Köppens klimaklassifisering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Köppen-Geiger klimakart

Köppens klimaklassifisering er et av de mest brukte klimaklassifiseringssystemene. Det ble utviklet av den tyske klimatologen Wladimir Köppen rundt 1900. Han gjorde senere flere utbedringer av systemet. Systemet kombinerer årlige og månedlige normaler av temperatur og nedbør i samsvar med vegetasjonsfordelingen på jorden.

Klimasoner[rediger | rediger kilde]

Köppens skjema deler klimaet inn i fem klimasoner i tillegg til flere klimatyper og klimaundertyper. Hvert enkelt klima blir representert ved en bokstavkode på to til fire bokstaver.


Gruppe A: Tropisk klima[rediger | rediger kilde]

Tropisk klima har konstant høy temperatur (i havnivå og lave nivå). Alle månedene i året har en middeltemperatur over 18 °C.

Tropiske klimatyper[rediger | rediger kilde]

  • Tropisk regnklima (Af): Alle tolv månedene har en nedbørnormal på minst 60 mm. En finner vanligvis dette klimaet innenfor 5–10º fra ekvator, men i Mellom-Amerika kan de strekke seg så langt som 25º fra ekvator. Dette klimaet er dominert av den intertropiske konvergenssonen året rundt, og har lite årtidsvariasjon. Regnskogene i verden har tropisk regnklima.
    Steder:
    Singapore
    Store deler av Brasil.
    • Enkelte av områdene som har dette klimaet har jevnt fordelt nedbør gjennom hele året (f.eks. Stillehavskysten av nordvestlige Sør- og Sentral-Amerika fra Ecuador til Costa Rica), men i mange tilfeller er perioden da sola står høyest og dagene er lengst den våteste (som i Indonesia). Andre områder (som Malaysia) er våtest når sola står lavest og dagene er kortest.
    • Enkelte områder med dette klimaet finner man i ytterkanten av tropene, og nesten bare på den sørlige halvkulen. Et sted er Santos i Brasil.

Merk at en kan ha visse klimatiske variasjoner gjennom året også i den tropiske sonen, men en har bare små forskjeller i tallet på timer med dagslys og i månedlige (eller daglige) temperaturvariasjoner gjennom året. De klimatiske variasjonene er mindre tydelige enn i den tempererte sonen, og det er stort sett nedbørsfordelingen gjennom året som varierer.

  • Tropisk monsunklima (Am): Denne typen klima er mest vanlig i Sør-Asia og Vest-Afrika og kommer som et resultat av monsunen. Monsunvinden endrer retning med årstiden. Steder med dette klimaet får mindre enn 60 mm i den tørreste måneden, men mer enn (100 – (total årlig nedbør {mm}/25)).
    Steder:
    Guinea
    Bangladesh
    • Enkelte andre områder passer også inn i denne kategorien, og disse blir kalt passatvind littoralklima fordi østlige vinder fører med seg nok nedbør i «vintermånedene» til at klimaet ikke blir tropisk savanneklima. Jakarta i Indonesia og NassauBahamas er slike steder.
  • Tropisk savanneklima (Aw): Denne typen klima har tydelige tørkeperioder, der de tørreste månedene har mindre enn 60 mm nedbør og i tillegg mindre enn (100 – (total årlig nedbør {mm}/25)).
    Steder:
    Bangalore, India
    Veracruz, Mexico
    Townsville, Australia.
    • De fleste områdene med slikt klima finner man i de ytre områdene av den tropiske sonen, men av og til også innenfor tropene (som San Marcos i Colombia).
    • Av og til blir As brukt istedenfor Aw hvis tørketiden oppstår mens solen står høyt på himmelen og dagene er lange. Dette er tilfelle i deler av Hawaii, Øst-Afrika (Mombasa, Kenya) og Sri Lanka (Trincomalee).

Gruppe B: Tørt klima[rediger | rediger kilde]

Dette klimaet er karakterisert ved at nedbøren er mindre enn den potensielle evapotranspirasjonen. Grenseverdiene er som følger:

