Finans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Finans er et fagområde innen økonomi, som tar for seg måten bedrifter, institusjoner og privatpersoner tilegner seg, forvalter og bruker penger over tid. Et viktig aspekt er risikoen disse aktivitetene og prosjektene medfører. Finans brukes av individer (privat finans), av staten (offentlig finans), av bedrifter (bedriftsfinans), så vel som et bredt spekter av organisasjoner som skoler og hjelpeorganisasjoner. Generelt sett blir de økonomiske målene til disse nådd gjennom bruk av finansielle instrumenter i henhold til den enkeltes situasjon. Fagområdet finans kan derfor sies å innbefatte følgende felt:

  • Studiet av penger og andre likvider.
  • Forvaltning og investering av disse.
  • Vurdering og håndtering av risikoen rundt finansielle aktiviteter. (Risikoledelse)
  • Verbet, å finansiere, er å tilegne eller å hente inn penger til et gitt prosjekt.

Finansielle aktiviteter innebærer bruken av et sett med finansielle instrumenter, som bedrifter og privatpersoner benytter seg av for å håndtere sine finansielle interesser. Dette er hovedsakelig matematiske teknikker og formler som er utviklet for å belyse den risikoen og kostnader nye investeringer og prosjekter har, og dermed hjelpe til i beslutningsprosessen.

Innlån og utlån[rediger | rediger kilde]

En bedrift eller privatperson som over tid har større inntekter enn utgifter, kan låne ut eller investere overskuddet. På den andre siden, hvis en privatperson eller bedrift går med underskudd, kan de låne penger eller frigjøre penger gjennom salg av verdipapirer og liknende. På denne måten kan de enten kutte utgiftene og/eller øke inntektene. En utlåner kan finne en lånetaker gjennom et finansielt mellomledd (meglerhus), eller kjøpe obligasjoner i et obligasjonsmarked. Utlåneren mottar renter, lånetakeren betaler en høyere rente enn det utlåneren mottar, mellomleddet beholder differansen.

En bank fungerer også som et mellomledd i låneprosessen. Banker har kunder som vil låne og låne ut penger (innskudd). Bankene fungerer derfor som en koordinator i kontantstrømmen i markedet siden de lar utlånere og lånetakere møtes.

Privat finans[rediger | rediger kilde]

Privat finans dreier seg om blant annet følgende spørsmål:

  • Hvor mye penger kommer ett individ, eller en familie til å trenge på et tidspunkt i fremtiden?
  • Hvor skal disse pengene komme fra (sparte penger, låne)?
  • Hvordan kan personer beskytte seg selv for uforutsette hendelser i livet, og mot risiko i finans markedet?
  • Hvordan kan familiær rikdom best overføres gjennom generasjoner?
  • Hvordan påvirker skatter og avgifter privat økonomi?

Beslutninger i privat finans kan innebære å betale for utdannelse, investere i eiendom, kjøpe forsikringer, investere og spare til pensjonisttilværelsen.

Bedriftsfinans[rediger | rediger kilde]

I alle bedrifter har finansledelsen, eller corporate finance som funksjonen kalles på engelsk, ansvaret for å finansiere virksomhetens drift. Dette innebærer som regel å vurdere risiko og profittmarginer. Langsiktig likviditet er som regel hentet inn fra aksjekapitalen gjennom emisjoner. Mange bedrifter velger også å sikre sin likviditet gjennom langsiktige lån, utlån, investeringer i rentebærende verdipapirer. Til sammen utgjør disse aktivitetene bedriftens kapitalstruktur. Kortsiktig finansiering og driftskapital er som regel finansiert gjennom leverandørgjeld og kassakreditt i banken.

En viktig oppgave til finansfunksjonen i en bedrift, er å ta avgjørelser om investeringer. En investering er det å tilegne seg en eiendel i det håp at den vil øke i verdi. I investeringsledelse, skal man velge en portefølje hvor en må bestemme hva, hvor mye og når man skal investere. For å gjøre så må man:

  • Identifisere relevante mål og hindringer: Privat/bedrift – forventet avkastning – tidsbruk – risiko – skatt/avgifter.
  • Identifisere passende strategi: Aktiv vs. passiv – hedging-strategi.
  • Måling av porteføljeprestasjon.

Et eksempel på bedriftsfinansiering er salg av en aksje fra en bedrift til en institusjon, f.eks en investeringsbank, som igjen legger aksjen ut til salg på det åpne markedet. En aksje gir innehaveren (eieren) en eierandel i det aktuelle aksjeselskapet. Hvis du kjøper én aksje i XYZ AS, og det firmaet består av 100 aksjer, eier du da 1% av XYZ AS. Du eier 1% av forskjellen mellom eiendeler og gjeld, slik det fremgår av balanseoppstillingen i regnskapet. XYZ AS mottar til gjengjeld kontanter for aksjen, som brukes til å utvikle/styrke, det vil si finansiere bedriften.

Offentlig finans[rediger | rediger kilde]

Enhver stat, fylke, by og kommune har en finans-funksjon, som kalles offentlig finans. Dette dreier seg om:

  • Identifisering av nødvendige utgifter innen den offentlige sektor.
  • Vedlikeholde og stimulere kildene til det offentliges inntekter.
  • Den offentlige budsjettprosessen.
  • Gjeldsforsikring for offentlige prosjekter. (Obligasjoner)

Finansiell økonomi[rediger | rediger kilde]

Finansiell økonomi er den delen av økonomifaget som studerer slektskapet mellom finansielle variabler som pris, renter og aksjer. Finansiell økonomi konsentrerer seg om hvordan økonomiske variabler påvirker de finansielle, i motsetning til ren finans.

Det omhandler:

  • Prissetting – Fastsetting av prisen til en bestemt vare/verdipapir/eiendel.
    • Hva er risikoen forbundet med denne?
    • Hva slag kontantstrøm vil den skape?
    • Hvordan ligger markedsprisen i forhold til liknende varer?
    • Er avkastningen avhengig av en annen investering eller hendelse? (Derivater)

Matematisk finans[rediger | rediger kilde]

Matematisk finans er delen av anvendt matematikk som fokuserer på bruk av matematikk innen finans. Eksempler på anvendelser er prissetting av derivater som opsjoner eller modellering av ulike finansielle instrumenter med statistiske metoder.

En matematiker som arbeider innen finans vil ta utgangspunkt i en stokastisk modell for et finansielt instrument og benytte stokastisk analyse for å finne en arbitrasje-fri beskrivelse av instrumentet. Denne vil han så løse enten analytisk om en slik løsning finnes eller numerisk dersom ingen analytisk løsning fins. Vanlige numeriske teknikker i matematisk finans er Monte-Carlo-simuleringer eller løsning av partielle differensialligninger med endelig differanse metoder.

Innen matematisk finans regnes ofte Fisher Black og Myron Scholes' artikkel som et høydepunkt. Sammen med Robert C. Merton arbeidet de med å prissette en europeisk opsjon på begynnelsen av 1970-tallet. Dette resulterte i det som Merton døpte Black-Scholes-modellen etter innsatsen som Merton og Scholes hadde gjort for å drive feltet framover. Black og Scholes publiserte sine resultater i 1973. Merton og Scholes mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1997. Black var da avgått, men ble like fullt nevnt ved utdelingssermonien.

Se også[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png Wikinytt har nyheter relatert til finans

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]