Undervannsrugby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
UW-rugby match 1.jpg

Undervannsrugby er en sport og lagidrett som utspiller seg under vann i et basseng. Spillet har to lag med seks aktive spillere i vannet samt seks innbyttere på land og tre reserver. Spillet går ut på å plassere en ball i et mål på enden av motspillerens banehalvdel. Målet står på bunnen av bassenget. En kamp er normalt delt opp i to omganger på opp til 15 minutter hver.

Sportens historie[rediger | rediger kilde]

Det første undervannsspillet med ball ble funnet opp av et medlem – Ludwig von Bersuda – av den tyske undervannsklubben DUC Köln i 1961. Han fylte en vannpoloball med saltvann slik at den ville synke i vanlig vann.[1]

Bersuda spente opp et nett i midten på bunnen av bassenget, likt et volleyballnett, men lot det stoppe en meter over bunnen. To lag spilte nå mot hverandre hvor det angripende laget måtte få ballen over til den andre siden og legge den i en bøtte. Grunnlaget for spillet var nå på plass og DUC Köln brukte dette som oppvarming før vanlig trening. Andre lag så dette og begynte med dette de også.

DUC Köln fikk etter flere års forsøk lov til å vise fram sporten – kalt "Köln disiplinen" – som en konkurransesport ved de nasjonale spillene i 1963. Det var dessverre ingen interesse i dette spillet.

Det var derimot innsatsen til en tannlege ved navn Dr. Franz Josef Grimmeisen fra dykkeklubben DUC Duisburg som klarte å tenne interessen for dette ballspillet. Han tok kontakt med DLRG Müllheim og arrangerte den første undervannsrugbykampen mellom DLRG Müllheim og DUC Duisburg den 4. oktober 1964 som endte 5-2 til Duisburg. Media ble oppmerksom på denne "premieren" og skrev en halvsidens rapport med to bilder i sin neste utgave av "Essener Tageblatt".

Videre klarte Dr. Grimmeisen å arrangere den første undervannsrugbyturneringen den 5. november 1965 i Hallenbad Süd, Müllheim/Ruhr. Seks klubber sendte sine lag til denne turneringen; DUC Bochum, DUC Düsseldorf, DUC Duisburg, DUC Essen og TSC Delphin Leudenscheid.

Den opprinnelige versjonen som ble spilt i Köln ble ikke videreført og Köln-laget har selv gått over til undervannsrugby.

I et forsøk på å få spillet kjent internasjonalt, gikk Dr. Grimmeisen til de da to største medlemmene av CMAS: Frankrike og USSR. Interessen derfra ble ikke stor, men de skandinaviske landene ble derimot tent og tok spillet til seg iløpet av relativt kort tid.

Lagoppsett[rediger | rediger kilde]

Et undervannsrugbylag består av følgende posisjoner:

  • Spiss (to angripere)
  • Back (to forsvarere)
  • Venstre (en venstre ving / målvakt)
  • Keeper (en målvakt)

De enkelte posisjonene på laget deles gjerne mellom to aktive spillere for å sikre at funksjonen kan være ivaretatt selv om en spiller må opp til overflaten for å trekke pusten. I tillegg kan laget ha inntil fem innbyttere (på land, oppholder seg i innbytterfeltet) og fire reserver (utenfor spilleområdet).


Kommunikasjon under vann mellom spillere er utfordrende, og derfor er den taktiske delen av spillet veldig viktig. Det finnes mange taktiske muligheter for bruk av spillerene, men her er en generell oversikt over lagets posisjoner og deres oppgaver/funksjoner.

Spiss[rediger | rediger kilde]

Spissene har den frieste rollen men skal hele tiden være i aktivitet. Under angrep skal de hele tiden gå inn i mottaksposisjoner for å stresse forsvaret til det andre laget. De skal alltid ligge i sentringsposisjoner og er en viktig del av taktikken. Under forsvar skal de alltid ligge ute blant angriperene til det andre laget og prøve å få tak i ballen.

Back[rediger | rediger kilde]

Backene har en mer restriktiv rolle da de har posisjoner de skal forsvare. Under angrep skal en av backene jobbe som en spiss og playmaker. Den andre backen skal ligge litt tilbaketrukket og alternere med den aktive backen. Under forsvar skal begge backene tilbake til forsvarsposisjon hvor en ligger foran bøtta og forsvarer mens den andre er i overflaten og hviler for så å bytte. Backen i hvileposisjon skal selvsagt følge med på spillet og gå inn aktivt dersom man ser en åpning.

Venstre[rediger | rediger kilde]

Venstre-begrepet er et gammelt begrep som ble benyttet da man kun hadde én målvakt. Venstre-spilleren var da en ren angrepsspiller når eget lag var i angrep, og assisterte målvakten ved forsvarsspill. Idag blir "Venstre" benyttet på samme måte som "Keeper".

