Dominium Mechelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mechelen 1559-1608

Dominium Mechelen var frem til 1795 et lite, selvstendig område som bestod av byen Mechelen og noen av de omliggende kommunene. Fra 910 var Mechelen en del av fyrstbispedømmet Liège mens det i praksis ble styrt av familien Berthout, noe fyrstbiskopene i Liège ikke satte pris på. Senere forsøkte hertugdømmet Brabant å overta området uten å lykkes. I 1333 ga Liège Mechelen i len til grevskapet Flandern, men heller ikke denne gangen var overtagelsen definitiv og fullstendig.

Dette førte til at Mechelen ble ansett for å være en av de De sytten provinsene og senere en av provinsene i De sydlige Nederlandene. Mechelen var en selvstendig stat i personalunion med flere andre. De burgundiske hertugene og senere de habsburgske keiserne (spanske og østerrikske), hadde også tittelen ook «herre av Mechelen», akkurat som de også innehadde tittelen greve eller hertug. Disse fyrstene la de sytten provinsenes høyesterett her. Denne het først «Mechelens parlament», men skiftet senere navn til Mechelens store råd etter at den franske kongen hadde klaget over navnevalget. Han mente at navnevalget var galt, da det impliserte at dette parlamentet tok plassen til parlamentet i Paris. Landfogden Margarete av Østerrike hadde sin residens i Mechelen, som takket være dette etterhvert ble ansett som Nederlandenes hovedstad.

I 1790 var Mechelen en av statene som opprettet De forente nederlandske statene (i Belgia ofte kalt De forente belgiske statene). Da Mechelen ble annektert av Frankrike i 1795, opphørte det å eksistere som en egen stat og ble en del av departementet Deux-Nèthes.

Områdene som falt under Dominium Mechelen[rediger | rediger kilde]

  • festningsbyen Mechelen
  • bygdene Nekkerspoel og Nieuwland
  • landsbyene Hever, Muizen, (Neer-)Hombeek, Leest og Heffen
  • i en egen enklaveHeist-op-den-Berg med tilliggende områder, blant annet Gestel i Berlaar.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Gerhard Köbler: Historisches Lexikon der deutschen Länder. 7. Aufl. München, 2007 S.417
  • Anton Friedrich Büsching, Christoph Daniel Ebeling: Erdbeschreibung, fünfter Teil Hamburg: Bohn, 1789, S. 700 ff (Google Books)



Den burgundiske rikskrets

Markgrevskapet Antwerpen (1794) · Grevskapet Artois (1678) · Hertugdømmet Brabant (1794) · Grevskapet Flandern (1794) · Det frie grevskapet Franche-Comté (1678) · Dominium Friesland (1579) · Hertugdømmet Geldern (1579) · Dominium Groningen (1594) · Grevskapet Hainaut (1794) · Grevskapet Holland (1579) · Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder (1794) · Hertugdømmet Luxemburg (1794) · Dominium Mechelen (1794) · Grevskapet Namur (1794) · Dominium Overijssel (1579) · Dominium Utrecht (1794) · Grevskapet Zeeland (1579) · Grevskapet Zutphen (1591)