Sentralbank

Bank of England, en av verdens første sentralbanker.

En sentralbank (populært kalt bankenes bank) er en finansiell institusjon som tilbyr banktjenester til bankene. Det finnes normalt kun én sentralbank per valuta, og typiske oppgaver er utstedelse av kontanter til bankene samt regulere valutaens verdi på det internasjonale valutamarkedet. De fleste land i verden har en sentralbank og det finnes også mange økonomiske unioner som har felles sentralbank.

Sentralbankene tilbys banktjenster av Den internasjonale oppgjørsbanken.

Sentralbanker ses ofte på som utsteder av pengemengden, men oppretter i realiteten kun basispengemengden. Misforståelsen kommer av sentralbankens enerett til å lage kontanter, men kontanter utgjorde kun 2,7 prosent av pengemengden i Norge ved utgangen av juli 2011. Pengemengden opprettes ved bokføring («kontopenger») av bankene når de gir ut lån, mens basispengemengden har en regulerende effekt på banksystemet ved krav til hvor mye en bank må ha på konto i sentralbanken i forhold til hvor mye kontopenger den oppretter.

Opprinnelig var de fleste sentralbanker privateid, men mange ble nasjonalisert på 1900-tallet. I praksis er forskjellen liten fordi i begge instanser er sentralbanken «uavhenging» med et styre offisielt utnevnt av staten basert på bankenes anbefalinger. En praktisk forskjell er at en privat sentralbank gir lån direkte til staten, noe som forbys for statseide sentralbanker i mange lands sentralbanklovverk.

Sentralbanken i Norge heter Norges Bank.

Historie

Sveriges Riksbank regnes for å være verdens eldste sentralbank (1668), etterfulgt av Bank of England (1694). Norges Bank ble opprettet av Stortinget 14. juni 1816.

Funksjon

Bankene har konto i sentralbanken på samme måte som publikum har konto i en bank. Her står bankenes ansvarlige kapital som bankene bruker til transaksjoner seg i mellom og som kan veksles til kontanter.

Styringsmål og oppgaver

En sentralbank kan ha ulike styringsmål og oppgaver.

Typiske styringsmål kan være:

• Stabil valuta i forhold til andre valutaer
• Lav og stabil inflasjon (prisstigning)
• Stabil rente

Typiske arbeidsoppgaver kan være:

• Være bankenes bank og regjeringens bank
• Være långiver i siste instans
• Utstede, kontrollere og trekke tilbake lokal valuta
• Utforme og implementere pengepolitikk og valutapolitikk, og regulere rentenivået i tråd med disse
• Overvåke banknæringen, forvalte regelverket som regulerer banknæringen
• Vokte og forvalte landets valutareserver og gullreserver
• Sørge for et fungerende betalingssystem i landet
• Produsere og distribuere økonomisk statistikk

Regulering av pengemengden

Sentralbanken oppretter penger ved utlån til bankene. Disse pengene heter basispengemengden («bankenes pengemengde») og utgjør banksystemets ansvarlige kapital. Bankene er underlagt kapitaldekningskrav som tillater dem å opprette omtrent ti ganger så mye i kreditt (kontopenger) når de gir ut lån til publikum som det de har i ansvarlig kapital, og det er denne kreditten som er utgangspunktet for pengemengden («publikums pengemengde»). Uttak av kontanter og overføringer mellom banker må skje fra basispengemengden.

Sentralbankens styringmetoder kan deles inn i to kategorier:

• Markedsoperasjoner betyr at sentralbanken på eget initiativ låner ut til eller låner penger tilbake fra bankene til fastsatt løpetid over lengre tid gjennom kjøp og salg av verdipapirer. Ved kjøp av verdipapirer oppretter sentralbanken penger, mens ved salg taes pengene sentralbanken mottar ut av pengesystemet.