Keeper[rediger | rediger kilde]

Målvakten har til oppgave å forsvare målet sitt. Dette gjøres generelt ved å ligge med ryggen oppå bøtta og dekke inngangen som et lokk. Dette kalles å "ligge på lokk". Under angrep skal keeper alltid ligge mellom motspillerene og sitt eget mål. Som en generell "regel" ligger keeper opptil halvdelen av banen og venter på motangrep. Keeper har nå mulighet til å alternere i angrep med den andre keeperen (venstre).

Spilletid[rediger | rediger kilde]

De internasjonale reglene tilsier at en kamp skal vare i to omganger på 15 minutter hver. Under nasjonale kamper og turneringer er spilletidene veldig variable. Det er kun under A-NM og finalekamper at man eksklusivt benytter disse tidene. Andre tider som benyttes kan være 2x8, 2x10, 2x12, 1x15, 1x20. Dette avhenger av kampoppsettene og arrangøren.

Tekniske mål[rediger | rediger kilde]

UV rugby spilleområde

Spillebanen skal være mellom 12 og 18 meter lang og mellom 8 og 12 meter bred. Vanndybden skal være mellom 3,5 og 5 meter. Spilleområdet består i tillegg av innbytterområder på hver ende av spillebanen og på den ene langsiden.

Målkurvene skal plasseres i hver sin ende av spillebanen og være 450 mm høye og åpningen på toppen skal ha en diameter på 390-400 mm.

Ballen skal enten være rød eller svart og hvit i et rutemønster. Den skal være fylt med en saltoppløsning som gjør at den synker 1 til 1,25 meter i sekundet. Omkretsen skal være 52-54 cm for menn, og 49-51 cm for kvinner.

Spillets gang[rediger | rediger kilde]

  • Mål scores ved å plassere ballen i motstanderens målkurv.
    • Hele ballen må være under den øvre kanten på kurven for at et mål skal være gyldig.
  • Innbyttere kan bytte når som helst og så mange ganger man vil under spillets gang.
    • Innbyttere gå inn i vannet i innbytterområdet langs spilleområdet, mens spillere på vei ut forlater spilleområdet via innbytterområdet på sitt lags side av spillebanen.
    • Innbyttere kan ikke gå inn i vannet før den spilleren som skal byttes ut har forlatt vannet.

Dommere[rediger | rediger kilde]

Det er tre dommere involvert i en kamp

  • En hoveddommer på land
  • En undervannsdommer på bunn ute i vannet
  • En overflatedommer ute i vannet

Vanndommerene ligger på hver sin side av spilleområdet og følger langs med langsiden av området. Landdommeren står på den ene langsiden av spilleområdet og følger med hele tiden langs kanten. Landdommeren har ansvar for å følge med på det som skjer i overflaten samt innbyttinger, reservebytter, spilletid og utvisninger. Vanndommerene kan begge være neddykkede, men i praksis ligger den ene, som kalles overflatedommer, alltid i overflaten og dykker kun ned når situasjoner tilspisser seg.

Landdommeren har det endelige ordet i enhver avgjørelse, men hver av dommerene har utøvende makt. Hoveddommeren vil i praksis aldri gå imot en avgjørelse fra en vanndommer da landdommeren ikke har den samme oversikten som vanndommerene over spillet.

Synlige signaler[rediger | rediger kilde]

Dommerene benytter alle de samme signalene for å indikere hva som skjer under dommeravbrudd. Disse består av følgende:

  • Armene i kryss over hodet/i hodehøyde – Straffe
  • En arm rett opp og den andre peker mot en side – Friball tildelt og skal tas i den retningen armen til siden peker. Friballen skal også tas på det punktet dommerene indikerer ved å plassere seg på linje.
  • En arm rett opp – Mål, avventer tilbakemelding fra spiller som satte målet.
  • To armer peker mot en annen dommer – Indikerer hvilken dommer som har avbrutt kampen og følgelig avgjør videre spill
  • To armer i kryss nedover og går utover til sidene – Kampen avsluttes.

Lydsignaler[rediger | rediger kilde]

Da spillet foregår under vann benyttes det lydsignaler for å kommunisere en endring i spillestatusen fra dommerene til spillerene. Disse lydsignalene består av følgende;

  • En lang tone – Spillet settes igang. Kan skje ved start av kampen og etter alle dommeravbrudd under spillets gang
  • To lange toner – Mål.
  • Flere korte toner/støt – Avbrudd i spillet. Dette signalet indikerer at en av dommerene avbryter spillet for å enten tildele en friball, straffe og/eller utvisning. Vil også brukes ved avslutning av en omgang/kampen.

Det tekniske lydanlegget som benyttes er som regel et par bilhorn som er nedsenket i bassenget samt ett eller to på land. I tillegg kan det benyttes lyssignaler. Hver dommer har en bryter med seg som aktiverer lydsignalene på kommando. Bryteren er en enkel trykkbryter som vil aktivere lydsignalet så lenge bryteren er nedtrykket. På denne måten blir det opp til dommeren selv å bestemme lengde på og antallet lydsignaler som gis.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Utviklingen i UV-Rugby av Rudi Wiesner gjengitt i "Sporttaucher" utgave 4/94 side 8-9

Ekstern lenke[rediger | rediger kilde]