Molde
| Molde | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 | |||||
| |||||
| Land |  Norge | ||||
| Fylke | Møre og Romsdal | ||||
| Status | kommune | ||||
| Innbyggernavn | Moldenser Molding | ||||
| Grunnlagt | 16. århundre (Julian) | ||||
| Adm. senter | Molde | ||||
| Areal – Totalt – Land – Vann | utdatert utdatert utdatert | ||||
| Befolkning | 32 446[3] (2023) | ||||
| Bef.tetthet | 22,61 innb./km² | ||||
| Antall husholdninger | 12 535 | ||||
| Høyde o.h. | 130 meter | ||||
| Kommunenr. | 1502 | ||||
| Målform | Nøytral | ||||
| Nettside | Nettside | ||||
| Politikk | |||||
| Ordfører | Torgeir Dahl (Høyre) (2011) | ||||
| Befolkningsutvikling 1951–2010[b] | |||||
 | |||||
 Molde 62°44′00″N 7°11′00″Ø | |||||
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB | |||||
Molde er en by og en kommune i Romsdal i Møre og Romsdal. Kommunen grenser i vest til Aukra, i nord mot Fræna og Gjemnes og i øst mot Nesset. Sør for Langfjorden i øst ligger Rauma, sør for Moldefjorden er Vestnes, og vest for Julsundet er Midsund kommune.
Navnet antas å komme fra et norrønt gårdsnavn, Moldar, en flertallsform av mold. Byvåpenet, en hval som jager sild inn i en tønne, henspiller på sildefisket som reddet byen fra hungersnøden på 1740-tallet. I samtiden var hvalen, som fulgte sildestimene inn i fjordene, et sikkert tegn på at vårsildfisket kunne begynne.[4] En person fra Molde kalles en moldenser.
Molde er administrasjonssted for Møre og Romsdal fylkeskommune, men også fylkets største industrikommune målt i antall sysselsatte. Industrien omfatter bl.a. Oskar Sylte Mineralvannfabrikk (kjent for sin brus med ananassmak), Brunvoll thruster, Linjebygg Offshore, en avdeling av National Oilwell Varco og annen verkstedindustri, samt en stor lysarmaturfabrikk (Glamox). Her ligger også Høgskolen i Molde, stort sykehus, Aker stadion, Seilet hotell, Romsdalsmuseet og den gamle storgården Moldegård. Molde huser Republikken Makedonias generalkonsulat i Norge.
Kommunen dekker to prestegjeld, Molde og Bolsøy, begge under Molde domprosti, og hører inn under Molde lensmannsdistrikt i Nordmøre og Romsdal politidistrikt, Romsdal domssogn og Frostating lagdømme.
Geografi
Molde kommune dekker 362 km² og har 25 686 innb. (juli 2012). [trenger oppdatering] Kommunen ligger på Romsdalshalvøya på nordsiden av Romsdalsfjorden og strekker seg østover i tidligere Bolsøy kommune omkring Fannefjorden, omfatter størstedelen av Skålahalvøya mellom Fannefjorden og Langfjorden, og dessuten øyene Sekken (18,45 km²), Veøya (1,1 km²) og Bolsøya (4,9 km²), samt flere småøyer i Moldefjorden.
Selve byen Molde strekker seg som et om lag 10 km langt belte langs nordsiden av Fannefjorden og Moldefjorden, med sentrum rett vest for Moldeelvas utløp.
Landskapet består av slake lier som strekker seg fra fjordene og oppover mot skogkledde åser og bare topper. Det høyeste fjellet er Skåla på Skålahalvøya med 1128 moh. Berggrunnen består hovedsakelig av gneis.
