[8]

Nøtterøy kommune ble opprettet som Nøterø formannskapsdistrikt i 1837. En del av Nøtterøy med 102 innbyggere ble overført til Tønsberg 1. januar 1877, slik at nordre del av øya Nøtterøy i dag ligger i Tønsberg kommune. 1. januar 1901 ble Håøya i Stokke kommune med 70 innbyggere overført til Nøtterøy. 1. juli 1915 ble en del av Nøtterøy med 12 innbyggere overført til Sem. 1. januar 1964 ble øya Veierland med 165 innbyggere overført fra Stokke til Nøtterøy. Den seneste grensereguleringen skjedde 1. januar 1980 da en ubebodd del av Nøtterøy ble overført til Tønsberg. Den viktigste grunnen for utvidelsen av Tønsberg i 1877 var økonomisk, ettersom det var store skatteinntekter å hente fra dette området. De var også redde for konkurransen fra andre kjøpstader. Nøtterøy kommune mista dermed både viktige skatteinntekter og et industriområde som var i vekst.[9]

Navnet[rediger | rediger kilde]

Navnet på øya var opprinnelig Njót, og bygdenavnet hadde allerede i norrøn tid blitt til Njótarøy. Njót må være avleda av det gammalnorske ordet njóta, som betyr «nyte / bruke / ha fordel av». Uttalen på lokalmålet er nøttere, nesten mot nøttre. Tidligere sa gamle folk nøttlann.[10][11][12]

Navnevariasjoner i skrift[rediger | rediger kilde]

Dette gjelder bare kommunenavnet og soknenavnet Nøtterøy og ikke gardsnavnet Nøtterøy som har en annen opprinnelse, eller øynavnet Nøtterøy som blei vedtatt av kartverket i 1992.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Nøtterøy kommune har et areal på 60,5 km².[13] Nøtterøy er sammen med Tjøme kommune kjent for sin vakre skjærgård, og en stor del av skjærgården øst for Tjøme og Nøtterøy ligger innenfor Færder nasjonalpark. Nøtterøys skjærgård består av over 100 øyer, som har et samla areal på cirka 15 km². Hvis man regner med alle øyene, har Nøtterøy kommune en kystlinje på 150 km.[14] De to øyene Nøtterøy og Føynland har til sammen ca. 14 km² dyrka mark, 10 km² produktiv skog og 10 km² bebygd areal.[15] Produktiv jord utgjør ca. 20 % av arealet, mens produktiv skog utgjør ca. 25 %.[16]

Kommunens høyeste punkt er Vetan med sine 99 moh. Det nest høyeste punktet er Vardås, like ved Oserød. Nøtterøys største innsjø er Strengsdalsvannet.

Klima[rediger | rediger kilde]

Nøtterøy har et typisk østnorsk kystklima, med tørre somre og milde vintre. Været preges av vindene fra sør og nord. Med sønnavinden kommer det ofte regn, mens nordavinden bringer kaldt vær. De nærmeste værobservasjonsplassene er på Færder fyr og på Melsom i Stokke. Hvis man går ut fra at målingene fra Melsom er representative, er den årlige middeltemperaturen på 6 grader. Fra desember til mars ligger gjennomsnittstemperaturen på 2,5 kuldegrader, mens den i årets varmeste måned, juli, ligger på 16,9.[17]

Den gjennomsnittlige nedbørsmengden på Melsom er på 1029 mm i året. Tørken, som vanligvis kommer tidlig på sommeren, fører til vanningsrestriksjoner fra Vestfold Interkommunale Vannverk.[18]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Nøtterøy kommune har 20 279 innbyggere. Av disse er 23,8 % 17 år eller yngre, og 4,9 % er 80 år eller eldre. 2,5 % av befolkninga er innvandrere med vestlig bakgrunn, og 5,1 % er innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn. Befolkningstettheten er 335,4 pers./km², med 91 % av befolkninga bosatt i tettbygde strøk. Alle tallene er fra 2007. Størsteparten av befolkninga er bosatt nord i kommunen. Arbeidsledigheten var i 2006 på 2,3 %. Samme år arbeida 4280 av Nøtterøys innbyggere i en annen kommune.[19]

