Dødsstraff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Verdenskart over land med dødsstraff pr 2012 - blått: avskaffet; grønt: avskaffet i fredstid; oransje: ikke avskaffet, men ikke i bruk; rødt: i bruk

Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom. Nesten alle samfunn har gjennom historien praktisert dødsstraff. De vanligste forbrytelsene som har vært knyttet til dødsstraff opp gjennom historien er mord, voldtekt og grov vold, men blasfemi og opposisjon til makthaverne har også blitt straffet slik en rekke steder.

Mord har i alle tider vært knyttet til dødsstraff. I bibelsk tid var dødsstraff ved steining vanlig ved helligbrøde, dvs. brudd på religiøse tabuer. I Norge var landsforræderi i krigstid knyttet til dødsstraff helt fram til 1979.

De forskjellige henrettelsesmetodene som har vært, og er, i bruk finnes i listen over henrettelsesmetoder.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Dødsstraff i Bibelen[rediger | rediger kilde]

Lovsamlingene i mosebøkene i Det gamle testamentet i Bibelen påbyr dødsstraff for en rekke religiøse og sosiale lovbrudd: det er for eksempel dødsstraff for ikke å være omskåret (1. Mos. 17:14), for å arbeide på helligdagen (2. Mos. 31:14), gjøre narr av Herren (3. Mos. 24:16), ha samleie under en menstruasjon (3. Mos. 20:18), for homofili (3. Mos. 20:13), for ikke å feire påske (4. Mos. 9:13), for voldtektsofre som ikke får ropt hjelp (5. Mos. 22:23), for den som forbanner sin far og mor (3. Mos 20) og for den som lager avguder (3. Mos 26). Den jødisk-kristne guden påbyr også israels folk å henrette alle nabofolk som ikke vil overgi seg i krig (5. Mos 20).

Skarpretterøks fra 1742. Øksa ble laget til Johann Caspar Öhlstein, en som var skarpretter i Trondheim i perioden 1744 - 1768. Norsk rettsmuseum

Dødsstraff i Norge[rediger | rediger kilde]

Frem til 1876[rediger | rediger kilde]

Norge avskaffet dødsstraff fullstendig i 1979[1], men den siste henrettelsen ble utført i 1948. Sivil dødsstraff ble avskaffet ved straffeloven av 1902. I perioden 1842 frem til 1902 ble 188 personer dømt til døden, men bare 20 av dem ble henrettet. Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876. Den eneste brukte henrettelsesmetoden på 1800-tallet var halshugging med øks. Skyting var anvendelig ved krigsrett, men ble aldri brukt før 1945. Henging ble avskaffet ved kongelig forordning av 20. februar 1789. Brenning på bål, drukning og radbrekking var formelt gyldige straffer helt frem til straffeloven av 1842, men ble ikke brukt siden tidlig på 1700-tallet.

Henrettelsene på 1800-tallet ble utført offentlig med et stort publikum. Opptil 5 000 personer kunne overvære en henrettelse. En prest var til stede, og den dømte ba «Fader vår» sammen med presten idet han/hun ble halshugget.

