Haag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Den Haag

Flagg

Våpen

Den Haags flagg Den Haags våpen

Kart over Den Haag

52°5′N 4°19′Ø
Land Nederland Nederland
Provins Zuid-Holland
Status Kommune
Adm. senter Den Haag
Ordfører Jozias van Aartsen, VVD
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

98.20 km²
82.66 km²
15.54 km²
Befolkning 495 083 (2011)
Bef.tetthet 5894 innb./km²

De Ridderzaal på het Binnenhof. Fra gammelt av Haags sentrum, nå også Nederlands politiske sentrum.

Den Haag (nederlandsk: Ltspkr.pngDen Haag, offisielt også Ltspkr.png's-Gravenhage) er den tredje største byen i Nederland etter Amsterdam og Rotterdam, med en befolkning på 485 818 (31. mai 2009) og et areal på cirka 100 km². Byen ligger sørvest i Nederland og er provinshovedstad i den nederlandske provinsen Zuid-Holland. Den Haag er en del av storbyområdet Randstad, som også omfatter Madurodam, Bilderdam, Leimuiden og Venlo.

I Haag har landets regjering og parlament sete og kongehuset har sin residens og sine kontorer her. Parlamentet, som til daglig kalles Staten Generaal, holder til i bygningskomplekset Binnenhof som i flere århundrer har huset byens og landets politiske makt. Dronning Beatrix' kontorer er Palass Noordeinde, et gammelt slott sentralt i byen, mens hun bor i Palass Huis ten Bosch. Videre finner man her alle ambassader og de fleste departementer, såvel som Høyesterett. Politisk sett er Haag den viktigste byen i Nederland, men i henhold til grunnloven er det likevel Amsterdam som er Nederlands offisielle hovedstad.

En rekke internasjonale byråer og organisasjoner ligger i Haag, som for eksempel Den internasjonale domstolen og Den internasjonale straffedomstolen. På grunn av disse institusjonene er Haag også den juridisk viktigste byen i FN.

Haag har også museer som de Gevangenpoort (1400-tallsfengsel), Gemeentemuseum, Mauritshuis med malerier av både eldre og nyere malere (bl.a. kjente bilder av Rembrandt og Vermeer) og Mondrianmuseet. Miniatyrbyen Madurodam ligger like i nærheten. Også bade-/strandstedene Scheveningen og Kijkduin er innen rekkevidde.

Siden 1500-tallet har storken vært et symbol for Haag, og den gjenfinnes i det nåværende byvåpenet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Haag i 1868

Haag ble grunnlagt i 1248 av Vilhelm II, greve av Holland og konge av Tyskland. Vilhelm II var påtenkt som keiser i det tysk-romerske riket. Han påbegynte et slott i en skog nær havet i Holland som sitt fremtidige bosted, men døde i strid før kroningen til keiser. Slottet ble aldri ferdigstilt, men deler av det står fortsatt og kalles nå Ridderzaal (Riddersalen). Den brukes fortsatt ved politiske begivenheter som dronningens årlige trontale.

Haag ble brukt som administrativt senter av de hollandske grevene; Des Graven Hage betyr «Grevens hage». De mektige hollandske byene, deriblant Leiden, Delft og Dordrecht ble enige om å velge den på den tiden lille og uviktige byen Haag som sitt administrative sentrum. Slik har det blitt værende, og derfor er Haag den dag i dag regjeringssentrum, men ikke offisiell hovedstad.

For å holde byen liten fikk ikke Haag byrettigheter, og man fikk heller ikke lov til å bygge bymurer. Da bygging av bymurer omsider ble tillatt på 1500-tallet besluttet befolkningen istedet å bruke pengene på rådhus. Dette viste seg å være en katastrofal beslutning under åttiårskrigen da spanske tropper lett okkuperte byen.

Haag fikk til slutt byrettigheter av en fransk okkupasjonsstyrke i 1806, århundrer etter at andre hollandske byer hadde fått lignende rettigheter. Dette har ført til myten om at Haag ikke er en by, men en landsby.

På grunn av sin historie mangler byen et stort historisk bysentrum, slik man kan finne i de nærliggende byene Leiden og Delft. Men da regjeringen etter 1850 begynte å spille en større rolle i Holland, ekspanderte byen Haag raskt. De eldre delene av byen er derfor oftest fra 1800-tallet og tidlig 1900-tall.

