Streik

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den sovjetiske filmen fra 1924, se Streik (film)
For den norske filmen fra 1975, se Streik (film 1975)
Streikende transportarbeidere brukte rør i sammenstøt med væpnet politi i Minneapolis' gater, 1934.

Streik (i Norge juridisk definert som arbeidsnedleggelse gjennom arbeidstvistloven), også kalt sitt-ned-streik, sittestreik. Selve uttrykket «streik» er opprinnelig amerikansk og skal tidligst ha blitt brukt i 1936 i Oklahoma, USA, om den situasjon at de streikende ikke forlater arbeidsstedet, men nekter å utføre noe arbeid. Streik er i sin opprinnelige form et arbeidslivsbegrep, men har senere også fått utvidet betydning, eksempelvis i form av elevstreik, politisk streik o.l.

Streik i Norge opptrer som oftest i forbindelse med opprettelse eller revisjon av en tariffavtale. Se tariffoppgjør for framdrift for lovlig streik.

Om streik[rediger | rediger kilde]

Streik er et virkemiddel når ansatte går til felles arbeidsnedleggelse for å bedre arbeidsvilkårene. Det umiddelbare målet med å iverksette en streik er å oppnå helt eller delvis arbeidsstans. Gjennom at arbeidstakere i fellesskap eller i forståelse med hverandre iverksetter arbeidsstans rammer de arbeidsgiverens mulighet for å drifte virksomheten og dermed å tjene penger. På dette vis oppnår de det primære målet: å tvinge arbeidsgiveren til å imøtekomme de ansatte i en tvist mellom organiserte arbeidere og den enkelte arbeidsgiver eller arbeidsgiverforeningen.

De ansatte vil ved iverksettelse av en streik vanligvis ha til hensikt å oppnå bedrede lønns- og arbeidsvilkår. En streik blir oftest organisert av arbeidernes fagforening.

Historie[rediger | rediger kilde]

Streik ble først utbredt under den industrielle revolusjon, da fabrikkene og gruvene var avhengige av store mengder arbeidskraft. I de fleste land ble streik raskt gjort ulovlig, ettersom fabrikkeierne hadde langt mer politisk makt enn arbeiderne. De fleste vestlige land legaliserte delvis streik sent i det 19. århundre eller tidlig i det 20. århundre.

Streik har også blitt brukt for å tvinge myndighetene til å endre politikken, og til å med til å styrte dem. Et kjent eksempel er streiken på verftet i Gdansk ledet av Lech Walesa. Streiken var viktig i kampen for politisk endring i Polen, og var et viktig steg mot kommunistpartistyrenes fall i Øst-Europa.

Streik i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er den juridiske betegnelsen på streik arbeidsnedleggelse, mens lockout omtales som arbeidsstenging. I fellesskap blir de to begrepene omtalt som både arbeidskonflikt og arbeidskamp (samme betydning). Arbeidskamp kan altså iverksettes enten fra arbeidstakers side (streik), eller fra arbeidsgivers side (lockout).

Lovhjemmel[rediger | rediger kilde]

Lover, forskrifter og avtaler mellom partene regulerer hvilke streiker som er lovlige og hvilke som er ulovlige. I Norge er det ikke generell adgang til å iverksette arbeidskonflikt (streik/lockout). Muligheten til å benytte seg av streik eller lockout som middel i arbeidskamp er i privat sektor hjemlet gjennom arbeidstvistloven og i offentlig sektor tjenestetvistloven. I tillegg kommer de avtaler partene i arbeidslivet har inngått, da særskilt hovedavtalen. Se tariffoppgjør for framdrift.

Ulovlig streik[rediger | rediger kilde]

Dersom de ansatte i fellesskap på en arbeidsplass, uten å følge de regler som gjelder i loven, nedlegger sitt arbeid, vil de ansatte i realiteten ha brutt sin arbeidskontrakt. Dette gjelder uansett om det er spontanaksjoner eller om det er organisert fra et fagforbunds side. En slik aksjon beneves ofte som «ulovlig streik» eller «vill streik». Ansettelsesforholdet vil da kunne bli gjenstand for avskjedigelse eller oppsigelse fra arbeidsgivers side.

