Sentralbank

Bank of England, en av verdens første sentralbanker.

En sentralbank (populært kalt bankenes bank) er en finansiell institusjon som tilbyr banktjenester til bankene. Det finnes normalt kun én sentralbank per valuta, og typiske tilleggsoppgaver er utstedelse av kontanter til bankene samt regulere valutaens verdi på det internasjonale valutamarkedet. De fleste land i verden har en sentralbank og det finnes også mange økonomiske unioner som har felles sentralbank.

Sentralbankene tilbys banktjenster av Den internasjonale oppgjørsbanken.

Sentralbanker ses ofte på som utsteder av pengemengden, men oppretter i realiteten kun basispengemengden. Misforståelsen kommer av sentralbankens enerett til å lage kontanter, men kontanter utgjorde kun 2,7 prosent av pengemengden i Norge ved utgangen av juli 2011. Pengemengden opprettes som konti hos bankene når de gir ut lån, mens basispengemengden har en regulerende effekt på banksystemet ved krav til hvor mye en bank må ha på konto i sentralbanken i forhold til hvor mye kontopenger den oppretter.

Opprinnelig var de fleste sentralbanker privateid, men mange ble nasjonalisert på 1900-tallet. I praksis er forskjellen liten fordi i begge instanser er sentralbanken «uavhenging» med et styre offisielt utnevnt av staten basert på bankenes anbefalinger. En praktisk forskjell er at en privat sentralbank gir lån direkte til staten, noe som forbys for statseide sentralbanker i mange lands sentralbanklovverk.

Sentralbanken i Norge heter Norges Bank.

Historie

Sveriges Riksbank regnes for å være verdens eldste sentralbank (1668), etterfulgt av Bank of England (1694). Norges Bank ble opprettet av Stortinget 14. juni 1816.

Funksjon

Bankene har konto i sentralbanken på samme måte som publikum har konto i en bank. Her står bankenes ansvarlige kapital som bankene bruker til transaksjoner seg i mellom og som kan veksles til kontanter.

Basispengemengden

Sentralbanken oppretter penger ved utlån til bankene. Disse pengene kalles basispengemengden (bankenes pengemengde) og utgjør banksystemets ansvarlige kapital. Kontanter utenfor banksystemet er viderelånt fra bankene til publikum og telles derfor i både basispengemengden og pengemengden (publikums pengemengde). Kontanter utgjorde 2,7 prosent av pengemengden i Norge ved utgangen av juli 2011.

Noen sentralbanker oppretter i tillegg penger ved kjøp av allerede eksisterende gjeldsbrev som statsobligasjoner som typisk eies av banker. Dette kalles kvantitative lettelser (eng: «quantitative easing») og praktiseres jevnlig av den amerikanske sentralbanken for å senke rentenivået. Da Federal Reserve gjorde dette i store mengder i 2009 fikk de forskjellige omgangene tilnavnene QE1 og QE2. Kvantitative lettelser praktiseres ikke av Norges Bank.

Styringsmål og oppgaver

En sentralbank kan ha ulike styringsmål og oppgaver.

Typiske styringsmål kan være:

• Stabil valuta i forhold til andre valutaer
• Lav og stabil inflasjon (prisstigning)
• Stabil rente

Typiske arbeidsoppgaver kan være:

• Være bankenes bank og regjeringens bank
• Være långiver i siste instans
• Utstede, kontrollere og trekke tilbake lokal valuta
• Utforme og implementere pengepolitikk og valutapolitikk, og regulere rentenivået i tråd med disse
• Overvåke banknæringen, forvalte regelverket som regulerer banknæringen
• Vokte og forvalte landets valutareserver og gullreserver
• Sørge for et fungerende betalingssystem i landet
• Produsere og distribuere økonomisk statistikk

Styringsrente

Et uttrykk nært assosisert med sentralbanker er styringsrenten, som er den renten sentralbanken ønsker at pengemarkedsrenten skal være så nær som mulig. Pengemarkedsrenten er hva bankene betaler for å låne penger og er bunnivået for bankenes utlånsrente. Ved lave utlånsrenter vil publikum låne mer, som medfører en raskere økning i pengemengden og økt inflasjon.

Hvordan sentralbankene styrer pengemarkedsrenten er vidt forskjellig, dog med samme formål. Hos Norges Bank er styringsrenten en konkret rente bankene får ved å sette pengene på konto i sentralbanken, dermed må banker som ønsker å låne disse pengene tilby høyere rente.

Regulering av valutaens vekslingskurs

Endringer i vekslingskursen til en valuta gjør varer fra utlandet billigere eller dyrere. Dersom en stat ønsker å øke eksporten vil de bli mer konkurransedyktige ved billigere produkter. Å senke befolkningens lønninger er en tungvint prosess, så den enkleste måten er å senke verdien på valutaen. Samtidig blir import dyrere.

Verdien av en vaulta i forhold til andre valutaer avgjøres av kjøp og salg på det internasjonale valutamarkedet og følger regelen om tilbud og etterspørsel. Det er to måter sentralbanken kan regulere verdien på.

1. Ved å senke rentenivået knyttet til valutaen blir den mindre lukrativ for valutaspekulatører å eie, dermed vil de selge og verdien går ned. Øker renten blir valutaen mer populær.
2. Dersom valutaen allikevel ikke selges/kjøpes til den grad sentralbanken ønsker kan sentralbanken selv selge/kjøpe. Dette er for tiden tilfellet med den sveitsiske sentralbanken som aktivt selger sveitsiske franc for å kompansere for store oppkjøp fra valutahandlere som anser den sveitsiske valutaen som en «trygg havn» sammelignet med euroen.

Kritikk

Endel økonomer innenfor «Den østerrikske skole» kritiserer sentralbanker og brøkdels-reservesystemet. De hevder at sentralbankens liberale kredittpolitikk skaper konjunktursykluser, altså økonomiske bobler, og påfølgende problemer. Disse boblene blir skapt ved at man investerer i prosjekter som ikke er tilstrekkelig bærekraftige, slik at ressursene som blir investert er bortkastet på lang sikt. Videre opererer sentralbanker med det som kalles fiat-penger, altså penger hvis verdi utelukkende bygger på at alle har tillit til dem, uten at de nødvendigvis er forankret i reelle verdier. Det hevdes videre at der er skadelig for koordineringen av ressurser og arbeidsfordelingen i samfunnet og introduserer en grad av usikkerhet både i internasjonal handel (pengemarkedene, f.eks.) og internt i samfunnet. Den kontinuerlige inflasjonen som kan forventes og har vært et faktum under sentralbanker i lang tid, fører også til at økonomisk planlegging blir mer kortsiktig.

Deres anbefalinger om monetær reform og bankreform er da å avslutte sentralbankvirksomhet til fordel for å bruke varer (f.eks gull eller sølv) som penger og opprette et fritt marked for bankvirksomhet. I et slikt marked må bankene enten ha 100% utlånsdekning gjennom sine innskuddskontoer eller ihvertfall holde en svært høy andel.

Liste over verdens sentralbanker

Utdypende artikkel: Liste over verdens sentralbanker

Noen nasjonale sentralbanker:

• Norges Bank, Norge
• Federal Reserve, USA
• Bank of England, Storbritannia

Økonomiske unioner som har felles sentralbank:

• EU - Den europeiske sentralbanken
• Den sentralafrikanske økonomiske og monetære union - Sentralbanken for de sentralafrikanske statene
• Den vestafrikanske monetære union – Sentralbanken for de vestafrikanske statene