Man har regna ut at folketallet på Nøtterøy var på ca. 600 i 1645. Dette var omtrent det samme tallet som i 1350, rett før svartedauden. I 1801 var det en folketelling som viste at Nøtterøys befolkning da hadde kommet opp i 2089. Hundre år seinere hadde tallet steget til 5670.[20]

Kommunesenteret[rediger | rediger kilde]

Borgheim er Nøtterøy kommunes administrasjonssentrum. Her ligger kommune- og kirkeadministrasjonen, Nøtterøy kulturhus, Wilhelmsenhallen, Borgheim postkontor og flere butikker, samt en brannstasjon som er underliggende Vestfold Interkommunale Brannvesen. Nøtterøy videregående skole ligger også på Borgheim, rett ved siden av den ene av kommunens to ungdomsskoler, Borgheim ungdomsskole. Borgheim er også sentrum for all busstrafikken på øya. Teie er forstad til byen Tønsberg, med et eget forretningssenter. På Teie er blant annet Vinmonopolet og Nøtterø Sparebank lokalisert. Her finner vi den andre ungdomsskolen på øya, Teigar ungdomsskole.

Tettsteder[rediger | rediger kilde]

Det meste av tettbebyggelse på Nøtterøy, helt sør til Borgheim, er en del av tettstedet Tønsberg, slik det er definert av SSB. Av tettstedet Tønsbergs vel 47 000 innbyggere bor cirka en tredjedel (16 246) i Nøtterøy kommune. Steder som Teie, Kaldnes, Hjemseng, Føynland, Nesbrygga, Borgheim og Vestskogen ligger alle innenfor tettstedet Tønsberg.

Ifølge SSB er det to andre tettsteder på Nøtterøy. Disse er Årøysund med 2052 innbyggere og Glomstein med 415 (tall fra 2009).[21] Tettstedet Årøysund omfatter blant annet Årøysund, Torød, Strengsdal, Kjøpmannskjær og Tenvik, mens tettstedet Glomstein omfatter Tømmerholt og deler av Brattås.

Statistiske delområder[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Grunnkretser i Nøtterøy kommune

Kommunen er delt inn i sju statistiske delområder. Disse er Teie, Rosanes, Borgheim, Føynland, Bergan, Torød og Brattås. Delområdene deles i sin tur inn i til sammen 33 statistiske grunnkretser, hvorav Vestskogen er den mest folkerike, med i underkant av 1500 innbyggere.[22]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Nøtterøy kommune er det i alt ni offentlige barneskoler, to ungdomsskoler og én videregående skole. I tillegg ligger Rudolf Steinerskolen i Vestfold i kommunen. Mange nøttlendinger går på videregående skole i en annen kommune, enten i Tønsberg eller andre steder i Vestfold. På Nøtterøy ligger det også en privat fagskole for design og kommunikasjon ved navn Idéfagskolen.

Skoler på Nøtterøy[rediger | rediger kilde]

Medier[rediger | rediger kilde]

Lokalavisen Øyene er en lokalavis for Nøtterøy og Tjøme kommuner, og kommer ut én gang i uka. Den ble kåra til landets beste lokalavis både i 2006 og 2007.[23][24] Tønsbergs Blad dekker også Nøtterøy kommune.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Nøtterøy kulturhus ligger på Borgheim, og ble åpna 18. november 1994. Det har etablert seg som et av de fremste kulturhusene i landet, og arrangerer selv rundt 100 forestillinger i året. I tillegg leies lokalene ut til andre arrangører.[25] Skjærgården kulturskole er en interkommunal kulturskole for Nøtterøy og Tjøme som driver undervisning i en rekke ulike disipliner innen kunst for skoleelever etter vanlig skoletid.[26]

På musikkfronten er det mange tilbud. Nøtterøy musikkorps og Nøtterøy skolekorps er kommunens to musikkorps, mens Skjærgårdskoret og Kirkens korskole er to korgrupper.

Tønsberg og Nøtterøy bibliotek ble oppretta i 1909, og ligger i dag i sentrum av Tønsberg.[27]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Det er fire idrettsforeninger i Nøtterøy kommune: Nøtterøy IF, Teie IF, Tømmerholt IL og Husøy og Foynland IF. Den sistnevnte er bare delvis fra Nøtterøy kommune, ettersom Føynland tilhører Nøtterøy, mens Husøy tilhører Tønsberg. I tillegg til disse finnes Nøtterø Skytterlag og Tjøme og Nøtterøy Dykkeklubb. Nøtterøy golfklubb ble stifta i 2003, da Nøtterøy golfbane ble åpna i Hella, like ved Borgheim.