• Stående fasiliteter betyr at bankene på eget initiativ kan foreta innskudd og låne fra sentralbanken fra dag til dag. Sentralbanken regulerer her ved å sette rentene, hvorav den viktigste omtales som styringsrenten.

Regulering av valutaens vekslingskurs

Endringer i vekslingskursen til en valuta gjør varer fra utlandet billigere eller dyrere. Dersom en stat ønsker å øke eksporten vil de bli mer konkurransedyktige ved billigere produkter. Å senke befolkningens lønninger er en tungvint prosess, så den enkleste måten er å senke verdien på valutaen. Samtidig blir import dyrere.

Verdien av en vaulta i forhold til andre valutaer avgjøres av kjøp og salg på det internasjonale valutamarkedet og følger regelen om tilbud og etterspørsel. Det er to måter sentralbanken kan regulere verdien på.

1. Ved å senke rentenivået knyttet til valutaen blir den mindre lukrativ for valutaspekulatører å eie, dermed vil de selge og verdien går ned. Øker renten blir valutaen mer populær.
2. Sentralbanken kan selv selge/kjøpe. Dette er for tiden tilfellet med den sveitsiske sentralbanken som aktivt selger sveitsiske franc for å kompansere for store oppkjøp fra valutahandlere som anser den sveitsiske valutaen som en «trygg havn» sammelignet med euroen. Dette er også tilfellet der land «låser» valutaen sin mot et annet lands valuta. Eksempelvis holder den kinesiske sentralbanken kinesiske yen billig mot amerikanske dollar på denne måten fordi USAs handelsunderskudd med Kina taler for mer etterspørsel av kinesiske yen enn av dollar i valutamarkedet, hvilket ville gjort kinesiske yen dyrere og trolig redusert eksporten hvis det ikke var for sentralbankens innblanding.

Kritikk

Endel økonomer innenfor «Den østerrikske skole» kritiserer sentralbanker og brøkdels-reservesystemet. De hevder at sentralbankens ekspansive kredittpolitikk skaper konjunktursykluser, altså økonomiske bobler, og påfølgende problemer. Disse boblene blir skapt ved at man investerer i prosjekter som ikke er tilstrekkelig bærekraftige, slik at ressursene som blir investert er bortkastet på lang sikt. Videre opererer sentralbanker idag med det som kalles fiat-penger, altså penger som har sin verdi fra statlig dekret. De hevder at det tillater økonomien og bygge opp enda større imbalanser under en sentralbank sitt styre enn når pengenes verdi er ankret i reelle verdier(f.eks gull). Det hevdes videre at det er skadelig for koordineringen av ressurser og arbeidsfordelingen i samfunnet og introduserer en grad av usikkerhet både i internasjonal handel (pengemarkedene, f.eks.) og internt i samfunnet. Den kontinuerlige inflasjonen som kan forventes og har vært et faktum under sentralbanker i lang tid, fører også til at økonomisk planlegging blir mer kortsiktig.

Deres anbefalinger om monetær reform og bankreform er da å avslutte sentralbankvirksomhet til fordel for å bruke varer (f.eks gull eller sølv) som penger og opprette et fritt marked for bankvirksomhet. I et slikt marked må bankene enten ha 100% utlånsdekning gjennom sine innskuddskontoer eller ihvertfall holde en svært høy andel.

Liste over verdens sentralbanker

Utdypende artikkel: Liste over verdens sentralbanker

Noen nasjonale sentralbanker:

• Norges Bank, Norge
• Federal Reserve, USA
• Bank of England, Storbritannia

Økonomiske unioner som har felles sentralbank:

• EU – Den europeiske sentralbanken
• Den sentralafrikanske økonomiske og monetære union – Sentralbanken for de sentralafrikanske statene
• Den vestafrikanske monetære union – Sentralbanken for de vestafrikanske statene

Eksterne lenker

• Bakgrunnen for systemet for styring av bankenes reserver i Norge - 30. juni 2011 (Norges Bank)