  • For å finne grenseverdien for nedbøren (i millimeter) kan en multiplisere den årlige middeltemperaturen i ºC med 20, så legge til 280 om 70 % eller mer av den totale nedbøren kommer i det halvåret sola står høyest på himmelen (april-september på nordlige halvkule, oktober-mars på sørlige), eller legge til 140 om 30–70 % av den totale nedbøren kommer i denne perioden, eller 0 om mindre enn 30 % av den totale nedbøren kommer i denne perioden.
  • Hvis den totale nedbøren er mindre enn halvparten av grenseverdien for gruppe B, blir klimaet klassifisert som BW (ørkenklima). Hvis den totale nedbøren er mindre enn grenseverdien, men mer enn halvparten av grenseverdien blir klimaet klassifisert som BS (steppeklima).
  • En kan legge til en tredje bokstav for å indikere temperaturen. Tidligere betegnet h klima på lave breddegrader (årlig middeltemperatur over 18 ºC), k klima betegnet midlere breddegrader (årlig middeltemperatur under 18 ºC). I dag er det derimot vanlig å bruke h når den kaldeste måneden har middeltemperatur over 0 ºC, og k blir brukt når minst en av månedene har middeltemperatur under 0 ºC.
    Steder:
    Sahara (BWh)
    Turfan, Xinjiang, Kina (BWk)
    Cobar, New South Wales, Australia (BSh)
    Murcia, Spania (BSh)
    Medicine Hat, Alberta, Canada (BSk).
    Enkelte ørkenområde på vestkystsiden av tropiske eller nær-tropiske område har lavere temperaturer enn andre område på same breddegrad (på grunn av kalde havstraumar nær kysten). Desse områdene har ofte tåke og lave skyer, selv om disse områdene er blant de tørreste på jorda med omsyn på nedbørmengdene de får. Dette klimaet blir av og til merka BWn og sted på dette finn en i Lima, Peru og Walvis Bay, Namibia.
  • Av og til blir det lagt til en fjerde bokstav for å indikere om det er en markert forskjell i nedbørmengde mellom vinter og sommer. Den våteste måneden skal da ha minst 60 mm normalnedbør hvis alle tolv månedstemperaturene er over 18 ºC, eller 30 mm hvis ikke. I tillegg må de ha minst 70 % av den totale nedbøren i samme halvår. Bokstaven som blir brukt indikerer imidlertid når den «tørre» tiden oppstår, ikke den «våte». Dette fører til et skille slik at at Khartoum, Sudan har BWhw, Niamey, Niger BShw, El Arish, Egypt BWhs, Asbi'ah, Libya BShs, Umnugobi, Mongolia BWkw, og Xining, Kina BSkw. BWks og BSks eksisterer ikke hvis en har under 0 ºC i den kaldeste måneden. Om kravene for w eller s ikke er oppfyllt, legges det ikke til en fjerde bokstav.

Gruppe C: Temperert klima[rediger | rediger kilde]

Dette klimaet har en middeltemperatur over 10 ºC i de varmeste månedene, og de kaldeste månedene en middeltemperatur mellom –3 °C og 18 °C.

  • Den andre bokstaven indikerer nedbørmønsteret. w indikerer tørre vintre. Den tørreste vintermåneden har en normalnedbør som er mindre enn en tidel av den våteste sommermånedens nedbørmengde. En variant stiller krav om at også at den tørreste vintermåneden skal ha en nedbørnormal mindre enn 30 mm. s indikerer tørre sommere. Den tørreste sommermåneden skal ha en nedbørnormal mindre enn 30 mm eller en tredel av den våteste vintermånedens nedbørmengde. f blir brukt når nedbøren er så jevnt fordelt over året at ingen av vilkårene for w og s er oppfyllt.
  • En tredje bokstav indikerer hvor varm sommeren er. a indikerer at den varmeste måneden har en middeltemperatur over 22 ºC. b indikerer en middeltemperatur under 22 ºC der minst fire av månedene har en middeltemperatur over 10 ºC. c tyder at tre eller mindre av månedene har en middeltemperatur over 10 ºC.

Tempererte klimatyper[rediger | rediger kilde]

