Patrisier

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Patrisier er et begrep med to betydninger, dels brukes det i sin opprinnelige betydning om medlemmene av det gamle romerske aristokrati, og dels brukes det om en samfunnsklasse i europeiske land fra høymiddelalderen til tidlig moderne tid, evt. som en bred betegnelse for adel og høyborgerskap i mange land.

Antikkens Roma[rediger | rediger kilde]

Begrepet patrisier kommer fra latin patricius (flertall patricii), som igjen kommer av patrēs, som er flertall av pater («far»). Pater var en av flere betegnelser som ble brukt om de opprinnelige medlemmene av det romerske senatet.

I den tidlige romerske republikken utgjorde patrisierne den ledende samfunnsklassen, og hadde enerett til mange av de fremste vervene i staten, f.eks. enerett til å være prester. Historikeren Richard Mitchell mener at patrisierfamiliene opprinnelig var de som var prester, og at det gamle senatet, som bestod av patrisiere, var en religiøs institusjon.

De som ikke var patrisiere ble kalt plebeiere. Etterhvert samlet også plebeiere betydelig rikdom og innflytelse, og dette førte til at patrisiernes innflytelse ble svekket.

Europa etter romersk tid[rediger | rediger kilde]

I høymiddelalderen ble betegnelsen patrisier tatt i bruk i flere italienske bystater om statenes ledende slekter, eksempelvis Venezia, Firenze og Genova. En tilsvarende samfunnsklasse oppstod i mange andre bystater i det tysk-romerske rike, eksempelvis Bern, Basel, Zürich, Frankfurt am Main, Augsburg m.fl. Disse statene ble kjennetegnet av et fravær av landbasert adel, og statenes ledende skikt baserte isteden sin velstand på handel. Gjennom sine seter i byenes råd, og senere, senater, dominerte de byene. Byene kunne ha forfatninger som gav patrisiernes en privilegert politisk stilling. Patrisiernes stilling varierte likevel betydelig med tid og sted. Selve ordet patrisier ble ikke nødvendigvis brukt; i høymiddelalderen ble patrisierne i de tyske byene gjerne bare kalt «slekter», og ordet patrisier kom først i bruk under renessansen.

Begrepet patrisiere ble brukt om en sosial gruppe, dels økonomisk, dels kulturell, i mange europeiske land frem til slutten av 1800-tallet eller begynnelsen av 1900-tallet. Det er i moderne tid også et generelt begrep for «velstående byborger av gammel familie».[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk ordbok