Byen fikk store skader under andre verdenskrig. Tyskernes Atlanterhavsvoll ble bygget tvers gjennom byen, noe som medførte at hele kvartaler ble revet. Den 3. mars 1945 bombet Royal Air Force Bezuidenhout. Målet var V-2-rakettoppskytningsramper i en nærliggende park. På grunn av navigeringsfeil falt bombene på den tettbefolkede delen av byen og mer enn 500 mennisker omkom. Byens skader kan fortsatt sees.

Etter krigen var Haag blant de største byggeområdene i Europa. Byen ekspanderte massivt mot sydvest og de ødelagte områdene ble raskt gjenoppbygd. Befolkningen nådde 550 000 omkring 1970.

1970-tallet og 1980-tallet flyttet de hvite middelklassefamiliene til nærliggende steder som Voorburg, Leidschendam, Rijswijk og spesielt til Zoetermeer. Dette førte til at byen er oppbygd som en fattigere indre by og mer formuende forsteder. Forsøk på å inkludere delar av forstedene i byen Haag var svært kontroversielle. På 1990-tallet klarte imidlertid Haag, med samtykke fra parlamentet, å anneksere store deler av de omkringliggende forstedene. Nye boligområder ble og blir fortsatt bygget i disse forstedene.

Bybilde[rediger | rediger kilde]

Bylivet er konsentrert rundt Hofvijver og Binnenhof, der parlamentet ligger. Byen har et begrenset studentliv, og det store antallet utenlandske beboere gjør at byen har et mangeartet kulturelt tilbud.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Haagse wijken.PNG

Haag har åtte offisielle bydeler. De deles inn i mindre områder (wijken). I kontrast til Amsterdam og Rotterdam har bydelene ingen politisk funksjon, og de har derfor heller ingen lokalvalg knyttet til seg.

Haags bydeler:

Internasjonale organisasjoner[rediger | rediger kilde]

Haag er hjemsted for over 150 internasjonale juridiske organisasjoner, deriblant Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og Den internasjonale straffedomstolen. Plasseringen i Haag skyldes for en stor del byens rike historie når det gjelder internasjonal politikk. Uttrykket "en by for fred og rettferdighet" oppsto i 1899 da verdens første fredskonferanse ble holdt i Haag. Den ble fulgt av en annen fredskonferanse i 1907.

Som et direkte resultat av disse møtene grunnla man den første verdensorganisasjonen som skulle gjøre slutt på internasjonale tvister: Den faste voldgiftsdomstolen. Kort etter frigjorde den skotsk-amerikanske millionæren og filantrofen Andrew Carnegie midler til å bygge Fredspalasset.

I årene som fulgte etter grunnleggelsen av Fredspalasset ble Haag sete for Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie, som ble erstattet av den Den internasjonale domstolen etter andre verdenskrig i forbindelse med opprettelsen av FN. I 1981 ble Iran-USA-tribunalet dannet, som ytterligere befestet Haags rolle som et sentrum for internasjonal juridisk megling.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Yrkeslivet i Haag preges av det store antallet tjenestemenn som er virksomme i byen. Dette kommer av det store antallet statlige ministerier og allmenne organisasjoner i Haag. Mange større virksomheter og internasjonale organisasjoner har også sine hovedkontorer i Haag.

Det har aldri vært noe særlig primærnæring i Haag hvis man ikke regner med fiskehavnen i Scheveningen.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Gemeentemuseum tegnet av arkitekt Hendrik Petrus Berlage. Museet inneholder en stor samling av Piet Mondrian.

Haag er ingen stor festby. Det natteliv som finnes er sentrert rundt de tre største torgene i sentrum: Plein ("Torget"), Grote Markt ("Markedsplassen") og Buitenhof ("Ytre hoff"), som ligger ved siden av Binnenhof ("Indre hoff"). Buitenhof kan skryte av den luksuriøse Pathé Buitenhof-kinoen og en håndfull puber og restauranter i umiddelbar nærhet. Et lignende tilbud av nattlig underholdning rundt en kino finnes også i Scheveningen, men den trekker nok mest besøkende om sommeren.