Klima
| Klimaprofil for Molde lufthavn | |||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| J | F | M | A | M | J | J | A | S | O | N | D |
139
5
-1
|
115
5
0
|
124
6
2
|
98
11
2
|
68
14
5
|
76
18
9
|
106
22
12
|
109
17
9
|
198
15
7
|
197
10
5
|
167
7
1
|
188
4
-2
|
 Temperaturer i °C  Nedbør i mm | |||||||||||
Molde har temperert klima, med laveste middeltemperatur i januar med 0,5 °C og høyeste i august med 13,6 °C. Som på Vestlandet ellers, faller det en del nedbør, i et normalår 1640 mm. Molde innehar en norsk værrekord, nemlig høyest målte temperatur for oktober med 25,6 °C den 11. oktober 2005.
Vintrene i Molde er relativt milde, men ikke fullt så milde som ytterst på kysten. Det betyr at det tidvis ligger en del snø, men at denne som oftest ikke blir liggende over lange perioder. Et litt spesielt fenomen som Molde deler med resten av Møre og Romsdal, er relativt jevnlige vinterdager med temperaturer over 15 °C på grunn av sørøstlige fønvinder.
Tettsteder i Molde kommune
- Se også: Grunnkretser i Molde kommune
For tiden definerer Statistisk sentralbyrå seks tettsteder i Molde kommune. Noen tidligere tettsteder, som Mek og Røbekk, er blitt innlemmet i hovedtettstedet Molde, etter hvert som byen har vokst i størrelse. Følgende liste gir en oversikt over tettsteder i Molde kommune med areal og folketall per 1. januar 2023.
- Molde, 21 854 innbyggere, 9,34 km²
- Hjelset, 988 innbyggere, 1,01 km²
- Kleive, 456 innbyggere, 0,5 km²
- Hovdenakken, 303 innbyggere, 0,28 km²
- Nesjestranda, 530 innbyggere, 0,44 km²
- Torhaug, 248 innbyggere, 0,16 km²
Historie
Veøykaupangen
Veøya ligger strategisk plassert som et knutepunkt for båttrafikken i vikingtiden. Vikingskipene gikk sjelden over Hustadvika, men gikk heller en indre led inn Romsdalsfjorden og videre inn til dagens Åndalsnes dersom man skulle til Østlandet eller inn Langfjorden dersom man skulle videre nordover mot Nidaros. Midt i dette skjæringspunktet ligger Veøya, og plasseringen førte til at det oppstod der en kaupang, Romsdals første tettsted, et økonomisk, administrativt og religiøst sentrum.
Veøya nevnes av Snorre i forbindelse med Slaget ved Sekken i 1162 der kong Håkon Herdebrei falt mot Erling Skakke. Kaupangen hadde på det meste rundt 300 innbyggere, men tapte sin betydning mot slutten av middelalderen.
Molde vokser frem
.jpg)
Lenger ute mot havet blomstret imidlertid økonomien. Fiskeværet Bud ved Hustadvika var en stund det største tettstedet mellom Trondhjem og Bjørgvin. Dette nøt også det som til slutt skulle bli by godt av. Mellom storgårdene Molde og Reknes vokste nemlig havnen Moldefjæra opp, for det meste basert på handel med trelast til Holland samt sild. I 1614 ble Molde ladested under Trondhjem. Da Danmark-Norge på 1600-tallet avløste lensordningen med den nye amtsordningen, ble Molde residens for amtmannen i Romsdals amt under Trondhjems stiftamt, og grunnlaget for Molde som administrasjonsby ble lagt. I 1705 ble Moldegård amtmannsbolig.
Til protester fra både Bergen og Trondheim ble byen tildelt fulle handelsrettigheter av kong Kristian 6., og ble kjøpstad den 29. juni 1742. Privilegiebrevet ble først kjent i Molde utpå høsten.[5]
Molde som turistby
Mot slutten av 1800-tallet fikk de norske fjordene en annen funksjon enn den tradisjonelle som transportårer, de ble turistattraksjoner. Fjorden, Moldepanoramaet og en idyllisk småby med trehusbebyggelse, bugnende hager, parkanlegg og alléer gjorde at Molde ble fjordbyen fremfor noen på Vestlandet. Det var i denne perioden Molde fikk tilnavnet «Rosenes by». Den økonomiske virkningen av fjorden som turistattraksjon kan ses i at Molde på slutten av 1800-tallet hadde to store hotell, Grand og Alexandra, plassert på hver sin side av byen.
