Henry Kissinger
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobels fredspris 1973 |
Henry (Heinz) Alfred Kissinger (født 27. mai 1923 i Fürth i Tyskland) er en tyskfødt amerikansk diplomat og politiker, som spilte en viktig rolle i amerikansk utenrikspolitikk gjennom posisjonene han hadde mellom 1968 og 1977. Kissinger fikk Nobels fredspris i 1973; han har også fått Presidentens frihetsmedalje.
[rediger] Personlig bakgrunn
Kissinger ble født i Fürth i nærheten av Nürnberg i den tyske staten Bayern i en familie av jødisk religion. I 1938 måtte familien flykte fra hjemlandet, og kom til New York i USA.
Han tilbrakte gymnasietiden på Washington Hights i det øvre Manhattan, men har aldri mistet sin sterke tyske aksent. Kissinger gikk på skolen om aftenen og arbeidet i en fabrikk om dagen. Fra 1943 jobbet han som tysk oversetter i hæren.
Kissinger fikk sin baccalaurusgrad summa cum laude fra Harvard i 1950. Han tok senere doktorgraden i historie i 1954, over temaet Metternich, Castlereagh og fredens problemer 1812-22. Det sies ofte at hans avhandling er en av de lengste ved Harvard.
Politisk ambisiøs pleiet han forbindelser med Nelson Rockefeller. Da det i 1968 ble klart at Richard Nixon ville bli valgt til president, ble Kissinger rådgiver for ham.
Både Nixon og Kissinger var enstøinger, sky og innadvendte, som likte å tenke om seg selv som uovertrufne strategiske tenkere. Begge idealiserte styrke og foraktet svakhet.[trenger referanse]
Siden 1998 er Kissinger æresborger av hjembyen Fürth. Han har gjennom hele livet vært en supporter av den lokale fotballklubben Spielvereinigung Fürth, og besøkte nylig byen igjen.
[rediger] Biografier
- Seymour Hersh, The Price of Power: Kissinger in the Nixon White House. 1983, New York : Summit Books, ISBN 0-671-44760-2
- Holger Klitzing, The Nemesis of Stability. Henry A. Kissinger's Ambivalent Relationship with Germany. Trier: WVT 2007, ISBN 3-88476-942-1.
| Forgjenger: Walt Rostow |
USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver |
Etterfølger: Brent Scowcroft |
| Forgjenger: William P. Rogers |
USAs utenriksminister |
Etterfølger: Cyrus Vance |
Léon Jouhaux (1951) • Albert Schweitzer (1952) • George Marshall (1953) • FNs høykommissær for flyktninger (1954) • Lester B. Pearson (1957) • Georges Pire (1958) • Philip Noel-Baker (1959) • Albert Lutuli (1960) • Dag Hammarskjöld (1961) • Linus Pauling (1962) • Det internasjonale Røde Kors (1963) • Martin Luther King jr. (1964) • FNs barnefond (1965) • René Cassin (1968) • Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (1969) • Norman Borlaug (1970) • Willy Brandt (1971) • Henry Kissinger / Lê Ðức Thọ (1973) • Seán MacBride / Eisaku Sato (1974) • Andrej Sakharov (1975)