  • Middelhavsklima (Csa, Csb): Denne typen klima har en vanligvis på vestsiden av et kontinent mellom 30º og 45º. Disse klimasonene ligger i polarfrontområde om vinteren og har dermed moderate temperaturer og ustabilt vær med regn. Sommerene er varme og tørre på grunn av subtropiske høytrykk, med unntak av områder ved kystområder som får milde somre, der kalde havstrømmer kan føre til tåke, men motvirke regn.
    Steder:
    Palermo, Italia (Csa)
    Antalya, Tyrkia (Csa)
    Madrid, Spania (Csa)
    Porto, Portugal (Csb)
    San Francisco, California (Csb)
    Victoria, British Columbia, Canada (Csb)
    Puerto Montt, Chile (Csb).
  • Fuktig subtropisk klima (Cfa, Cwa): Dette klimaet opptrer i indre strøk og ut mot østkystene av Nord-Amerika, Sør-Amerika og Kina. I motsetning til Middelhavsklima er sommerene fuktige med ustabile tropiske luftmasser eller pålands passatvind. I Øst-Asia kan vintrene være tørre (og kjøligere enn andre steder på samme breddegrad) under påvirkning av Sibirhøytrykket og sommerene våte under påvirkning av av monsunen.
    Steder:
    Houston, Texas (Cfa – jevn nedbørfordeling)
    Brisbane, Australia (Cfa – sommerene våtere enn vintrene)
    Atlanta Georgia, USA (Cfa)
    Jalta, Ukraina (Cfa – sommerene tørrere enn vintrene)
    Luodian, Guizhou, Kina (Cwa)
    Porto Alegre, Brasil (Cwa)
  • Maritimt klima (Cfb, Cwb): Cfb-klima har en på vestsiden av kontinent mellom 45º og 55º, vanligvis like ved polsiden av Middelhavsklima, men i Australia finner en dette klimaet sør for det fuktige subtropiske klimaet og på noe lavere breddegrader. I Vest-Europa finner en dette klimaet opp til 63ºN (som inkluderer store deler av kysten langs Norge). Dette klimaet blir påvirka av polarfronten hele året, med tilhørende ustabilt og ofte skyet vær. Sommerene er forholdsvis kjølige på grunn av skydekket, mens vinterne er mildere enn i andre klimasoner på samme bredder.
    Steder:
    Limoges, Frankrike (Cfb – jevn nedbørfordeling)
    Langebaanweg, Sør-Afrika (Cfb – sommerene våtere enn vintrene)
    Prince Rupert, British Columbia, Canada (Cfb – sommerene tørrere enn vintrene).
    Bergen, Norge (Cfb)
    Cfb klima har en også i høyere strøk i visse tropiske områder der klimaet ellers ville ha vært tropisk regnklima om dette ikke hadde vært for høyden. Bogotá, Colombia er kanskje det beste stedet.
    Cwb har en bare i høyere strøk der klimaet elles ville ha vært tropisk savanneklima.
    Steder:
    Addis Abeba, Etiopia
    Mexico by, Mexico
    Campos do Jordão, Brasil
    Curitiba, Brasil.
  • Maritimt Subarktisk klima (Cfc): Dette klimaet har en på polsiden av det maritime tempererte klimaet, og bare i en smal kyststripe på vestsiden av kontinent som ligger nær polene. På nordlige halvkule gjelder det også øyene som ligger utenfor kysten langt mot nord.
    Steder:
    Punta Arenas, Chile (Cfc – jevn nedbørfordeling)
    Monte Dinero, Argentina (Cfc – sommerene våtere enn vintrene)
    Reykjavík, Island (Cfc – jevn nedbørfordeling)
    Tórshavn, Færøyene (Cfc – sommerene tørrere enn vintrene)
    Harstad (Cfc – jevn nedbørfordeling).

Gruppe D: Kontinentalt klima[rediger | rediger kilde]

Dette er klima med de varmeste månedenes middeltemperatur over 10 ºC, og den kaldeste måneden under –3 °C. Disse sonene er vanlig i de indre områdene av Eurasia og Nord-Amerika og på Sveriges og USAs østkyst 40–60°N. På sørlige halvkule er denne typen klima svært sjelden på grunn av mindre landmasser og svært små landmasser sør for 40ºS. Unntaket er høyere områder av New Zealand.

  • De andre og tredje bokstavene betegner som for gruppe C nedbørmønsteret og hvor varm sommeren er, mens en tredje bokstav, d, indikerer at tre eller færre måneder har middeltemperatur over 10 ºC og en minimumstemperatur under –38 °C i den kaldeste måneden.

Kontinentale klimatyper[rediger | rediger kilde]