Keiser Wilhelm 2. besøkte byen årlig i hele sin regjeringstid inntil første verdenskrig. Han kalte byen «Nordens Nice» og det lot selvsagt høre fra seg ute i Europa. Så var han da heller ikke alene om å besøke byen om sommeren – denne perioden var starten for Molde som cruiseby.
Slike oppgangsperioder har imidlertid en tendens til å ta slutt, og nedgangen begynte ved at keiserbesøket i 1914 ble avlyst like før ankomst – to av skipene i følget rakk faktisk å komme frem før de måtte snu – på grunn av krisen på Balkan. Da første verdenskrig var slutt fire år senere, var ikke Wilhelm lenger keiser, og besøket i 1913 ble dermed det siste.
21. og 22. januar 1916 brant så 225 bygninger og en rekke hageanlegg ned i en bybrann på østsiden av Moldeelva. Området ble bygd opp igjen i mur, men siden de økonomiske tidene ikke var de beste, tok det sin tid. En holme i Moldeelva ble bortregulert i forbindelse med gjenoppbyggingen. Dette satte naturlig nok Molde noe tilbake som turistby, selv om mesteparten av byen ble berget. I 1919 brant så Grand Hotel på samme side av byen, og ble aldri gjenoppbygd. Turismen var definitivt blitt mindre betydningsfull etter krigen.
Bombingen i april 1940
Den 23. april 1940 ankom Håkon 7. og kronprins Olav Molde med dampskipet «Romsdal» fra Åfarnes, og utover dagen fulgte regjeringsmedlemmene og deler av sentraladministrasjonen og gullbeholdningen i biler fra Lesja. Dager tidligere hadde flere allierte styrker etablert seg i byen, og allerede 10. april var det blitt opprettet et sjøforsvarsavsnitt i byen. Fra 24. april og frem mot mai ble Molde, og også Åndalsnes, Kristiansund og en rekke mindre steder, utsatt for en massiv bombing fra tyske styrker. Motstanden er i ettertid blitt symbolisert gjennom torpedojageren «Sleipner», som bet godt fra seg.
Kampene gikk imidlertid ikke så godt, og det ble bestemt at Sør-Norge skulle overgis. 29. april kom krysseren «Glasgow» til Molde for å eskortere kongefølget og regjeringen fra Molde. Etter en dramatisk lasting av personell og last, vanskeliggjort av branner i havneområdet – blant annet et kullager – som følge av tysk bombing, forlot «Glasgow» Molde klokken 01.10 30. april, etter å ha ligget til kai i tre timer.
Bykjernen, det vil si stort sett den delen som ikke ble rammet av bybrannen 24 år tidligere, ble lagt fullstendig i ruiner som følge av den tyske bombingen, og i etterkrigstiden gjenreist med relativt store, men enkle, murgårder langs brede gater. Men til tross for at det siste av 1800-tallets idyll gikk tapt, har denne uken også bidratt til å opprettholde Molde som turistby. Et bilde av Kong Haakon og kronprins Olav under Kongebjørka ved Glomstua i Molde gikk verden rundt og skapte oppmerksomhet rundt Norges situasjon som tysk okkupasjonsoffer. Kongebjørka er senere blitt en betydelig turistattraksjon.
Etter krigen
Etter krigen har Molde hatt en til dels betydelig folkevekst og blitt en by som er det dominerende sentrum for et omland på om lag 60 000 mennesker. Byen har befestet sin posisjon som administrasjonsby, og ble bispesete da Møre bispedømme ble opprettet i 1983.
