Multikulturalisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Muslimsk innvandring til Europa siste årtier hevdes ofte å ha gjort synet på multikulturalisme til en viktig politisk skillelinje. Teorien er omstridt. Her sees Katarinakirken og minareten til Stockholms moské side om side.

Multikulturalisme er et sosiologisk, sosialantropologisk og kulturteoretisk uttrykk med skiftende innhold og verdiladning. Ordet er hyppigst benyttet til å beskrive situasjonen som foreligger når et samfunn består av borgere/innbyggere av ulike etniske og kulturelle opprinnelser.

Men multikulturalisme brukes også i samfunnsdebatten som betegnelse på politiske idéer eller strategier som bygger på ideen om at kulturelle forskjeller er viktige å bevare, det vil si at et samfunn er rikere desto flere kulturer som finnes der. I henhold til dette, hevdes det ofte at kjernen i multikulturalisme er en aksept av forskjeller. Samfunnsborgere bør ha noen felles verdier, men disse behøver kun å dreie seg om lover og regler. Kulturelle eller religiøse livssyn kan variere i stor grad.

Ifølge multikulturalismen kan et samfunn være godt integrert og harmonisk selv om individene i samfunnet har svært ulike ideer om hva det gode liv er. En multikulturell samfunnsorden er med andre ord et samfunn der mindretallet deltar med like rettigheter og plikter uten å måtte oppgi sine nasjonale, kulturelle eller religiøse særtrekk.[1]

Noen forstår dette som et samfunnsyn som hevder at et mangfold av flere kulturer og etniske tilhørigheter er grunnleggende positivt og et ønske om at kulturelle grupper bør få anledning til å leve i henhold til sine egne kulturelle verdier. Tilhengere av multikulturalisme hevder at en ikke kan bruke sin egen kultur som målestokk på hvor gode andre kulturer er.[2] Tilhengere av multikulturalisme hevder at en kultur blir rikere av å være i kontakt med andre kulturer.

Multikulturalisme kritiseres ofte for at det vil kunne hindre minoriteters integrering og svekke individenes frihet om alle grupper kun forholder seg til det de oppfatter som egen kultur, uten å tilpasse seg majoritetskulturen.[3] Dessuten kan multikulturalistisk politikk gi minoriteter særretter som kan gå på bekostning av (det menneskerettslige) prinsippet om at alle individer skal ha like rettigheter og plikter.[4] Multikulturalisme er ikke det samme som kulturrelativisme.[5]

I politisk debatt er de sterkeste motstanderne av multikulturalisme ofte tilhengere av det de oppfatter som «kulturell renhet» som følge av etnisk homogenitet, assimilering eller isolasjon fra andre kulturer. De oppfatter seg da gjerne som patrioter, nasjonalister eller forsvarere av «vestlige verdier» eller «vestlig kultur».

Innføring av religionsfrihet er et viktig eksempel på at multikulturalisme har fått gjennomslag i lover. Ordene «multikulturell» og «multikulturalisme» har forskjellig betydning. Et multikulturelt samfunn er et samfunn som består av ulike kulturer. Multikulturalisme betegner derimot en politikk som respekterer og fremmer de ulike kulturene. Innen politikk refererer multikulturalisme ofte til tiltak som innebærer et krav til staten om å anerkjenne og gi støtte til bevaring av ulike kulturer.[6]

I NOU 2011:14 Bedre integrering, avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 14. juni 2011 , diskuteres begrepet «multikulturalisme» slik:

«Multikulturalisme er definert som en modell for sameksistens i «sammensatte samfunn» som tar utgangspunkt i kollektivitet. Men enheten er ikke en felles nasjon med felles verdier, men de ulike kulturer som eksisterer i et territorium fungerer parallelt og er likestilt, det være seg flertallsbefolkning, urfolk, historiske nasjonale mindretall eller nye grupper med innvandrere. Staten skal være nøytral og ikke bygge på spesielle verdier. Dette perspektivet har blitt kritisert på flere punkter: Det kan overdrive forskjellene og unnlate å hente fram felles sosiale og politiske interesser på tvers av gruppene. Det kan bidra til å- «fryse» en gruppe fast og gjøre forandring vanskelig. Multikulturalisme er ikke identisk med et syn som er verdinøytralt/verdirelativt og som hevder at alle kulturelle praksiser er like bra eller ønskelige, men kan åpne for dette. Som en konsekvens kan da sosiale eller andre ulikheter «unnskyldes» med at det er en annen kultur og at det dermed er andre verdier som gjelder for de berørte personene. Videre kan slike teorier/politikk kritiseres for å gi kulturelle kollektiver forrang på bekostning av individer, og at årsaksforklaringer søkes i kultur og ikke i andre forhold. 14 Det flerkulturelle Norge må ses i et større perspektiv. Vårt samfunn består av flere grupper, bl.a. det såkalte «norske flertallet» eller majoriteten og urbefolkningen (samene), og flere nasjonale minoriteter med historiske røtter i Norge, foruten innvandrere som har kommet til Norge i nyere tid. Det er også viktig å huske på at det flerkulturelle samfunnet på ulike måter påvirkes av at Norge er en del av en stadig mer globalisert verden. Alle gruppene i landet opplever derfor ulike former for kulturell og politisk påvirkning fra krefter utenfor det norske samfunnet.»[7]

Termen multikulturalisme ble først brukt i Canada i 1971 for å beskrive et uttalt politisk mål om å støtte og bevare den karakteristiske kulturarven til landets ulike minoritetsgrupper.[8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
  2. ^ Sosiologisk leksikon s.213
  3. ^ aftenposten.no Individets frihet kronikk av Thomas Hylland Eriksen 01.08.2011
  4. ^ Sosiologisk leksikon s.213
  5. ^ NOU 2011:14 Bedre integrering
  6. ^ Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter Multikulturalisme 2.5 Begreper og definisjoner
  7. ^ NOU 2011:14 Bedre integrering
  8. ^ Sosiologiforeningen.no: Har vi multikulturalisme?


StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.