Jarlsberg (gods)

Godset Jarlsberg hovedgård ligger 3 km nordvest for Tønsberg by i Vestfold. Hovedbygningen, som her er fotografert fra sør i 2007, ble reist etter en brann i 1699 og bygd om i 1812.

Jarlsberg er et gods og et stamhus like utenfor Tønsberg by i Vestfold. Det ble opprinnelig opprettet i 1673 for Peder Schumacher Griffenfeld under navnet Griffenfeldt grevskap . Dette var Norges andre, og siste, grevskap. Ifølge adelsloven av 1821 opphørte Jarlsberg å være grevskap da den siste dansk-norske greve Peder Anker Wedel Jarlsberg døde i 1893.

Historie

Ved Jarlsberg hovedgård ligger Sem kirke, en liten steinkrike reist tidlig på 1100-tallet, antakelig på samme sted som en tidligere kirke av tre må ha stått. I bakkant av kirken mot øst er det bygd et lite gravkapell for den wedelske familie ved Jarlsberg. Hovedgården skimtes i bakgrunnen.

Våpenskjold for Wedel-Jarlsberg, en adelsslekt av nordtysk opprinnelse, på gravkapellet bak Sem kirke

Farmannshaugen like sør for Jarlsberg hovedgård. Ifølge Snorres kongesagaer skulle Harald Hårfagres sønn Bjørn Farmann ha blitt begravd i haugen. Arkeologiske undersøkelser i 1917 og 1918 viste at haugen ikke inneholdt noen grav.

Politikeren og embetsmannen Johan Caspar Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840) arvet grevskapet Jarlsberg og godset ved Tønsberg etter faren 1811 og bygde det om slik det framstår i dag. Godset, kalt Jarlsberg Hovedgård, ble anlagt som Griffenfeldgård (også skrevet Griffenfeldtgård og Griffenfeld gård) der den gamle kongsgården og lensherreresidensen Sem hovedgård hadde ligget, 3 km nordvest for Tønsberg by. Griffenfeld falt i 1676 i unåde hos kong Christian V, som fikk ham fengslet og overlot grevskapet til sin halvbror, Ulrik Fredrik Gyldenløve. I september 1683 solgte Gyldenløve til den tyske adelsmannen baron Gustav Wilhelm von Wedel, som ble opphøyet i den dansk-norske lensgrevestand 4. januar 1684. Wedel er stamfar for slekten Wedel-Jarlsberg. Kommende generasjoner tok navnet Wedel Jarlsberg. Etter en brann ble hovedgården gjenreist i 1699 etter Johan Hinstsky og Hans Martin Heintz' planer. Fra 1812 bygget greve Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg ut slottet i empirestil slik det er i dag. Bygningene ble fredet i 1939. På godset ble det også anlagt et prektig, men enkelt hage- og parkanlegg. Like ved godset ligger den romanske steinkirken Sem kirke fra omkring 1100. Inntil kirken mot øst er det bygd et lite gravkapell for den wedelske familie. Noen hundre meter sør for hovedgården ligger Farmannshaugen som stammer fra jernalderen. Det var tidligere flere husmannsplasser og gårder innunder Jarlsberg hovedgård, blant annet Slottsfjellet som siden 1888 har blitt leid ut til Tønsberg kommune for en symbolsk sum.

I dag

Jarlsberg er det eneste av Norges grevskaper der etterkommerne etter de opprinnelige adelige eierne fortsatt eier og driver eiendommen. Nåværende eier, Carl Nicolaus Wedel Jarlsberg, er trettende generasjon. Gården har 2010 følgende areal: 3107 daa fulldyrket jord, 220 daa innmarksbeite, 2197 daa produktiv skog, 420 daa annet markslag og 151 daa ikke klasifisert areal. Totalt 6098 daa. Slottet står i hovedsak som fra 1812, men med diverse utbedringer. I første etasje i hovedbygningen finnes kolonnesalen som har vært benyttet til konserter. Riddersalen i andre etasje benyttes til privat selskaper. Det går ellers offentlige turløyper over eiendommen langs sjøen og gjennom skogsområdet Gullkronene der det også er en privat gravlund.

Se også

• Jarlsberg grevskap, opprettet 1673, omgjort til Jarlsberg fogderi 1821
• Wedel-Jarlsberg, adelsslekt av nordtysk opprinnelse
• Sem hovedgård, Sem kongsgård og lensherreresidens der Jarlsberg hovedgård ligger nå

Eksterne lenker

• Om Jarlsberg hovedgårds gårdshistorie i Sem og Slagen Bygdebok.
• Om Jarlsberg hovedgårds kulturhistorie i Sem og Slagen bygdebok
• Mer om Jarlsbergs historie
• Zoombart kart og luftfoto over Jarlsberg hovedgård
• Skråfoto fra flere vinkler over Jarlsberg hovedgård