Grenser
Molde bykommune ble opprettet i 1837 og dekte opprinnelig et forholdsvis lite areal i det som nå er byens sentrum. I 1915 og 52 ble bygrensene justert ved at deler av det omkringliggende Bolsøy herred ble innlemmet i Molde. Henholdsvis 183 og 1 913 innbyggere i Bolsøy ble berørt av disse grensejusteringene.
Bykommunen fikk dagens grenser 1. januar 1964, da Bolsøy og deler av Veøy herred, samt Mordal krets i Nord-Aukra herred, ble innlemmet i Molde. Med dette økte folketallet fra 8 289 til 17 118, hvorav 7 995 av de nye innbyggerne kom fra Bolsøy.
Næringsveier
Med fylkesadministrasjon for Møre og Romsdal, et sykehus – byens største arbeidsplass – høgskole og en del statlige organer lokalisert til byen ligger andelen ansatte i offentlig forvaltning noe høyere enn landsgjennomsnittet og en del høyere enn gjennomsnittet for Møre og Romsdal.
Til tross for dette er Molde den største industribyen i Møre og Romsdal, både i andel av arbeidsstokken og antall sysselsatte i denne næringen. Flaggskipene i Moldes industrivirksomhet er lysarmatur- og varmeprodusenten Glamox, som har hovedkontor og en stor fabrikk her. Videre kan nevnes en avdeling av kranprodusenten National Oilwell Varco, thrusterfabrikken Brunvoll thruster, propellfabrikken Oshaug Metall, en avdeling av Eltel Networks og dets tidligere datterselskap Linjebygg Offshore, dessuten landets største produsent av skap til lastebiler, Bussbygg. Tidligere hadde både Molde og Romsdal en omfattende konfeksjonsindustri, i Molde er det nå kun én konfeksjonsfabrikk igjen.
Handel og tjenesteyting utgjør naturlig nok også en viktig næringsvei i Molde, blant annet finnes en rekke mindre, og noen større, IT-bedrifter i byen, noe som har sammenheng med nærheten til Høgskolen i Molde.
Molde er etter sammenslåingen med tidligere Bolsøy kommune ved siden av en bykommune også en landkommune. Kommunen har (2003) 80 gårdsbruk i drift med et jordbruksareal på knapt 15 000 dekar, i tillegg til 200 000 dekar produktiv skogsmark, hvorav man årlig tar ut 10 000 m³ skog.
Media
Dagsavisen Romsdals Budstikke utgis i Molde. Den tidligere dagsavisen Romsdal Folkeblad gikk inn i 1987 og Fylket, som kom ut tre ganger i uken, i 2000. Fra våren 2006 har den reklamefinansierte gratisavisen Avisa Romsdal blitt utgitt månedlig, men med daglig oppdatering på Internett.
Lokalradiostasjonene 1 FM og Radio PS sender fra byen, og NRK Møre og Romsdal har lokalkontor her. Den lokale TV-stasjonen TV Romsdal startet i 1990, men stoppet sine sendinger i april 1998. Konsesjonen ble senere tildelt TV Nordmøre, som i anledningen skiftet navn til TV Nordvest.
Turisme
Molde har en berømt utsikt mot det såkalte Moldepanoramaet som teller 222 tinder, og 1890-årenes idyll med små hus og store, bugnende hager, gav Molde tilnavnet «Rosenes by». Byen var allerede da sterkt preget av turisme i sommermånedene. På denne tiden var Molde blant de aller fremste fjordturiststedene i landet og et internasjonalt kjent turistmål. Mest bemerket i byen var dog de årlige besøkene til tyske keiser Wilhelm 2. fra slutten av 1800-tallet og frem til første verdenskrig. Keiseren ferierte årlig i de norske fjordene, og turene ble alltid avsluttet med et lengre opphold i Molde.
Molde besøkes fremdeles av en mengde turister, og mest hektisk er det under jazzfestivalen midt i juli.