Haag har et stort antall severdige museer og kulturelle institusjoner, deriblant:

Sport[rediger | rediger kilde]

  • Byens viktigste fotballklubb er ADO Den Haag. Klubben har spilt i Eredivisie (øverste divisjon i Nederland) der de har vunnet to ganger, og de har vunnet KNVB Cup to ganger. De spiller sine hjemmekamper på Den Haag Stadion som har plass til 15 000 tilskuere.
  • Cricket er tradisjonelt en av de mest populære sportene i Haag, og byen har flere sterke lag i den nederlandske ligaen.
  • Den lokale rugby-klubben er Haagsche Rugby Club (HRC) og har vært i Guinness rekordbok for å ha blitt nederlandsk mester svært ofte.
  • Ishockey-klubben er HYS The Hague.
  • Håndball-klubben er HV Hellas Den Haag, aktive i den øverste divisjonen.
  • Den lokale klubben for American Football er Den Haag Raiders'99.
  • Darts er også en sport som spilles i Haag; sportens popularitet økte da Raymond Van Barneveld vant flere VM.
  • City-Pier-City Loop halvmaraton holdes årlig i Haag
  • I 1994 ble FEI World Equestrian Games avholdt i Haag

Årlige begivenheter[rediger | rediger kilde]

  • August: HaSchiBa – multikulturell festival
  • Sommer: en serie av fyrverkerier hver uke og en uke holdes en internasjonal fyverkerifestival
  • Koninginnedag (Dronningens dag) 30. april – egentlig den forrige dronningens fødselsdag (Juliana), men da Beatrix tiltrådte valgte hun ikke å endre på tradisjonen med å feire dagen den 30. april.
  • 'Koninginnenach' (Dronningens natt, uttalt på 'plat Haags'-dialekt) er natten før Dronningens dag og er en natt med mange friluftskonserter og hele indre by fylles av besøkende. Det serveres også en hel del øl, noe som gjør evenementet populært blant ungdommen.
  • Prinsjesdag (Prinsens dag), den høytidelige åpningen av parlamentet holdes også i Haag, på den tredje tirsdagen i september. Dagen er hovedsakelig populær blant monarkister og turister som vil se dronningens hestetrukne forgylte vogn.
  • 'Parkpop' er den største gratis friluftskonserten i Europa og avholdes den siste søndagen i juni.
  • Pasar Malam Besar: den størsta eurasiske festivalen i verden.

Transport[rediger | rediger kilde]

Lokaltrafikken i Haag består av et stort antall trikke- og busslinjer som kjøres av Haagsche Tramwegmaatschappij (HTM). Planer for en tunnelbane ble skrinlagt på begynnelsen av 1970-tallet. Men i 2004 ble det bygget en tunnel under sentrum med to underjordiske trikkeholdeplasser ("Spui" og "Grote Markt"); den brukes av trikkelinje 2, 3, 4 og 6.

Et regionalt trikkesystem som kalles Randstadrail er under konstruksjon, og skal forbinde byene Haag, Rotterdam, Zoetermeer med forsteder.

Det finnes to sentrale jernbanestasjoner: Den Haag Hollands Spoor (HS) og Den Haag Centraal (CS), bare 1,5 km fra hverandre. De to stasjonene ble bygget og drevet av to forskjellige jernbaneselskaper på 1800-tallet. Øst-vest linjer terminerer på Centraal Station, mens nord-sør-linjer går gjennom Hollands Spoor. De internasjonale Thalys- og Benelux-togene til Paris og Brussel stopper kun på Hollands Spoor. Men Centraal Station har bedre forbindelse til resten av Nederland, med direkte avganger til de fleste store byene som Amsterdam, Rotterdam og Utrecht.

Den nærmeste flyplassen er Rotterdams flyplass, men denne er ikke lett å nå med kollektivtrafikk. Med sine fire direketog i timen fra Hollands Spoor eller Centraal til Amsterdams flyplass Schiphol, velger de fleste reisende fra Haag å fly fra Schiphol.

Forbi Haag går det motorveier som forbinder byen med blant annet Amsterdam og Rotterdam. Større motorveier nær Haag er A12 (som også var den første motorveien i Nederland), som går till Utrecht og videre til den tyske grensen. A4 forbinder Amsterdam, Haag og Rotterdam med de belgiske byene Antwerpen og Brussel.

Kjente bysbarn[rediger | rediger kilde]

Politikere[rediger | rediger kilde]

Kongelige (kun egentlige regenter)[rediger | rediger kilde]

Kunst[rediger | rediger kilde]

Sport[rediger | rediger kilde]

Andre[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Den Haag – bilder, video eller lyd