Henrettede norske forbrytere 1783-1814
Navn Leveår Henrettet Forbrytelse Offer Bøddel Rettersted
Anna Henriksdotter Østmo 1753-1783 9. oktober 1783 Fødsel i dølgsmål (barnedrap) To av sine barn Franz Gottschalck Lædel Flisa
Ole Jonsen Rørvik 1748-1784
Christen Caspersen Huslegaarden 1753-1786
Mons Olsen Rekve 1754-1786
Hans Pedersen -1787
Karen Farteinsdatter Nyseter 1766-1788
Trond Svendsen Finsteie 1771-1791
Hans Christensen Bakke -1791
Moses Samuelsen 1765-1791
Mikkel Hansen 1770-1792
Lars Løvåsen 1773-1792
Marit Syversdatter Karmhus 1768-1795
Arne Nielsen Klemmen 1774-1796
Knud Olsen 1759-1796
Hans Henriksen Onsrud 1772-1798
Engebreth Rasmussen 1757-1798
Sigurd Evensen Sordal 1770-1798 6. november 1798 Drap Kjæresten, Rannei Olavsdotter Hegland Nils Froholt Sordal, Bygland
Anders Lysne 1764-1803
Peter Walberg 1780-1805 13. august 1805 Drap og mordbrann Jørand Egelbertsdatter og sønnen Engebreth Anton Lædel Tanbergmoen, Norderhov
Gjermund Kittelsen Tingstå 1764-1806
Amund Gulbrandsen Kirkebystuen 1771-1807
Nils Toldsteen 1778-1807
Ole Bergmann 1767-1807
Peter Jonasson Westerström 1799-1809
Christian Amundsen Bjerkeset 1784-1810
Ole Steffensen Føre 1775-1812
Henrettede norske forbrytere 1815–1876
Henrettet Dato Forbrytelse Offer Bøddel Rettersted
Anders Flatebydalen 14. oktober 1815 rovmord Gunder Gjestang Anton Lædel Galgeberg, Oslo
Johannes Lohne 7. mai 1816 mord Simon Myklebust (svoger) Johannes Mühlhausen Dingmoen, Fjaler
Ola Folahefte 12. oktober 1816 mord Tarjei Bratterud (elskerinnes mann) Anton Lædel Stavern, Vestfold
Hans Skreksrudhagen 28. august 1817 mord Lisbeth Skreksrudhagen (hustru) Anton Lædel Galgebakken, Kongsvinger
Brede Nord 28. august 1817 postran Posten Anton Lædel Kambo, Moss
Hans Kragerud 1818 mord Maria Nielsdatter (kjæreste) Anton Lædel Spydeberg, Østfold
Nils Tune 11. september 1818 mord Even Sogla (onkel) Anton Lædel Ål, Hallingdal
Ole Sundby 17. september 1821 mord Peder Sundby (far) Anton Lædel Odalen, Hedmark
Jens Amundsen Fenstad 9. november 1825 falskmyntneri staten Johannes Mühlhausen Bergen
Hågen Pohlstadmoen 2. mars 1827 rovmord to svensker Anton Lædel Åmot, Hedmark
Hans Haugene 2. mars 1827 rovmord to svensker Anton Lædel Åmot, Hedmark
Erik Guslund 3. juli 1828 mord Johannes Johannesen Anton Lædel Skjeberg, Østfold
Hans Torper 24. juli 1829 giftmord Tor Krosby (svoger) Anton Lædel Eidsberg, Østfold
Tarald Midtås 24. juli 1829 giftmord Tor Krosby Anton Lædel Eidsberg, Østfold
Martin Petersen 25. juli 1832 rovmord Jørgen Hammerseng Anton Lædel Fåberg, Oppland
Anne Forrestadstuen 22. september 1832 mord 8 barn Anton Lædel Ringebu, Oppland
Marit Forrestadstuen 22. september 1832 mord 8 barn Anton Lædel Ringebu Oppland
Nils Narumseie 7. september 1833 mordbrann 8 personer (hevn) Anton Lædel Land, Oppland
Christian Sand 19. september 1833 mord Karen Pedersdatter (kjæreste) Anton Lædel Odalen, Hedmark
Steen Øfstad 13. november 1833 postran Posten Torbjørn Pedersen Fusa, Hordaland
Ole Sevlid 18. desember 1834 rovmord Tollef Kittilsen Guttorm Lædel Stengelsmoen, Kongsberg
Ole J. Berg 19. september 1838 rovmord Søren Rogn Guttorm Lædel Blokkhustangen, Brevik
Johannes Eggum 28. mai 1841 giftmord kone og barn Samson Isberg Sogndal, Sogn og Fjordane
Peder Hagebøen 29. januar 1842 mord Britt Hagebøen (kjæreste) Lars Hyll Nesset, Romsdal
Peder Sydfjordskar 6. februar 1845 mordbrann 2 personer Carl Fredrik Wenberg Austerelva, Nordland
Ingeborg Grønli 5. april 1845 mord Ole Grønli (far) Samson Isberg Fresvik, Sogn og Fjordane
Peder Ringeneie 20. oktober 1847 mord Anne Ringeneie (hustru) Samson Isberg Jongsåsen, Bærum
Maren Jektvik 11. juni 1849 giftmord Ole Jektvik (mann) Lars Hyll Hitra, Sør-Trøndelag
Jens Halden 4. juni 1850 rovmord Peder Gullikstad Samson Isberg Trondhjem
Aslak Jacobsen Hætta 15. oktober 1854 mord Lars Bucht og Carl Johan Ruth Samson Isberg Alta, Finnmark
Mons Aslaksen Somby 15. oktober 1854 mord Lars Bucht og Carl Johan Ruth Samson Isberg Alta, Finnmark
Christian Harebakke 23. mai 1857 rovmord Jon Sagstuen Samson Isberg Ringsaker, Hedmark
Jakob Kvashiller 7. oktober 1858 mord Marthe Kvashiller (hustru) Samson Isberg Luster, Sogn og Fjordane
Even Gloppenstuen 9. november 1860 mord Gunhild Gloppenstuen (hustru) Samson Isberg Biri, Oppland
Elias Dahlgren 31. august 1861 rovmord Eli Lien Samson Isberg Idd, Østfold
Ole Moland 30. oktober 1861 giftmord Serina Moland (hustru) Samson Isberg Kabelvåg. Nordland
Peder Marken 24. november 1862 giftmord Maren Marken (mor) Samson Isberg Rendalen, Hedmark
Ole Stokkestadeie 21. august 1863 mord kone og barn Samson Isberg Vågå, Oppland
Friedrich Wilhelm Priess 20. april 1864 rovmord Knut Grøte Samson Isberg Etterstad, Oslo
Knud Simonsen 20. april 1864 rovmord Knut Grøte Samson Isberg Etterstad, Oslo
Olaves Andersson 17. juli 1868 rovmord Margrete Vestvollen Theodor Larsen Lillestrøm, Skedsmo
Jakob Alexander Jakobsen Wallin 25. januar 1876 mord Erik Hammer (hevn) Theodor Larsen Bergen
Sofie Johannesdotter 18. februar 1876 giftmord 3 personer Theodor Larsen Halden, Østfold
Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen 25. februar 1876 rovmord Even Dæhlin Theodor Larsen Løten, Hedmark
Giljotin, et apparat for henrettelse ved halshugging. Modellen på bildet ble brukt i Baden i Tyskland mellom 1856 og 1932
«Injiseringsrommet» i San Quentin-fengslet i USA 2010 der de dømte får dødssprøyta