Lovlig streik[rediger | rediger kilde]

Det er viktig å merke seg at en tariffavtale i Norge normalt består av to deler: Tariffavtalens del 1 er Hovedavtalen og tariffavtalens del 2 er overenskomsten. Dersom partene har fulgt de prosedyrer som lov- og avtaleverk setter til å fremforhandle en tariffavtale (tariffoppgjør), kan lovlig streik iverksettes. Ulike typer streik (arbeidskamp) i arbeidslivet er i hovedsak som følger:

Streik ved opprettelse av tariffavtale[rediger | rediger kilde]

Ved siden av reforhandling av eksisterende overenskomst (se under), er streik ved opprettelse av ny tariffavtale det hyppigste streikegrunnlaget i Norge. Dersom arbeidsgiveren fra før ikke er omfattet av tariffavtale, kan de ansatte gå sammen og organisere seg i et fagforbund. Deres formål med dette vil normalt være å sammen kreve at bedriften blir omfattet av en tariffavtale. Dersom bedriften motsetter seg dette vil de ansatte etter mekling ha adgang til å iverksette lovlig streik. Slike streiker kan naturlig nok dermed oppstå på alle tider av året.

Streik ved revisjon av eksisterende overenskomst[rediger | rediger kilde]

På arbeidsplasser hvor de ansatte allerede er omfattet av overenskomst gjelder fredsplikten. Fredsplikten forplikter partene til i avtaleperioden ikke å gå til streik eller lockout for å fremtvinge endringer i de lønns- og arbeidsforhold som allerede er avtalt i den gjeldende overenskomsten.

I forkant av avtaleperiodens utløp (I Norge er dette vanligvis på våren, 1. april eller 1. mai) vil arbeidstakernes organisasjoner rutinemessig si opp den eksisterende overenskomsten. Dette fremtvinger nye lønnsforhandlinger og mekling, og øker dermed faren for arbeidskamp. Siden avtaleperiodens utløp er på våren, oppstår faren for konflikt i Norge dermed på denne tiden av året.

Framdriften for opprettelse av ny overenskomst hos arbeidsgiver, eller revisjon av eksisterende overenskomst (tariffoppgjør), er lik hva forholdet til Riksmeklingsmannen gjelder. For skisse på slik framdrift, se skisse i artikkelen tariffoppgjør.

Rikskonflikter[rediger | rediger kilde]

Riksmeklingsmannen fører oversikt over hva meklingsinstitusjonen definerer som «rikskonflikter». Dette dreier seg i det vesentligste om konflikter som følge av revisjon av eksisterende overenskomst. Oversikten er ført fra 2005 og finnes på Riksmeklingsmannens nettside.

Dagsing / arbeidsnedsettelse[rediger | rediger kilde]

Mens streik normalt iverksettes for bedrifter omfattet av en overenskomst, åpner enkelte overenskomster også for såkalt dagsing eller arbeidsnedsettelse lokalt. Dette er et arbeidskampmiddel som tradisjonelt benyttes i industrien og innebærer at de ansatte helt eller delvis reduserer mengden utført arbeid, eksempelvis reduseres produksjonen til halvparten av et normalt dagsverk for virksomheten. Dagsing har vært et mektig kampmiddel i industrien, siden dagsing kan gjennomføres på den enkelte bedrift i lokale lønnsforhandlinger. Streik ved revisjon av en eksisterende overenskomst gjennomføres derimot landsdekkende og vil dermed omfatte flere bedrifter. Dagsing kan dermed fremtvinge ytterligere forbedringer i lønns- og arbeidsvilkår i den enkelte bedrift lokalt, ut over hva som allerede er fastsatt i den landsdekkende overenskomsten.

Politisk streik[rediger | rediger kilde]

Retten til politisk streik (mellom partene omtalt som politiske demonstrasjonsaksjoner) er hjemlet i Hovedavtalens bestemmelser, hvor det i eksempelvis NHO/LOs hovedavtale åpnes for streik av kortere varighet. Man kan således streike mot politiske myndigheters beslutning eller for å påvirke myndighetene til å ta et bestemt standpunkt i en sak. Politisk streik kan også være rettet direkte mot ledelsen i en bedrift.

