Hopp til innhold

Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi


Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest
Datoer
Vertskap
Sted: Danmarks flagg Forum København, Danmark
Programledere: Katrina Leskanich
Renārs Kaupers
Kringkaster: DR og EBU
Deltakelse
Deltakere: 14 sanger fra Eurovision Song Contest 1956–2005
Vinner: «Waterloo» med ABBA

Congratulations: 50 Years of the Eurovision Song Contest var et direktesendt tv-show i anledning 50-årsjubileet til Eurovision Song Contest. Showet ble sendt direkte fra Forum København i Danmark lørdag 22. oktober 2005. Programledere var Katrina Leskanich, som vant konkurransen som en del av Katrina and the Waves i 1997, og latviske Renārs Kaupers som ble nummer tre i 2000 med gruppa BrainStorm. I programmet konkurrerte 14 tidligere Eurovision-sanger om å bli den beste sangen fra konkurransens 50 første år. Konkurransen ble avgjort av tv-seernes stemmer, og vinneren ble «Waterloo» med ABBA som seiret i Eurovision Song Contest 1974. Showet ble sendt direkte i 31 EBU-land, men store land som Storbritannia, Frankrike og Italia sendte ikke programmet.[1] Rundt 2,5 millioner telefonstemmer kom inn under sendingen.[2][3]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

I 2005 ble den 50. utgaven av Eurovision Song Contest arrangert i Kiev i Ukraina. For å markere jubileet bestemte Den europeiske kringkastingsunion seg for å lage et eget jubileumsshow. Opprinnelig skulle showet arrangeres av BBC 16. oktober 2005 i Royal Albert Hall i London.[4] Kort tid etter viste det seg at konsertarenaen ikke var tilgjengelig likevel, og til slutt annonserte EBU at Danmarks Radio skulle arrangere showet i stedet. Danmarks erfaring som arrangør av Eurovision Song Contest 2001 og Junior Eurovision Song Contest 2003 var avgjørende for at landet ble tildelt arrangørjobben. Dana International, som vant konkurransen i 1998, hevdet at EBU fratok BBC arrangørjobben, fordi BBC ønsket å lage et humoristisk show som skulle gjøre narr av konkurransen. Dette konseptet skal imidlertid ikke ha blitt godt mottatt i EBU. BBC endte også med ikke å sende showet fra København. I stedet laget den britiske kringkasteren sitt eget jubileumsprogram, kalt Bang-a-Bang: 50 Years of Eurovision.[5]

Under jubileumsshowet i København bestemte EBU at 14 tidligere Eurovision-sanger skulle konkurrere om å bli den beste sangen fra konkurransens første 50 år. I mai 2005 åpnet EBU en internettavstemning der leserne skulle stemme fram ti sanger, to fra hver tiårsperiode fra 1956 til 2005. De fire siste sangene ble valgt av EBUs referansegruppe, og alle 14 finalistene ble offentliggjort 16. juni 2005. Av finalistene var det elleve vinnerlåter, mens tre ikke hadde vunnet konkurransen: «Nel blu dipinto di blu» (nummer 3 i 1958), «Congratulations» (nummer 2 i 1968) og «Eres tú» (nummer 2 i 1973).[2]

Johnny Logan hadde to av sine vinnerlåter med i konkurransen: «What's Another Year» fra 1980, og «Hold Me Now» fra 1987.

Sendingen

[rediger | rediger kilde]
Domenico Modugnos «Nel blu dipinto di blu» – best kjent som «Volare» – ble kåret til den nest beste sangen fra konkurransens 50 første år. Her fra finalen i 1958.

Programmet var lagt opp som en konsert der tidligere deltakere kom på scenen og sang deler av sine bidrag. Blant artistene på scenen i Forum København var: Carola Häggkvist, Massiel, Dana International, Birthe Wilke, Anne-Marie David, Sandra Kim, Elisabeth Andreassen, Hanne Krogh, Olsen Brothers, Sertab Erener, Elena Paparizou og Lys Assia.[6]

I tillegg hadde DR på plass et mindre konsertorkester som akkompagnerte flere av sangene. Underveis i programmet ble det gjensyn med flere sang-medleyer og høydepunkter fra konkurransens historie samt videointervjuer med tidligere deltakere som Cliff Richard og Nicole.