1876-1979[rediger | rediger kilde]

Fra 1876 frem til andre verdenskrig ble det ikke gitt noen dødsdommer som ble utført i Norge. Under krigen ble det avgitt rundt 300 dødsdommer mot nordmenn av den tyske okkupasjonsmakt, og omtrent 400 ble henrettet.[2] Etter krigen ble det gitt dødsdom til 72 personer i Norge etter dom i det norske landssvikoppgjøret. 35 fikk omgjort straffen, men 25 nordmenn,[3] deriblant Vidkun Quisling, statsminister i Norge i krigsårene, ble henrettet. I tillegg ble 12 andre,[4] i hovedsak tyskere, dømt og henrettet for krigsforbrytelser. De fleste av landssviks-henrettelsene ble utført ved skyting. Ragnar Skancke var den siste som ble henrettet i Norge, etter dom i landssvikoppgjøret. Dette skjedde 28. august 1948.[5] I 1979 ble avretting også forbudt i forbindelse med krig.

For liste se: Personer henrettet i Norge etter krigen

Dødsstraff i USA[rediger | rediger kilde]

32 av de 50 delstatene i USA praktiserer dødsstraff, ettersom Maryland avskaffet det i 2013, i tillegg til de føderale myndighetene.[6] Hver stat har egne lover når det gjelder praktisering av dødsstraff. USA har alltid praktisert dødsstraff, bortsett fra i en periode mellom 1967 og 1976. 1 047 personer har blitt henrettet siden 1976 (pr. 21. september 2006).[7] Totalt sitter det i dag 3 366 personer på dødscelle i USA.[8] Bare Kina, Iran og Saudi-Arabia henretter flere innsatte enn USA. Henrettelse av ungdomsforbrytere, som var under 18 år i gjerningsøyeblikket, ble i 2005 erklært grunnlovsstridig av høyesterett i USA, og kan derfor ikke lenger praktiseres etter statlige lover.[9]

Den mest brukte henrettelsesmetoden i dag er giftsprøyte, som er tillatt i alle de 32 delstatene. Enkelte stater tillater den domfelte å velge henrettelsesmetode. I Nebraska var lenge kun den elektriske stol tillatt. Straffemetoden ble funnet lovstridig og i 2009 ble giftsprøyten introdusert og gjeldende også der.

