Simón Bolívar
Simón José Antonio Bolívar (født 24. juli 1783 i Caracas (nåværende Venezuela), død 17. desember 1830) var en søramerikansk general og nasjonalist. Simón Bolívar befridde store deler av visekongedømmet i Ny-Granada (Det som i dag er Venezuela og Colombia) og visekongedømmet i Peru fra det spanske veldet, og sammen med sin general Antonio José de Sucre deler han æren for å ha befridd Ecuador. Bolivar er fremdeles en sterkt symbolpreget figur med heltestatus i Latin-Amerika.
Innhold |
[rediger] Liv og gjerning
Med det omfattende navnet Simón José Antonio de la Santísima Trinidad Bolívar Palacios y Blanco var han en av de aller viktigste personer i de latinamerikanske landenes frigjøringskamp mot spansk kolonivelde. Han var kjent som både «besværlighetens mann» («el hombre de las dificultades») og befrieren («El Libertador»).
Simon Bolívar ble født i San Mateo i staten Aragua (som den gang var en del av provinsen Caracas og ikke byen Caracas) som sønn av don Juan Vicente Bolívar y Ponte og doña María de la Concepción Palacios y Blanco, som kom fra aristokratiet. Han fikk en god utdannelse, særlig fra en av lærerne, Simón Rodríguez, og takket være ham fikk Bolívar undervisning i 1700-tallets filosofiske strømninger, særlig opplysningstidens tanker og i klassisk gresk og romersk filosofi.
Hans søster Juana giftet seg med deres onkel på morssiden, Dionisio Palacios y Blanco. De fikk to barn. Broren Juan Vicente, som døde i 1811, hadde tre barn utenfor ekteskap. Simón Bolívar tok seg av disse barna og deres mor etter brorens død, og han hadde et spesielt nært forhold til nevøen Fernando, som selv fikk tre barn.
[rediger] Reiser til Europa
Da han var ni år gammel mistet Bolivar sine foreldre, og ble oppfostret hos sin onkel don Carlos Palacios. For å få fullført utdannelsen ble han 15 år gammel i 1799 sendt til Spania sammen med sin venn Esteban Escobar. Underveis gjorde han et opphold i Mexico by hvor han møtte visekongen av Ny-Spania som ble opprørt og bekymret over den unge Bolivars tale om selvstendighet for Sør-Amerika. Bolivar nådde fram til Madrid i juni samme år og bodde hos en annen onkel, Esteban Palacios.
I Spania lærte Bolivar å kjenne María Teresa Rodríguez del Toro y Alayza, og de giftet seg etter kort tid i 1802. Allerede i 1803, etter at de var vendt tilbake til Venezuela, døde María Teresa av gul feber. Hennes død gikk sterkt inn på Bolívar, og han sverget på aldri mer gift seg, noe han også holdt.
Etter at han mistet sin hustru vendte Bolivar i 1804 tilbake til Spania med sin lærer og venn Simón Rodríguez. Han var tilstede da Napoleon Bonaparte utropte seg selv til fransk keiser og overvar også Napoleons kroning som italiensk konge i Milano. Bolivar mistet all respekt for Napoleon som han mente hadde forrådt de republikanske ideer. Det var i Italia hvor Bolivar på det hellige berg i Roma sverget på å ikke hvile før Amerika var blitt fri.
[rediger] Selvstendighetskampen
Bolívar vendte tilbake til Venezuela i 1807 etter et besøk i USA. I 1808 utpekte Napoleon sin bror Joseph Bonaparte som konge av Spania. Det førte til folkeopprør i Madrid og den spanske frihetskrig 1808-1814 begynte. I både Amerika og Spania oppsto det lokale grupper som kjempet imot den nye kongen. I motsetning til de spanske frigjøringsgruppene kjempet de amerikanske mot kongens makt, og ikke utelukkende mot personen Joseph Bonaparte.
Det samme året erklærte myndighetene i Caracas sin selvstendighet overfor Spania. Bolivar ble sendt til England sammen med Andrés Bello og Luis López Méndez på diplomatisk oppdrag. Han vendte tilbake til Venezuela og den 3. juni 1811, talte han i det Patriotiske selskap (Sociedad Patriótica) for amerikansk selvstendighet. Den 13. august seiret de patriotiske styrkene ved Valencia under kommando av Francisco de Miranda.
Den 24. juli 1812 ga Miranda opp etter flere militære feiltagelser. De ledende revolusjonære utleverte ham til de spanske styrker og Bolivar ble tvunget til å flykte til Cartagena de Indias. Der skrev han sitt berømte Cartagena-manifest hvor han oppfordret Ny-Granada (Nueva Granada) til å hjelpe Venezuela i frihetskampen da deres sak var den samme, og at Venezuelas frihet sikret friheten for Ny-Granada (Colombia). Bolivar fikk støtte fra Ny-Granada og invaderte Venezuela i 1813. Han gikk inn i Mérida den 23. mai og ble utropt til folkets befrier. Han inntok Caracas den 6. august og erklærte to dager senere Venezuelas andre republikk.
