Svend Foyn
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svend Foyn (født 9. juli 1809 i Foynegården i Tønsberg, død 29. november 1894 på Nøtterøy) var en norsk skipsreder og grunnlegger av den moderne hvalfangst.
Foyn reiste til sjøs i ung alder og ble skipper allerede da han var 24 år. Han studerte språk i Frankrike og England, seilte på Spania og Frankrike og drev samtidig med eksport og import. Han gjorde et banebrytende arbeid innen selfangst og skapte en betydningsfull ny næringsvei. Han deltok selv i en selfangstekspedisjon i 1844 og tegnet en ishavsskute som ble mønster for bygging av slike.
Foyn organiserte i 1847 sin første hvalfangstekspedisjon til Nord-Norge. I 1863 industrialiserte han verdens første granatharpun med eksploderende hode basert på Erik Eriksens idé og design. I 1864 ble kanonen montert på verdens første dampdrevne hvalfangstskute, «Spes & Fides», bygd ved Nylands mekaniske verksted i Christiania. Fartøyet var 94 fot langt, med en 20 hestekrefters maskin; maksimal fart var syv knop.
Svend Foyn revolusjonerte hvalfangsten, på godt og vondt. Ved sin død etterlot han seg en formue på 4 millioner kroner, og en industri som etter mange år var nær ved å utrydde de store pattedyrene.
Foyn bidro med finansiell støtte til misjonsvirksomheten og til oppførelse av bedehus, skoler og barnehjem i Tønsberg. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1853, forfremmet til kommandør i 1870 og mottok storkorset i 1893.
[rediger] Kilder
- Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Grøndahl & Søns Forlag, Oslo, 1947
[rediger] Litteratur
- Alf R. Jacobsen (2008) Svend Foyn. Fangstpioner og nasjonsbygger, Aschehoug. ISBN 978-82-03-232169
- Jan Østby (1953) Hvalkongen. Eventyret om Svend Foyn, Gyldendal.
- Arne Odd Johnsen (1943) Svend Foyn og hans dagbok, Fabritius.