Delstater[rediger | rediger kilde]

  • North Carolina: Dødsstraff praktiseres ikke for tiden, ettersom delstatens medical board har vedtatt at leger ikke kan delta i henrettelser. (Delstatens – og føderale lover, krever deltakelse av lege ved enhver henrettelse.)
  • Illinois: Guvernøren i Illinois skrev 9. mars 2011 under en erklæring om avskaffelse av dødsstraff[10], med virkning fra 1. juli 2011. Samtidig ble de 15 som satt på dødscelle overført til livsvarig fengsel.[11]
  • Washington er en av få delstater hvor den dødsdømte kan velge hengning som avretting, og den ene av to delstater i USA hvor noen er blitt hengt etter at USAs Høyesterett gjenåpnet for dødsstraff på 70 tallet. Den andre delstaten med hengning, Delaware, har siden avskaffet denne metoden. Den dødsdømte kan også velge å bli henrettet ved giftsprøyte i stedet.

Dødsstraff i Kina[rediger | rediger kilde]

Kina er det landet i verden som dømmer flest til døden. Dødsstraff i Kina er imidlertid forbundet med stor usikkerhet, siden myndighetene i landet ikke gir informasjon i særlig grad. Mange opererer derfor med 3 400+ årlige avrettinger. Professor i sosiologi Børge Bakken (universitetet i Hongkong), som forsker på kriminalitet og straff i Kina og har sine opplysninger fra interne kinesiske kilder, hevder imidlertid at det ble henrettet omkring 15 000 personer årlig i perioden 19972000.[12] Til nå har avretting skjedd med nakkeskudd.

Fram til nå har dødsstraff kunnet ilegges av en rekke ulike domstoler i Kina, uten ankerett til Høyesterett. Slik ankerett var ment å skulle innføres fra årsskiftet 2006/2007, men et tilsvarende vedtak ble også gjort i 1979, 1996/1997, uten at det førte til noe mer.

Dødsstraff i Japan[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Dødsstraff i Japan

Dødsstraff har vært en del av det japanske straffesystemet i århundrer. I dagens straffelov kan tolv forbrytelser straffes med døden, men i praksis er det kun to av disse, mord og ran som forårsaker dødsfall, som har ført til dødsstraff siden 2. verdenskrig.

Den eneste lovlige henrettelsesmetoden er henging. Japan har ikke gjort noen nevneverdige endringer i sin henrettelsesmetode siden 1873, da en ny type galge ble produsert etter et mislykket hengingsforsøk.[13]

Alle henrettelsesordrer må signeres av justisministeren personlig.

Antallet henrettede hvert år er lavt sammenlignet med USA og Kina. De siste 20 årene har det vært fire henrettelser i snitt hvert år, med 0 og 15 som ytterpunkter i henholdsvis 2011 og 2008.

Alderen på dødsdømte ligger mellom 26 og 85, og tiden fra dom til fullbyrdelse av straffen ligger mellom rundt 3 og 30 år. Det store flertallet av dødsdømte er menn, kun fire kvinner er blitt henrettet siden 1950.[14]

Dødsdømte fanger blir informert om sin egen henrettelse kun timer før den finner sted, og både denne og annen praksis rundt henrettelser og livet til de dødsdømte fangene i fengsel har ført til internasjonal kritikk.[15]

85,6 prosent av japanere er for dødsstraff, ifølge en statlig undersøkelse fra 2010.[16]

Dødsstraff i verden[rediger | rediger kilde]

Dødsstraff er avskaffet i de fleste europeiske land, men praktiseres stadig i mange utviklingsland og i USA. De første landene som avskaffet dødsstraff i sine konstitusjoner var Tyskland og Costa Rica, i 1949 (én tysk delstat, Hessen, har formelt dødsstraff, men praktiserer den ikke).