De mest besøkte turistattraksjonene inkluderer Aker stadion, Molde domkirke, rådhuset med statuen Rosepiken, Reknesparken og Romsdalsmuseet, Kongebjørka med Fredslunden, Hjertøya og ikke minst utsiktspunktet Varden. I tillegg nyter Molde som turistby godt av nærliggende turistattraksjoner som Trollstigen, Trollveggen, Atlanterhavsvegen, Raumabanen, Ergan kystfort, flere helleristninger samt de fraflyttede fiskeværene Bjørnsund og Håholmen.
Tro- og livssynssamfunn
Den norske kirke
Moldes befolkning er overveiende luthersk, og i 1983 opprettet Kongen, overhode for Den norske kirke, bispedømmet Møre med sete i Molde. Oslobiskopen Andreas Aarflot vigslet 18. september 1983 Ole Nordhaug til Møres første biskop i Molde kirke, som fra da av var domkirke. Bispedømmet har per 2012 sin tredje biskop, Ingeborg Midttømme, vigslet 21. september 2008.[6]
I fylket bodde det i 2004 244 500 mennesker, av disse var vel 220 000 (90 prosent) oppført som medlemmer i Den norske kirke.
I Molde kommune har bispedømmet følgende sogn: Molde, Bolsøy, Veøy, Røvik, Kleive og Sekken.
Historie
Molde lå i Veøy prestegjeld til reskript av 18. november 1740 skilte ut sognene Bolsøy, Molde og Kleive til det nye Bolsøy prestegjeld.[7] Molde med Reknes hospitalskirke ble utskilt derfra som eget prestegjeld ved kongelig resolusjon av 12. januar 1858.[8]
Andre trossamfunn
I Molde er det også organiserte menigheter for adventister, katolikker, metodister, pinsevenner, Brunstad Christian Church og Jehovas vitner. Frelsesarmeen, hvis medlemmer ikke nødvendigvis er tilknyttet Den norske kirke, har et korps i Molde.
I 1934 opprettet den katolske søsterkongregasjonen St. Carolus Borromeussøstrene et katolsk sykehus i Molde, St. Carolus sykehus. I andre verdenskrig brant store deler av Molde, men St. Carolus ble spart. I de første etterkrigsårene ble sengeplassene ved Carolus brukt som fødestue betjent av byens jordmødre. Sykehuset ble avviklet i 1965, og i 1968 kjøpt av fylket, som drev det som en avdeling av Fylkessykehuset i Molde frem til midten av 1990-årene.
Livssynssamfunn
Human-Etisk Forbund har lenge hatt eget lokallag i Molde.
Kultur
- Se også: Liste over bykunst i Molde, Bilder fra Molde
Molde som kulturby markerer seg sterkest gjennom de årlige, internasjonale festivalene Moldejazz og Bjørnsonfestivalen, men også gjennom å være vertskap for Møre og Romsdal regionteater, Teatret Vårt. Molde har siden 2005 vært friby for forfulgte forfattere; Gilles Dossou-Gouin var første forfatter ut. Siden 2003 har byen vært hovedsete for Bjørnstjerne Bjørnson-Akademiet.
Molde har også historisk hatt en viss kulturell innflytelse. Tre av de fire store norske forfatterne har tilknytninger til byen. Bjørnstjerne Bjørnson gikk på skole der, Alexander Kielland residerte i Molde som amtmann for Romsdals amt, og Henrik Ibsen besøkte flere ganger Moldegård, hvor han skrev Rosmersholm, hvis modell er nettopp Moldegård. Fruen fra Havet kan også mistenkes å være lagt til Molde. Selv om dette ikke er anerkjent blant litteraturkritikere, passer de geografiske beskrivelsene i stykket perfekt til byen. Andre kjente forfattere med sterke bånd til byen inkluderer Knut Ødegård, Edvard Hoem, Nini Roll Anker og Jo Nesbø.
