Det tyske forbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Deutscher Bund (tysk)
Det tyske forbund
Konføderasjon
Blank.png
 
Flag of the Habsburg Monarchy.svg
 
Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg
1815 – 1866
Flagg Våpen
Flagg Riksvåpen
Plasseringa til Det tyske forbund
Det tyske forbund i 1820. De to hovedmaktene, Kongeriket Preussen (blått) og Keiserdømmet Østerrike (gult) var ikke helt innenfor forbundets grenser
Hovedstad Frankfurt
Styreform Konføderasjon av flere selvstendige monarkier
President
 - 1815-1835 Frans II
 - 1835-1850 Ferdinand I av Østerrike
 - 1850-1866 Frans Josef I av Østerrike-Ungarn
Historisk periode Tidlig moderne tid
 - Rhinforbundet oppløst 4. november 1813
 - Wienerkongressen 8. juni 1815
 - Den østerriksk-prøyssiske krig 1866
 - Etablering av Det nordtyske forbund 16. april 1866
Areal
 - 1829 630 100 km²
Innbyggere
 - 1829 est. 29 200 000 
     Befolkningstetthet 46,3 /km² 
Forgjenger
Etterfølger
Blank.png Rhinforbundet
Flag of the Habsburg Monarchy.svg Keiserdømmet Østerrike
Flag of the Kingdom of Prussia (1803-1892).svg Kongeriket Preussen
Det nordtyske forbund Flag of the German Empire.svg
Keiserdømmet Østerrike Flag of the Habsburg Monarchy.svg
Kongeriket Bayern Flag of Bavaria (striped).svg
Kongeriket Württemberg Flagge Königreich Württemberg.svg
Storhertugdømmet Baden Flagge Großherzogtum Baden (1871-1891).svg
Liechtenstein Flag of Liechtenstein (1719-1852).svg
Storhertugdømmet Hessen Flagge Großherzogtum Hessen ohne Wappen.svg
Luxembourg Flag of Luxembourg.svg

Det tyske forbund ble dannet 8. juni 1815Wienerkongressen, og bestod av 41 stater (37 fyrstedømmer og 4 byrepublikker).

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Forbundet avløste det tysk-romerske rike, som var blitt oppløst 6. august 1806 da den siste tysk-romerske keiseren Frans II abdiserte som en følge av den franske seieren i slaget ved Austerlitz under Napoleonskrigene, og dette førte til fredsavtalen i Pressburg. Frans II fortsatte da som keiser av Østerrike og konge av Ungarn.

Utdypende artikkel: Rhinforbundet

Etter press fra Napoleon opprettet en rekke tyske fyrstedømmer deretter Rhinforbundet i juli 1806. Men etter den franske seieren i slaget ved Jena-Auerstedt i oktober 1806 gikk flere tyske stater inn i konføderasjonen. Bare keiserdømmet Østerrike, Kongeriket Preussen, det danske Holstein og Svensk Pommern stod utenfor Rhinforbundet.

Statene i Rhinforbundet gikk samlet inn i krigen mot Napoleon 1812-1814, som ledet fram til Paris-traktaten av 1814, og førte til Wienerkongressen og etableringen av Det tyske forbundet i kjølvannet av dette, 8. juni 1815.

Etablering[rediger | rediger kilde]

Forbundets to viktigste medlemmer var Preussen og Østerrike. I 1829 bestod det av rundt 630 100 km² og hadde 29,2 millioner innbyggere.

Antallet forbundsstater sank etterhvert som følge av at fyrstehus arvet andre stater, og bestod i 1863 av 35 stater.

Forbundet hadde en forbundsdag som møttes i Frankfurt. Beslutninger, som måtte fattes med to tredjedels flertall, var bindende for forbundsstatene.

Medlemmer av forbundet[rediger | rediger kilde]

Medlemsstatene, som reduserte drastisk antall tyske stater til 39 fra mer enn 300 i Det tysk-romerske rike, hadde alle full uavhengighet. Medlemmene forpliktet seg til en gjensidig forsvar, og holdt i fellesskap fortifikasjonene i Mainz, byen Luxembourg, Rastatt, Ulm og Landau.

Medlemsstater[rediger | rediger kilde]