Etter utallige stridigheter måtte Bolivar igjen flykte og fikk i 1815 beskyttelse på Jamaica hvor han skrev sitt Brev fra Jamaica. Samme år reiste han til Haiti og ba president Alexandre Sabès Pétion om hjelp og støtte i det spansk-amerikanske spørsmål. I år 1817 vendte han med haitisk hjelp tilbake til Sør-Amerika for å fortsette kampen. I 1819 lyktes han i å befri Venezuela. Deretter marsjerte han over fjellene til Colombia og beseiret spanjolene også der, hvoretter han proklamerte opprettelsen av republikken Gran Colombia (Colombia, Venezuela, Panama og Ecuador), med ham selv som president.Men hans mål var å befri hele Sør-Amerika fra spanjolenes åk, Da frigjøringshelten San Martin befridde Perus hovedstad Lima i 1521, tok han straks kontakt for å komme på offensiven.
Den 26. juli og 27. juli 1822 holdt Bolivar og Jose San Martin («El Gran Libertador») tre møter i Guayaquil for å diskutere strategien for å befri resten av Peru. Ingen vet hva som skjedde ved de hemmelige møtene mellom de to latinamerikanske heltene, men de mislyktes i å skape en solidarisk politikk for hele det søramerikanske kontinentet mot utenlandsk styre. Bolivar vegret seg imot å føre styrker til Peru, men tilbød likevel hjelp i form av 1400 soldater, noe San Martin bedømte som utilstrekkelig. Samtidig var mistenkte han antagelig at Bolivar var tilbakeholden grunnet at han selv ville befri Peru. San Martin vendte derfor tilbake til Argentina.
I 1823 tok Bolivar kommandoen over invasjonen av Peru, og i september kom han til Lima med general Sucre. Den 6. august 1824 beseiret de sammen den spanske hær i slaget ved Junin. Den 9. desember tok Sucre den siste spanske befestning i slaget ved Ayacucho, og det spanske styre i Sør-Amerika var dermed opphørt.
[rediger] Bolivars død
Svekket av krigsskader og syk av tuberkulose, døde Simón Bolívar den 17. desember 1830 i Colombia i byen Santa Marta etter en anstrengende reise fra Bogotá på elven Magdalena. «Jeg innser nå at jeg har pløyd havet,» skal Simón Bolívar, desillusjonert og svekket av sykdom, ha uttalt på sitt dødsleie.
I 1842 ble hans jordiske levninger ført fra Santa Marta til Caracas, hvor det ble reist et monument.
Landet Bolivia er oppkalt etter Bolivar.
I det moderne Latin-Amerika påberoper både Venezuelas president Hugo Chavez og FARC, den største geriljaorganisasjonen i Colombia seg arven etter Bolivar, og har stiftet politiske organisasjoner som bruker Bolivars navn.
[rediger] Frimureren Simon Bolivar
Simon Bolivar var en meget ivrig frimurer. I en tidlig alder ble han opptatt i en losje i Cadiz i Spania, her fikk han sine tre første grader i frimureriet. I sin tid i Paris omkring år 1804 til år 1807 ble Bolivar opptatt i York Rite og i Scottish Rite, hvor han også ble Knights Templar. Han grunnla og startet i 1824 losjen Order & Liberty nr. 2 i Peru, og nådde i sitt eget frimurerliv å motta den 30. grad (Knight Kadosh) i Scottish Rite.
[rediger] Sigaren Bolivar
Bolivarsigaren ble introduserte i 1901 av fabrikken Rocha i Havanna på Cuba. Sigarens mavebelte viser et portrett av Simon Bolivar.
Sigarens karakter er beskrevet som, «sterk, kraftfull og robust i enhver henseende» og skulle samtidig beskrive personligheten Simon Bolivar.
[rediger] Litteratur
- Bushnell, David (red.) & Fornoff, Fred (overs.) (2003): El Libertador: Writings of Simón Bolívar, Oxford University Press. ISBN 978-0195144819
- Bushnell, David & Macaulay, Neill (1994): The Emergence of Latin America in the Nineteenth Century (Second edition). Oxford and New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-508402-0
- Ducoudray Holstein, H.L.V. (1829): Memoirs of Simón Bolívar. Boston: Goodrich.
- Lynch, John (2006): Simon Bolivar. A Life, Yale University Press, O. Mai, ISBN 0-300-11062-6.
[rediger] Eksterne lenker
- Simón Bolívar kan ha blitt forgiftet, Forskning.no 23. mai 2010
- Universidad Simón Bolívar
 |
Commons: Simón Bolívar – bilder, video eller lyd |
|
|||||||||||
