Synagogen i Curaçao
Den jødiske synagogen i Curaçao (Mikvé Israel-Emanuel Synagoge (hebraisk: בית הכנסת מקווה ישראל-עמנואל The Hope of Israel-Emanuel Synagogue), i Willemstad, er den eldste synagogen i Amerika som fremdeles er i bruk. Det er allment kjent som Snoa; det er en kortform av esnoga, et gammel ord for synagoge på portugisisk og ladino.
I 1659 ble det etablert et permanent jødisk samfunn. Det var sefardiske jøder, etterkommere etter jøder som ble forvist fra Spania og Portugal i 1492, og som hadde etablert seg i Amsterdam, som slo seg ned på øya.[1]
70 menn, kvinner og barn fikk i mars 1659 kompaniets tillatelse til å bosette seg på Curaçao. Flere av dem hadde tidligere holdt til i Nederlandsk Brasil.[2] De fikk tildelt land og flere forsøkte seg på jordbruk før de gikk over til handel, der de kunne utnytte handelsnettverk på begge sider av Atlanterhavet.[2]
Det jødiske samfunnet slo rot og det ble bygget synagoger. Den femte av disse, fra 1696, hadde plass til 200 menn og 80 kvinner.[3] Skattelistene for 1702 inneholdt 101 jødiske familier. I tillegg kom 25 familier som var for fattige til å betale skatt.[3]
Den første synagogebygningen ble kjøpt i 1674; den nåværende bygningen er fra 1732.[4] Det jødiske museet, som ligger i tilknytning til synagogen, inneholder kopier av gravsteiner fra Beit Chaim Bleinheim i Curaçao, den eldste jødiske kirkegården som fortsatt er i bruk i Amerika.
I 1729 var synagogen fra 1703 blitt for liten og det ble besluttet å erstatte den med en ny. Den nye synagogen i Curaçao ble bygget på et sentralt sted i Willemstad og i samme arkitektoniske stil som den sefardiske synagogen i Amsterdam.[5] Den ble innviet i 1732.[6] Denne synagogen er fortsatt i bruk. I 1743 ble det også åpnet en synagoge i Otrabanda, den nye bydelen på den andre siden av sundet.[5] I Willemstad bodde jødene for det meste innenfor bymuren. I 1789 bodde det 1023 jøder i Willemstad, tilsvarende 8,9 % av byens befolkning på 11543.[7]
Selv om jøder kunne drive handel og bli velstående, og hadde religionsfrihet, hadde de ikke politiske rettigheter. Retten til å inneha offentlig embete fikk jødene i 1825.[8]
Den andre nederlandske øya i Karibia med jødisk historie er Sint Eustatius, hvor ruinene av Honen Dalim-synagogen fra 1739 står. En enda eldre synagoge fantes på Jodensavanne i Surinam, bygget mellom 1665 og 1671.
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rupert, Linda M. (2012): Creolization and Contraband. Curaçao in the Early Modern Atlantic World, Athens: University of Georgia Press. ISBN 9780820343051
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) Mikve Israel Synagogue – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
