Blåmandag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Blåmandag er i kristendommen mandagen i den uka i fasten begynner. Blåmandag er dagen etter fastelavnssøndag, mens fetetirsdag og askeonsdag er dagene som følger etter. Datoen for blåmandag varierer mellom 2. februar og 8. mars ut fra når påsken faller.

Det er mange forklaringer på opprinnelsen av ordet blåmandag.[1] En forklaring på ordet blåmandag er at alteret i kirkene i middelalderen ble dekket med et blått klede.[2] Fastens liturgiske farge fiolett var så dyr at mange kirker hadde ikke råd til den og i stedet brukte blå farge.[3] Skiftet til fastens farge skjedde mandag etter fastelavnssøndag, derav blåmandag.[3]

Blåmandag var i middelalderen en dag med redusert arbeid, og ordet fikk blant tyske håndverkere en generell betydning av en mandag som var helt eller delvis fri. I Danmark brukes blåmandag om mandagen etter konfirmasjonen, som tradisjonelt har vært fridag.

Blåmandag brukes også om en dag man kjenner seg elendig etter festing.[4]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Artikkelen Bevegelige merkedager viser datoer til 2109, dato for blåmandag er to dager før askeonsdag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Etymologie.info
  2. ^ PåskeordSpråkrådet
  3. ^ a b «Kyrkjebladet». Sokneråda i Giske. Besøkt 16. februar 2010. 
  4. ^ BlåmandagBokmålsordboka

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]