Kokain

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kokain
{{{navn}}}
Cocaine-from-xtal-1983-3D-balls.png
Systematisk (IUPAC) navn
methyl (1R,2R,3S,5S)-3- (benzoyloxy)-8-methyl-8-azabicyclo[3.2.1] octane-2-carboxylate
Identifikatorer
CAS-nummer 50-36-2
ATC-nummer ingen
PubChem 5760 CID 5760
Kjemiske data
Formel C17H21NO4
SMILES eMolecules & PubChem
Lovlig status ?(NO)
Klassifisering Sentralstimulerende

Kokain (bensoylmetylekgonin) er et alkaloid som ofte brukes som et rusmiddel. Kokain utvinnes av blader fra buskplanten Erythroxylon coca, som vokser i Sør-Amerika, spesielt i Colombia, Bolivia og Peru. Colombia står for produksjonen av mer enn 75 % av all kokain. Kallenavn er Cola, Coke samt Snø.

Kokabuskens oppkvikkende og sultdempende effekter hadde vært kjent i århundrer før forskerne klarte å isolere den aktive substansen i 1859. I ren form er effekten av kokain betydelig sterkere enn i kokabladene. Medisinsk ble den brukt til lokalbedøvelse helt til mer effektive metoder ble funnet opp. Selv i dag kan kokain brukes som lokalbedøvelse i spesielle tilfeller. Foruten å være et bedøvelsesmiddel, ble kokain anvendt mot depresjoner samt som tilsetningsstoff i drikker. Mest kjent er Coca Cola, hvor kokain var ingrediens frem til 1907.

Kokain kan brukes på flere ulike måter for å fremme energi og en følelse av velvære, samtidig som behovet for mat og søvn blir redusert. Den kan injiseres med sprøyte, sniffes gjennom nesen, røykes eller spises/drikkes. Det gir hurtig innsettende samt kraftig rus.[1] Kroppen reagerer med høyere blodtrykk. Hvor mye avhenger av dose og administrering. Ved sniffing reagerer kroppen med å utvide blodårene, noe som normalt senker blodtrykket, men pga økning i puls øker blodtrykket i stedet. Ved sprøytebruk blir blodårenes diameter redusert. Det gjør at 2 mekanismer øker blodtrykket i stedet for 1 og faren for hjerteinfarkt og hjerneslag øker. Stoffet kan være sterkt vanedannende.

Kokainrusen er intens, men kortvarig, vanligvis 15–60 minutter.

Selv i små doser gis brukeren en følelse av å være svært ovenpå, men kan også føre til bisarr og voldelig adferd. Brukeren kan bli rastløs, opphisset og ekstremt engstelig med panikkfølelse.

Kroniske brukere av kokain kan utvikle irritabilitet, søvnløshet og mistenksomhet, noen ganger også hallusinasjoner og forfølgelsesforestillinger.

I begynnelsen øker ofte den seksuelle interessen, men vedvarende bruk vil snart føre til redusert seksualdrift. Menn som inntar kokain regelmessig, vil kunne utvikle impotens i løpet av forholdsvis kort tid.

Karakteristiske tegn ved regelmessig kokainsniffing er «tykk hals», rennende nese og eksem rundt neseborene. På grunn av at kokain er lokalirriterende og dessuten lokalbedøvende, kan det oppstå hull i veggen mellom neseborene.

Kokain stimulerer sentralnervesystemet, og er et av de sterkest avhengighetsskappende stoffene vi kjenner. Avhengighet kan utvikles raskt, og brukerens selv undervurderer nesten alltid risikoen for stoffavhengighet. Det utvikles i liten grad toleranse slik at økning av dose ikke er nødvendig for å gi samme virkning. For å dempe de negative virkningene av kokainet er det vanlig å avreagere med alkohol eller beroligende medikamenter. Det er derfor stor fare for å starte et blandingsmisbruk som igjen kan føre til avhengighet også av andre rusmidler.

Kokain finnes i to former, som kokainklorid og som crack-kokain (rene kokainkrystaller). Kokainklorid er som oftest sterkt blandet ut, og pulveret er ofte klumpete.

Undersøkelser blant unge mellom 15 og 20 år i Norge viser at omtrent 2 prosent har prøvd kokain. I Oslo er tallet 4 prosent (2008).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

biokjemistubbDenne biokjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.