De to siste henrettelsene i Storbritannia fant sted (ved henging) i 1964, da det ble innført en femårig prøvestans på dødsstraff. Prøvestansen ble gjort permanent i 1969. Frem til 1998 ga imidlertid loven adgang til å idømme dødsstraff for høyforræderi i krigs- og fredstid. Da ble den siste funksjonelle galgen, som stod oppført i Wandsworth-fengslet i London, omsider demontert og fjernet.

I 1975 fant de siste henrettelsene sted (ved skyting) i Spania, tre år før dødsstraff ble opphevet ved lov. Det siste landet i Vest-Europa som praktiserte dødsstraff var Frankrike, der giljotinen siste gang ble brukt i 1977, for deretter å avskaffes fire år senere. I 1981 forekom den siste henrettelsen i Øst-Tyskland, som opphevet dødsstraffen i 1987. De fleste andre tidligere østblokkland avskaffet dødsstraffen i årene etter kommunismens sammenbrudd, den eneste europeiske staten som fortsatt praktiserer dødsstraff er Hviterussland.

Ifølge Amnesty Internationals årlige rapport om dødsstraff var det i 2004 utført 3 797 henrettelser i 25 land. 90 prosent av dem fant sted i Folkerepublikken Kina.

De tolv landene som utførte flest henrettelser i 2004 var:

Land Henrettelser Henrettelser pr. 100 millioner innbyggere
1 Folkerepublikken Kina >3 400 260
2 Iran >159 230
3 Vietnam >64 77
4 USA 59 20
5 Saudi-Arabia >33 130
6 Pakistan >15 9,4
7 Kuwait >9 400
8 Bangladesh >7 5
9 Egypt >6 7,9
10 Singapore >6 140
11 Jemen >6 30
12 Hviterussland >5 48

Status 2010[rediger | rediger kilde]

I 2010 ble minst 527 mennesker henrettet i 23 land. 58 land har fremdeles dødsstraff i lovverket og over 25.000 mennesker sitter i dødsceller rundt om i verden. I desember 2010 vedtok FNs hovedforsamling en resolusjon der alle stater ble oppfordret til å avskaffe dødsstraffen.[17]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ ««Dødsstraff-oversikt»». Amnesty International. 15.04.2008. Besøkt 7. mai 2010. 
  2. ^ Kildenett.no – Dødsstraff under og etter andre verdenskrig
  3. ^ Dagbladet – Derfor ble de dømt til døden
  4. ^ Kildenett.no – Dødsstraff under og etter andre verdenskrig
  5. ^ Nettavisen – Den siste i Norge henrettet
  6. ^ «State by state information». Death Penalty Information Center. Besøkt 06. juni 2013. 
  7. ^ «Executions by year». Death Penalty Information Center. 21. september 2006. Besøkt 12. oktober 2006. 
  8. ^ «Death Row USA». Death Penalty Information Center. 1. juli 2006. Besøkt 12. oktober 2006. 
  9. ^ «Roper v. Simmons, No. 03-633». Death Penalty Information Center. 1. mars 2005. Besøkt 12. oktober 2006. 
  10. ^ «Illinois Abolishes Death Penalty; 16th State to End Executions», ABC News 9. mars 2011
  11. ^ «Dødsstraff er historie i Illinois», Dagbladet 10. mars 2011
  12. ^ Øyvind Tormod Grosvold. 30. november 2006. «Henretter 15 000 årlig». Utenriks, NRK
  13. ^ Johnson, D.T., 2005. The death penalty in Japan: Secrecy, Silence, and Salience. I A. Sarat og C. Boulanger, (red). The Cultural Lives of Capital Punishment. Stanford: Stanford University Press. S. 251–273.
  14. ^ The Asahi Shinbun/Tamura, T., 27. september 2012. Woman among 2 death-row inmates executed in Japan. Besøkt 20. april 2013.
  15. ^ Amnesty International, 2006. “Will this day be my last?” The death penalty in Japan. London: Amnesty International Publications Besøkt 17. februar 2013.
  16. ^ Bloomberg/Alpeyev, P., 6. februar 2010. Record 86% of Japanese Support Death Penalty, Yomiuri Reports. Besøkt 6. februar 2013.
  17. ^ Bøddel: Ingen komplisert jobb å henrette folk ABC-nyheter, besøkt 16. november 2011

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]