  1. Flag of the Habsburg Monarchy.svg Keiserriket Østerrike (uten Galicia, Ungarn, Kroatia, Dalmatia og Kongedømmet Lombardia-Venetia) (siden 1818 tilhørte også den vestlige del av Galicia det tyske forbund)
  2. Flag of Prussia 1892-1918.svg Kongeriket Preussen (uten Posen, Østpreussen og Vestpreussen) (fra 1848-1851 var de prøyssiske provinsene Øst- og Vestpreussen og den vestlige og nordlige del av Posen del av forbundet)
  3. Flag of Bavaria (striped).svg Kongeriket Bayern
  4. Flagge Königreich Sachsen (1815-1918).svg Kongeriket Sachsen
  5. Flag of Hanover 1837-1866.svg Kongeriket Hannover (til 1837 i personalunion med Storbritannia)
  6. Flagge Königreich Württemberg.svg Kongeriket Württemberg
  7. Flag of Hesse.svg Kurfyrstedømmet Hessen-Kassel
  8. Flagge Großherzogtum Baden (1871-1891).svg Storhertugdømmet Baden
  9. Flag of Hesse.svg Storhertugdømmet Hessen-Darmstadt
  10. Luxembourg Storhertugdømmet Luxemburg (i personalunion med Nederland) (den vestlige delen av Luxemburg gikk ut av det tyske forbund da den ble avstått til Belgia. Derfor ble det nederlandske Hertugdømmet Limburg medlem isteden)
  11. Flagge Großherzogtümer Mecklenburg.svg Storhertugdømmet Mecklenburg-Schwerin
  12. Flagge Großherzogtümer Mecklenburg.svg Storhertugdømmet Mecklenburg-Strelitz
  13. Flagge Großherzogtum Sachsen-Weimar-Eisenach (1813-1897).svg Storhertugdømmet Sachsen-Weimar-Eisenach
  14. Civil flag of Oldenburg.svg Storhertugdømmet Oldenburg
  15. Holstein Arms.svg Hertugdømmet Holstein og Lauenburg (til 1864 i personalunion med Danmark)
  16. Flagge Herzogtum Nassau (1806-1866).svg Hertugdømmet Nassau
  17. Flagge Herzogtum Braunschweig.svg Hertugdømmet Braunschweig
  18. VlagSGA.png Hertugdømmet Sachsen-Gotha-Altenburg til 1836
  19. Flagge Herzogtum Sachsen-Coburg-Gotha (1911-1920).svg Hertugdømmet Sachsen-Coburg-Gotha
  20. Flagge Herzogtum Sachsen-Coburg-Gotha (1911-1920).svg Hertugdømmet Sachsen-Hildburghausen (til 1826)
  21. Flagge Herzogtum Sachsen-Coburg-Gotha (1911-1920).svg Hertugdømmet Sachsen-Meiningen (fra 1826)
  22. Flagge Herzogtum Anhalt.svg Hertugdømmet Anhalt-Dessau
  23. Flag of Anhalt Duchies.png Hertugdømmet Anhalt-Köthen
  24. Flag of Anhalt Duchies.pngHertugdømmet Anhalt-Bernburg
  25. Flag of Hohenzollern-Hechingen and Sigmaringen.png Fyrstedømmet Hohenzollern-Hechingen
  26. Flag of Hohenzollern-Hechingen and Sigmaringen.png Fyrstedømmet Hohenzollern-Sigmaringen
  27. Liechtenstein Fyrstedømmet Liechtenstein
  28. Flagge Fürstentum Lippe.svg Fyrstedømmet Lippe
  29. Fuerstentum Reuss aeltere Linie Flagge .gif Fyrstedømmet Reuss eldre linje
  30. Fuerstentum Reuss juengere Linie Flagge .gif Fyrstedømmet Reuss yngre linje
  31. Flag Schaumburg-Lippe.png Fyrstedømmet Schaumburg-Lippe
  32. Flagge Fürstentümer Schwarzburg.svg Fyrstedømmet Schwarzburg-Rudolstadt
  33. Flagge Fürstentümer Schwarzburg.svgFyrstedømmet Schwarzburg-Sondershausen
  34. Flag of Germany (3-2 aspect ratio).svg Fyrstedømmet Waldeck-Pyrmont
  35. Flag of Bremen.svg Fristaden Bremen
  36. Flagge der Freien Stadt Frankfurt.png Fristaden Frankfurt
  37. Flag of Hamburg.svg Fristaden Hamburg
  38. Flagge der Hansestadt Lübeck.svg Fristaden Lübeck
Senere medlemmer
  1. Hessen HG flag.svg Landgrevskapet Hessen-Homburg (fra 1817)
  2. Limburg New Arms.svg Hertugdømmet Limburg (fra 1839; i personalunion med Nederland)

Utenlandske monarker som medlemmer[rediger | rediger kilde]

Tre medlemsstater ble styrt av utenlandske monarker:

Hver av disse monarkene hadde en stemme i den føderale forsamlingen.

Stemmefordeling i den føderale forsamlingen[rediger | rediger kilde]

Monarkene i medlemsstatene i Det tyske forbund på møte i Frankfurt i 1863

En føderal forsamling under østerriksk ledelse møttes i Frankfurt, hvor den habsburgske keiseren og britiske kongen (som konge av Hannover) var representert ved en utsending.

Foruten de tre utenlandske monarkene som hadde en stemme hver, hadde også følgende større monarkier en stemme hver:

Øvrige stemmer

Oppløsning[rediger | rediger kilde]

Det tyske forbund ble oppløst etter den Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866, og ble i 1867 avløst av det prøyssiskdominerte Det nordtyske forbund, uten Østerrike som medlem. Dette var mer en statsdannelse enn hva det tyske forbund hadde vært.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]