Logistikk

Opprydning: Denne artikkelen trenger en opprydning for å oppfylle Wikipedias kvalitetskrav. Du kan hjelpe Wikipedia ved å forbedre den. Mangler som er blitt anført: trenger wikifisering

Logistikk er kunnskapen om utforming og effektiv styring av enheter som skal flyttes mellom ulike steder, hvor koordinering med andre enheter er viktig. Enhetene kan være varer, informasjon, energi eller til og med personer. Stedene kan være fysiske eller virtuelle.

Den moderne forståelsen av logistikk har sitt opphav fra militærets anvendelse av ulike matematiske optimeringsteknikker på transport- og forsyningsproblematikk, spesielt under andre verdenskrig. Disse metodene ble etter krigen overført bedriftenes lagrings- og transportproblemer for å fremheve en vares tids -og stedsnytte for bedriftens kunder.

Landene i Skandinavia markerte på verdensbasis tidlig en overlegen forståelse for en materialstrøm og de interne og eksterne funksjoner, relasjoner og fysiske aktiviteter bundet sammen i en helhetlig betraktningsmåte, fra en vareeiers synsvinkel. Planlegging, utvikling, styring og kontroll av vare fra råvareleverandør til sluttforbruker er nøkkelord. Det skandinaviske synet på logistikk (ref. materialadministrasjon) var lenge avgrenset det som var vanlig i andre land, ved vektleggingen på helthetstenkning, koordinasjon og samspill mellom alle funksjoner og aktører i matialstrømmen, i motsetningen til det internasjonalt vanlige fokus på delproblemer knyttet til transportørenes, lagrenes og terminalenes forsynings- og ditribusjonsproblemer. Optimeringsteknikker brukt på delproblemer refererer ofte til "materialstyring", som er en klar motsetning til Materialadministrasjonen ved at det ved MS er snakk om å optimere delprosesser ut fra en gitt varestrøm, mens det i MA er snakk om å styre selve strømmen av varer.

På slutten av 1980-tallet begynte likevel innholdet i det amerikanske begrepet "business logistics" å nærme seg den i skandinaviske materialadministrasjonen, og termen "logistikk" er i dag å regne som synonymet med disse to.

"Totalkostnadsprinsippet" står sentralt i den tidlige utviklingen av totalsynet på avveininger mellom kostnader og inntekter ifbm. leveringsservice og kundetilfredshet, og følgelig logistikk som en del av bedriftens konkurransekraft.

Fremragende vareproduserende bedrifter i Japan brakte på 1970/80-tallet "Just In Time-filosofien" på banen, et metodesyn som skulle revolusjonere en rekke store bedrifters interneffektivitet, ved redusering av maskinomstillingstider, varer i arbeid og kapital bundet i lager med den hensikt å tilpasse all produksjon etter kundebehov, også kjent under navnet lean.

Dette reiste nye spørsmål til optimal grad av "totalkapitalens rentabilitet", som er et mål for summen av en virksomhets likvide midler delt på total omsetning, multiplisert med dens fortjenesteprosent ved avkastningen av solgte varer.

Logistikk som konkurransekraft betoner behovet for en samordnet styring av bedriftsinterne funksjoner (innkjøp/forsyning, produksjon/bearbeiding og markedsføring/ditribusjon) så vel som relasjoner utenfor bedriftens "fire vegger" som leverandør- og kundesamarbeid. Sistnevnte har en klar sammenheng med det nyere begrepet "Supply Chain Management", som fokuserer på mindre kostnader og økte inntekter for samtlige eksterne aktører/bedrifter i samme varestrøm, gjennom utstrakt samarbeid i en felles materialstrøm.

Eksterne lenker

• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av logistikkoperatør