Vivestadmål
| Vivestadmål | |||
|---|---|---|---|
| Lingvistisk klassifikasjon | Indoeuropeisk Germansk Nordgermansk Vestnordisk Norsk Østlandsk Vikværsk Vestfoldmål Indre vestfoldmål Vivestadmål | ||
| Skriftsystem | Nynorsk[a] | ||
| Offisiell status | |||
| Offisielt i | Tønsberg kommune i Vestfold | ||
| Språkkoder | |||
Vivestadmål er et talemål som snakkes i Vivestad, en liten bygd i Tønsberg kommune i Vestfold. Vivestadmålet ligner i hovedsak på bygdemålet i indre Vestfold som er et vikværsk flatbygdmål, men det har innslag av midtlandsmål (fjellbygdmål) pga. nærheten til fjelldistriktene i Buskerud og Telemark, da spesielt fra telemarksmål og numedalsmål, men vivestadmålet har også noen trekk fra hallingmål og setesdalsk. Vivestadmål er altså et flatbygdmål som er påvirka av fjellbygdmål.
Vivestadmålet er en av de norske dialektene som har bevart flest trekk fra gammelnorsk og norrønt. Bl.a. er diftonger som ei og au bevart i de fleste ord som f.eks. ein og lauk. Vivestadmålet er også en dialekt som ligger nærmere landsmål (nynorsk) enn bokmål. Dialekta lyder også markant forskjellig fra bymålene i Vestfold og Grenland som f.eks. tønsbergdialekta. Og brei vivestadmål kan være innbyrdes uforståelig for folk fra andre steder i Norge, selv også for folk fra andre steder i Vestfold.
Grammatikk[rediger | rediger kilde]
Vivestadmålet har, som alle andre vikværske dialekter -ær- -æ- og -æne-endinger i flertalls hankjønnsord og -ær-endinger svake presensverb. Kløyvd infinitiv er også et viktig kjennetegn for vivestadmålet.
Substantiv, tre kjønn[rediger | rediger kilde]
- Hankjønn: æin gutt, gutten, flæire guttær, guttæne
- Hunkjønn: æi jinte (jente), jintæ, flæire jinter, jintene
- Intetkjønn: æit høl (hull), høli, flæire høl, hølæne
Verb[rediger | rediger kilde]
å handle, handlær, handlæ, har handlæ
å læike (leke), læikær, læikte, har læikæ
å søvæ (sove), søver, søv, har søvi
å slø (slå), slør, slo, har sløtt
Uttale[rediger | rediger kilde]
- Den gammelnorske diftongen ei er bevart i en del ord, men uttales som regel æi: bæin, væit, æin og mæir. I andre ord er diftongen forenkla til i som i him (hjem).
- Diftongen au er bevart i de mange ord, men uttales som regel ævv: ævvse, lævv (løv), lævvk, lævvs, rævv (rød) og grævvt.
- Bokstaven L blir ofte, som i alle andre vikværske dialekter, uttalt som tjukk l: gvaL (hval), kåL og taLe.
- Bokstaven A blir, som i de fleste andre vikværske dialekter, uttalt æ i utlyd: jintæ (jenta), kløkkæ (klokka), stugguæ (stua) og bøgdæ (bygda).
- Gammelnorsk hv har blitt til gv: gvass, gvine, gvit og gviske.
- Gammalnorsk rð blir, som i alle andre vikværske dialekter, uttalt som tjukk l: gaL (gård), haL, boL, joL, noL og oL.
- Gammelnorsk ki blir uttalt kje: ikkje (erstatta av formen itte i nyere vivestadmål), kjørkje (kirke) og rekkje.
- Gammelnorsk rst blir ofte uttalt sst: fysst (først) og tysst (tørst).
- Bokstaven E blir ofte uttalt som e som i ser i mange ord: her, der, ver (vær), ske (skal) og e (er).
- Segmentering av nn hvor lyden blir til tn er vanlig i mange ord: vatn og båtn (bunn).
- Hunkjønnsord i bestemt form ender som regel med -æ: bruæ, støgguæ (stua) og damæ. Intetkjønnsord i bestemt form ender som regel med -i: trævi (loftet), taki og fjelli.