Viktig her er at formålet med aksjonen ikke er å fremtvinge forandringer i de forhold som allerede er regulert i tariffavtalen. Politisk streik må altså rette seg mot noe annet enn lønns-og arbeidsvilkår som allerede er regulert mellom partene. Politisk streik blir ansett for lovlige siden formålet ikke er å endre tariffavtalen. Politisk streik er normalt kortvarig.

Politisk lockout fra arbeidsgivers side er en teoretisk mulighet, men vil sjeldent opptre, så sant ikke hovedsammenslutningene på både arbeidsgiver- og arbeidstakersidene går sammen, eksempelvis mot foreslåtte endringer i regelverk fra myndighetenes side.

Mens en politisk streik fra arbeidstakerorganisasjonens side vil bety at kun de organiserte nedlegger arbeidet, vil en politisk lockout ramme både organiserte og uorganiserte arbeidstakere i det virksomheten stenges helt eller delvis.

Lønn under konflikt[rediger | rediger kilde]

Ved iverksettelse av en streik sier i realiteten de ansatte i fellesskap (kollektivt) opp sin arbeidsavtale. I det arbeidet nedlegges opphører dermed arbeidsgivers plikt til å betale lønn. De ansattes fagforbund vil imidlertid gjerne ha bygget opp egne streikefond gjennom innbetalt kontingent. Og det utbetales etter egne regler streikestøtte fra en streikekasse.

Uorganiserte arbeidstakere som rammes av lockout fra arbeidsgivers side, har i utgangspunktet ikke krav på støtte.

Det ytes ikke offentlig støtte (arbeidsledighetstrygd) under arbeidskamp i Norge.

Streiketaktikk[rediger | rediger kilde]

Streiketaktikk har en lang historie. Det første kjente arbeidsopprøret fant sted mot slutten av det 20. egyptiske dynasti da arbeiderne organiserte streik i den kongelige byen Nekropolis. Grunnen var mangel på hvitløk, som arbeiderene brukte for å øke sin utholdenhet og generelle helse. Hendelsen ble nedskrevet i detalj på papyrus, som er bevart og nå befinner seg i Torino.[1]

I Norge har i de senere årene særlig opptrappingsstreiker vært kutymen, da de ansattes fagforeninger gjerne innledningsvis starter med bare å ta ut et mindre antall bedrifter i konflikt, for deretter å trappe opp eksempelvis ukentlig med stadig flere og flere bedrifter i streik. Dette øker oppmerksomheten om de ansattes krav, virker splittende på arbeidsgiverne, og rammer innledningsvis heller ikke en uskyldig tredjepart i samme grad som en total konflikt. Frykten for myndighetenes bruk av tvungen lønnsnemnd har også vært en medvirkende årsak til økt bruk av en slik opptrappingstaktikk.

Avslutning av streik[rediger | rediger kilde]

Streik avsluttes enten ved at arbeidsgiver kommer de ansatte i møte og skriver under på ny overenskomst eller motsatt at de ansatte gir opp og tilbyr seg å igjen møte på jobb. Effekten av streik i form av uttelling i kroner og øre har ofte vært diskutert. En streik kan ha større uttelling i form av økt følelse av samhørighet hos de ansatte samt politisk slagkraft, snarere enn uttelling i materiell vekst. Eksempelvis vil en streik av et par ukers varighet i form av tapt lønnsinntekt for den ansatte, kunne spise opp en gitt lønnsøkning (men heller politisk seier) på noen få kroner.

Streik kan også avsluttes med tvungen lønnsnemnd i form av lov fra Stortinget. Betingelsen loven stiller her er særskilt «fare for liv og helse»". Sist dette virkemiddelet ble tatt i bruk, var den 7. juni 2006, da Bjarne Håkon Hanssen avsluttet streiken Akademikerne hadde ført i 15 dager. Dette ble sterkt kritisert, da statsrådens eneste begrunnelse var hensynet til dyrehelse, noe det er tvilsomt om ligger innenfor det rettslig akseptable området for lønnsnemnd.

Bruk av tvungen lønnsnemnd i Norge har også vært kritisert av FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO.

Se også[rediger | rediger kilde]

Wikipedia-artikler om spesielle streiker[rediger | rediger kilde]

Filmer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ François Daumas, Ägyptische Kultur im Zeitalter der Pharaonen. München: Knaur Verlag, 1969, s. 309

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]