Henry Kissinger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Henry Kissinger
Henry Kissinger
Født 27. mai 1923 (91 år)
Fürth, Bayern
Yrke Diplomat, statsviter
Parti Det republikanske parti
USAs 56. utenriksminister
22. september 1973–20. januar 1977
President Richard Nixon, Gerald Ford
Forgjenger William P. Rogers
Etterfølger Cyrus Vance
USAs 8. nasjonale sikkerhetsrådgiver
20. januar 1969–3. november 1975
President Richard Nixon, Gerald Ford
Forgjenger Walt Rostow
Etterfølger Brent Scowcroft
Signatur
Henry Kissinger sin signatur

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1973

Heinz «Henry» Alfred Kissinger (IPA: [ˈkɪsɪndʒər], født 27. mai 1923 i Fürth i Bayern) er en tyskfødt amerikansk diplomat, statsviter og republikansk politiker. Han spilte en viktig rolle i amerikansk utenrikspolitikk som nasjonal sikkerhetsrådgiver 1969–1975 og utenriksminister 1973–1977 under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford. Etter å ha gått av, har både senere amerikanske presidenter og andre verdensledere søkt Kissingers råd.

Han er en sterk eksponent for realpolitisk tenkning i internasjonal politikk. I sine utøvende politiske roller mellom 1969 og 1977 var han med på å utforme avspenningspolitikken overfor Sovjetunionen, åpnet for diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina, og fremforhandlet fredsavtalen i Paris, som avsluttet det amerikanske engasjementet i Vietnamkrigen.

Kissinger ble tildelt Nobels fredspris i 1973, Presidentens frihetsmedalje i 1977 og i 1987 Karlsprisen.[1] Han har samtidig blitt beskyldt for «krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og … handlinger i strid med gjeldende rett, sedvaneretten eller folkeretten[2]

Familiebakgrunn, militærtjeneste og utdannelse[rediger | rediger kilde]

Henry Kissinger ble født i landsbyen Fürth i den tyske delstaten Bayern under Weimarrepublikken. Familien var tyske jøder.[3] Faren Louis Kissinger (1887–1982) var lærer, mens moren Paula Kissinger (født Stern) (1901–1998) var hjemmeværende husmor. Henry Kissinger har en yngre bror, Walter Kissinger. Tipptippoldefaren Meyer Löb tok slektsnavnet Kissinger etter den bayerske badestedet Bad Kissingen i 1817. Som unggutt spilte han fotball for favorittlaget sitt, SpVgg Fürth. I 1938 unnslapp familien nasjonalsosialistenes jødeforfølgelser ved å utvandre til London, senere til New York.

Familien bodde i Washington Heights på øvre Manhattan, hvor det fantes et tysk-jødisk innvandrermiljø. Skjønt Kissinger raskt ble assimilert inn i amerikansk kultur, har han aldri mistet sin tyske aksent, fordi han var sjenert og fåmælt som barn. Etter det første året ved George Washington High School begynte han å ta skolen som kveldskurs og arbeide på en børstefabrikk på dagtid. Han fortsatte å arbeide sideløpende med studier i regnskapsføring ved City College of New York, og utmerket seg faglig. Tidlig i 1943 ble han innrullert i United States Army og avbrøt studiene.[4]

Han fikk grunntrening ved Camp Croft i Spartanburg i Sør-Carolina, og ble sommeren 1943 naturalisert som amerikansk statsborger. Han kom i kontakt med en annen tysk innvandrer, som merket seg Kissingers tyskkunnskaper og intellekt. Kissinger ble således overflyttet til den militære etterretningstjenesten, og meldte seg frivillig til risikable etterretningsoppdrag under Ardenneroffensiven. Under den amerikanske innmarsjen i Tyskland fikk Kissinger ansvaret for å administrere byen Krefeld i Nordrhein-Westfalen, og klarte å etablere et sivilt styre innen åtte dager.[5] For sin innsats i å spore opp Gestapo-offiserer og sabotører i Hannover, ble han tildelt Bronze Star Medal. I juni 1945 fikk han ansvaret for avnazifiseringen av byen Bensheim i Hessen.[6] I 1946 underviste han i etterretning ved Camp King i Oberursel, nordvest for Frankfurt.[7]

Kissinger fikk sin baccalaurusgrad summa cum laude fra Harvard i 1950. Han tok senere doktorgraden i historie i 1954, over temaet Metternich, Castlereagh og fredens problemer 1812-22. Det sies ofte[av hvem?] at hans avhandling er en av de lengste ved Harvard.

Politisk ambisiøs pleiet han forbindelser med Nelson Rockefeller. Da det i 1968 ble klart at Richard Nixon ville bli valgt til president, ble Kissinger rådgiver for ham.

Publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Karlsprisens internettside besøkt 28. juni 2014
  2. ^ O'Grady, Sean (13. september 2013). «Henry Kissinger: A diplomatic colossus who is still a key influence in US amid Syria crisis». The Independent (engelsk). Besøkt 6. mars 2014. 
  3. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 22. ISBN 0-671-66323-2. 
  4. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 37–38. ISBN 0-671-66323-2. 
  5. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 39–48. ISBN 0-671-66323-2. 
  6. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 53. ISBN 0-671-66323-2. 
  7. ^ Isaacson, Walter (2005 [1992]). Kissinger: A Biography (engelsk) (2 utg.). New York: Simon & Schuster. s. 55. ISBN 0-671-66323-2. 
  8. ^ Borchgrevink, Aage (10. juli 2011). Kultur. «Spillets mester». Aftenposten (norsk) (morgen utg.), s. 10. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Seymour Hersh: The Price of Power: Kissinger in the Nixon White House. New York: Summit Books, 1983. ISBN 0-671-44760-2.
  • Holger Klitzing: The Nemesis of Stability. Henry A. Kissinger's Ambivalent Relationship with Germany. Trier: WVT, 2007. ISBN 3-88476-942-1.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Henry Kissinger – bilder, video eller lyd