Vilhelm I av Nederland
| Vilhelm I Konge av Nederland |
|||
|---|---|---|---|
 Vilhelm I i kroningsdrakt malt av Joseph Paelinck |
|||
| Navn: | Willem Frederik Prins van Oranje-Nassau | ||
| Regjeringstid: | 1813–1840 | ||
| Etterfølger: | Vilhelm II av Nederland | ||
| Født: | 25. august 1772, Haag | ||
| Død: | 12. desember 1843 (71 år), Berlin | ||
| Begravet: | Nieuwe Kerk i Delft | ||
| Foreldre: | Vilhelm V av Oranien Vilhelmina av Preussen |
||
| Ektefelle(r): | Wilhelmine av Preussen Henrietta d'Oultremont |
||
| Barn: | Vilhelm II av Nederland Prins Fredrik av Nederland Prinsesse Pauline av Nederland Prinsesse Marianne av Nederland |
||
Vilhelm I (Opprinnelig Willem Frederik Prins van Oranje-Nassau) (født 25. august 1772 i Haag, død 12. desember 1843 i Berlin) var konge av Nederland 1813-1840.
Han var sønn av Vilhelm V av Oranien og Vilhelmina av Preussen. Han ble gift med sin kusine Wilhelmine av Preussen (1774–1837).
Som ung bodde han en tid i eksil i Preussen under napoleonskrigene.
Han lot seg utrope til konge i 1813 og ble i 1815 også tilkjent Belgia og Luxembourg.
Han ønsket å styrke landets økonomi, og regnes for en dyktig person når det gjaldt finanspolitikk. Men han gjorde også flere ting som ikke ble satt pris på. Han gjorde nederlandsk til offisielt språk i hele landet. Han førte også en uforsonlig politikk overfor katolikkene.
I 1830 gjorde belgierne opprør. Opprøret ble slått ned, men Frankrike støttet siden belgiernes sak. Til sist måtte Vilhelm bøye seg for kravet om Belgias selvstendighet.
Han abdiserte i 1840 og ble etterfulgt av sønnen Vilhelm II. Han slo seg ned i Berlin sammen med sin annen kone, Henrietta d'Oultremont. Der bodde han til sin død.
Barn [rediger]
- Vilhelm II av Nederland
- Prins Fredrik av Nederland
- Prinsesse Pauline av Nederland
- Prinsesse Marianne av Nederland
