Essoraffineriet på Slagentangen
Essoraffineriet på Slagentangen, også kalt Slagenraffineriet og annet, var et oljeraffineri som ligger på Slagentangen, et nes ved Oslofjorden i Tønsberg kommune i Vestfold mellom Åsgårdstrand og Tønsberg. Raffineriet er Vestfolds største eksportbedrift og arbeidsplass til omkring 300 ansatte i Tønsberg-området. Anlegget eies av det amerikanske oljeselskapet ExxonMobil, men blir drevet av datterselskapet Esso Norge. Raffineriet ble satt i drift høsten 1960, men offisielt åpnet sommeren etter. Den høyeste skorsteinen på raffineriet er 60 meter høy, noe som gjør den til Vestfolds høyeste byggverk.
Teknisk ukeblad melder 28. april 2021 at raffineriet legges ned sommeren 2021.[1] I desember ble det kunngjort at raffineriet blir omgjort til en drivstoffterminal[2].
Historikk
[rediger | rediger kilde]Oljeraffineriet på Slagentangen sto ferdig i 1960, men ble offisielt åpnet 8. juni 1961. Den første råoljelasten kom fra Venezuela med M/T «Høegh Gannet» 21. oktober 1960. Fra da av fantes det en betydelig petroleumsrelatert produksjon i Norge basert på importerte råvarer, blant annet ved Essos anlegg på Valløy bare fem km lenger sør. Essoraffineriet kom nesten samtidig med at privatbilismen tok til å øke i Norge etter at bilsalget ble fritt fra 1960. Det nye raffineriet kom derfor også til å dekke en økende etterspørsel etter bilbensin.
-
Laboratoriet på Slagentangen (1962)
Essoraffineriet var Skandinavias største oljeraffineri da det åpnet. Innvielsen ble foretatt ved statsminister Einar Gerhardsen som ankom med chartrede S/S «Stavangerfjord» sammen med fru Werna og raffineriets direktør N. F. Myers og frue, samt 400 gjester. 800 andre gjester ankom med tog, buss og bil. A/S Esso-raffineriet, Norge var da et datterselskap av det amerikanske Standard Oil Company of New Jersey. Anlegget kostet 220 millioner kroner. Destillasjonsanlegget hadde en kapasitet på 6000 tonn råolje per dag, det vil si omkring 500 liter i minuttet. Kaianlegget kunne allerede da ta i mot tankskip på opptil 100 000 tonn.
Omsetningen var i år 2000 på 10 milliarder kroner, og overskuddet etter skatt på godt over 500 millioner kroner. Skatten gikk til staten og ikke til Tønsberg kommune som tidligere. Nærmere to tredjeparten ble eksportert til USA, Det fjerne østen og Europa.
I forbindelse med anlegget av Esso-Raffineriet på Slagentangen ble riksvei 294 utvidet i bredden. Byggingen sysselsatte på topp 1500 personer, og i tillegg ble det ansatt noen hundre som skulle jobbe i det ferdige raffineriet. Tidligere Sem kommune fikk derfor en vekst i folketallet på grunn av tilflyttingen under anleggsarbeidet. Raffineriet er en av kommunen største industriarbeidsplass og var lenge svært viktig for skattetilgangen i kommunen.
I dag
[rediger | rediger kilde]
Esso-raffineriet på Slagentangen behandlet 5,6 millioner tonn petroleum per år. Norges andre raffineri, Statoil-raffineriet på Mongstad i Hordaland, har en kapasitet på nesten det dobbelte. Raffineriet foredlet råolje (hydrokarboner) til særlig fyringsolje og drivstoff for biler, båter og fly. Omkring 60 prosent av de ferdige produktene blir eksportert ut av landet. Oljen transporteres til Slagentangen med skip og føres i land ved en egen oljeterminal på et kaianlegg nord for selve raffineriområdet.
ExxonMobils raffineri på Slagentangen genererer store mengder spillvarme i form av rein varmluft som i dag ikke nyttiggjøres.
Slagnraffineriet har vært gjennom flere store utvidelser og oppgarderinger, blant annet i 2005 og 2007.
En aktiv fagforening ved raffineriet kom først i 1996, men bare rundt 100 av 250 arbeidere er organisert i Parat (tidligere PRIFO (Privatansattes Fellesorganisasjon). Fra 1993 rustestes arbeidere i visse stillinger årlig.
Årlige anløp er nesten 800.
På Slagentangen selges det årlig ca. 2,5 millioner tonn diesel, og av dette går ca. 60 prosent til eksport.
Driften av raffineriet ble vedtatt nedlagt i 2021. Om lag 200 ansatte mister jobben i omleggingen til drivstoffterminal.[3]
Direktører
[rediger | rediger kilde]Blant direktørene ved raffineriet kan nevnes den senere miljøverneren Øystein Dahle (fra 1978), Sverre Brydøy, Petter Finn Holland (1999–2005) og Tore Revå (fra 2005)
Essoskogen
[rediger | rediger kilde]Sør for raffineriet er Essoskogen beholdt urørt som en verneskog for virksomheten på anlegget. Skogen er et populært tur- og rekreasjonsområde.
Gasskraftverk og søppelforbrenningsanlegg
[rediger | rediger kilde]Skagerak Kraft og andre har hatt planer om et gasskraftverk på Slagentangen.[4][5] Kraftverket skulle bli på 400-1 000 MW og ha anlegg for CO2-håndtering. Renseanlegget kunne også ha fanget opp dagens utslipp fra Esso Slagentangen på 300 000 tonn C02 årlig. Planene om få kraftverket ferdig til 2014 ble i 2008 lagt på is.[6]
Administrasjonen i Tønsberg kommune har hatt ønsker om å etablere et søppelforbrenningsanlegg i et område av Essoskogen, men har møtt kraftige protester.[7]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.msn.com/nb-no/okonomi/virksomhet/esso-legger-ned-sitt-eneste-norske-raffineri-ingen-olje-etter-juni/ar-BB1g6NCF?ocid=msedgntp Teknisk ukeblda
- ^ «Slagen havn | ExxonMobil Norge». ExxonMobil (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 7. februar 2022. Besøkt 7. februar 2022.
- ^ Haugland, Tom Erik (27. april 2021). «Esso legger ned på Slagentangen». NRK. Besøkt 7. februar 2022.
- ^ Slagentangen gasskraftverk Arkivert 24. oktober 2007 hos Wayback Machine.
- ^ http://www.slagentangen.no/index.asp[død lenke]? Miljøvennlig gasskraftverk på Slagentangen]
- ^ NVE om Slagentangen gasskraftverk[død lenke]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2011. Besøkt 10. oktober 2008. Kamp mot søppelforbrenningsanlegg på Slagentangen]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- e24.no - Vurderer å legge ned ett av Norges to oljeraffinerier - Esso ser ikke langsiktig økonomisk levedyktighet for raffineridrift på Slagentangen i Vestfold. 280 ansatte kan bli berørt. (08.04.2021)
- Exxonmobil om Essoraffineriet
- Energilink om Essoraffineriet