Musikalsk er det særlig popgruppen Di Derre og Stockholm-baserte Ane Brun som utmerker seg, men også gruppen D'Sound har en viss knytning til byen gjennom bassist Jonny Sjo. I tillegg har byen også fostret tradjazzbandet Dixi som har gjort stor suksess i Europa. Rockegruppen Thunderbolt har også to medlemmer fra Molde, begge fra den tidligere Molde-gruppen Lash Out.
Ellers arrangeres årlig en rekke mindre festivaler, blant annet en bluesfestival, en vannsportfestival, Kirkefestuka og Byfest med Molde Metalfestival og MetaMolde med sin årlige konsert med Trondheim Symfoniorkester som flaggskip.
På ungdomsfronten arrangeres det små konserter på Huset ungdomsklubb, blant annet Huset Rock rundt to ganger i året. Her spiller ungdommer fra byen og distriktet for et mindre publikum. Det blir også arrangert konserter på den kristne ungdomsklubben SubUrban.
Blant de mest brukte kulturscenene i Molde er Bjørnsonhuset, Molde Kulturhus, Forum (med lokaler for blant annet Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen), Aulaen i Molde kulturskole, Reknes ungdomshus, Alexandrakjelleren, Molde domkirke, Romsdalsmuseet og SubUrban (tidligere Tapperiet). Tidligere har Molde kino og jazzklubben Hot Hat (som nå er en del av restauranten Rød) blitt mye brukt, særlig under Moldejazz. Kulturhuset Plassen ble åpnet i 2012 og er base for Moldejazz, Teatret Vårt og Bjørnsonfestivalen, i tillegg til Molde bibliotek og Kunstnersenteret Møre og Romsdal.
Arkitektur
En observasjon man kan gjøre i Molde er at en vandring fra øst mot vest rent arkitektonisk grovt sett er en vandring gjennom tidsepoker. Helt i øst finner man patrisiergården Moldegård fra tiden rundt byens grunnleggelse, men dette er unntaket. Hele byen er preget av mer moderne arkitektur enn som så. Sentrums østlige del ble ødelagt av bybrannen i 1916 og har innslag av jugendstil, men mer karakteristisk er mengden funkisbygninger, både villaer, leilighetskomplekser og bygårder.
Storgata med sidegater, byens mest sentrale område, ble ødelagt av den tyske bombingen i april 1940, og er preget av en nokså enkel gjenreisingsarkitektur med store bygårder langs brede gater. Et par markante unntak fra denne byggestilen finnes dog. Prisbelønte Molde rådhus i stein og glass fra 1966, tegnet av arkitektene Cappelen og Rodahl, og monumentale Molde domkirke fra 1957, tegnet av Finn Bryn.
Fra Storkaia og Alexandra Hotell ved den vestlige enden av Storgata og vestover, preges byen av moderne arkitektur, stort sett, men ikke bare, utført av Kjell Kosberg. De mest fremtredende bygningene i dette området er Seilet hotell, Bjørnsonhuset og Molde stadion, men blant disse ligger også flere andre, men mindre fremtredende, bygninger i samme stil.
I sentrums øvre, det vil si nordre, område, kan man finne litt av hvert. Dette området preges av boligbebyggelse, og mye av det har overlevd både bybrann og krig. I området rundt Parkvegen finner man flere jobbetidsvillaer med store hageanlegg, den mest markante er fra 1918 og kjent som «Châteauet». Hovedbygningen ved Molde videregående skole («Gymnaset») er et prakteksemplar på klassisk empirestil, og det gamle rådhuset det samme. Empirestilen er også godt representert langs Fannestranda øst for sentrum, blant annet med empiregårdene Tøndergård og den tidligere amtmannsgården Nøisomhed fra 1798.