Ord og uttrykk på vivestadmål[rediger | rediger kilde]
| Vivestadmål | Standard østnorsk |
|---|---|
| tysj | tenke/synes |
| høvdekåLe/høggukåLe | hodepute |
| rultin | stor |
| krimsjuke | forkjølelse |
| støggu | stue |
| fyrri | foran/før |
| døgguL | lunsj/formiddagsmat |
| hattefoku | krangel |
| hivil | håndtak |
| øllbågæ | albue |
| økklu | ankel |
| jællævvs | veldig |
| silju | selje |
| køku | pannekake |
| nykkjil | nøkkel |
| ikønn | ekorn |
| skinnvænge | flaggermus |
| nåsæ | nese |
| låg | lav |
| dynn | dør |
| pæning | penger |
| snykkjut | snørrete |
| koe | tyggegummi |
| bæLut | vanskelig |
| løjin | lattermild |
| bønnjøle | barnevakt |
| dikkan | dere |
| gværrvill | haug av slått gress/høy |
| nyfikjin | nysgjerrig |
| eftæn | ettermiddag/aften |
| joleftæn | julaften |
| aksle | skulder |
| joLæple | potet |
| stampgrævvt | potetmos |
| nomin | trøtt |
| ryltin | ustø |
| tuppe | høne |
| tåppe | hane |
| spurrning | gåte |
| tra | jorde |
| hæsj | hals |
| jønge | spisekniv/bordkniv |
| æismæL | alene |
| ekkjæ | enke |
| fønæ | sau |
| grylint | kaldt |
| två | vaske |
| kjakpust | kinnskjegg |
| kjyru | tjære |
| kjakpust | kinnskjegg |
| engbæite | meitemark |
| lit | ansikt |
| Tall | Vivestadmål |
|---|---|
| 1 | æin |
| 2 | tvæ |
| 3 | tri |
| 4 | firu |
| 5 | fæmm |
| 6 | sæks |
| 7 | sjævv |
| 8 | åttæ |
| 9 | niu |
| 10 | tiu |
| Vivestadmål | Standard østnorsk |
|---|---|
| å | hva/hvilken |
| øffår | hvorfor |
| øssen | hvordan |
| økkån | hvem/hvilken |
| ørr | hvor |
| ørrti | når |
| Vivestadmål | Standard østnorsk |
|---|---|
| Kan jæ få værra mæ dikkan him i mørræ? | Kan jeg få bli med dere hjem i morgen? |
| Dæ e æit ikønn på tøppen ta træi | Det er et ekorn på toppen av treet |
| Jæ tysj dæ e gøtt å drekkæ mjølk | Jeg synes det er godt å drikke melk |
| Brævv mæ smær | Brød med smør |
| Jæ he fått krimsjukæ, så jæ må hølle sængæ | Jeg har blitt forkjøla, så jeg må holde senga |
| Jæ såg mællom røyri ve seto | Jeg så gjennom røret ved jordet |
| Næste viku blirre snog | Neste uke skal det snø |
| Jæ kan itte tvågæ førro | Jeg kan ikke stå i veien for henne |
| Vaffelrævvru mæ gvæitmjøl å sokkerbettær | Vaffelrøre med hvetemel og sukkerbiter |
| Tuppæ kømm itte fyrri æggi | Høna kom ikke før egget |
| Jæ he vørri på Mærkjedammen i fyrri viku å fæsjæ | Jeg var på Merkedammen i forrige uke og fiska |
| Ho tvår støgguæ | Hun vasker stua |
| Du he æit rultint høvde/høggu | Du har et stort hode |
| Hime i Ræ | Hjemme i Re |
| Dænnæ hæLjæ vikklæ jæ økklæ | Denne helga vrikket jeg ankelen |
| Dænn hænne e hosiss | Den her er hennes |
| Gver joleftæn e jæ te kjørkjæ | Hver julaften drar jeg til kirken |
| De e møkje føLk på Vivsta Hævvstmærke i år | Det er mange folk på Vivestad Høstmarked i år |
| Itte tætt mællom nykkjilhøLet! | Ikke kikk gjennom nøkkelhullet! |
| Jæ gjængær yvi fjælli | Jeg går over fjellet |
| Jæ skjævvt æin bjønn å æin æLj i fyrri viku | Jeg skjøt en bjørn og en elg i forrige uke |
| Bikkja mi e vække | Hunden min er borte |
| Jæ såg ho førr fysste gong | Jeg så henne for første gang |
| Jæ he soppu te døgguL | Jeg skal ha suppe til lunsj |
| Kjetlingæ søver onde boLe | Kattungen sover under bordet |
Lydopptak av vivestadmål[rediger | rediger kilde]
-
Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
-
Mann (tekst til tale), stedsnavn nevnt
Se også[rediger | rediger kilde]
Noter[rediger | rediger kilde]
- ^ Nynorsk er den tradisjonelle målformen i Vivestad og områdene rundt, men de aller fleste skoleelever fra dagens generasjon har bokmål som sitt hovedmål.