Kano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
En tre- og kanvaskano

Kano (via sp. fra karibisk) er en liten, smal, åpen og nærmest flatbunnet båt, som regel med spisse stevner. Det er uklart hvor uttrykket opprinnelig stammer fra, men det ble trolig ført til Europa fra Karibia med conquistadorene.

Kanoen drives fram av et seil eller den padles av en eller flere personer som sitter framovervendt og bruker enkeltblada padleårer. De eldste kanoene var trolig stokkebåter, uthulte trestammer, en båttype som har vært i bruk over store deler av verden.

I Oseania og Karibia har utriggerkanoer vært utbredt. Indianerne i Nord-Amerika lagde kanoer av planker kledd med vanntett «hud» av bark. Bjørkenever skal ha gitt de beste kanoene. Moderne kanoer lages oftest i plast eller aluminium. Skrogformen samt lengden og bredden bestemmer hva kanoen er egnet til.

Se også[rediger | rediger kilde]