Sport
Molde er kjent for sitt fotballag, Molde Fotballklubb, som spiller sine hjemmekamper på et av Moldes landemerker, Aker Stadion, og som i mange år har hevdet seg helt i norgestoppen. I 1999 kvalifiserte klubben seg til Europas gjeveste klubbturnering, Mesterligaen. Der ble laget slått ut i gruppespillet. I 1994 og 2005 ble Molde cupmester. I 2011 ble Molde seriemester.
Molde Undervannsklubb har også i flere år vært blant landets og Europas desidert beste i undervannsrugby. Molde Bordtennisklubb har også vært oppom toppdivisjonen en periode på slutten av 1990-årene. Andre større sportsklubber inkluderer Sportsklubben Træff, Molde Håndballklubb, Stian Vatnes moderklubb, og Sportsklubben Rival, moderklubb til blant andre Andrine Flemmen og Birgitte Sættem.
Molde og omegn idrettsforening (MOI) har gjentatte ganger arrangert norgesmesterskap i skiidrett, både i nordiske og alpine grener, senest norgesmesterskapet i 2003. Skihopperen Johan Remen Evensen, som i 2011 satte verdensrekord i skiflyging, er blant utøverne som representerer MOI.
Tusenårssted
Kommunens tusenårssted er rådhustaket, inkludert området vest for domkirka, rådhusplassen og torget med kaifront sett under ett.[9] Dette er en lokal samlingsplass under begivenheter hvor arrangement ofte holdes åpent for publikum.
Rådhusplassen brukes til flere arrangement, som forestillinger, konserter, taler og markeringer. Spesielt under jazzfestivalen blir tusenårsstedet hyppig brukt med utescene utenfor rådhuset. På plassen står statuen «Rosepiken».
Torget er byens sentrum og er i daglig bruk. På torget står statuen «Jazzgutten» samt et sjakkbrett i stor skala.
Dialekt
Politikk
Styrende organ
Moldes øverste politiske organ er kommunestyret. For tiden har dette 46 representanter i tillegg til ordføreren, som velges direkte. Foruten formannskapet, med 11 medlemmer, går enkelte saker før kommunestyrebehandling gjennom politisk behandling i følgende råd, som kan avgi innstilling til formannskapet eller kommunestyret:
- Drifts- og forvaltningsstyret
- Plan- og utviklingsstyret
- Rådet for funksjonshemmede
- Eldrerådet
Kommunevalget 2011
Hovedtrekkene i kommunevalget i 2011 i Molde var mye de samme som på landsbasis. Høyre gikk klart frem mens Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk klart tilbake. Arbeiderpartiet gikk, mot landstrenden, noe tilbake, hvilket trolig kan tilskrives partiets løftebrudd rundt Molde sjukehus. Dog ble tilbakegangen langt fra så stor som man kunne frykte, og sammenlignet med kommunevalget i 2007 var tilbakegangen nærmest neglisjerbar. Likevel var dette Arbeiderpartiets dårligste valg i Molde siden Andre verdenskrig og sammenlignet med stortingsvalget i 2009 var tilbakegangen formidabel, på hele 15,3 prosentpoeng. Venstre fordoblet sin oppslutning i byen og ble større enn Fremskrittspartiet, noe som trolig har sammenheng med tydelig standpunkt i debatten rundt fortettingsstrategi i byområdet.
Ordningen med direktevalg av ordfører ble trukket imellom valgperiodene, og for første gang siden 1999 ble det dermed forhandlinger rundt ordførervervet i Molde. En allianse bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sikret at Høyre beholdt ordførervervet, denne gang ved Torgeir Dahl. Frøydis Austigard fra Venstre fikk varaordførervervet.
