Hertugdømmet Brabant

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart som viser hertugdømmet Brabants lokalisering i dagens Belgia og Nederland

Hertugdømmet Brabant var en historisk region i Nederlandene. Området bestod hovedsakelig av de tre moderne belgiske provinsene Flamsk Brabant, Vallonsk Brabant og Antwerpen, hovedstadsregionen Brussel og det meste av dagens nederlandske provins Noord-Brabant.

Belgias flagg er basert på fargene i Brabants våpen: svart, gul og rød.

I romertiden var området del av de romerske provinsene Gallia Belgica og Germania Inferior og bebodd av belgiere, som var både av keltisk og germansk opprinnelse. I slutten av romertiden ble området erobret av germanske Frankere.

Områdets navn ble først benyttet for det karolingerske grevedømmet pagus Bracbatensis, lokalisert mellom elvene Schelde og Dijle, fra bracha («ny») og bant («region»).

Den utgjorde Nederlandenes hjerte inntil det ble delt under åttiårskrigen. Brabants viktigste byer var Brussel, Antwerpen, Leuven, Breda, 's-Hertogenbosch, Lier og Mechelen.

Se også[rediger | rediger kilde]


Burgundisk Rikskrets

Markgrevskapet Antwerpen (1794) · Grevskapet Artois (1678) · Hertugdømmet Brabant (1794) · Grevskapet Flandern (1794) · Det frie grevskapet Franche-Comté (1678) · Dominium Friesland (1579) · Hertugdømmet Gelre (1579) · Dominium Groningen (1594) · Grevskapet Hainaut (1794) · Grevskapet Holland (1579) · Hertugdømmet Limburg og Overmaas' områder (1794) · Hertugdømmet Luxemburg (1794) · Dominium Mechelen (1794) · Grevskapet Namur (1794) · Dominium Overijssel (1579) · Dominium Utrecht (1794) · Grevskapet Zeeland (1579) · Grevskapet Zutphen (1591)