Under sendingen ble også de 14 deltakerlåtene spilt, og tv-seerne fikk deretter ringe inn og stemme på sine favoritter. Hvert land stemte som i hovedkonkurransen: 1–8, 10 og 12 poeng til sine ti favorittsanger. I motsetning til Eurovision Song Contest, kunne også land stemme på eventuelle bidrag fra egne land. Det betydde for eksempel at svenske tv-seere kunne stemme på ABBA og «Waterloo». De fem sangene med flest poeng, gikk videre til en superfinale. Det var ingen tradisjonell avstemning der en kalte opp hvert stemmegivende land. I stedet ble de fem finalistene lest opp i vilkårlig rekkefølge.[2]

I superfinalen fikk tv-seerne fikk stemme på nytt. Her ga hvert land 6, 7, 8, 10 og 12 poeng til de fem finalistene. Heller ikke her var det noen åpen avstemning, i stedet leste programlederne opp tredjeplassen og andreplassen – og til slutt vinneren. EBU offentliggjorde imidlertid de fulle resultatene og poengene fra hvert land etter sendingen.

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Første runde

[rediger | rediger kilde]

Alle de 31 landene som kringkastet showet, stemte. Hvert land ga poeng i valørene 1–8, 10 og 12 poeng. Landene i rosa avanserte til superfinalen.

Nr Land År Artist Sang Språk Poeng Plass
1 Storbritannias flagg Storbritannia 1968 Cliff Richard «Congratulations» engelsk 105 8
2 Irlands flagg Irland 1980 Johnny Logan «What's Another Year» engelsk 74 12
3 Israels flagg Israel 1998 Dana International «Diva» hebraisk 39 13
4 Spanias flagg Spania 1973 Mocedades «Eres tú» spansk 90 11
5 Tysklands flagg Tyskland 1982 Nicole «Ein bißchen Frieden» tysk 106 7
6 Italias flagg Italia 1958 Domenico Modugno «Nel blu dipinto di blu» italiensk 200 2
7 Sveriges flagg Sverige 1974 ABBA «Waterloo» engelsk 331 1
8 Danmarks flagg Danmark 2000 Olsen Brothers «Fly on the Wings of Love» engelsk 111 6
9 Luxembourgs flagg Luxembourg 1965 France Gall «Poupée de cire, poupée de son» fransk 37 14
10 Tyrkias flagg Tyrkia 2003 Sertab Erener «Everyway That I Can» engelsk 104 9
11 Sveits’ flagg Sveits 1988 Celine Dion «Ne partez pas sans moi» fransk 98 10
12 Irlands flagg Irland 1987 Johnny Logan «Hold Me Now» engelsk 182 3
13 Storbritannias flagg Storbritannia 1976 Brotherhood of Man «Save Your Kisses for Me» engelsk 154 5
14 Hellas’ flagg Hellas 2005 Helena Paparizou «My Number One» engelsk 167 4 

Superfinalen

[rediger | rediger kilde]

Alle land stemte på nytt under superfinalen og ga poeng i valørene 6, 7, 8, 10 og 12.

Nr Land År Artist Sang Språk Poeng Plass
1 Italias flagg Italia 1958 Domenico Modugno «Nel blu dipinto di blu» italiensk 267 2
2 Sveriges flagg Sverige 1974 ABBA «Waterloo» engelsk 329 1
3 Irlands flagg Irland 1987 Johnny Logan «Hold Me Now» engelsk 262 3
4 Storbritannias flagg Storbritannia 1976 Brotherhood of Man «Save Your Kisses for Me» engelsk 230 5
5 Hellas’ flagg Hellas 2005 Helena Paparizou «My Number One» engelsk 245 4 

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Participating broadcasters». 13. oktober 2005. Arkivert fra originalen 13. oktober 2005. Besøkt 12. november 2017. 
  2. ^ a b c «Congratulations Show». eurovision.tv. Besøkt 8. mars 2017. 
  3. ^ «ABBA's 'Waterloo' Named Best Eurovision Song». Billboard. 25. oktober 2005. Besøkt 8. mars 2017. 
  4. ^ Sietse Bakker (18. juni 2004). «50th anniversary show in London». esctoday.com. Besøkt 8. mars 2017. 
  5. ^ «BBC One – Boom Bang a Bang: 50 Years of Eurovision». BBC. Besøkt 8. mars 2017. 
  6. ^ «Congratulations (opptak av hele showet)». EBU/DR via YouTube. 15. mai 2013. Besøkt 8. mars 2017. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Congratulations:_50_Years_of_the_Eurovision_Song_Contest&oldid=22828561»