| Parti | Prosent | Stemmer | Mandater | Medlemmer av formannskapet | |||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| % | ± | totalt | ± | totalt | ± | ||
| Høyre | 36,8 | +9,6 | 4466 | 1475 | 17 | +4 | 5 |
| Arbeiderpartiet | 18,0 | −3,4 | 2188 | −173 | 9 | −1 | 2 |
| Venstre | 12,5 | +6,4 | 1514 | +845 | 6 | +3 | 2 |
| Fremskrittspartiet | 11,1 | −6,2 | 1353 | −561 | 5 | −3 | 1 |
| Kristelig Folkeparti | 8,8 | −0,9 | 1074 | +3 | 4 | −1 | 1 |
| Senterpartiet | 6,0 | −2,5 | 731 | −204 | 3 | −1 | 1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 5,6 | −3,6 | 677 | −328 | 3 | −1 | 1 |
| Rødt | 0,7 | +0,7 | 84 | +84 | 0 | 0 | 0 |
| Kystpartiet | 0,4 | −0,2 | 45 | −18 | 0 | 0 | 0 |
| Demokratene | 0,1 | +0,1 | 16 | +16 | 0 | 0 | 0 |
| Valgdeltakelse/Total | 62,9 % | 12148 | 47 | 13 | |||
| Ordfører: Torgeir Dahl (H) | Varaordfører: Frøydis Austigard (V) | ||||||
Kommunikasjon
Molde lufthavn ligger på Årø 5 km øst for byen. E39 går gjennom byen langs Fannestranda fra øst og nord og forlater den mot sør ved fergen Molde – Vestnes, et av landets travleste fergesamband. Det er også en hurtigbåtforbindelse til Vestnes. Riksvei 64 forbinder byen med Åndalsnes, endestasjon for Raumabanen, samt E136 i sør, og med Fræna, Eide og Averøy i nord. Øykommunene i vest er forbundet til Molde med riksvei 662. Molde er havn for hurtigruteanløp.
Norges første bussrute
Aarø Automobilselskap stod bak det som regnes som den første ordinære bilrute (buss) i Norge, den 12. mai 1908. Den ble kjørt fra Molde over Fursetfjellet til Batnfjordsøra. Det er i grunnen litt underlig at den første norske bussrute ble opprettet nettopp på denne strekningen, og ikke der det var større befolkningstetthet. Årsaken var at veistrekningen var både en del av hovedveien og den raskeste måten å reise mellom amtshovedstaden Molde til Kristiania. Den gikk til Batnfjordsøra med rutebil, videre til Kristiansund og Trondheim med dampbåt, så med jernbaneforbindelse gjennom Østerdalen, på Rørosbanen, til Kristiania. Til å begynne med var de fleste passasjerene turister.
Kjente moldensere
Utdypende artikkel: Liste over kjente moldensere
- Karita Bekkemellem, politiker
- Kjell Magne Bondevik, politiker og tidligere statsminister
- Kjell Inge Røkke, forretningsmann
- Ane Brun, musiker
- Jo Nesbø, forfatter og musiker
- Johan Remen Evensen, skihopper
Vennskapsbyer
- Danmark: Vejle
- Sverige: Borås
- Finland: St. Michel (Mikkeli)
- Tsjekkia: Česká Lípa
Referanser
- ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020.
- ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020.
- ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023.
- ^ Kvernberg, Anders: Molde byvåpen fra lakksegl til dataskjerm. Romsdalsmuseets årbok 2012, s. 160ff
- ^ Niels de Seve, Molde bys historie. Bind I: før året 1838. Ladested og kjøpstad (Molde kommune 1962): s. 185
- ^ «Biskop Ingeborg Midttømme». Den norske kyrkja, Møre bispedøme. Besøkt 24. april 2012.
- ^ Erlandsen, Andreas (1855). Biographiske Efterretninger om Geistligheden i Throndhjems Stift (digital utg.). Christiania: Guldberg & Dzwonkowski. s. 507. [Digitalarkivet]
- ^ «Prestegjeld og sokn i Møre og Romsdal». Arkivverket. Besøkt 24. april 2012.
- ^ Molde kommune: «Tusenårsstedet»
Eksterne lenker
Mal:Wikinyttportal (en) Molde – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
