Sankt Michel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
St. Michel
Mikkeli

Våpen

Land Finland Finland
Len Östra Finlands län
Landskap Södra Savolax
Areal 1 622,6 km²
Befolkning 48 677 (2008)
Bef.tetthet 30 innb./km²
Politikk
Ordfører Kimmo Mikander
Nettside Nettside

Sankt Michel (forkortet: St. Michel, finsk: Mikkeli) er en by og kommune i landskapet Södra Savolax i Finland. Sankt Michel har 48 676 innbyggere og et areal på 1622,6 km². Byen er residensstad i Östra Finlands län. Byen var sete for hovedkvarteret til Finlands forsvarssjef under andre verdenskrig, feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim. Byvåpenet inneholder et par korslagte marskalkskommandostaver, som viser til tilknytningen til Mannerheim.

Om byen[rediger | rediger kilde]

Kommunen er nesten utelukkende finsktalende (bare 0,2 % har svensk som sitt morsmål).

Sentrum av Sankt Michel ligger på en lav høyde, omkring 500 meter fra innsjøen Saimen. Det er flere små innsjøer i og rundt byen. Innsjøene av de østlige deler av byen hører til elven Vuoksen. I vest når byen Puulasjøen som hører til Kymmene älv. Byen er bygget rundt en stor markedsplass, der markedene avholdes to ganger i uken.

Observasjonstårnet på Naisvuorihøyden er tilgjengelig for almenheten mot en liten avgift. Høyden ligger nord for sentrum, og tårnet ble bygget som en del av et kommunikasjons- og observasjonsnettverk under krigen.

Sankt Michel har tre høyskoler: Helsingfors handelshögskola, S:t Michel Business Campus (engelsk undervisning), Helsingfors universitet, Ruralia institut og S:t Michels yrkeshögskola (finsk og engelsk undervisning). Byens konsert- og kongresshus Mikaeli er en severdighet som ligger ved tjernet Pankalampi. Det ble bygget 1988 i anledning Sankt Michels 150-årsjubileum som by. Konserthuset er det viktigste møtestedet for St. Michels årlige internasjonale musikkfestival, som tiltrekker musikere og publikum fra hele Europa.

Sankt Michel har egen flyplass (kun innenlands) og jernbanestasjon. Byen er også et kjent feriested med et populært natteliv med mange barer, puber og nattklubber. De mest populære er Kharma, Vaakuna, Roller-Zic Zac og Amarillo.

Historie[rediger | rediger kilde]

Sankt Michel blir først nevnt i dokumenter fra 1323, hvor Nöteborgstraktaten førte til at kontrollen av kirkesognet Savilahti ble overført fra Novgorod til Sverige. Byens moderne navn etter erkeengelen Mikael, stammer senest fra begynnelsen fra det 16. århundre. Den 23. januar 1597 ble over 200 opprørere drept i Kenkävero prestegård i St. Michel.

I Gustav IIIs krig mot Russland mellom 1788 og 1790 forsvarte svenske (for det meste finske) styrker området mot en overlegen russisk styrke i slaget ved Porrassalmi-stredet, noen få kilometer sør Sankt Michel. Stedet ble gitt byrettigheter i 1838. Provinsadministrasjonen i Kymmenegårds län, som var blitt opprettet 1831, ble flyttet fra Heinola til Sankt Michel i 1843. Länet ble samtidig omdøpt til St. Michels län.

Under den finske borgerkrigen ble de hvites hovedkvarter opprettet på Seurahuone Hotel i Sankt Michel. Byen ligger i et konservativt jordbruksområde og var en høyborg for de hvite. Men elementer av den russiske hærs garnison i området støttet de røde. Et stort slag ble kjempet rundt jernbanestasjonen på Mäntyharju, omkring 20 km sør for Sankt Michel, hvor de hvite blokkerte de rødes fremstøt nordover fra Kouvola.

Under vinterkrigen og fortsettelseskrigen hadde Finlands forsvarssjef og krigshelt, feltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim, sitt hovedkvarter på en videregående skole i Sankt Michel. Fordi hovedkvarteret lå i byen, ble Sankt Michel utsatt for flere sovjetiske bombeangrep. Men skadene var ikke mer alvorlig enn at de ble raskt reparert. Bombingen muliggjorde en nyutvikling av byen, og dette er hovedgrunnen til byens moderne utseende.

Krigstidens Sankt Michel er i hovedsak knyttet til marskalk Mannerheim, Finlands forsvarssjef og senere Finlands president. Hans personlige jernbanevogn, som han brukte som en kommandopost under krigen, er parkert på jernbanestasjonen i Sankt Michel. Det er mulig å se innsiden av vognen gjennom vinduene. Men adgang til vognen er begrenset til én dag i året, på Mannerheim fødselsdag den 4. juni. Jernbanevognen var åstedet for Mannerheims berømte møte med Hitler i nærheten av Immola i 1942. Fotografier av dette møtet er utstilt i vognen. Mannerheim var en vanlig gjest på Mikkelin Klubi, der hans favorittdrikk var schnapps.

Ved en provinsreform i 1997 ble Sankt Michel hovedstad i det nye Östra Finlands län. I 2001 og 2007 ble forstadskommunene Anttola og Haukivuori innlemmet i Sankt Michel.

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]