Panamahatt

Moderne panamahatt

Panamahatt er en bredbremmet herrehatt laget i Ecuador. Hatten er vevet av fibre fra Carludovica palmata, en palmeaktig plante. Hattene er vanligvis hvite eller strågule. Materialet i hatten gjør at hatten puster, slik at den er behagelig å bruke i varme strøk. Ofte bæres panamahatt sammen med lys dress i lin eller silke. Fra begynnelsen av 1900-tallet har hatten blitt assosiert med varme strøk langs kusten og er ofte brukt av lokalbefolkningen i tropiske områder.

Panamahatter er tross navnet ikke produsert i Panama. Stråhatter som ble vevet i Ecuador på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet ble i utgangspunktet skipet til Panama for videre eksport til Asia, Amerika og Europa. Resultatet var at handelsnavnet på hattene refererte til Panama i stedet for opprinnelsesstedet. Allerede i 1834 var «panamahatt» blitt det normale uttrykket for denne typen hatter.

Hatter av panama-typen ble laget i Ecuador allerede på 1600-tallet. Hatter helt opp til og med begynnelsen av 1900-tallet hadde flat brem. Utover på 1900-tallet ble det vanlig å presse hattene i mer moderne form tilsvarende en fedora-hatt. Hattene er likevel lette å forme, siden fibrene blir føyelige når de fuktes, slik at bæreren kan fukte hatten og forme den etter sitt eget ønske.

Den amerikanske presidenten Theodore Roosevelt inspiserer arbeidet med Panamakanalen 1904, her med panamahatt.

Panamahattens fortrinn i tropiske strøk førte til at den ble vanlig blant briter i koloniene i Afrika på 1800-tallet. I USA ble hatten mye brukt under gullrushet i California på midten av 1800-tallet, der mange av gullgraverne reiste via Panama. Populariteten økte ytterligere ved at president Theodore Roosevelt ble avbildet med panamahatt under sitt besøk i Panama under byggingen av Panamakanalen i 1904.

De finere panamahattene er vevet for hånd. Kunsten å veve slike ble registrert av UNESCOs liste over immateriell kulturarv i 2012.