Omvendt osmose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Omvendt osmose er en filtreringsmetode som ligner på membranfiltrering, men det er viktige forskjeller mellom omvendt osmose og filtrering. I membranfiltrering stanses partikler fordi de er større enn filterets åpninger og denne filtreringsmetoden skjer dermed uavhengig av trykk og partikkelkonsentrasjon på den løsningen som skal filtreres. I omvendt osmose skjer separasjonen av ulike stoffer ved diffusjon gjennom en halvgjennomtrengelig membran.

Prosessen skjer ved at man øker trykket i oppløsningen som skal renses slik at trykket blir høyere enn det osmotiske trykket mellom løsning (urenset væske) og løsemiddel (renset væske).

Eksempelvis vil det være en osmotisk trykkforskjell mellom saltvann og ferskvann når de to forbindes med en halvgjennomtrengelig membran. Denne trykkforskjellen fører til at vannmolekyler naturlig vandrer gjennom membranen fra ferskvanns- til saltvannssiden. Dersom trykket på saltvannet økes slik at det overstiger det osmotiske trykket, vil strømmen av vannmolekyler snu og prosessen kan for eksempel brukes til avsalting av havvann.

Omvendt osmotisk desalinasjonsanlegg er blant annet bygget opp på Gran Canaria, ved Jinamar kraftverk like sør for hovedstaden Las Palmas.

Det osmotiske trykket mellom saltvann og ferskvann kan også utnyttes som energi i et saltkraftverk.