Hårkollhallen og Wilhelmsenhallen er navnet på de to idrettshallene i kommunen. I 1998 ble Torød nærmiljøanlegg kåra til Norges fineste nærmiljøanlegg av Norges Idrettsforbund.[28] Anlegget er bygd for både sommer- og vinteraktiviteter. Det er også nærmiljøanlegg på Kjøpmannskjær, på Vestskogen skole, i Vestliveien i Munkerekka og på Herstad skole.

Kirken[rediger | rediger kilde]

Nøtterøy prestegjeld består av tre sokn: Torød, Teie og Nøtterøy. Det finnes totalt fire kirker i kommunen. Torød kirke, Nøtterøy kirke (ved Borgheim), Veierland kirke og Teie kirke. Nøtterøy kirke er hovedkirke i prestegjeldet på øya. Den ble bygd rundt år 1100, i gråstein i romansk stil, og har blitt bygd på ved to anledninger. Den var opprinnelig via til jomfru Maria. Forfatterne Jens Bjørneboe og Aasmund Brynildsen er begravd på kirkegården til Veierland kirke. Veierland kirke ble reist i 1905, mens Torød kapell ble bygd fem år seinere. Teie kirke er en såkalt arbeidskirke.

Kjente nøttlendinger[rediger | rediger kilde]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Idrett[rediger | rediger kilde]

Kunst og kultur[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://sprakradet.no: Innbyggernamn
  2. ^ Gulbrandsen, Terje Fr. (1993). Gårdsnavn og bosetning på Njotarøy. Njotarøy – Årsskrift 1993/94, 26-31
  3. ^ Brendalsmo, Jan (1988). Søndre Hella – Nøtterøys flotte gravfelt. Njotarøy – Årsskrift 1988, 4-10
  4. ^ Fylkeskultursjefen i Vestfold, Nøtterøy Historielag og Nøtterøy kommune (1990). Søndre Hella – Restaurering av gammelt gravfelt
  5. ^ Hødnebø, Finn (1990). «Du saa Tunsberg bygge». Njotarøy – Årsskrift 1990, 37-45
  6. ^ Dyrhaug, Tore (1989). Årøysund – Nøtterøys port mot Europa? Njotarøy – Årsskrift 1989, 11-14
  7. ^ Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy ISBN 82-991504-2-6, 89-91
  8. ^ Nøtterøy kommune – Bolærne
  9. ^ Gulbrandsen, Terje Fr. (1989). Da den nordligste delen av Nøtterøy ble slukt av Tønsberg. Njotarøy – Årsskrift 1989, 25-28
  10. ^ Vestfoldslekt – Nøtterøy
  11. ^ Norske Gaardnavne – Oluf Rygh
  12. ^ Stedsnavnarkivet
  13. ^ SSB: Regional statistikk for Nøtterøy
  14. ^ Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy ISBN 82-991504-2-6, 30
  15. ^ Nøtterøy kommune – Geografi
  16. ^ Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy ISBN 82-991504-2-6, 31
  17. ^ Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy ISBN 82-991504-2-6, 35
  18. ^ Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy ISBN 82-991504-2-6, 35
  19. ^ SSB: Regional statistikk for Nøtterøy
  20. ^ Dyrhaug, Tore (1989). Årøysund – Nøtterøys port mot Europa? Njotarøy – Årsskrift 1989, 11-14
  21. ^ SSB: Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune. 1. januar 2009
  22. ^ SSB: Folkemengde etter grunnkretser
  23. ^ «Avisenes leser- og opplagstall for 2006» fra Mediebedriftenes Landsforening, publisert 12. februar 2007
  24. ^ «Avisenes leser- og opplagstall for 2007» fra Mediebedriftenes Landsforening, publisert 14. februar 2008
  25. ^ Nøtterøy kommune – Nøtterøy Kulturhus
  26. ^ Skjærgården kulturskole
  27. ^ Nøtterøy kommune – Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
  28. ^ Nøtterøy kommune (2002). Rundt deg blåner fjorder... vakre Nøtterøy, 41 ISBN 82-991504-2-6

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Nøtterøy – bilder, video eller lyd

Historikk[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]