  • Fuktig kontinentalklima (Dfa, Dwa, Dsa): Dfa klima har en vanligvis på breddegrader rundt 40º. I Øst-Asia strekk Dwa klima seg lenger sør på grunn av Sibirhøytrykket, som også fører til tørrere vintrer. Sommerene kan derimot vere våte på grunn av monsun.
    Steder:
    Chicago, USA (Dfa)
    Seoul, Sør-Korea (Dwa).
    Dsa har en bare i høyere strøk nær område med Middelhavsklima, slik som Cambridge, Idaho og Saqqez i Iran.
  • Kontinentalklima med varme somre eller halvpolere klima (Dfb, Dwb, Dsb): Dfb og Dwb klima finn en vanligvis rundt 50ºN i Nord-Amerika, og rundt 60ºN i Sentral- og Øst-Europa og Russland, mellom maritimt klima og kontinentalt polarklima.
    Steder:
    Moncton, Canada (Dfb)
    Minsk, Kviterussland (Dfb)
    Vladivostok, Russland (Dwb).
    Stockholm, Sverige (Dfb)
    Oslo (Dfb)
    Dsb har en i høyere strøk, hovedsakelig i Nord-Amerika, der en elles ville hatt Middelhavsklima.
  • Kontinentalt subarktisk klima (Dfc, Dwc, Dsc): Dfc og Dwc klima har en på polsiden av de andre gruppe D klimasonene, for det meste rundt 50ºN, selv om det kan strekke seg så lang nord som 70ºN.
    Steder:
    Sept-Îles, Quebec, Canada (Dfc)
    Anchorage, Alaska (Dfc)
    Irkutsk, Russland (Dwc).
    Kirkenes (Dfc)
    Dsc, som Dsa og Dsb, har en bare i høyere område der en ellers ville hatt Middelhavsklima.
    Sted:
    Galena Summit, Idaho.
  • Kontinentalt polarklima med svært harde vintre (Dfd, Dwd): Dette klimaet har en bare øst i Sibir. Steder som Verkhojansk og Ojmjakon får svært lave temperaturer om vinteren, de laveste på hele nordlige halvkule.

Gruppe E: Arktisk klima[rediger | rediger kilde]

Dette klimaet er karakterisert ved temperaturer under 10 ºC i alle månedene.

Hvis nedbøren er jevnt fordelt kan en bruke ETf. Her gjelder de samme reglene som for gruppe C og D, men i tillegg må den våteste måneden ha minst 30 mm nedbør (gruppe E kan være like tørr og tørrere enn gruppe B, men fordampinga er mye mindre).

Klimasoner i Norge[rediger | rediger kilde]

Norge kommer inn under flere av klimasonene i Köppens klimaklassifisering, hovedsakelig innenfor de tempererte og de kontinentale klimasonene. Kyststrøkene fra vestsiden av ytre Oslofjord og helt nord til Troms har maritimt klima (gruppe C). Indre områder av Østlandet, Sørlandet og Trøndelag har kontinentalt klima med varme somre, mens sørlige deler av Finnmark har kontinentalt polarklima (gruppe D). Fjellstrøkene og Svalbard har tilnærmet arktisk klima (gruppe E).

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Enkelte klimatologer mener at Köppensystemet kan gjøres bedre, særlig med tanke på gruppe C som mange mener spenner over et for stort område. I 1966 foreslo John Griffiths ei ny subtropisk klimasone, som har middeltemperatur i de kaldeste månedene mellom 6 ºC og 18 ºC, noe som vil dele gruppe C i to like store deler.

Et annet punkt er gruppe B der en mener at bare to termale underkategorier er for lite. Det er foreslått at en i stedenfor en egen gruppe, legger en bokstav til en av de andre gruppene – S for steppe eller W (eller D) for ørken.

En tredje idé er å danne en maritim arktisk eller EM sone innenfor gruppe E for å skille relativt milde maritime steder (som Ushuaia, Argentina eller de ytre Aleutene) fra kaldere, kontinentale tundraklima.

Klimasoner i Köppens klimaklassifisering
Gruppe A: TropiskRegnskog (Af) - Monsun (Am) - Savanne (Aw, As)
Gruppe B: TørtØrkenklima (BW) - Steppe (BSh, BSk)
Gruppe C: TemperertFuktig subtropisk (Cfa, Cwa) - Maritimt (Cfb, Cwb, Cfc) - Middelhavsklima (Csa, Csb)
Gruppe D: KontinentaltFuktig kontinentalt (Dfa, Dwa, Dfb, Dwb) - Subarktisk (Dfc, Dwc, Dfd)
Gruppe E: ArktiskTundra (ET) - Permafrost (EF) - Alpint

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • McKnight, Tom L; Hess, Darrel (2000): «Climate Zones and Types: Highland Climate (Zone H)» i: Physical Geography: A Landscape Appreciation. Upper Saddle River, NJ: Prentice Hall, s. 237-240. ISBN 0-13-020263-0
  • Kottek, M., J. Grieser, C. Beck, B. Rudolf, & F. Rubel (2006): «World Map of the Köppen-Geiger climate classification updated» i: Meteorol. Z., 15, 259-263. DOI: 10.1127/0941-2948/2006/0130'

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]